IMG_8750

Hoppet i frykten, fikk mestring i premie

IHAAAA: En etter en ankom elevene brua, tok sats og hoppet ned i elva. Noen med et begeistret hyl, andre med et væææææ! Og noen sa ikke et ord. Arrangementet 58,5 har sterke røtter i Åmli. Det hele går over to dager og er for avgangselever i ungdomsskolen, de fikk litt å bryne seg på. Og det er jo akkurat derfor de kommer også.

Koooooom igjen da! Vi klarer dette, kjør på!

De spinner på pedaler, flettene vaier i vinden. Det samme gjør de lyse lokkene på gutta i første rekke. Starten for årets 58,5 har gått, og lagene. 11 til sammen, er på jakt etter gjennomførelse med heder og ære.
”Synes dere vi har bra tempo, roper ei jente mens hun glir forbi på sykkelen. Ja! Roper de andre.

MILITÆRLØYPA:  Gjørme gjør godt, ihvertfall for de som både har humoren og viljen i seg til å fullføre. Militærløypa og dukking under stokker, var ikke en større utfordring enn de kunne makte. Tor Kristian Rener Hovland, klarte seg veldig bra,
MILITÆRLØYPA: Gjørme gjør godt, ihvertfall for de som både har humoren og viljen i seg til å fullføre. Militærløypa og dukking under stokker, var ikke en større utfordring enn de kunne makte. Tor Kristian Rener Hovland, klarte seg veldig bra,

 

Varig glede
Roligheden skole entrer skytebanen, de legger seg ned. Skyter, først bom. Så treff. Kaster seg opp på sykkelryggen igjen og durer av sted til neste post. Oppe på toppen av sandtaket rigger vi oss til og venter. Lag etter lag får utfordringen. Bære medeleven sin som en stokk mellom seg, opp sandtaket, og så løpe rundt igjen.
Avdelingsleder i Åmli, Jøran Isaksen skuer utover. Han er stolt av ungdommene.
– Det handler om å legge til rette for at andre kan være med på denne type utfordringer. Teknisk sett holder dette arrangementet høy klasse. Det handler om trening, styrke, utholdenhet. Ikke minst samarbeid, sier han.
– Å være tilrettelegger for fysisk aktivitet er et gode. Det å presse seg selv, få opplevelsen av mestring. Det gir varig glede, sier Isaksen.
Så kommer de, kravlende oppover sandtaket. Og Isaksen oppmuntrer, og ungdommene evner til slutt å få den tunge ”stokken” opp. Så løper de rundt igjen og videre til neste post.

TUNG SOM EN STOKK:  Team Åmli bærer medelev som stokk. Det er ikke bare, bare å få han opp sandtaket.
TUNG SOM EN STOKK: Team Åmli bærer medelev som stokk. Det er ikke bare, bare å få han opp sandtaket.

Gjørmebad
Asfalt og grus, en sving her, en lang, bratt bakke der. De er i militærløypa og jumper innover skog, hopper over vann, og ender i gjørme som er planlagt. Kaver seg frem, og får beskjed om å dukke under stokken av vakt på stedet, Sondre Hushovd. Så kommer de opp igjen.
Lag 2 fra Tromøya klarer seg fint i løypa, og idet Tor Kristian Rener Hoveland kommer opp av ”det sorte vannet” ser vi bare tennene på ham.
– Dette var utenom det vanlige jeg driver med, men jeg synes det er veldig gøy, sier fotballgutten og gliser.
Så slenger de seg på sykkelen, mens gjørma synger og de forsvinner.

I SVEV:  En, to, og tre! Noen telte ikke en gang, de litt over 4 meterne fra elva og opp, gjorde det for de fleste - lett å gjøre et hopp.
I SVEV: En, to, og tre! Noen telte ikke en gang, de litt over 4 meterne fra elva og opp, gjorde det for de fleste – lett å gjøre et hopp.

Mestring av frykt
Vi står på brua og ser dem komme, de har vært gjennom tunge bakker, og nå får de beskjed om å bare hoppe. En gutt og en jente per lag. Noen bare kaster seg ut i det. Andre synes det er litt ugreit.
Amber Kuipers og Christina Adamsen Berg fra Åmli holder seg fast i rekkverket.
– Oh, herregud, utbryter Amber.
– Bare klyp for nesa og la det stå til, sier en annen.
Og med et par tenkepauser og et høyt; uææææ! Så hopper Amber, og da jenta med de lange våte flettene fra Åmli kommer opp fra vannet, smiler hun som en sol.
– Jeg er så fornøyd nå etterpå, og det hadde jeg ikke vært hvis jeg hadde latt være, sier hun. Det er nok som denne avdelingsleder Isaksen på toppen av sandtaket sa; mestring, gjør noe med en.

START:  Vi ventet på dem ved brua. Startskuddet gikk utenfor Åmlihallen, og så bar det i vei over brua og inn gamle Gjøvdalsveien. Her skulle de gjennom en rekke poster. De måtte løse fysiske utfordringer, hjernetrim og fremfor alt; samarbeidsevner.
START: Vi ventet på dem ved brua. Startskuddet gikk utenfor Åmlihallen, og så bar det i vei over brua og inn gamle Gjøvdalsveien. Her skulle de gjennom en rekke poster. De måtte løse fysiske utfordringer, hjernetrim og fremfor alt; samarbeidsevner.

2 dagers gøy slit
Dennis Stiansen og Martine Tveide Kvarstad fra Tvedestrand ankommer brua, kaster seg utti og svømmer til land med et gisp.
– Det var iskaldt, mener Martine.
– Jo, en 10 grader kanskje sier Dennis.
Men dere nølte ikke da dere hoppet?
– Jeg har ingen frykt, ler Dennis som legger til; og det var jo ikke så høyt egentlig.
Barnålene kler bakken i høstbrunt, mosen er smaragdgrønn mellom rødspettet lauv. Ungdommene har fått fint vær etter dager med øs- pøs.
De skal i kano, de skal gjennom Kims-lek. De skal svømme. Men i dag, er snart de omlag to timene med heftighet over. En natt i telt, så begynner neste dags utfordringer. Men disse ungdommene, har kommet hit til Åmli for å la seg prøve, for å kjenne på motet og for å la seg teste. 58,5 gjør noe med deg.

Comments

comments