IMG_6657

Gjøvdøl viste muskler

Ann Kristin Huebner fra Åmli debuterte under Athletic Fitness på  Sandefjord Open og dro hjem med en 5.plass.  – Jeg er veldig fornøyd, det viser at med et bra team i ryggen er det ikke noe problem å få dette til, sier 37-åringen til  Åmliavisa.

Hvorfor i all verden ble det ”Fitness” som ble sporten Ann Kristin?
– Haha. Jeg trengte vel et nytt mål da. Gjennom åra har jeg trent alt mulig rart. Håndball, padling, fjellklatring. Men jeg ble kjent med en coach som drev med Bikini-Fitness. Det var et uttak i november og dermed var vi i gang, forklarer Huebner.

Åmli i hjertet
Hennes mor er fra Gjøvdal og det er Åmli-patriot hun er. Selv om hun er oppvokst på Birkeland og har et hus i Elverum der hun jobber som driftsleder i NCC.
– Jeg har en enorm tilhørighet til Åmli, sier hun.
Men tilbake til uttaket. Når man først har kommet gjennom, hva skjer da?
– Det handler om diett, og man begynner ikke så veldig strengt. Men la oss være ærlige. Målet er å ribbes for fett og jo dårligere du er til å følge dietten, jo dårligere går det. Det handler om å få frem muskulaturen og det går ikke så bra hvis man snikspiser, sier hun og forklarer; Fettinntaket reguleres og sukkerinntaket blir lik null. Dietten består av vanlig ren mat som grønnsaker, kjøtt, brød, havregryn, poteter og meieriprodukter.

IMG_6647 – Kopi
Under Sandefjord Open. Foto: Jørgen Orlin.

 

Sterk i hodet
Men det, det egentlig handler om for Ann Kristin er hodet, viljen til å klare å bestemme seg og holde ut. Så hun gjorde det.
– Jeg har trent fem ganger i uka i tillegg til kondisjon.
Og når du sier fem ganger i uka, hvor lenge og hvor snakker vi utenom kondisjon?
– 1-2 timer på Kaliber-gym, jeg trener meg gjennom alle muskelgruppene, sier hun.

37 og trygg
Huebner tror det er en fordel at hun ikke er pur ung. For Gjøvdalskvinnen er 37 år.
– Jeg har et annet forhold til kroppen min nå enn da jeg var yngre, jeg har kontroll på ting, er trygg. Men blir man ikke veldig selvsentrert av å drive på med dette her?
– Det er jo en sport hvor et av kriteriene er å vise frem kroppen sin. men det handler om så mye mer for å komme dit. Vi bruker målebånd og legger ikke så mye i hva vekta sier, muskler er jo tyngre enn fett. Men på spørsmålet; Jo, man blir jo det og det må man. De fleste konkurranseutøvere er det i oppkjøring. Det å holde fokus er jo noe av det viktigste uansett mål man har, sier hun og fortsetter; det har vært utfordrende, men for min del har fokuset vært på å gjøre riktige ting. Det har vært tidenes egotrip, men det tror jeg bare er sunt av og til. De siste 1,5 ukene var harde både fysisk og mentalt. Men når det var to dager igjen, bare gledet jeg meg. Men det er jo sånn at man egentlig kjører kroppen sin på ræva, og det er absolutt ikke heldig å gå på en så hard diett over tid, sier hun.

IMG_6658
UT: Det er slik mange er vant til å se henne. Ut i naturen i Gjøvdal, men selvfølgelig skal hun til topps, her også. T.h og under fra konkurransen Sandefjord Open. (foto: privat.)

 

Selvtillit i bikini
Eventyret startet med et kostendiringskurs i 2012, fra den gang til nå har hun gått ned 20 kilo. Det skiller omlag 5-6 kilo fra normalvekt til konkurransevekt.
-De fleste jenter burde ha bedre selvtillit, for vi er jo flotte uansett. Det viktigste er jo at man er fornøyd selv, sier Huebner. Og det der med selvfølelse, det har sporten hjulpet litt med.
– Det var flaut bare første gang man skulle lære å posere i bikini, men nå har jeg drevet med poseringstrening nesten hver helg i Trondheim på klubben jeg stiller for. Man blir fort vant til det, så når vi entrer scenen vet vi hva vi skal gjøre og det er å bare ha det gøy, mener Huebner.
Det var en lang vei med trening og kostregime før Sandefjord Open endelig sto for døren, og samme dag var hun helt kjørt.
– Det ser ut som vi er i kanonform, men sannheten er at vi har tynt kroppen til maksgrensen av hva den tåler, sier hun.
-Man er utslitt, kroppen er stressa, man har sovet lite og man har ikke spist nok. Men jeg tok en helsesjekk noen uker før for morro skyld og fikk bra på alt, dette viser at det er fullt mulig å spise lite og riktig med bra oppfølging og plan, sier hun.
Men det er jo litt rart, man fremstår som knallsterk, og egentlig den dagen man skal vise seg frem, så er man det absolutt ikke. Jeg husker noen kompiser av meg spurte om å gå på skitur noen timer noen dager før, og det hadde jeg ikke sjans til å kunne orke. Men samtidig er det en prestasjon å få hodet med på det man skal gjennomføre. Bare det å klare seg gjennom de ulike hormonelle stadiene vi jenter har som kan bety 2-3 kilos forskjell var jo en utfordring, smiler Huebner som til tross et uhell i hinderløypa under konkurransen, stakk av gårde med 5.plassen under Athletic Fitness som inneholder en poseringsrunde og en runde med hinderløp.
– Jeg er skikkelig fornøyd jeg, det er jo et nåløye bare å komme med i opptaket og dette er jo første gang for meg, sier Huebner.

IMG_6651
VERDIFULL: Coachen til Ann Kristin som vi her ser snakker henne i øret heter Line Celius og hun er svært viktig for Huebner. – Det er nødvendig med tett oppfølging av en coatch eller PT (personlig trener) når man driver med dette. Både med tanke på kostplaner, trening og det mentale, sier Ann Kristin til Åmliavisa. Foto: Jørgen Orlin.

Bootcamp på Sigridnes
Men er det siste?
– Vi får se, sier hun hemmelighetsfullt. Nytt uttak er i mai og konkurransen i september, hun har ikke bestemt seg ennå. Huebner er forresten snart aktuell på hjemmebane også, for 25.mai skal hun arrangere ”Bootcamp” på Sigridnes sammen med Elena Huseby som driver Sigridnes camping sammen med samboeren.
– Elene har tatt Yoga-skole, så vi begynner dagen med det. Går over til mer bootcamp med ulike treningsformer, rett og slett vise folk hvordan de kan trene ute i skogen uten å måtte dra til et gym, og så avslutter vi med meditasjon, forklarer Huebner.
– Vi tester det for å se om noen har lyst til å være med, oppmuntrer hun. Tidligere har Ann Kristin løpt Topp Åmli løpet to ganger. Hun er også med på å arrangere Gjøvdalsdagene i hjembygda.

Sjokoladekake og vin
Men hvordan belønnet hun egentlig seg selv etter at hun var ferdig med denne rå-dietten og konkurransen var i boks?
– Vi var en flokk venninner som spiste sjokoladekake og drakk vin, og det må man kunne unne seg. Hvis man hiver innpå for store mengder kan man bli litt dårlig, for kroppen er jo ikke vant til det. Men det gikk veldig bra, ler hun. Og nå skal hun sakte men sikkert tilbake til normalspising igjen, og trapper ned for konkurransevekt skal hun ikke ha til vanlig. Og kanskje blir det litt annen trening hjemme i Åmli. Med sekk i fjellet?
– Ja, kanskje det blir det. Det blir deilig å få litt tid med familien i helgene, for det har gått mange helger til trening i vinter. Men det har det vært verdt for jeg har også hatt det så gøy og fått mange nye venner. Har du et bra team i ryggen er det ikke noe problem å få dette til, avslutter den blide Gjøvdalsjenta.

Se flere bilder i papirutgaven

Comments

comments