_DSC5029

Drømmen om Biozinfabrikk

Det handler om Åmli kommune og etableringen av et regionalt tomteutviklingsselskap, for etablering av biodrivstoffabrikk på Jordøya.

 

Les tidligere saker; Forhandler om Biozin 

Fra Åmli til USA

Åmliskog kan bli den nye olja 

Produksjon av biodrivstoff på Jordøya? 

 

Det var Tarjei Retterholt ( bildet) som informerte om prosessen da formannskap og administrasjon møttes mandag morgen klokken 09. Han viste frem en epost mellom Åmli kommune og Magnus Torp, den gang i VP International Business Development SYNSEL Energy, som er selve opphavet til dialogen som har ført frem til det man i dag ser for seg som et potensielt eventyr i bygda med Biozin.
-Av og til må man henge i de tynneste trådene og se om det er noe der, og det gjorde vi. Jeg tror dere om noen år, kommer til å se tilbake på dette som noe å være stolt av, sa Retterholt og fortsatte; Kommunen har vært tydelige helt fra starten på at de skulle ha en tilretteleggendes rolle for utvikling, og ikke en investering for å først og fremst tjene penger.

Mye penger
Formannskapet fikk saken om «Salg av næringstomt til nyetablering av biodrivstoffabrikk i Åmli Næringspark – Aksjeinnskudd til regionalt tomteutviklingsselskap på Jordøya» i fanget senere samme dag. Politikerne berømmet saken som var lagt frem. I fremlegget står det mye, blandt annet at Åmli kommune nå går inn med verdien av delvis opparbeidet og ikke opparbeidet næringstomt på Jordøya. Næringstomtearealet er definert i reguleringsplankart Jordøya industriområde med aksjekapital i form av tingsinnskudd til
10 300 000. I tillegg skal ifølge fremlegget Åmli kommune gå inn med et kontant aksjeinnskudd på kr. 798 000 i selskapet som skal tas fra Fond næringsformål.

Bi-produkter
Prisene i tømmermarkedet har blitt redusert. Lange transportavstander med tilhørende kostnader til kjøperne, som alt vesentlig er utenlandske, er sterkt medvirkende til den kraftige prisnedgangen. Skogen og kulturlandskapet blir etter hvert mindre pleid og gror igjen. Sagbruksindustrien får de samme avsetningsutfordringene for sine biprodukter lange transportavstander til kundene og dermed blir også lønnsomheten for sagbruksindustrien sterkt presset. Til slutt er det tømmerstokken som må betale alle kostnadene ved å få alle deler av treet til kunder, og dermed også skogeieren som direkte blir berørt av lange transportavstander for store deler av skogproduktene. For skogbrukets fremtid på Agder må det etableres nye muligheter lokalt og regionalt med fornuftige transportavstander for skogproduktene. Nettopp det kan være i ferd med å skje på Jordøya i Åmli mener kommunen. Bergene Holm AS har opprettet et datterselskap, Biozin AS, som jobber for å få på plass en investering på opp mot 2 milliarder kroner for å bygge et helt nytt anlegg for produksjon av fornybart biodrivstoff. Bedriften skal bygges basert på et patent eid av Royal Dutch Shell. Ferdig bygd vil en slik fabrikk ha et behov for 700 000 m3 trevirke i året. Alene vil bedriften gi ca. 70-75 arbeidsplasser, men ikke minst vil en slik etablering kunne gi store ringvirkninger i hele skogbruket i vår region, står det i fremlegget.

Om noen år tror jeg dere kommer til å se tilbake på dette som noe å være stolte av

5 fabrikker
Biozin ønsker altså på sikt å opparbeide fem fabrikker i Norge, men de nærmeste årene skal det etter hva kommunen skriver, rettet fokus mot en fabrikk. Hvor denne skal ligge er enda ikke avgjort, men Jordøya i Åmli er et av alternativene. På spørsmål til Biozin fra Åmliavisa, vil de ikke bekrefte noe. Så hvor denne fabrikken blir lagt avhenger i stor grad av hvor tilrettelagt det blir i den enkelte kommune, mener Åmli kommune selv. Biozin har utfordret kommunene til å stille ferdig tomt tilgjengelig. Det kan stilles spørsmålstegn om dette er en kommunal oppgave, men tilrettelegging av næringsarealer er heller ikke et ukjent saksområde for kommunene, står det å lese videre.

2 milliarder
Det fremgår av intensjonsavtalen at Åmli skal søke å få kommunene i Østre Agder samarbeidet og Aust-Agder fylkeskommune, samt Aust-Agder Næringsselskap AS, med på et samarbeid der målet er at de sammen, helt eller delvis, skal stifte et eiendomsselskap (aksjeselskap) som skal finansiere, bekoste og besørge planering av tomt til det aktuelle formål, samt være utleier i leieforholdet (tomtefestet).
-Dette er en veldig god måte å gjøre det på, men jeg er veldig spent på om alle kommunene følger opp, det tror jeg ikke, men som intensjon er dette knallbra, sa Tellef Olstad (Sp) under behandlingen.
I intensjonsavtalen fremgår det også at partene forplikter seg til å inngå leieavtale dersom det iverksettes et arbeid på tomta.
Det understrekes at det ikke iverksettes klargjøringsarbeid på tomta med mindre leieavtalen er endelig avklart. Skulle det ikke bli mulig for Biozin å gjennomføre bygging av anlegget vil det heller ikke være aktuelt å klargjøre tomta og kommunene vil få tilbakebetalt kapitalinnskuddet, står det i fremlegget.  Både intensjons- og opsjonsavtalen er avklart med begge parter, men Åmli kommune vil avvente politisk behandling. Det er i denne saken ikke forsøkt å gjøre grundige finansielle risikoanalyser, men i profilen til de to fremforhandlede avtalene har det vært et poeng å redusere risikoen mest mulig. Det er et vesentlig punkt at investeringen for tomteutviklingsselskapet ikke igangsettes før driftsselskapet har gjort endelige og bindende vedtak for sine investeringer, skriver kommunen.  Aksjekapitalen blir derfor ikke brukt før investorer og finansieringsnæringen har gjort og akseptert sine risikoanalyser for investeringer i størrelsesorden
2 milliarder kroner. Før den endelige risikoanalysen og investeringsbeslutningen må investorene ha satt inn og brukt minst 50 millioner kroner i prosjektet.
 

Største eier
Om prosjektet, etter investorenes beslutninger og betydelige pengebruk før anlegget er endelig bygd, likevel skulle strande av en eller annen i dag ukjent årsak, vil
tomteutviklingsselskapet i verste fall sitte igjen med en byggeklar tomt, står det i saken. Totalt har Åmli kommune investert ca. 26 millioner kroner i dette området. Inkludert tomt og allerede utførte arbeider og tillagt kalkulerte byggelånsrenter utgjør totalkostnadene for prosjektet kr. 56 200 000 som må finansieres av aksjeselskapet. Utgangspunktet for videre beregninger er satt til 40 % egenkapital som et mål for selskapet. 40 % tilsvarer 22 500 000 kroner i aksjekapital. Åmli kommune vil bli største eier i det nye tomteselskapet sammen med Aust-Agder
fylkeskommune/Aust Agder Næringsselskap AS forutsatt at de takker ja til invitasjonen.

For stor del
Fylkeskommunen sier at de prinsipielt ønsker en eierandel på 1/3, men samtidig signaliseres det klart at en slik prosent vil gi et altfor stort beløp for «fylkesleddet». Aust-Agder Næringsselskap AS har et prinsippvedtak på at de ikke går inn med mer enn 3,5 millioner kroner per selskap. Det må som i kommunene, et politisk vedtak på dette spørsmålet.
Ordfører Reidar Saga (Ap) refererte til tidligere fylkesvedtak som konkretiserer en vilje til å satse på biodrivstoff i regionen.
– De kan ikke slenge rundt seg floskler, uten å følge opp, sa han under behandlingen.

Aksjekjøp ?
Hvordan aksjeinnskuddene skal fordeles i et selskap som det her inviteres til er det ingen erfaring med i Østre Agder. Med Åmli kommune som hovedeier vil kommunene også primært være ansvarlig for den daglige driften av selskapet. Biozin er på sin side i kontakt med en rekke aktører. Planene er konkrete, men ingen investeringsbeslutninger er tatt på nåværende tidspunkt.
Parallelt med dette er altså nå Åmli kommune i det som synes som innledende forhandlinger om kommunens eventuelle aksjekjøp i Biozin Holding. Møtet ble lukket da representantene i kommunestyret møtte, mandag. LES SAKEN HER
Ifølge ordføreren vil det komme en sak på dette, antagelig i mars.

Vi følger Biozin-saken.

Comments

comments