IMG_6481

Den store styrkeprøven

Emilie Olimstad brakk beinet. Men hun nektet å droppe treningen på skolen. Gips eller ei, hun svømte bare med armene. Under styrkeprøven for 10.klasse, klarte hun ikke bare å fullføre. Hun vant over alle og kom inn på tiden; 01:42:54.

25 av 28 elever stiller til start. En er skadet, det er kun to som ikke vil. De står klare, en gjeng tiendeklassinger. I dag er den store styrkeprøven, det er nå de gjelder. Tur retur Dølemo på sykkel, 8 kilometer løping og til slutt 1000 meter i svømmebassenget.

IMG_9763

Startstreken
Nesten hele klassen er med, det er unikt. Det var Arild Håkedal som slo det hele i gang i 1983, jeg overtok stafettpinnen og har holdt på med dette i mange år,  forteller lærer Olav Tveiten til Åmliavisa.
De har begynt å konkurrere mot mødre, fedre, søsken ikke minst. Mange har det som mål og slå storebror eller storesøster, sier Tveiten som løper litt opp og ned mellom deltagerne som nå står i klynge like ved startstreken, andre ankommer med sykkel etter oppvarming.
-De kommer til å huske dette lenge. Det er først og fremst en konkurranse med seg selv, det å kjenne på grensene. Og det er mye bedre å gjøre noe, enn å sitte på fua. Om de kun klarer å sykle til Dølemo, så ok. Da er det og greit. Men det er en større prestasjon for de som er i dårlig form, enn for de som er trent for dette, sier læreren.
Jeg kommer til å dø, sier Mona Elise Bakke som allerede nå henger litt foran på sykkelen, hun gruer seg mye.
Styrkeprøven har lang tradisjon i Åmli, og deltagerne dyrkes som helter, skolen heier de frem, sier Tveiten.
-Jobb sammen, finn ei gruppe, roper han til 10-klassingene.

IMG_9743

Brakk beinet
Emilie Olimstad kommer rullende inn på hjul til klassekameratene med solbriller og hjelm.
Og du vil bli best i dag, spør vi jenta som vi vet har utviklet vinnervilje.
Emilie ler litt.
-Jeg har jo akuratt brukket beinet så jeg må se det litt an. For jeg har fortsatt hovne ankler, sier hun. For Emilie skulle bare ut med søpla hjemme, så sklei hun så lang hun var og det spreke beinet knakk. Men hun skal delta i dag, det er ikke snakk om annet. Rett etter kommer erkerival og venninne, Vilde Baas på hjul. Hun setter sykkelen i tet av rekka og vil begynne å dra.
-Er det noen andre som skal vinne her da?
Jeg selvfølgelig, spøker Elias Martinsen. Men det han er helt tydelig på er at han skal og må «banke» brødrenes sin tid.
-Jeg får vel bare samle de siste kreftene og dra på da, sier han.

IMG_6483

Laget av noe eget
Og hva tror så læreren om gjengens sjanser i dag?
-Vi har noen sterke jenter i denne gjengen, sier han. Vilde og Emilie vil hevde seg. Men Emilie har jo brukket beinet? Ja, men hun er laget av noe helt spesielt, jeg tror både Emilie og Vilde har forutsetninger til å slå beste tid i dag, de kan godt klare det på under to timer og komme på lista , sier Tveiten. Han vet også at det er flere andre sterke gutter som vil mye, blant annet Tasso Thomas Dwe. ( Ta Hso Wa Dwe)
Det var Sindre Baas, storebror til skøyteløperen Vilde som tok rekorden for to år siden. Han klarte det på 1.38, da hadde den gamle rekorden stått siden 1987.
-Hele klassen er med, trent eller ei. Man er et team. Og alle skal få mulighet til å teste seg selv, gjøre sitt beste, kjenne på egne grenser. De som klarer å gjennomføre, kjenner en enorm mestringsfølelse- de har klart noe de ikke trodde var mulig, sier Tveiten.

IMG_6485

Vilje på pedaler
– 10 sekunder igjen, roper han og så suser de av gårde.
De tråkker forbi oss like ved Dølemo, vi vet de skal snu og returnere. Vi kjører forbi vilje for viljebein på pedaler med gjennomførelse for øye. Men flere sliter bakerst, dette koster dem mye. Vi snur og står klare til å ta imot første elev til bytte før løp. Opp bakken kommer Emilie tråkkende i tet, med Tasso bak seg. Hun skifter først, og kommer seg av gårde på det nylig brukne beinet. Tasso er hakk i hæl, talentet på Arendals elitefotball-lag.
-Det er som å løpe på en himmel, roper den ene gutten som kommer inn og skal skifte fra pedaler i motbakke til nedoverbakkeløp.
-Herregud, dette er helt utrolig, sier Elias og Markus idet de følger eksemplet.
De forsvinner ned bakken, 8 km før de skal entre bassenget i siste etappe. Vi gjør oss klare ved bassengkanten, elever fra 9ende klasse har fått i oppdrag å telle lengder. Ungene fra klassene under samler seg på langsidene, hvem kommer først, hvem kommer?
Jaaaaaaaaa, wooooow, ropes det idet Tasso stuper utti til ekskalerende hyl fra de fremmøtte. Han har løpt fort, veldig fort. Han svømmer, men begynner umiddelbart å slite. Dette er ikke hans stryke, og det går kort tid før han kramper opp, ansiktet vrir seg, han får ikke ut beinet, svømmer kun med armene. Til slutt må han opp av vannet, ligger der og skriker mens han blir strukket og vendt av lærer Tveiten. Så bærer det utti igjen. Han svømmer fortsatt bare med armer, beina henger etter i det turkise vannet. Han nekter å gi seg. Så kommer Emilie, til stor jubel. Hun derimot møter vannet og blir med det – i lange bevegelser. Så kommer Marcus Opaas, Mats Lauve, Olav Gunnar Halvorsen, Vilde. Alle hiver seg utti til jubel. Bassenget fyller seg opp av slitne kropper som vil, skal, gjennom styrkeprøven.

IMG_9613

Hylende i krampe
En etter en får de krampe. Men både Emilie og Vilde bare svømmer og svømmer.
For selv om Emilie brak beinet, så må du ikke tro at hun ikke deltok i gymtimene, for hun teipa bare beinet og polstra beinet. Hun var med – svømte med gips og brukte bare armene. Hun skulle ikke misse treningen nei. Jeg ser at viljen kommer henne til gode nå, hun kan presse seg, og hun vil. Du kan se det i øynene når hun skriker på de siste lengdene. Hvor langt har jeg igjen, hvor langt?
1 lengde Emilie. 1! Og da er det ingen vei tilbake, jernjenta kliner til og er inne på den utrolige tiden: 01.42.54
Det blir jente på topp av alle i 10 klasse. Og rett inn på lista.
Tasso leverer også en fantastisk prestasjon, gutten har så vondt at han hyler, men gir seg gjør han ikke. Han svømmer 800 meter med krampe på bare armene og kommer inn 8 sekunder under 2 timer, og klarer dermed å komme på prestisjelista. Men havner på 6 plass.
Mats Lauve kommer inn på 3 plass med tiden 01:54:03, ansiktet hans vrir seg den siste lengden, det gjør så vondt. Men han kan ikke gi seg nå, han vi ikke.
-Jeg får ikke inn det ene beinet, roper Ola Gunnar til læreren og hinker mot bunnen av bassenget. Nei, men sånn er livet av og til, kommer det fra læreren, som roper råd og Ola Gunnar fortsetter.
Kraftkaren justerer og drar på, han tar den prestisjetunge andreplassen på 01:51:36. Marcus Opaas klarer seg også inn på lista med 01:55:19.

IMG_9726

Kampen mot seg selv
Tasso kommer seg opp, blir liggende foran storøyde barn på bassengkanten og stønner av smerte. Elias tar sine siste tak inn mot kanten, idet han kjenner flisene av mål under fingrene bryter han sammen i gråt i få sekunder, det har kostet dette! Men så etter noen pust, kikker han opp. Slo jeg dem? Og bror står bak, og nikker. Klasker broren på armen og sier, du tok meg med god margin. Det er greit nå. Elias kan hvile. Han slo begge storebrødrene. Og kom på en 7.plass.
Kropper skjelver, armer dirrer av adrenalin og krampe og utmattelse av prestering.
Ingen klarer å snakke noe særlig med meg, de bare kommer seg inn i dusjen, må ta seg inn igjen. Gratulasjoner hagler, men de klarer ikke helt å ta imot. De vil bort og vekk, og siden kan de kjenne på prestasjonen, at de klarte det, gjennomførte. Det er en seier i seg selv.
Og det er mye heder også til de som ikke ga seg, som fullførte og kom inn som sist. For de beviste noe for seg selv, og for andre.

 

Se flere bilder i papirutgaven

Comments

comments