Fete biler og ville folk

I GARASJEN: F.v. ”Boa”, Arnt Olav Tveit sammen med John Lien ( bak) og t.h. Arvid Rønningen som for anledningen har tatt på seg de gamle Uno Mygg skoa og naglebeltet, selv om han ikke helt får de legendariske skoa på, så er det mange gøyale  minner i de tuppene. – Man hovner i beina når man blir eldre veit du, smeller det fra en lattermild John. Og så gapskratter de alle mann.

 

Vi tusler inn i garasjen til John Lien i Åmli, det lukter godt. Arbeid, drømmer, olje og lakk. Vi skal tilbake i tid, til den gang man kappkjørte på sletta, dro på bakhjulet over brua. Da damene hang på Syrdalens hjørne i Arendal og alt handlet om bil, motorsykkel og hestekrefter.

FET: Boa sin Corvette 1975 mod.
FET: Boa sin Corvette 1975 mod.

Foran meg står en V8`r og blinker, eller som John Lien selv beskriver det; her ser du en amatørbygd bil laga av en tulling.

LØFT:  Her løftes karosseriet på plass. I front t.v. Frank Bjørnbakk , t.h i front. Arnt Olav Tveit ”Boa” og bak, Arvid Rønningen. Lien ser vi bare knærne på.
LØFT: Her løftes karosseriet på plass. I front t.v. Frank Bjørnbakk , t.h i front. Arnt Olav Tveit ”Boa” og bak, Arvid Rønningen. Lien ser vi bare knærne på.

 

Gamle dager
Men Lien er ingen tulling, han er dyktig og genuint interessert i bil. Det har blitt en livsstil, en hjertebankende fryd som ble født allerede da han var guttunge – fordi han hadde noen å se opp til. Men det skal vi tilbake til. Akkurat nå er det karosseriet til ramma fra OZE ROD`n som skal på plass. Alt her er gjort etter de nye reglene, og gutta boys skal være med på å løfte det hele på plass før Lien kan begynne å kjæle videre med det nye smykket av en bil.
Bilentusiastene Frank Bjørnbakk, Arvid Rønningen, Torleif Nordmyr, Boa, eller Arnt Olav Tveit som han egentlig heter, står med armene klare og så løfter de hele karosseriet på plass, selv om Lien må gjøre noen justeringer før den «smeller» på plass.
Uka etter kommer vi tilbake til garasjen, gutta sitter rundt bordet i garasjen og drikker kaffe. De forteller om gamle dager, om hvem som egentlig inspirerte dem til å begynne med det de gjør i dag. To navn kommer opp, søskenbarna Trygve og Oddvar Espestøyl.
-Det er deres skyld at jeg holder på med bil, egentlig skylder de meg et tonn med penger, gliser John. Boa nikker, de må bære mye av skylda.

LEKKER SAK:  En todørs Chevrolet Bel Air 1965, Arvid Rønningen var glad i den bilen. Jentene som fikk sitte på ved Syrdalens hjørne i Arendal synes det var gøy å sette tomme ølflasker i hattehylla, for ved en «Petter Smart» anretning gikk de ned i ei renne og videre ned i ei tomkasse i bagasjerommet. Ikke minst kunne Arvid trykke på en knapp og få fri eksos!
LEKKER SAK: En todørs Chevrolet Bel Air 1965, Arvid Rønningen var glad i den bilen. Jentene som fikk sitte på ved Syrdalens hjørne i Arendal synes det var gøy å sette tomme ølflasker i hattehylla, for ved en «Petter Smart» anretning gikk de ned i ei renne og videre ned i ei tomkasse i bagasjerommet. Ikke minst kunne Arvid trykke på en knapp og få fri eksos!

 

De tøffe gutta
For på midten av 70-tallet var Oddvar den kuleste mannen i hele verden, han kom fykende på en 59 Impala.
– Han var så utrolig flink, forteller John som vokste opp i samme nabolaget. Oddvar var sjefen, den utilnærmelige. Han rolige som bare var noe uoppnåelig som aldri guttungene fikk være med, eller snakke til. Trygve var søskenbarnet, han var rå, tøff, kjørte tømmerbil, hadde tresko og røyka. Reine Morgan Kane var han, skryter Arvid. Gutta som nå er voksne menn, har fortsatt med seg beundringen, og de er trygge nok til å skryte villig vekk.
– Når jeg hørte Trygve starta opp bilen, løp jeg ned til veien for å se om jeg kunne få lov til å sitte på. I 75 kjørte han en Ford Taunus GT Coupe V6, kjære Gud for en bil. Brun metallic med svart vinyltak. Han harva av den ene eksospotta, og den lyden…den lyden, Jeg løp ned for å prøve haikelykken, sier John.
– Husker du han hadde en 65 Impala Cab, en blå og hvit en, og så kjørte han rundt med den lekre lyshåra dama med store øreringer og leppestift, mimrer Arvid.
Men mens Trygve av og til tok guttungene på, var Oddvar den kuleste, men den de aldri kom innpå. Oddvar var også den som drev med lakkering, og hadde det som fag på 70-tallet ifølge gutta.
-Det er klart inspirasjon starter en plass, og for oss var det med dem. Det var helt vanvittig, og det går nesten ikke an å forklare hvor stort det var med den type biler på den tia. Det var rett og slett en drøm, sier gutta rundt bordet. Og man måtte ha kapital, rettere sagt trygghet.

FØRSTE BIL: En 1977 Plymouth belvedere, den første bilen til Arvid Rønningen. Han husker han betalte 1000 kroner i avdrag på den hver måned.
FØRSTE BIL: En 1977 Plymouth belvedere, den første bilen til Arvid Rønningen. Han husker han betalte 1000 kroner i avdrag på den hver måned.

Harley-hent
Da Boa skulle kjøpe motorsykkel på 90-tallet og tjente dobbelt så mye som John, var det likevel Lien som måtte kausjonere for han hadde hus, og jobb i kommunen. Boa fikk penga han trengte, og John og han dro til Kristiansund to dager før påske for å hente Harley `n, en FL 1340, 60 mod.
– Det tok oss 22 timer tur retur og ei pølse, ler Lien og Boa nikker med ditto-mimreglis.
– Husker du det første dragracet i Fyresdal? Jeg kjøpte dekk, men de var for breie på bilen og jeg måtte ha hjelp på Dampen i Arendal, for de hadde en stor nok kompressor til å få nok luft i Hijackersene. Det fantes jo ikke kjøreegenskaper, men dæven så tøft det var, ler han.
Boa har hatt både en Corvette og en Mustang, nå har han en Dodge business coupe 1948.
– Da jeg så den bilen, måtte jeg bare ha den.
Boa har bytta motor, sparkla, banka og herja, lakka og kjælt. Og ingen skal gi seg med bil, ikke på mange tiår ennå…
-Jeg skal ikke gi meg med bil før jeg må ha gåstol og da skal jeg pimpe opp den også, ler Arvid som skal ha seg et nytt bilprosjekt til våren. Endelig har han garasjen klar og nylig solgte han sin Volvo Amazon fra 1970, og igjen har han per nå kun en motorsykkel, en Yamaha XJ 900 fra 1986. John har neste prosjektet stående på siden av seg, en OZE ROD, det blir en 2018 mod. Karosseriet er på plass, og amatørbyggenemda kommer når de kommer.

MUSTANG: Her er Mustangen til Boa- med en langhåret Boa i. En 1973 mod. - Denne hadde jeg til jeg handlet den inn i Corvetten hos Lasses bil i Oslo, forteller han.
MUSTANG: Her er Mustangen til Boa- med en langhåret Boa i. En 1973 mod. – Denne hadde jeg til jeg handlet den inn i Corvetten hos Lasses bil i Oslo, forteller han.

Forelska
Vi får historier om svidd gummi, damer i fleng, øl og røyk og de gamle konsertene på Bakeritaket, da alle kom for å bli sett. Jeg husker jeg glei forbi i en nylakka commodore 71 coupe, gliser Lien. Rønningen ler ennå mer, og kjeften går.
Den første bilen til Boa husker han godt.
-En Oldsmobile F-85, 65 modell. Svart. Jeg husker den hadde mista det ene bakhjulet på Dølemo, jeg jobba på Åmli bilverksted den gangen og ble helt forelska i bilen. Jeg dro den med og fiksa den.
– Faren din var mindre fornøyd, kommenterer Rønningen, garasjen var for liten for bilen.

FORD: Foran til venstre ser dere Boa, bak Olav Norli, t.h bak, Kristian Rostveit, og i front Rune Rønningen. I neven har Rune en neve gummi som han plukket opp fra villmannskjøringa oppe på veien. Bilen er en Ford Torino 1970, den var Kristian sin.
FORD: Foran til venstre ser dere Boa, bak Olav Norli, t.h bak, Kristian Rostveit, og i front Rune Rønningen. I neven har Rune en neve gummi som han plukket opp fra villmannskjøringa oppe på veien. Bilen er en Ford Torino 1970, den var Kristian sin.

 

Hadde ikke lappen
Både Boa og John tok billappen i 1980, og Boas første bil kom i «hus» sommeren etter.
Johns første bil var en Ford Taunus 20 M 66 modell, han var 17 og et halvt år da han kjøpte den av bror sin.
Men det var tøffe tider, og håndpenger måtte man ha nok av. Dessuten var det ikke Finn som i dag, og de fete bilene vokste definitivt ikke på «trær».
– Finn var Aftenposten den gangen, vi sto og ventet som små guttunger, og ble helt ville, forteller Arvid. Hans første bil var en 1977 Plymouth belvedere.

Vi skal til vinteren i 1982, John kjøper en Honda CX 500 C og ringer til Boa.
-Gidder du kjøre meg ned til biltilsynet slik at jeg kan ta motorsykkellappen? Hæ? var svaret fra Boa. For alle trodde John hadde lappen på sykkel også, men det hadde han altså ikke. Den lappen hans kunne fort ha røket da han kjørte en trimma Yamaha FZ 750 på sletta på bakhjulet forbi Åmli også….for å sei det sånn. Vi får historier, om kappkjøring og villmanns-sysler. Men det var den gang da, folk endrer seg. Men kjærligheten til motor, ruster ikke.

KONSERT  Arvid Rønningen som vokalist i Traveling Band på Bakeri-taket på 80-tallet. Det var reine 17.mai oppmøte i bygda, hundrevis kom for å se, og bli sett.
KONSERT Arvid Rønningen som vokalist i Traveling Band på Bakeri-taket på 80-tallet. Det var reine 17.mai oppmøte i bygda, hundrevis kom for å se, og bli sett.

 

Arven videre
Men hva med bilarven, bringes den videre?
-Det er jo en grunn for at jeg bygger biler til jentene mine, sier John. Til helga skal han og datteren Camilla, som eier en Mustang på Grensetreffet. Alle har de på sitt vis, gitt arven videre.
Men det er ikke sikkert de «gamle» har blitt gamle nok ennå, og kanskje er det noen 16-åringer som drar på bakhjulet over brua, som sniktitter på de eldre, som kan skru, som vil mekke, som liker gamle biler og som en gang vil bygge slik som gjengen i dag gjør – og fortelle om sine helter til en journalist om en 40-års tid. Hvem vet.

KLARE: Bilentusiast Frank Bjørnbakk og Arvid Rønningen står klar, det gjør også Torleif Nordmyr, som selv har en 62 Crysler. Boa, eller Arnt Olav Tveit som han egentlig heter, står også med armene klar, og så løfter de hele karosseriet på plass, selv om Lien må gjøre noen justeringer før den «smeller» på plass.
KLARE: Bilentusiast Frank Bjørnbakk og Arvid Rønningen står klar, det gjør også Torleif Nordmyr, som selv har en 62 Crysler. Boa, eller Arnt Olav Tveit som han egentlig heter, står også med armene klar, og så løfter de hele karosseriet på plass, selv om Lien må gjøre noen justeringer før den «smeller» på plass.

Hane haiket med trailer i 70 km/t

Møt hanen Kåre, en skikkelig damemagnet av en hvit italiener. Forrige uke hoppet han på matfars trailer på tunet og haiket likegodt med pappa på jobb. I over 20 kilometer i 70 kilometer i timen klorte han seg fast mellom hytta og huset på bilen, før den ville flukten fra hønsegården tok slutt. Da flakset han ned og galte som en gal etter kvinnfolk. Men alt han møtte var grus, og en lattermild matfar. Les den utrolige historien;
Sommeren 2016. Han bor på en gård i Froland, men han kjenner det i fjærene. Det er noe i gjære. Han kan ikke hjelpe for det, han er tøff, han er rå, og fin som få. Men det går mot slutten, han kan føle det. Smake det som et varsel i maisen. Han må finne en vei ut, før halsen hans ryker.

IMG_7784

Året er 1999. Vi skal til Åmli kommune, og til Gjeruldstad. Det regner ute, men mamma Ingeborg Espeland, har to små hender i sine på vei til kino. Stian og Helene på 5 og 6 år, gleder seg. Det er premiere på «Flukten fra hønsegården».

 
Piggtrå og enecelle
To små barn og en mor sitter fjetret i kinosalen.
Fjærkre er fanget – innestengt bak piggtrådgjerder, i frykt for sine egne liv og med drømmer om et liv i frihet. Alle som forsøker å rømme blir brutalt slått ned på og opprørslederen blir alltid straffet og satt i enecelle. På Nordre Tvilsheim Hønsegård risikerer hver høne som ikke bidrar med egg til frokostbordet, å ende opp som dagens hønsefrikassé. Men ved hjelp av en lett nebbete kjekkhet av ei lederhøne ved navnet Inger og «helten» og hanen Rocky, skal de klare målet; unnslippe før de blir ribbet og stekt.
Årene går på Gjeruldstad i Åmli, og filmen som ble kjøpt for å sees igjen og igjen og igjen, byttes fra VHS til DVD ettersom tia går. Ennå ser familien filmen minst en gang i året. Så kommer sommeren 2016, det er på tide å finne noen høner til hønsegården synes mannen Esben Ormshammer og Ingeborg Espeland. Så hun reiser til en gård i Froland som averterer. Kyllingene plukkes ut, 7 stykker skal få være med hjem til gården på Gjeruldstad og det gamle hønsehuset som er tilbake på tunet.

SKJULESTED: ”Kåre fikk lufta «håret» der han gjemte seg mellom hytta og huset på lastebilen til «far» Esben Ormshammer. Gjennom 23,7 kilometer i 70 kilometer i timen, før han hoppet han av og begynte å gale etter damene, som aldri kom.
SKJULESTED: ”Kåre fikk lufta «håret» der han gjemte seg mellom hytta og huset på lastebilen til «far» Esben Ormshammer. Gjennom 23,7 kilometer i 70 kilometer i timen, før han hoppet han av og begynte å gale etter damene, som aldri kom. Foto: Ingeborg Espeland.

Hun blir redningen
Han ser henne, hun er redningen. Han bare vet det. Hanen brysker med fjær, gjør seg til. Og hun ser, som alle kvinner før henne – for han er, som han også så godt vet; helt uimotståelig. Knallrød kam, kritthvit hals, sadel, bryst, kraftig lår, fjærfullhale, og vakre gule bein.
-For en vakker hane, sukker Ingeborg og tenker at eieren er heldig. Men eieren vil han til livs, det er bare bråk med ham og han skal i kverna neste morgen, er svaret hun får. Plutselig sitter Ingeborg tilbake i kinosalen med to små barnehender i sine, store øyne som ser opp på henne og hvisker; klarer de seg mamma?
Ikke tale om at den hanen skal i noe kvern nei, og inn i bilen til Ingeborg bærer det. Han kikker opp og skotter ut av ruta fra buret, ser drapsgården forsvinner bak seg. Hun som kjører virker snill, hun har sikkert mye mat også. Og foran ham vrikker det 7 nydelige, unge kyllingstjerter som skal vokse seg hønefine. Dette, kan han forholde seg til.

PÅ TUR: Kåre i sitt rette habitat med damene svinsene rundt.
PÅ TUR: Kåre i sitt rette habitat med damene svinsene rundt.

Helga som ble Helge
Livet på Gjeruldstad blir godt for den hvite italieneren med raus lugg. Her får han navnet Kåre, fritt oversatt fra helten i filmen ”Rocky”, selvfølgelig. Han får mais og kos, et stort kongerike med utsikt, og damer. Kristine og Ingrid. Berit, Helga, Tulla, Anne og Sigrid.
Kåre liker damer. Han liker de fryktelig godt. Og de liker han. Men det er en hane til her, de to inne i huset vet det ikke, men han skjønner det tidlig. Helga kaller de ham, Kåre ler litt av det, men så en dag forstår de. Og så en helg blir Helga til Helge. Han er selvfølgelig langt fra så lekker som Kåre selv, for hvem er vel det! Dessuten er han ikke mann, han er litt feig og for voldsom med hønene synes Kåre. Stakkars lille Berit blir jo fjærløs på hele kroppen, det går for langt synes den hvite italieneren. Det er ikke det at ikke han har seg kraftig med damene selv, men de skal like det også, og han passer på kvinnfolka sine- de skal få trygghet. Han blir «politi» for egen flokk. Til slutt skjønner også matmor og matfar at dette ikke går, og Helge skal til hanehimmelen sier Ingeborg til Kåre en morgen. Det har han fortjent, tenker Kåre og stikker nebbet kjærlig innunder vingen på Berit. Det er over nå.

GRUSJAKT: T.v. Kåre trippende på jakt etter damer i grushaugen. Foto: Ingeborg Espeland.
GRUSJAKT: T.v. Kåre trippende på jakt etter damer i grushaugen. Foto: Ingeborg Espeland.

Deilige Don Juan
Månedene går og etter hvert blir Kåre jammen en god far også. En kjærlig Don Juan. Barna Miss Marple og nummer 9 kommer til, foreløpig heter siste barn i rekka Ingebjørg. Kåre er litt usikker på om det er en sønn eller datter selv egentlig, men han har hørt at den skal hete Inge hvis det nå viser seg å være en sønn. Han har alt på stell. Når han går, går damene og barna etter på stram rekke. Han har alt han kan ønske seg og litt til, men han kjeder seg litt. Er blitt to år nå, i sin beste alder og har fortsatt masse fart og vilje i kroppen og toppen.

HJEMME: Kåre utenfor hønsehus og domene dagen etter den spektakulære flukten fra hønsegården. Men han endte opp på Vegarheim pukkverk, og synes det var veldig greit å komme hjem igjen til damer og mais.
HJEMME: Kåre utenfor hønsehus og domene dagen etter den spektakulære flukten fra hønsegården. Men han endte opp på Vegarheim pukkverk, og synes det var veldig greit å komme hjem igjen til damer og mais.

Vill flukt
Kåre speiler seg i vinduet, for en kjekk villstyring han er egentlig og så brysker han litt med fjæra og viser musklene i vingene så damene sukker «kluuuukk klukk» og nesten detter ned fra vagla. Han har full kontroll. Men han kjeder seg…litt.
Onsdag 2.august. Klokken 0500 tripper han ut på gårdsplassen som vanlig og galer, men det er stille i huset der borte. Lastebilen står på den vante plassen. Men hvor er det egentlig matfar drar hver dag? Og er det ikke på tide med litt eventyr…Han hopper opp, gjemmer seg mellom hytta og kassa på lastebilen og venter.
Motoren går på, han har tima og tilrettelagt alt. Om lag 4 minutter pleier den å svive før han kjører, Kåre klemmer seg inn, så begynner bilen å rulle. Bare ingen ser ham…Men vel nede på veien vet han at han er på vei. Det blåser godt i kammen når han kikker ut, fjæra dras bakover i fart. Han krabber lengre inn og kjenner adrenalinet spre seg i nebbet over at han har klart det, ”Kåre knallkul” har rømt! Han er på vei, sikkert til massevis av damer!
70 kilometer i timen i 23,7 kilometer. Han er rå. Bilen svinger inn på Vegarheim pukkverk i Vegårshei kommune og inn ved siden av sjåfør Øyvind Skaali. De ruller begge ned vinduet, kompisene skal ta seg en kaffetår som vanlig. Prate litt, så bryter et voldsomt kykkellikyyyyyyyy stillheten, og det fortsetter i det villeste tempoet.
Daaaaaaaamer, lokker Kåre. Endelig, de kommer nok nå. Vaggende og på skrå for å se, for å få – i haugevis. Men alt Kåre ser er grus. Og to menn som nesten faller om av latter der de sitter. Så kommer de ut, roper navnet hans.

Stakkars Berit blir jo fjærløs på hele kroppen, det går for langt synes den hvite italieneren

Lokker med YouTube
Men ikke skal han dra når han endelig har kommet seg ut på eventyr. Han vet de er der. Tia går, og han går og går. Er ikke gresset grønnere på andre siden? Men det er jo ikke gress her i det hele tatt. Grus, grus, grus. Hvorfor i all verden matfar drar hit, når han kan være hjemme vil aldri Kåre forstå. Så hører han stemmen. Matmor kommer lokkende med puserøst og mais, også løper hun jaggu rundt der med en liten sak det kommer lyd ut fra. Høneklukking og hanegaling?! – Hør på YouTube nå da Kåre, «komme da komme da», lokker hun.

7 vakre damer
Men nei, han er nødt til å sjekke det hele ut litt bedre. Har de gjemt seg, damene? Men det er ikke ei høne å se. Så til slutt lar han seg fange inn, sitter pent i hundeburet i baksetet til Ingeborg hele veien hjem, og når mor lukker opp bildøra regner det. Han kikker seg mot bakenden. Den deilige, kritthvite stjerten hans er svart av eksos fra haiketuren, men han vasker og dasker den litt i øsregnet som skyller ned fra himmelen, og med raske klør går han over gårdsplassen i lett «trav» og inne finner han sju, flotte, deilige, varme hønefrøkner som er så uendelig glade for at sjefen har kommet heim.
Det er vel her han «høner» hjemme.

Saken er skrevet på bakgrunn av ekte hendelser, men hanen er tillagt følelser.

Riksvei 41 kan få nytt toppdekke

Selv om E 18 og E 39 stikker av med veipengene, lover Høyre at de ikke har glemt riksvei 41.

– Opprettelsen av et veiselskap som skal bygge firefelts motorveier for 130 milliarder kroner vil ikke medføre en redusert satsning på riks- og fylkesveier, sier Aust-Agders stortingsrepresentant Svein Harberg fra Høyre.
Tidligere har spesielt FrP ved Ingebjørg Amanda Godskesen jobbet hardt for å få utbedret hovedveien gjennom Åmli.

Tillegg
– Det nye veiselskapet skal være et supplement til det øvrige veiarbeidet og den jobben som Statens vegvesen gjør på riks- og fylkesveier, påpeker Harberg.
– Nå har Sørlandet fått tidenes veiløft med at vi skal få på plass firfelts motorvei fra Telemark grense og til Stavanger, mens vi har ikke glemt riksvei 41, lover Høyretoppen overfor Åmliavisa.
– Riksvei 41 trenger i første omgang et nytt og mer stabilt toppdekke, og utbedringer flere steder. Bare det å gjøre toppdekket nytt vil bety utrolig mye, legger han til.

Har planer
Ifølge Harberg har regjeringen planer også for denne veistrekningen, men han kan per i dag ikke per i dag si noe om tidsaspekt og omfang av arbeidet.
– Men når man først skal gjøre en så stor jobb som å bytte toppdekket, kan det samtidig utbedres lett flere svinger og vanskelige partier, erkjenner han.
Da er vi ikke langt unna en gul midtlinje hele veien gjennom Åmli og Froland. Dette har i mange år vært målet for Godskesen, som kjemper videre for rv 41.

MC-ene kommer på veien

Ett av årets sikreste vårtegn er ”slippet” av de motoriserte tohjulingene langs veiene. Ettersom mange ikke har kjørt sykkel på flere måneder, er formen noe rusten. Samtidig er ikke sjåførene av firehjulingene vant med at noen med kun ett dekksett er på veien.

Dette kan fort føre til farlige situasjoner i trafikken, samtidig som det også gir noen krevende uker fremover for motorsykkelførerne og bilførerne.
Utrykningspolitiets MC-førende overbetjent, Oddmund Jensen, ber motorsyklister og bilister om å tenke på hverandre.

 

 

Dette er beskytta innhald! Ver venleg å  registrer deg for å logge inn.

Veiene tålte ikke vinteren

Både riksvei 41 og fylkesvei 415 bærer preg av sterkt forfall flere steder. Sprekker, hull og ødelagt toppdekke ses flere steder i kommunen.

Mange av avisas lesere har påpekt at det flere steder er dårlig asfaltering og problemer med underlaget på veiene i Åmli.
De som håper på snarlig utbedring av veiskadene, blir derimot skuffet av Statens vegvesens svar.

 

 

Dette er beskytta innhald! Ver venleg å  registrer deg for å logge inn.

Håper på drømmepåske langs veiene

Utrykningspolitiet (UP) i Agder og Rogaland svir av flere hundre tusen kroner på overtid i påskehøytiden. Etaten lover at de skal være tungt på veiene, men sier fokus er å forhindre ulykker, ikke å ta flest mulig bilister.

– Min drømmepåske er gått i oppfyllelse de siste tre årene. For den består av null drepte i trafikken, sier Øystein Krogstad, leder for UP i Agder og Rogaland.
– For å forsøke å oppnå dette kommer vi til å være tungt ute på veien i forbindelse med påskeutfarten, akkurat som i årene som har vært, legger han til.

Utfordring

Mens påsken i fjor var sein og preget av en meget vårlig stemning, er det ventet et helt annet scenario i år siden påsken kommer relativt tidlig.

LØS: Overbetjent Oddmund Jensen i UP er på farten i påsken.
LØS: Overbetjent Oddmund Jensen i UP er på farten i påsken.

– Det blir for UP sin del en spennende påske slik som de to foregående år. I år kommer det garantert til å bli mye trafikk. Jeg håper på fine føreforhold. For vår del ligger da utfordringen i å få folk til å skjønne at de må ta det rolig på vei til og fra påskeferien, understreker distriktsleder Krogstad.
– Av den grunn kommer vi til å være «over alt» i løpet av høytiden, og det brukes flere hundre tusen kroner i overtid på påsken. Mitt mål er ikke å ta flest mulig, men å gjøre turen sikker for alle, påpeker den lokale UP-sjefen.

Kan bli dyrt

– Men om jeg kjører litt «i grenseland» på vei til fjellet, kan det da være noe å spare på å ligge fem-seks km/t over fartsgrensen?
– Nei. Egentlig ikke. For du suser fordi en kø, risikerer å skape trafikkfarlige situasjoner eller utløse trafikkulykker, og kommer rett inn i neste kø. Dermed er du egentlig like langt, svarer Krogstad.
– Dersom det er så om å gjøre å komme fort frem, får du starte tidligere. Du sparer kanskje et par minutter på den kjøringen du skisserer, men når vi stopper deg blir det fort 15-20 minutters forsinkelse og en giro på flere tusen kroner som resultat. Og vi har mange sivile enheter på veien også. Er fartsovertredelsen veldig grov, og førerkortet beslaglegges, vil du ikke få kjøre videre på dispensasjon. Da må andre i bilen som har førerkort overta. Er du den eneste med lappen, blir bilen stående og turen er ødelagt, legger han til.

Må planlegge
Den lokale lederen for Utrykningspolitiet har også en del råd i forbindelse med forberedelsene til turen mot påskeferien, og ikke minst gjennomføringen av turen.
– Det å bruke bilbelte om du sitter foran eller bak, bør være en selvfølge for alle. Sitter det en bak deg uten belte, og der blir bråstopp, kommer plutselig et par tonns kraft susende. Da ligger den som sitter foran veldig tynt an. Også lasten må man huske på. Legg det tyngste i bunnen og letteste på toppen. Sørg også for at ikke noe kan komme susende frem om du smeller. En brusflaske veier da fort et par hundre kilo, sier Krogstad.
– Ikke glem det ansvaret som hviler på deg som bilfører. Både overfor deg selv, men også overfor dine passasjerer og medtrafikanter. Husk at UP ser deg. Over alt. Alltid. Vi er ikke opptatt av å ta flest mulig, men å ta de som kjører farlig fort og skaper farlige situasjoner underveis, avslutter distriktslederen for det lokale UP.

MC-en inntar veiene
Overbetjent Oddmund Jensen i UP har funnet frem etatens sivile MC før påsketrafikken setter inn.
Distriktsleder Øystein Krogstad i UP for Agder og Rogaland, bekrefter at MC-fører Jensen har funnet frem etatens sivile MC.
– Normalt sett kommenterer jeg ikke enkeltenheter, men ettersrom du allerede vet svaret, kan jeg bekrefte at vi kommer til å ha sivile enheter i sving i påsken. Også MC-en, sier Krogstad.

Tesla?
Distriktslederen vil derimot ikke kommenter et tips Åmliavisa har fått om at UP nå har fått seg en sivil Tesla som tjenestebil.
– Politidirektoratet har en rammeavtale om å bruke Volkswagen Passat som uniformerte kjøretøy og Mercedes som kjøretøy for fangetransport og hundepatrulje, påpeker overbetjent Krogstad.
– Samtidig har vi i UP noen unntak når det gjelder sivilbiler, sier han litt kryptisk.

Kommer til Åmli
– Kan du si noe om UP kommer til å holde kontroller i Åmli i påska?
– Normalt sett sier jeg bare at vi er over alt. Alltid, humrer Øystein Krogstad.
– Men ja. Vi kommer til å være også på riksvei 41 og fylkesveiene ettersom det er mye trafikk gjennom Åmli til og fra Vrådal og Gautefall. Om det blir uniformert kontroll eller noen av våre sivile enheter, vil jeg ikke si noe om. Men husk at det er gratis å følge fartsgrensen. Alltid, legger distriktslederen i UP til.

To vogntog sperret fv 415

To tyske vogntog sperret fylkesvei 415 mellom Simonstad og Ubergsmoen i flere timer torsdag formiddag og ettermiddag.

Det var klokka 10.38 Agder politidistrikt fikk inn melding om at to vogntog på vei opp Gjeruldstadkleiva hadde fått problemer på glatta.
Det første vogntoget begynte å skli i utløpet av svingen, og gikk rett i grøfta. Da fikk vogntoget bak problemer.

Stengt vei
– Vi har bergingsbil på vei. Dette kommer til å ta litt tid, sa UP-betjent Terje Legreid i 11.30-tiden.
Etter hvert ble det klart at tungberger ville bruke litt mer tid enn forventet ettersom oppdragene stod i kø.
– Nå er veien stengt, og den blir stengt i minst en time til. Vi har bare fått opp det ene vogntoget, sier UP-betjent Bjørn Bakke.

Alt i orden
Når UPs stab hadde gjennomgått vogntogene, kom de til at det ikke var noe grunnlag for reaksjoner.
Dette vogntoget, og ett vogntog til bak, fikk problemer i Gjeruldstadkleiva torsdag morgen.– Ifølge tjenestemennene på stedet var vogntogene skodd etter forholdene, og papirene var i orden, sier operasjonsleder Ole Bjørn Kleivane i Agder politidistrikt.
– Vi kan dermed ikke se at det er grunnlag for noen reaksjoner mot sjåførene. Det ene vogntoget er kjørbart, mens det andre har noen skader, legger han til.

 

Dette vogntoget, og ett vogntog til bak, fikk problemer i Gjeruldstadkleiva torsdag morgen.

Flere mistet lappen

Det var flere bilister i 2014 som fikk inndratt sitt førerkort i forhold til året før. Ifølge fylkeslegen i Aust-Agder er ofte årsaken at personen ikke oppfyller helsekravene til å ha førerkort.

– Tallet på førerkortinnehavere som har fått inndradd hele eller deler av førerkortet sitt av helsemessige årsaker de siste fem årene har økt, sier Sissel Tornes, seniorrådgiver i sosial- og helseavdelingen til fylkesmannen i Aust-Agder.
Hun har gjennomgått tallene på vegne av fylkeslege Anne Sofie Syvertsen, Mens det i 2009 var 195 som fikk inndratt hele eller deler av førerkortet, var tallet i fjor økt til 282. Tallet har økt år for år.

 

 

Dette er beskytta innhald! Ver venleg å  registrer deg for å logge inn.

Vil ha vinterkompetanse

Samferdselsministeren er lei av problemene utenlandske vogntog skaper i Norge når det blir vinterveier.

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen inviterer nylig åtte EU-land på et seminar om vinterutfordringer i vegtransporten. Han presentere der Norges syn på de utfordringene vi har på norske vinterveier.

STOPP: Denne vogntogføreren hadde ikke kontroll på fv 415 i januar.
STOPP: Denne vogntogføreren hadde ikke kontroll på fv 415 i januar.

– Jeg ønsker å skape en felles forståelse for hvilke utfordringer spesielt tungtransporten representerer på vinterføre. Her har vi i Norge satt i gang en rekke tiltak for å bedre situasjonen, men jeg mener at dette er emner som også bør inn i felles europeiske kompetansekrav for yrkessjåfører, sier Solvik-Olsen i en pressemelding fra departementet.

Kompetansekrav
Han sendte før jul et innspill til EU-kommisjonen om felles kompetansekrav for kjøring på vinterføre, som et innspill til EUs arbeid med revisjon av yrkessjåførdirektivet. Solvik-Olsen foreslår at kjøring under vanskelige vær- og føreforhold skal inngå som en del av yrkessjåføropplæringen.
Ministeren kunne på seminaret også informere om hvilke tiltak som er satt i verk i Norge for å få tryggere vinterveier.
– I løpet av det siste året har regjeringen satt i gang en rekke tiltak for økt sikkerhet og fremkommelighet på norske vinterveier, og særlig for å skape likere konkurransevilkår i lastebilnæringen. Vi har firedoblet antallet kontroller av tunge kjøretøy de siste to vintrene, påpeker statsråden.

Strengere
Kravene til vinterdekk er skjerpet, slik at det nå kreves vinterdekk på alle aksler for tungbil og deres tilhengere. Regjeringen har videre fremmet lovforslag om økt mulighet til å kunne holde igjen kjøretøy for å sikre betaling av avgifter og bøter, og økt bruk av hjullås.
– Informasjonsarbeidet overfor utenlandske sjåfører om vanskelige kjøreforhold på vinteren er styrket, og gjennom kampanjen ”trygg trailer” ber vi transportkjøperne ta en titt på lastebilen som skal transportere varene, for å sikre at kjøretøyet er i god stand og lasten forsvarlig sikret, forteller Ketil Solvik-Olsen.
– Vi ser at det er behov for ytterligere tiltak. Jeg mener ellers europeiske kompetansekrav for yrkessjåfører vil være et skritt i riktig retning. Målet er å gjøre alle europeiske yrkessjåfører godt forberedt for å tilpasse seg vanskelige kjøreforhold på vinterføre, sier han.