Vant EM-sølv

Lokale volleyballspillere har gjennomført en ny sportsbragd. Mathias Berntsen og hans fetter Anders Mol vant sølvmedalje i EM sandvolleyball i helgen. De tapte knepent for Russland i siste sett.

– Det er selvsagt litt surt at seieren glapp på målstreken, men vi er likevel godt fornøyd med innsatsen, kommenterer trener Jetmund Berntsen.
Vi treffer han på telefon fra Østerrike. U22-EM i sandvolleyball ble nemlig arrangert i byen Baden.
CEV U22-European Campionships – som arrangementet offisielt heter, gikk av stabelen fra 14. til 18. juni. Her deltok de 32 herrelag og 32 kvinnelag fra 30 europeiske land (Arrangørlandet kan delta med flere lag)

Vant 12 sett på rad
Mathias Berntsen og makkeren Anders Berntsen Mol er profesjonelle spillere i teamet ”BeachVolley Vikings”.
Jetmund forklarer at laget spilte sju kamper i løpet av mesterskapet.
Den norske duoen feide alle motstandere av banen helt fram til finalen. I gruppespillet hadde de tre strake seire mot lag fra Østerrike, Bulgaria og Danmark.
I åttendedelsfinalen vant de over Latvia og i kvartfinalen over Finland.
I semifinalen møtte de Frankrike som ”BeachVolley Vikings” slo ganske lett 2-0, med settsifrene 21-18 og 21-7. Dermed ble det finalekamp mot Russland.

Nervepirrende finale
Det russiske laget var sammensatt av Oleg Stoyanovskiy og Artem Jarzutkin.
De møtte sine norske kolleger i en forrykende spennende duell. Russerne vant 2-1 i finalen som varte i 43 minutter. Settsifrene var 14-21, 21-17 og 17-15.
På den engelsk-språklige hjemmesiden til CEV U22, kan man lese følgende om finalekampen: ”Herrefinalen var toppen av kransekaka. To meget sterke team møtte hverandre i et gigantisk sammenstøt”.
Man kan også lese at det var fullt av folk på tribunen og at publikum var i ekstase fordi kampen var så nervepirrende spennende.

From russia with love
I andre sammenhenger har russiske idrettsfolk gjerne fått et dårlig rykte, ikke minst innen fotball og håndball.
Men når det gjelder volleyball lever sportsånden i beste velgående. Den russiske motspilleren Oleg Stoyanovskiy hadde følgende hilsen til sine norske motstandere etter finalekampen:
”Det var en fantastisk kamp, takket være Anders Mol og Mathias Berntsen, de spilte helt utrolig bra. Men så har de tre europeiske titler allerede”.
Det russiske herrelaget har bare vunnet EM en gang før, men blir rangert som nummer 14 i hele verden. Det hører med til historia at det russiske kvinnelaget også vant mesterskapet.
Det norske laget med Kristine Larsdatter Garder og Live Lunde Fossdal klarte ikke å hevde seg i toppen.

Tre gull og ett sølv
– På fire forsøk siden 2014 har de norske lagene vunnet tre gull og ett sølv. Jeg synes det er en flott innsats, mener Jetmund. Innsatsen er desto mer imponerende siden Anders Mol har vært plaga av skader den siste tiden.
– Nå blir det vel en velfortjent sommerferie på Mathias og Anders?
– Nei er du helt tullete, svarer Jetmund og smiler av journalistens manglende volleyball-kunnskaper:
– Nå går de to inn i sin aller travleste sesong. De skal deltar i en ny turnering allerede torsdag. Det blir kamper i Verdensserien i Østerrike, Kroatia, Sveits og flere andre land.
Tokyo-OL i 2020
”BeachVolley Vikings” ble grunnlagt sommeren 2015 av Mathias Berntsen og Anders Mol.
Året etter ble teamet utvidet til å inkludere Christian Sørum og Hendrik Mol.
I tillegg til å gjøre det best mulig i internasjonale turneringer, har disse fire et hårete felles mål om å delta i kampen om OL-medaljer i Tokyo 2020. Prosjektet er foreløpig ”i rute”
Foruten de fire spillerne er Jertmund Berntsen trener, Anette Berntsen organisator/koordinator, Merita Mol mental trener/rådgiver, mens Kåre Mol er teamleder/trener.

Stipend til Åmli-stjerner

Snowboardkjører Markus Olimstad og volleyballtalent Mathias Bentsen mottok forrige uke Sparebanken Sør sitt idrettsstipend på 45.000 kroner.

Og, slik lyder altså omtalen av snowboardhelten i Åmli: Markus Olimstad er medlem i K-Town Brettgruppe i Tveit IL, Kristiansand. Han er den høyest profilerte snowboardkjøreren fra Sørlandet, og er en av Sørlandets stoltheter når det kommer til vinter sport. Markus har medaljer i nasjonale og internasjonale mesterskap, pallplasser i Worldcup-konkurranser og vinner av prisen «Årets gjennombrudd» under årets Snowboard-Award i regi av Snowboardforbundet. Han har vært med som hjelpetrener i Tveit skisenter, og han har deltatt på de lokale treningene. K-Town brettgruppe er stolte over å ha en så positiv og hjelpsomt forbilde på laget. Det var far til Markus som tok imot stipendet under utdelingen.

mathias berntsen
INSPIRASJON: Mathias er en utøver som inspirerer og motiverer både barn, unge og voksne. Når han er hjemme, stiller han gjerne opp som trener for de minste og deltar aktivt på treninger for de som er litt eldre.

Ung lovende
Mathias Berntsen, Dristug IL et ungt lovende talent fra Åmli. Han har vært aktiv både på fotballbanen og volleyballbanen, men satser nå for fult på sandvolleyball. Av resultater kan nevnes gull i nasjonale mesterskap, pallplasser i andre nasjonale konkurranser, toppet med gull i EM for juniorer. Mathias er en utøver som inspirerer og motiverer både barn, unge og voksne. Når han er hjemme, stiller han gjerne opp som trener for de minste og deltar aktivt på treninger for de som er litt eldre. Han er god til å videreformidle sin kunnskap og tanker om teknikk og spillet, i tillegg til at han inkluderer alle, uavhengig av alder og nivå. Hans seriøsitet, fokus og gnist på volleyballbanen er med på å løfte kvaliteten på treningene og prestasjonsnivået til de andre utøverne. Mathias er god til å gjøre medspillerne gode. Mathias viser mye idrettsgleden på banen, ikke bare etter seier men også etter gode prestasjoner. Dette er svært gøy å se. Selv om Mathias elsker å vinne, er han veldig opptatt av rettferdighet og fair play, og han kan applaudere gode handlinger fra motstanderen, står det i omtalen av talentet fra Åmli. Han var selv til stede for å ta imot stipendet.
Juryens begrunnelse
Sparebanken Sør Idrettsstipend er tiltenkt utøvere innen individuelle idretter med tilknytning til Agderfylkene og Telemark. Utøvere i idretter som utøves i par vil også kunne inkluderes. Utøveren må utmerke seg i sin idrett og ha potensiale og vilje for nå et nasjonalt/internasjonalt nivå i sin idrett. Utøveren må være mellom 18 og 25 år. Og slik lyder juryens begrunnelse for Markus;
Sparebanken Sør Idrettsstipend for 2017 går til idrettsutøver Markus Olimstad. Han er den høyest profilerte snowboardkjøreren i landsdelen og har medaljer i nasjonale og internasjonale mesterskap, pallplasser i Worldcup-konkurranser og vinner av prisen «Årets gjennombrudd» under årets Snowboard-Award i regi av Snowboardforbundet. Markus har vært med som hjelpetrener i Tveit skisenter, og har deltatt på de lokale treningene. Med sin hjelpsomme og positive måte å være på er han et forbilde for laget i K-Town Brettgruppe.
Og dette er begrunnelsen for stipendet som gikk til Mathias; Sparebanken Sør Idrettsstipend for 2017 går til idrettsutøver Mathias Berntsen, et ungt lovende volleyballtalent som satser for fullt på sandvolleyballen. Han har mottatt gull i nasjonale mesterskap, pallplasser i andre nasjonale konkurranser, toppet med gull i EM for juniorer. Mathias inspirerer og motiverer både barn, unge og voksne og han er god til å videreformidle sin kunnskap om teknikk. Hans seriøsitet, fokus og gnist på volleyballbanen er med på å løfte kvaliteten på treningene og prestasjonsnivået til de andre utøverne.

Jury; Trond Skjæveland (markedssjef, Sparebanken Sør), Terje Larsen (organisasjonssjef, Vest-Agder idrettskrets), Svein Lien (organisasjonssjef, Aust-Agder idrettskrets), Sondre Fjelldalen (organisasjonssjef, Telemark idrettskrets) og Øystein Sylta (fagansvarlig, Olympiatoppen Sør).

Dølemos idrettshelter

Vilde og Sindre Baas, talentene fra Dølemo. Vilde satt klubbrekorder uansett klasse, og i landsmesterskapet i Danmark sørget hun for trippel medalje-bord med gull på 500, sølv på 1000 og bronse på 1500 m. Begge ble kvalifisert til  junior-NM og Sindre tok rekord på sprint 4-kamp.

 

LES VINNER-VILDE (portrett med Vilde Baas)

LES VALGETS KVALER  (portrett med Sindre Baas)

Årsmeldingen for Dølemo IL 2017 er klar og det har vært et år med god aktivitet.

Seier til Sindre og Vilde
Dølemotråkken ble arrangert for 14 gang med 94 deltagere, og det var Dølemos egen Sindre Baas som stakk av med seieren. Dølemo var representert med 13 deltagere og 4 til i barneløpet. Tom Helge Pedersen fullførte for 14 gang og er en av tre som har vært med og fullført alle ganger. Klubbmesterterskapen samla totalt 30 deltagere med Simen Spieler Nilsen som vinner. Han ligger dermed som nummer 1 på resultatlista for herrer, på damer ligger Dølemos egen Vilde Baas på 1.plass.

IMG_8461-1024x683

Gull og rekorder
Når det gjelder skøyter så har det vært en vanskelig sesong på hjemmebane, med is kun i korte perioder. Men utenfor klubben er det også i år, Sindre, Vilde og Emily som står for de store prestasjonene. Sindre og Vilde var begge kvalifisert for junior-NM, både all-round og sprint. Begge var kvalifisert for senior NM sprint. Vilde representerte også Norge i Vikingrace i Heerenveen og begge deltok i flere Norgescupløp.
I årets landsmesterskap i Danmark i Drammen tok Vilde både gull på 500-meteren, sølv på 1000 meter og bronse på 1500 meteren. Det er hva man kan kalle medaljebord! Vilde satt for øvrig også klubbrekorder uansett klasse på 500 m, 1000 m og sprint 4-kamp. Sindre satt på sin side, rekord på sprint 4-kamp.

Andre aktiviteter
Ellers har barneidrettsgruppa vært på omlag samme nivå som i fjor. Med både tur til Langesund og Nissemasj. Det er også blitt startet opp dame og gubbetrim, som har vært et populært tiltak. Toppturer er også populært og brukes av mange turister. Skigruppa har hatt en snøfattig vinter, men Hillestadheia som lå over snøgrensa har gjort det mulig å avvikle skirenn. Neste på plakaten i forhold til aktiviteter i Dølemo IL er sykkelsamling fra 31.mars til 3.mai.

Sykkelfrelst til VM i Qatar

Visekaptein på det norske U-23 landslaget svimte av under trening i forbindelse med VM på sykkel for landevei som nå pågår i Doha, Qatar. Birger Sørgaard fra Åmli følger VM tett.

Birger Sørgaard er sykkelentusiast, og har en rekke sykkelrittseiere og rekorder på samvittigheten. Han er æresmedlem i Arendal Cykleclub og i fjor ble han tildelt Aust-Agder idrettskrets Hederstegn. Nå er han og kona Siv i Doha, Qatar for å få med seg VM på sykkel 2016. Birger Sørgaard har kjent Fridjof Røinås som er visekaptein på det norske U-23 landslaget siden han begynte å sykle rundt som barn.

cbba906a-9470-401c-b8fd-dd60d08daf6c-kopi
Birger Sørgaard fra Åmli sammen med Fridjof Røinås.

– Første gang jeg så han i aksjon var under Byglandsfjorden Rundt. Han var liten og spe. Jeg la straks merke til hvor fint og riktig han satt på sykkelen. Jeg syklet opp på siden av han og fortalte hvor flott han syklet. Husker at jeg fikk et stort smil tilbake, mimrer Åmlimannen.
Nå er Fridtjof bitt 22 år.

3d735526-d322-4c59-b760-1cc96ca05ecf-kopi
Under trening her nede i Qatar, så har rytterne over 40 grader i ørkenen. Noe mindre langs kysten. Det får konsikvenser for utøverne, for Fridjof fikk føle på kvalmen, og mistet taket om sykkelflasken da han skulle drikke. Han fikk stanset, men så svimte han av og våknet av at han fikk kaldt vann i ansiktet og beina var løftet høyt.
Men nå, skal det ifølge den lokale sykkelhelten fra Åmli være godt stelt med visekapteinen. Det Sørgaard også forteller er at det er godt miljø og god stemning i den norske leiren. Bildet over viser Fridtjof på badestranden på Hilton Doha. De høye bygningene i bakgrunnen er det kunstig oppbygde området ”Pearl” som VM rittene har sin avslutning på. Rundene er hver på 15 kilometer.
-Nå er det 16. gang jeg er på VM på sykkel for landevei. Aldri har jeg sett en så flat trasè noen gang.
Sidevind kan sprekke opp feltet, og da kan det komme mindre grupper mot mål, rapporterer Sørgaard fra Doha, Qatar.

Gull, sølv og bronse

Åmlis store sønner og datter sørget for å innkassere både gull, sølv og bronsje under helgas NEVZAturnering i hovedstaden. Lars Tveit Retterholt hanket inn topplassering.

I helgas NEVZAturnering i sandvolleyball på Voldsløkka i Oslo tok Lars Tveit Retterholt fra Åmli og makker Geir Eithun gull i turneringa.

Seieren i land
NEVZAturneringen er for de beste lagene fra Norge, Sverige, Finland, Danmark og England. Geir Eithun har prøvd seg med litt forskjellige makkere etter at han og Iver Horrem ikke klarte å kvalifisere seg til OL i Rio og Iver Horrem la opp etter OL. Dette er første turneringen som Geir Eithun stiller som makker med Lars Tveit Retterholt. Retterholt/Eithun gikk gjennom hele turneringen uten tap. Første kamp mot det finske laget Määttänen/Topio ble vunnet komfortabelt 2-0 med sifrene 21-16, 21-13. Neste runde var mott danskene Overgaard/Jonassen, også denne i denne kampen ble det en klar 2-0 seier (21-16, 21-14). I kvartfinalen var det norske laget Bergerud/Solhaug motstandere. Kampen vippet en stund i begge settene, men Retterholt/Eithun dro likevel seieren i land med 2-0 (21-8, 21-16) I semifinalen var det igjen danskene Overgaard/Jonassen som var motstandere. De hadde kvlifisert seg gjennom å vinne alle sine kamper på looser-siden. Danskene bød på mye bedre spill og motstand enn i den første kampen og det ble et jevnt oppgjør der Lars og Geir likevel dro seieren i land til slutt med settsifrene 21-18 og 24-22.
Avgjørende ball
I finalen var det sambygdingen fra Åmli Mathias Berntsen og Christian Sørum, nyslått Europamester U22, som var på motsatt side av nettet. Finalen ble spennende og velspilt med mye god sandvolleyball. 1. sett dro Mathias/Christian i relativt greit i land med sifrene 21-15. I 2. sett slo Lars og Geir tilbake etter en noe famlende innledning på sette og dro settseieren i land med 21-18. Dermed måtte det til et tie-breaksett for å kåre turneringsvinneren. Berntsen/Sørum åpnet best og låg stort sett foran helt til stillingen 14-12 og matchball. Matchballen ble avverget av Retterholt/Eithun, som også tok ytterligere 2 poeng og dermed var litt i føringen. Derfra og inn vekslet poengene annenhvert mellom lagene etter godt spill på begge sider. Til slutt klarte Retterholt/Eithun å sette den avgjørende ballen i sanden på motsatt side og vant til slutt settet 20-18. Gull og sølv til Åmli i denne turneringen med andre ord.

Sjeldent talent
I kvinneklassen stilte 15 år unge (16 i desember) Emilie Olimstad i par med mer rutinerte Janne Pedersen fra Oslo. Dette var Emilies første internasjonale seniorturnering. I sandvolleyball er det sjelden at så unge spillere klarer å hevde seg i seniorklassen. Men Emilie er et sjeldent talent og meget dyktig ung sandvolleyballutøver og spilte rutinert og solid sammen med Janne.

Bronseprestasjon
I første kampen møtte Emilie/Janne 1.seedede Lehtonen/Parkkinen fra Finland, en kamp de litt som forventet tapte. Disse finske jentene vant til slutt turneringen. Men deretter slo de seg gjennom 3 seire i looser-spillet fram til semifinalen mot det norske laget Hjortland/Kjølberg, sølvvinnerne fra årets NM. Denne kampen tapte de knepent 2-1 og var dermed klare for bronsefinale. Her var det de svenske tvillingparet Kristina og Susanna Thurin som var motstandere og som var ubeseiret fram til semifinalen. Emilie og Janne storspilte, men de svenske tvillingene hadde et meget godt forsvarsspill og nektet gang på gang ballen å lande i sanden på sin banehalvdel. Til slutt viste Emilie/Janne seg som det sterkeste paret og vant 2-1 (18-21, 27-25, 15-13) og dermed bronsemedalje til Emilie. Kanskje turneringens største prestasjon.

Tekst innsendt av Tarjei Retterholt, redigert av Åmliavisa.
Foto: Privat.

Søkkvått blodslit

Hele 94 syklister fra 11 til 84 år trossa regnværet for å delta i Dølemotråkken 2016. For de som hadde det mest travelt, var konkurransen et 92 kilometer langt blodslit på våt og sleip asfalt. Sindre Baas fra Dølemo kom først i mål med tiden 2.15.12.

 

Sindre Baas-NETT
seierssmilet: Sindre Baas serverte et knallsterkt ritt og rulla først over mål under Dølemotråkken 2016. Pokalen var like flott som innsatsen.

Sykkelsport er rare greier. Rundt 40 syklister deltok i pulje 1 som bestod av de kjappeste, mest senesterke kraftkarene. Dette er folk elsker å ha melkesyre i beina og blodsmak i kjeften.
Klump med syklister
Etter å ha tilbakelagt fryktelig mange mil og vært ute i over to timer, kommer størsteparten av gjengen fresende inn mot mål i en eneste stor klump. Det er et mirakel at de ikke kolliderer.
Resultatet er at de tre første syklistene krysser målstreken med mindre enn ett sekunds mellomrom. To sekunder senere er nesten 40 syklister i mål. Rare greier.
– Dette er fordi sykkelløp er en lagsport, sier en pedagogisk Ole Sundsdal.Han kommer oss til unnsetning med noen kloke ord om denne rare, men dog så populære sporten.
Litt tidligere på dagen fullførte han den 38 kilometer lange trimløypa i et litt mer bedagelig tempo. Ole forklarer at en syklist kan spare inntil 40 prosent av kreftene på å ligge like bak kameraten.
– Derfor vil syklister som tilhører samme lag, danne en lang kjede og bytte om å ligge i front. På den måten hjelper de hverandre med å komme fortest mulig fram, sier Ole mens han spiser lapskaus på scenen foran Dølehall.
Arrangøren Dølemo Idrettslag (DIL) diska nemlig opp med gratis lapskaus til alle deltakerne.

Sykkel-4-NETT
yngste deltakere: 11-åringene Emily Plozicki og Simen Johnsen beviser på at sykkelsporten har en lys fram. Sistnevnte ramla, men fortsatte.

Kort og lang løype
Men tilbake til start. Søndag arrangerte DIL Dølemotråkken for 14. gang. I tillegg til et eget barneløp, kunne syklistene velge mellom 38 eller 92 kilometer. Den lengste løypa gikk fra Dølemo til Svenes, via Myklandsdalen til Baas, før syklistene tok en avstikker opp til Dale i Tovdal og passerte målstreken igjen på Dølemo.
Starten var delt inn i fire og ordna slik at trimmerne kom i mål, før de rakk å bli tatt igjen av elitegruppa.
Mens regnet tiltok i styrke og fornuftige folk søkte ly under hustak, spaserte en liten gjeng med funksjonærer ut til målområdet.
Her gjorde rittleder Jon Skarli seg klar med stoppeklokkene.
Så var det bare å vente. Jon kunne i mellomtiden fortelle at Simen Spieler Nilsen fra DIL satte ny rekord på lang løype i fjor med tiden 2.10.35.
– Den våte veibanen gjør at vi ikke kommer til å få noen ny rekord i år, sa han profetisk.
Først dukka det opp en følgebil med skilt og blinkende lys. Så kom en blinkende motorsykkel.

Kamp om førsteplassen
Ett minutt senere er veibanen fylt opp av en tett stim med syklister i vill kamp om førsteplassen. Her var det alles kamp mot alle.
Råsterke Sindre Baas passerte målstreken en sykkelengde foran Alexander Sterk Nilsen fra Kristiansands Cykleklubb.
Totalt utslitte, gjennomvåte og lykkelige passerte den ene syklisten etter den andre målstreken. Siden dette var et turløp og ikke et offisielt konkurranseløp, var det en seier i seg selv, bare å gjennomføre runden.
Leder i sykkel- og skøytegruppa Aslak Homdal har full kontroll på alt som heter statistikk. Han kunne fortelle at Tom Helge Pedersen er den Dølemo-mannnen som har fullført lang løype flest ganger. I år deltok han for 14. gang.
65 stykker deltok da Dølemotråkken ble arrangert for første gang i 2002, mens 2013 var et rekordår med hele 205 deltakere.
Siden sykkelsporten er mer populær enn noensinne, er det utvilsomt duket for en ny omgang med blodslit neste år.

Den store styrkeprøven

Emilie Olimstad brakk beinet. Men hun nektet å droppe treningen på skolen. Gips eller ei, hun svømte bare med armene. Under styrkeprøven for 10.klasse, klarte hun ikke bare å fullføre. Hun vant over alle og kom inn på tiden; 01:42:54.

25 av 28 elever stiller til start. En er skadet, det er kun to som ikke vil. De står klare, en gjeng tiendeklassinger. I dag er den store styrkeprøven, det er nå de gjelder. Tur retur Dølemo på sykkel, 8 kilometer løping og til slutt 1000 meter i svømmebassenget.

IMG_9763

Startstreken
Nesten hele klassen er med, det er unikt. Det var Arild Håkedal som slo det hele i gang i 1983, jeg overtok stafettpinnen og har holdt på med dette i mange år,  forteller lærer Olav Tveiten til Åmliavisa.
De har begynt å konkurrere mot mødre, fedre, søsken ikke minst. Mange har det som mål og slå storebror eller storesøster, sier Tveiten som løper litt opp og ned mellom deltagerne som nå står i klynge like ved startstreken, andre ankommer med sykkel etter oppvarming.
-De kommer til å huske dette lenge. Det er først og fremst en konkurranse med seg selv, det å kjenne på grensene. Og det er mye bedre å gjøre noe, enn å sitte på fua. Om de kun klarer å sykle til Dølemo, så ok. Da er det og greit. Men det er en større prestasjon for de som er i dårlig form, enn for de som er trent for dette, sier læreren.
Jeg kommer til å dø, sier Mona Elise Bakke som allerede nå henger litt foran på sykkelen, hun gruer seg mye.
Styrkeprøven har lang tradisjon i Åmli, og deltagerne dyrkes som helter, skolen heier de frem, sier Tveiten.
-Jobb sammen, finn ei gruppe, roper han til 10-klassingene.

IMG_9743

Brakk beinet
Emilie Olimstad kommer rullende inn på hjul til klassekameratene med solbriller og hjelm.
Og du vil bli best i dag, spør vi jenta som vi vet har utviklet vinnervilje.
Emilie ler litt.
-Jeg har jo akuratt brukket beinet så jeg må se det litt an. For jeg har fortsatt hovne ankler, sier hun. For Emilie skulle bare ut med søpla hjemme, så sklei hun så lang hun var og det spreke beinet knakk. Men hun skal delta i dag, det er ikke snakk om annet. Rett etter kommer erkerival og venninne, Vilde Baas på hjul. Hun setter sykkelen i tet av rekka og vil begynne å dra.
-Er det noen andre som skal vinne her da?
Jeg selvfølgelig, spøker Elias Martinsen. Men det han er helt tydelig på er at han skal og må «banke» brødrenes sin tid.
-Jeg får vel bare samle de siste kreftene og dra på da, sier han.

IMG_6483

Laget av noe eget
Og hva tror så læreren om gjengens sjanser i dag?
-Vi har noen sterke jenter i denne gjengen, sier han. Vilde og Emilie vil hevde seg. Men Emilie har jo brukket beinet? Ja, men hun er laget av noe helt spesielt, jeg tror både Emilie og Vilde har forutsetninger til å slå beste tid i dag, de kan godt klare det på under to timer og komme på lista , sier Tveiten. Han vet også at det er flere andre sterke gutter som vil mye, blant annet Tasso Thomas Dwe. ( Ta Hso Wa Dwe)
Det var Sindre Baas, storebror til skøyteløperen Vilde som tok rekorden for to år siden. Han klarte det på 1.38, da hadde den gamle rekorden stått siden 1987.
-Hele klassen er med, trent eller ei. Man er et team. Og alle skal få mulighet til å teste seg selv, gjøre sitt beste, kjenne på egne grenser. De som klarer å gjennomføre, kjenner en enorm mestringsfølelse- de har klart noe de ikke trodde var mulig, sier Tveiten.

IMG_6485

Vilje på pedaler
– 10 sekunder igjen, roper han og så suser de av gårde.
De tråkker forbi oss like ved Dølemo, vi vet de skal snu og returnere. Vi kjører forbi vilje for viljebein på pedaler med gjennomførelse for øye. Men flere sliter bakerst, dette koster dem mye. Vi snur og står klare til å ta imot første elev til bytte før løp. Opp bakken kommer Emilie tråkkende i tet, med Tasso bak seg. Hun skifter først, og kommer seg av gårde på det nylig brukne beinet. Tasso er hakk i hæl, talentet på Arendals elitefotball-lag.
-Det er som å løpe på en himmel, roper den ene gutten som kommer inn og skal skifte fra pedaler i motbakke til nedoverbakkeløp.
-Herregud, dette er helt utrolig, sier Elias og Markus idet de følger eksemplet.
De forsvinner ned bakken, 8 km før de skal entre bassenget i siste etappe. Vi gjør oss klare ved bassengkanten, elever fra 9ende klasse har fått i oppdrag å telle lengder. Ungene fra klassene under samler seg på langsidene, hvem kommer først, hvem kommer?
Jaaaaaaaaa, wooooow, ropes det idet Tasso stuper utti til ekskalerende hyl fra de fremmøtte. Han har løpt fort, veldig fort. Han svømmer, men begynner umiddelbart å slite. Dette er ikke hans stryke, og det går kort tid før han kramper opp, ansiktet vrir seg, han får ikke ut beinet, svømmer kun med armene. Til slutt må han opp av vannet, ligger der og skriker mens han blir strukket og vendt av lærer Tveiten. Så bærer det utti igjen. Han svømmer fortsatt bare med armer, beina henger etter i det turkise vannet. Han nekter å gi seg. Så kommer Emilie, til stor jubel. Hun derimot møter vannet og blir med det – i lange bevegelser. Så kommer Marcus Opaas, Mats Lauve, Olav Gunnar Halvorsen, Vilde. Alle hiver seg utti til jubel. Bassenget fyller seg opp av slitne kropper som vil, skal, gjennom styrkeprøven.

IMG_9613

Hylende i krampe
En etter en får de krampe. Men både Emilie og Vilde bare svømmer og svømmer.
For selv om Emilie brak beinet, så må du ikke tro at hun ikke deltok i gymtimene, for hun teipa bare beinet og polstra beinet. Hun var med – svømte med gips og brukte bare armene. Hun skulle ikke misse treningen nei. Jeg ser at viljen kommer henne til gode nå, hun kan presse seg, og hun vil. Du kan se det i øynene når hun skriker på de siste lengdene. Hvor langt har jeg igjen, hvor langt?
1 lengde Emilie. 1! Og da er det ingen vei tilbake, jernjenta kliner til og er inne på den utrolige tiden: 01.42.54
Det blir jente på topp av alle i 10 klasse. Og rett inn på lista.
Tasso leverer også en fantastisk prestasjon, gutten har så vondt at han hyler, men gir seg gjør han ikke. Han svømmer 800 meter med krampe på bare armene og kommer inn 8 sekunder under 2 timer, og klarer dermed å komme på prestisjelista. Men havner på 6 plass.
Mats Lauve kommer inn på 3 plass med tiden 01:54:03, ansiktet hans vrir seg den siste lengden, det gjør så vondt. Men han kan ikke gi seg nå, han vi ikke.
-Jeg får ikke inn det ene beinet, roper Ola Gunnar til læreren og hinker mot bunnen av bassenget. Nei, men sånn er livet av og til, kommer det fra læreren, som roper råd og Ola Gunnar fortsetter.
Kraftkaren justerer og drar på, han tar den prestisjetunge andreplassen på 01:51:36. Marcus Opaas klarer seg også inn på lista med 01:55:19.

IMG_9726

Kampen mot seg selv
Tasso kommer seg opp, blir liggende foran storøyde barn på bassengkanten og stønner av smerte. Elias tar sine siste tak inn mot kanten, idet han kjenner flisene av mål under fingrene bryter han sammen i gråt i få sekunder, det har kostet dette! Men så etter noen pust, kikker han opp. Slo jeg dem? Og bror står bak, og nikker. Klasker broren på armen og sier, du tok meg med god margin. Det er greit nå. Elias kan hvile. Han slo begge storebrødrene. Og kom på en 7.plass.
Kropper skjelver, armer dirrer av adrenalin og krampe og utmattelse av prestering.
Ingen klarer å snakke noe særlig med meg, de bare kommer seg inn i dusjen, må ta seg inn igjen. Gratulasjoner hagler, men de klarer ikke helt å ta imot. De vil bort og vekk, og siden kan de kjenne på prestasjonen, at de klarte det, gjennomførte. Det er en seier i seg selv.
Og det er mye heder også til de som ikke ga seg, som fullførte og kom inn som sist. For de beviste noe for seg selv, og for andre.

 

Se flere bilder i papirutgaven

Valgets kvaler

Jeg tar mannen på 192cm i hånden og jeg må se litt opp for å møte blikket idet han sier; Sindre.

I Landsmesterskapet i skøyter for snaue to uker siden vant han både gull på 500 meter, sølv på lagtempo 1000, 1500 og 3000 meter. Han har fått en rekke 3 og 4 plasser, men har blitt kretsmester fem år på rad, med unntak av i fjor- tror han selv da. Men i 2015 overvant han en milepæl, da gikk han på under 40 sekunder på 500 meteren, det skjedde i Nederland, på samme sted Vilde er mens Sindre og jeg har intervjuet hjemme i Norge.
-Da var jeg stolt, det var skikkelig gøy, sier han.

17 år, men han har egentlig alltid vært der, slik han husker det. Både på sykkel, og i skøytene – på isen. Sindre Baas er en av de to søsknene som utmerker seg som et talent.
Pappa stelte jo med banen og holdt på med barnetrimmen, det bare ble til at jeg var med, sier han og puster ut kulderøyk i den klare dagen som henger over skøytebanen på Dølemo. Her har viljen skutt ut av brystet på Sindre mang en gang, og flere skal det bli. Men han vet ikke helt hvor han hører til ennå, på glattisen eller på sykkelsetet, og det holder egentlig på å gjøre han helt sprø. Valget altså.
– Jeg har ikke klart å velge, hodet og hjertet- det er det samme. Det forteller meg ikke en dritt, han ler men det er alvor i ordene. For det har vært slik, lenge.
– Jeg liker best å trene på skøyter, men mest å konkurrere på sykkel. På sykkel vinner du mot flere, og du vet det med en gang. På skøyter er det en lengre affære, men der er det den sterkeste som vinner, på en måte er jo det gjevere. Han argumenterer frem og tilbake, for og i mot og inn i mellom kommer smilehullene i kinnene frem, for han må le litt av det også. Men faktum er at det er en evig kamp. Og jada, han har satt opp liste, med pros and cons, han spør venner, foreldre, og han tenker på valget hver eneste dag. På nyttårsaften 2015/16, da skulle han velge, men det satt for langt inne. Det er to ting Sindre har beslutningsvegring for i livet, «Det store valget» på hva han skal satse på, og nr. 2, skoleplaner fremover. For tiden går han andre året på Idrettslinja på Sam Eyde i Arendal.
– Det får ta den tiden det tar, jeg har vært inne på å trekke, men det blir ikke riktig det heller. Valget må jo komme ekte, innenifra, smiler han. Men en ting vet han og det er at han vil bli skikkelig god på det han velger, best rett og slett. Verdensmester er jo målet.
Og, hvor er du om 5 år?
På sykkel så skal jeg minst kvalifisere til prokontinentallag i en alder av 22, på skøyter er målet worldcup.
Sindre fremstår som en sindig, solid og ydmyk ung mann, men med en rotfast selvsikkerhet. For verdensmester er tittelen han skal ha på sikt, ikke tvil. Det bor mye i ham. Det vet han.
Skøytesesongen er omtrent slutt, det er nå han er på sitt beste. Slik er det i sykkelsesongen også, han er best mot slutten. Men det som han ikke vet ennå, er hvordan følelsen vil være når han igjen presser sykkelskoa ned i pedalene. Kanskje han da får en åpenbaring?
-Det er lov å håpe, jeg MÅ velge snart. Det er så utrolig irriterende altså, utbryter han. Og hva synes foreldrene dine?
-De sier jeg må velge selv, i begynnelsen tror jeg de synes beslutningsvegringen min på dette var litt underholdende, jeg tror ikke de forsto hvor mye jeg sleit med å velge, nå tror jeg ikke de synes det er underholdende mer, men det er jo de som er de største støttespillerne mine, det har de alltid vært, sier han oppriktig. Også Vilde da, søsteren. De er veldig close, hun vil han skal velge glattisen, slik hun har gjort. Da kan de være sammen om det.
-Hun har alltid visst det, hva hun skulle velge, det er jeg sikker på. Hun bare sa hun var usikker fordi jeg var det, men hun har alltid visst, det er skøyter som gjelder for henne, sier han og glor ut på isen.

Men da sykkelløpet suste forbi Sindre da han var liten trigget det noe, det så så utrolig tøft og gøy ut. Han var ikke gamle knotten da han «stjal» den nyvaska sykkelen til far, dro den opp i søla på banen på Dølemo og leverte den god og møkkete tilbake, pappa ble ikke sint, bare litt oppgitt. Og han kjempet mot pappa på hjul, det lå i kortene, da han var 13- 14 år tok han innersvingen på ham.
– Jeg måtte jo slå han, det er klart. Men han lot meg ikke få seieren, han gav alt og det er jeg glad for, ellers hadde det ikke smakt så godt, smiler han. Og han har en far som sykler ennå, han har noen å trene sammen med der og. Men det har han på skøytebanen også. Vilde er på full fart inn i satsingen, for fullt. Men det var da ikke mindre gøy å se heltene suse forbi på meier heller, det gikk dritfort. Han husker Øystein Grødum og de virkelig gode i Arendal. Det trigget det også.

Han begynte ikke med verken skøyter eller sykling fordi han måtte, han begynte og fortsatte fordi han synes det var gøy. Det var aldri noe treningspress hjemme. Men han skjønte tidlig at han var god, veldig god. Han fullførte klubbmesterskapet allerede som 9-åring. Da han var 12 år klarte han å henge med de store gutta hovedfeltet rundt.
– Da var jeg stolt, gliser han.
Det er noe med den mestringsfølelsen…

Han har med andre ord aldri vært i tvil om at han skal satse, han vet ikke bare hva ennå. Sindre er i toppform, men har mye igjen på det tekniske, ifølge ham selv. Mye sier meg at denne gutten legger lista rimelig høyt. Nå gleder han seg til å sette seg på sykkelsetet, kjenne på hvor gøy det egentlig er på hjul når langturene og firetimers øktene begynner, kanskje han da får svaret. Sykkel eller skøyter?
10-12 mil på setet er vanlig, og han vet hva som kreves når han skal satse, han har bare ikke prøvd det før.
Men jeg tror det ligger for meg, sier han.
Det blir tung satsing når det skal klines til.
-Skal jeg hevde meg må det bli trening året rundt uavhengig om det blir sykkel eller skøyter. Jeg er forberedt på at det blir tøft, men nå tar jeg ett år om gangen, sier han. Og visjonen?
-Det hadde jo vært rimelig deilig å leve av å trene og konkurrere da, sier han oppriktig.
Valget tvinger seg på igjen.
-Skøyter er en kamp mot klokka. Alt handler om tid, sier han mens frostrøyken danser ut av munnen.
Med sykkel må han reise mye, men det er ikke et tema. Da kan han bo litt i Spania, og som et apropos valgte han spansk i 8 klasse, da visste han hva han skulle, så endret det seg igjen. Nå er han ikke sikker, på noe som helst. Da han var liten, var det skøyter som hang høyest. Det er jo til å bli gal av, sier han og drar hånden gjennom det brune håret.

Terje, sier sykkel, Vetle sier sykkel, Nils sier skøyter, Tord sier sykkel. Disse fire er kompiser av mannen med kvalene, men han hører kun på dem hvis det er konstruktive ting som kan dekke inn for deres mening. Så de hjelper egentlig ikke de heller. Hver kveld tenker han en halvtime på valget, dag etter kveld etter natt.
Men hva er hans beste sider?
-Jeg er utholdende, det er bra for sykkel. Jeg er høy, det er bra for skøyter. Jeg er nok eksplosiv til en viss grad, og jeg har det fysiske på plass for å gjøre både sykkel og skøyter, sier han igjen med valget som nå ligger som en tyngde hengende på underleppa.
-Jeg er nok snekret slik sammen at jeg har en forutsetning for å klare begge deler. Skøyter er ekstremt vondt, syra danser i øra. Mens på sykkel blir man mer utmatta, i både kropp og hodet- det er mer seigpining. Mens skøyter er helt sjukt vondt det siste minuttet på isen.

Sindre vinker og går fra meg i knallsol med rank rygg, selv om jeg nesten kan se konturene av valget tynge på skuldrene hans i det han runder svingen. Blir det på hjul eller på skøyter vi skal følge ham, det får tiden vise.

Vilde kommer snart hjem, hun skal også føres i penn…

 

18 KJAPPE TIL DEN KJAPPE:

Spiller PlayStation? Jepp! FIFA, COD (Call of Duty, red anm.) og Netflix
Humør? Godt humør, men tar sjelden av i vill gledesrus.
Beste film? Snikskytter, utrolig bra setting på den filmen.
Beste mat? Biff, fløtegratinerte poteter og bernaise.
Dessert? Fruktsalat med vaniljesaus og rød gele. Drikke vaniljesaus kald rett fra kartongen? Nei, det er ekkelt. Men på fruktsalat er det godt.
Helter? Øystein Grødum, Tor Hushovd, Fabian Cancellara, Peter Sagan, Marcel Kittel og Joey Mantia.
Noe du har lyst til å kunne? Backflipp, bare fordi det hadde vært tøft og bare gjøre det sånn når jeg har lyst.
Damer? Nei, det er dårlig foreløpig altså.
Drømmedama? Ha peiling på sport, noe av samme interesser, vi må kunne prate sammen og så skal hun være fin! Definer fin? – Haha, nei. Bare fin.
Yndlingsbrus? Blå Farris.
Godteri? Café Bakeriet cookies og sånn påskeegg som kan spises med skje.
Beste sted? Spania, eller en varm plass.
Hvis du kunne kjøpt deg den feteste bilen? Har ikke peiling på bil, men typ Rolls Royce eller Mustang kanskje.
Fag du liker best på skolen? Er best i Geografi, jeg synes det er gøy å vite ting, å gjøre det bra på prøver. Men jeg liker ikke skolen. Snitt? 4, 8
Noe du har lyst til og bare å gjøre `en gang? Dykke, ned i gruver kanskje. Det er litt tøft.

Innebandy som ledelseprosjekt

Fredag var det duket for innebandyturnering på Åmli Vgs. Og avgangselevene fikk virkelig øve seg på ledelse, for hva gjør man når det blir skader, premiene er glemt og poengsummer vikler seg til. Jo, ledere handler.

Innebandyturneringa arrangeres i forbindelse med et ledelsesprosjekt som 3 klasse på idrettslinja har. I 2015 arrangerte de den kjente begivenheten i Åmli; 58,5, til stor suksess. Også dette var en del av ledelsesprosjektet som de måles og veies i, før karakteren settes.
Og de fikk virkelig oppleve hva det vil si å drive ledelse, for ting går ikke alltid som planlagt.

 

Kræsj med Arendal
-Egentlig hadde vi planlagt en turnering for alle ungdomsskolene i Aust-Agder, men så avholdt Sam Eyde en turnering rett før vi sendte ut invitasjoner, og det resulterte i skikkelig laber oppslutning selvfølgelig- så da måtte vi snu oss rundt, og tenke annerledes, forteller Kim Spelten og Gina Riisland. ¨
Derfor inviterte de ungdomsskolen, og med 3o elever derifra og 30 fra første og andre klasse på videregående, delte man opp i 10 lag på tvers av kjønn og klasser. Og en lærer, Stig Tveit stilte villig og sporty opp. Alle ble passet godt på av en lagleder hver fra 2 klasse. Da ting ikke gikk etter planen slapp elevene unna bussbestilling til elevene fra Aus-Agder og de lånte ikke innebandy-vant slik de hadde tenkt til, men klarte seg med vanlig bane. På den måten omdisponerte de tid og krefter for å snu situasjonen om til noe positivt.
09.00 fredag morgen, det hele smelles i gang med køller i Åmlihallen. Lærer Arne Hægestøyl går rundt, observerer elevenes – rolle for rolle. Hvordan utfører de ledelsen?

Lærer noe nytt
Turneringa ble tenkt nytt som et gøy idrettsarrangement som samtidig gir ungdomsskoleelevene en fin mulighet for å bli kjent med Åmli videregående, sier Spelten. Dermed var utfordring 1 løst. Men det var ikke over ennå. Midt inne i frukt og vannservering ble det også litt klabb og babb med opptelling av poeng.
-Det var ikke så kult når det gjelder semifinalen, og man har problemer med å finne ut av summene. Men det gikk det også. Vi har aldri arrangert innebandy, og hadde jo ikke peiling. Heldigvis fikk vi besøk av en representant fra Innebandyforbundet før det hele ble sparket i gang. Det var mye regler som vi ikke visste noe om. Høy kølleføring, dytting, og hadde vi ikke hatt det kurset hadde vi blitt utrygge på oss selv, men spillerne var også veldig gode på å oppføre seg, smiler Spelten.

Tommel og bein ”røyk”
De hadde også hatt et førstehjelpskurs før turneringen.
– Man må regne med skader på idrettsarrangement, stadfester Riisland.
-Det var en tommel som fikk seg en trøkk, og ett stykk fot som ble skikkelig vrikka, forklarer gjengen.
– Ja, han var på mitt lag, men vi hadde heldigvis nok poeng og fikk palleplass, opplyser Kristian Haugstøyl fra sidelinja. Kristian var nemlig en av deltagerne under turneringa, han går i 8.klasse.
-Vi måtte avslutte da han vrikka foten, men vi kom langt. Og fy søren så moro det var, sier han.
Elevene fikk på nytt bryne seg på ledelse og beslutningstaking. For hva skjer når man nær slutten oppdager at man har glemt å få tak i premier?

Næringsliv stilte opp
-Vi må jo si som sant er, og litt morsomt er det jo. Plutselig oppdaget vi at premier…det hadde vi ikke på plass, sier Spelten og fortsetter; Men vi satt ikke der og så på at det gikk galt, vi løp ut. Vi fikk kniver og tvistposer fra Joker, kroppspleie fra Apoteket, og t-skjorter og drikkeflasker fra Multicom. De stiller alltid opp for oss, det er skikkelig bra, skryter ungdommen som takket være lokalt næringsliv fikk premiert vinnerne som seg hør og bør. Så lærte de hvordan de slukket den krisa, også.

Aktivt valg
-Vi hadde en jente på laget og fikk jo posen fra apoteket som tredjeplassvinnere, hun spurte om vi gutta ville ha det, men vi ga alt til henne, smiler Kristian.
For gutter bruker ikke kremer og sånt?
– Nei, ikke sånne greier i hvert fall ler han.
Kristian spiller til vanlig volleyball på Dristug, men han synes det var kult at man valgte å lage en turnering med innebandy.
– Det ble noe annerledes og jeg synes rett og slett det beste av alt er å være aktiv, jeg har lyst til å gå idrettslinja på Åmli, sier han. – Vi hadde lyst til å gjøre noe annerledes. Volley er jo det store her i Åmli, sier jentene som begge spiller 1 divisjon i Dristug. Fotball er vanlig, vi ville gjøre noe annet. Noe vi ikke visste så mye om, for å lære. Det ble en god erfaring å kjenne på stressfaktorene, organiseringen, dømmingen og alt som hører med, svarer Spelten og Riisland.
– Det ble en kjempegøy turnering av det og tross utfordringer er vi fornøyde. Nå holder vi på med egenvurdering og det lærer vi også av, avslutter de.
Til uken drar de samme jentene sammen med klassen sin til Hovdenleiren, en aktivitetsleir for psykisk utviklingshemmede i Aust-Agder. De skal være ski-instruktører.

Hard motstand fra Dristug

Del en av semifinalen i NM mellom førstedivisjonslaget Dristug og elitelaget NTNUI i helgen, ente med seier til Trondheimslaget. Men trønderne måtte slite for seieren. Til helgen satser Dristug på seier i Åmlihallen.

 

Av: Malin H. Skjelstad

Settsifrene viser at seieren kunne ha gått begge veier, noe som lover godt for returoppgjøret. Dristug fester lit til returkampen i Åmlihallen nå til helgen. Skal Dristug igjen, som i kvarten, avansere ved hjelp av et Golden Set?

Dristugherrene reiste opp til Trondheim lørdag ettermiddag allerede. De tok ikke sjansen på å stille til en så viktig kamp på søndag med både en nylig bil-, fly- og bussreise i beina. Det var om å ha fullt fokus på kampen og å være uthvilt ved kampstart. Likevel tok guttene seg tid til en liten julehandel i Trondheim etter ankomst. ”Hemm…Dei så jille ut…!” –kom det fra Helge Oland da han fant de beste julekakene i Trondheims butikker, ”de e jo julekaker fra Bakeriet i skogen – Kakemesteren”

kake
Åmlifolk på julehandel i Trondheim. Foto: Jostein Olimstad

Etter en rolig og solid frokost søndag morgen, et viktig spillermøte og en god morgentrening fra 10-11 i Dragvollhallen med påfølgende lunsj, var herrelaget klare for kampstart kl 15.00.
Det var hundre registrerte tilskuere som hadde møtte opp i Dragvollhallen søndag for å støtte elitelaget sitt i denne viktige kampen. Det var god stemning på tribunen. De andre lagene til NTNUI-volley sang store deler av kampen.

 

1.sett
I starten av kampen er det NTNUI som leder an. De presser på serve og har flere gode blokker og angrep. Dristug kommer litt bakpå og gjør en del personlige feil. Mottakene satt ikke slik de bruker, så på stillingen 15-7 tar Dristug Time Out. Denne Time Outen så ut til å fungere på Åmliguttene. Da de kommer inn på banen igjen, er de mer tent. Alt ser ut til å sitte bedre, og de begynner å plukke poeng. NTNUI prøver å stoppe medgangen til Dristug ved å gjøre en del bytter, noe som ikke ser ut til å få noen spesiell innvirkning på herrelaget fra Åmli. På stillingen 23-20 til NTNUI, tar hjemmelaget Time Out. Dristug fortsetter å presse på etter Time Out, både i serve og angrep. Stillingen er plutselig 24-24. Da kommer det en blokk og en knallhard serve fra NTNUI som fører til settseier til NTNUI, 26-24. Dristug gjennomførte en knallgod opphenting i det første settet, en medgang de drar med seg inn i starten på det 2.settet.

 

2.sett
I det første settet erfarte Dristug at det var fullt mulig å hamle opp med motstanderen, noe som gjorde at de gikk offensivt ut allerede fra start. Lagene følger hverandre. Det er jevnt. Da Dristug gikk opp til 13-12 ledelse, bytter NTNUI opplegger, men det ser ikke ut til å gjøre en forskjell, så førsteleggeren kommer inn igjen i kampen etter noen baller. Dristugspillerne Mathias Berntsen og Anders Mol kjører et hardt servepress på NTNUI, noe som resulterer i flere serveess. Dristugspillerne gjøre færre personlige feil i dette settet. NTNUI tar Time Out på stillingen 18-18. Dristug bare kjører på og leder 24-20. To gode server fra NTNUI fører til at Mathias tar Time Out på stillingen 24-22 til Dristug. Nå har de taket på elitelaget og ønsker å gripe sjansen med en gang. Mottaket kommer. Jetmund Berntsen ønsker å ta saken i egne hender, dipper ballen rett over nettkanten og skaffer seg selv et angrepspoeng og laget en settseier. Settet ender 24-22 til Dristug og 1-1 i sett.

 

3.sett
Her får ingen av lagene noe gratis. Det må jobbes på hver ball. Men så, streamingen gikk helt uventet av lufta, irriterende for alle dem som fulgte denne spennende kampen på nettet. Skulle man kunne følge kampen videre, måtte det skje via poengliga.no. Herrelaget plukker flere baller i angrep, selv om NTNUIs Sigurd van Dijk Festøy får satt flere gode angrep i gulvet. Åmliguttene presser NTNUI i angrep og både Martin Olimstad, Helge Oland, Anders Mol, Jetmund Berntsen og Mathias Berntsen får ballen i gulvet ved flere anledninger. Dristug kjemper godt. Dette settet er uhyre spennende og åpent. På stillingen 24-23 til NTNUI får de settball. Med et påfølgende serveess ender settet med 25-23 til NTNUI og 2-1 i sett, noe som betydde at skulle Dristug ha noen forhåpninger om seier i denne kampen, måtte de vinne 4. sett.

 

4.sett
I dette settet må begge lag virkelig kjempe om hvert poeng. Begge lag presser på både i serve og angrep i begynnelsen av settet. Det er vinnervilje på begge sider av nettet. Jetmund får inn et viktig serveess. Dette inspirer Dristug og Jonas smeller midtangrepet hardt i gulvet på NTNUI sin banehalvdel. Alt ser ut til å gå veien, men så halvveis ut i settet begynner det å skje uheldig ting. Dristug  server i antennen og laget gjør blokkfeil. Dette fører til at NTNUI får en firepoengsledelse, 14-18. Da tar Åmliguttene Time Out, for å prøve å snu kampen, men uten hell. NTNUI griper sjansen når de har den. Dristug prøver å bite seg fast, men dessverre. NTNUI har matchball på stillingen 24-16. Dristug blokker angrepet til NTNUI, men ballen treffer på utsiden av linjen. Dermed vinner NTNUI settet 25-16 og kampen 3-1.

 

Toppnivået i Norge, om ikke høyere
Det er for tiden Norges nest beste lag Dristug spiller semifinaler mot. Selv om kampresultatet sier at Dristug tapte kampen 3-1, sier settsifrene at returoppgjøret kan gå i favør Dristug. ”Vi fikk ikke det beste utgangspunktet før returoppgjøret førstkommende lørdag, men vi viser at nivået er inne, og i store perioder av kampen er vi fullt på høyde med toppnivået i Norge, om ikke høyere,” sier Jetmund i en kommentar mandag morgen etter at laget har kommet hjem igjen til Åmli.

 

Finaledrømmen lever
For at Dristugherrene skal komme seg til cupfinalen i Oslo 16.januar, er det noen faktorer som må være på plass: Returkampen i Åmlihallen 19.desember MÅ vinnes 3-0 eller 3-1 for å få muligheten til å spille et GOLDEN SET. Golden Set har de spilt og vunnet før, over Tromsø i kvarten, og alle i Åmli har troen på at dette skal laget klare på hjemmebane.

 

Semifinale del 2.
I returkampen har Dristugherrene hjemmebanefordel. ”Med vårt fantastiske publikum er det helt klart at semifinaleseieren er innen rekkevidde,” uttaler Jetmund Berntsen som trener herrelaget. I Dragvollhallen var det hundre entusiastiske trøndere som heiet NTNUI fram. Undertegnede med styret i ryggen mener helt klart at vi kan gå det tallet en høy gang i Åmlihallen til helgen. Det har var opptil fem hundre tilskuere i hallen da herrelaget var i eliteserien i 2004. Nå når laget er i semifinalen i Norgescupen, 70 år etter at Dristug tok Norges første NM-gull både i dame og herreklassen, er det på tide å slå denne rekorden. Vi går for seks hundre tilskuere i Åmlihallen førstkommende lørdag. Det kommer til å være plass til alle sammen. Åmlihallen er stor.

 

Fraværsføring
Damelagstrener Ørjan Olsen har sagt at han tar med seg lærerjobben til Åmlihallen søndag. Han og ordfører Reidar Saga kommer til å føre fravær på alle Åmlifolk som ikke tar turen til denne spektakulære folkefesten som vil finne sted lørdag 19.desember kl 13.30.

KSK, Kristiansand Sandvolleyball Klubb, har meldt sin ankomst på lørdag. De kommer med hele klubben for å heie på sørlandslaget Dristug som de vil ha med i cupfinalen. Nå skal vi supportere gjøre alt vi kan for å heie laget frem til seier. Guttene har lovet at de skal gjøre alt de kan for å dra i land seieren.

 

Lørdag 19.desember klokken 13.30 oppfordres alle til å sette julehandel og julestria til side. Butikkene er åpne på søndag også, men kampen er kun på lørdag.  Tirsdag 15.desember treffer du Dristug Volleyball ved julegrana i sentrum og fredag 18. desember treffer du oss ved Prix. Vi forbereder til storkampen på lørdag og selger supporter t-skjorter, buffer og lodd. Det blir servert gløgg til alle som er gløgge nok til å slå av en prat med volleyballungdommene i bygda vår. Loddvinnerne  blir annonsert av speakeren, John Haagen Gjems, under kampen lørdag.

 

Kampinformasjon: NTNUI- Dristug

3-1 (26-24, 22-25, 25-23, 25-16)
1.dommer: Ellen Mari Burheim
2.dommer: Cato Siljander
Spillerstall NTNUI: Jon Arnesen, Arjan van Dijk Festøy, Sigurd van Dijk Festøy, Sjur Føyen, Rune Hamnes, Eskil H. Haugum, Lars Magnus Kaasa, Kjartan K. Klyve, Morten Lillehagen, Espen Mokkelbost, Pål Mokkelbost, Fredrico Poli, Cato Seljevold og Mathias Strømmen.
Spillerstall Dristug: Jetmund Berntsen, Mathias Berntsen, Alexander Hushovd, Anders Berntsen Mol, Sondre Nordås, Helge Oland, Jostein Olimstad, Martin Olimstad, Lars Retterholt og Jonas Hjelle van Weert.

Dristugs MVP ble europamestrene i Beachvolleyball Vikings med 15 poeng hver, Mathias Berntsen og Anders Berntsen Mol.

Poengsankingen fra kampen.

S= Serveess, A= Angrepspoeng, B= blokkpoeng
Mathias: 15 poeng ( S=7, A=6, B=2)
Anders: 15 poeng (S=2, A=13)
Martin: 10 poeng (S=1, A=8, B=1)
Jetmund: 5poeng (S=1, A=4)

Helge: 4 poeng (A=3, B=1)

Jonas: 3 poeng (S=1, A=2)