Dette er planen for et friskere Åmli

ÅMLI:  I plan for utvikling av folkehelse og levekår i Åmli  pekes det på både utfordringer og allerede gjennomførte tiltak. (illustrasjonsfoto)

Fra 2013 til 2017 har antall brukere på psykisk helse og rus i Åmli økt fra 30 til 70 personer. Det er mer enn en dobling. Politikerne banket enstemmig gjennom ny plan for utvikling av folkehelse og levekår 2017-2021.

 

Psykisk helse
Det er kommunen som etter folkehelseloven har et ansvar for å fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold. Kommunen skal også etter loven sette i verk de tiltak som er nødvendige for å møte kommunens folkehelseutfordringer.
Ved utarbeidelse av ny plan for 2017-2021 er det tatt utgangspunkt i den gamle planen, men det er også tatt inn egne punkt på vold i nære relasjoner og forhold knyttet til radikalisering og ekstremisme. Men hvordan utjevner man sosiale helseforskjeller, hvordan skal kommunen tenke helse i alt de gjør. Hvordan skal man sikre bærekraftig utvikling og føre-var prinsippet, ikke minst drive holdningsskapende arbeid? Alle disse punktene har man påpekt er bærende elementer for suksess.
Åmli har også en ambisjon om å tydeliggjøre det psykiske helseperspektivet, både i det forebyggende arbeidet i helsetjenesten og i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet, som det heter. Men hvordan skal man få dette til?

Det finnes ingen statistikk for hvordan det er med vold i nære relasjoner i Åmli”

Tilbud
For det første vil man erverve seg en oversikt over helsetilstanden i Åmli og drive tverrfaglig fora for drøfting av aktuell statistikk. Folkehelseprofilen som utarbeides ved Folkehelseinstituttet er et slikt bidrag. Det samme er fylkesmannens kommunebilde, og Ung-data.
Så hvordan står det til i Åmli?
I Åmli kommune er det 460 barn og unge under 20 år. Bred satsing i denne aldersgruppa er vesentlig for å lykkes i folkehelsearbeidet. Og hva har man av tilbud nå? Jo, her listes det opp et variert tilbud av fritidsaktiviteter innenfor kultur og idrett, og et mangfoldig organisasjonsliv. Festivaler, arrangementer og toppturer. Sykkelløypa som planlegges utbedret mellom Åmli og Treungen nevnes som et bidrag hvor man får både fysisk aktivitet og en naturopplevelse. Dølemomarknaden, Heimoverfestivalen, Gjøvdalsdagene, Kulturskulen og aktiviteter i regi av lag og foreninger, er andre positive tilskudd.

 
Unge uføre
Men folkehelseprofilene for 2017 viser at det lyser noen varsellamper. For å måle omfanget av barnefattigdom bruker Åmli kommune lav inntekt som mål. Det vil si husholdninger med en inntekt som er lavere enn 60 % av medianinntekten i Norge. Flyktninger som mottar intro kommer automatisk under denne grensen. Tall fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet viser at Åmli ligger på 14,4 % i 2015. Folkehelseprofilen viser også at kommunen har mange unge uføretrygdede. Tallene på uføretrygdede mellom 18-44 år i Åmli er på 6,3 %, i fylket er tallet 4,5 % og for hele landet 2,6 % Her tilbyr kommunen; næringsutvikling, arbeid og velferdstjenester.

 

Rus
Folkehelseprofilen for Åmli viser også at kommunen har utfordringer innen psykisk helse og rus. For kommunen ligger over landsgjennomsnittet når det gjelder utskriving av legemidler til personer med psykisk lidelse. Dette er utfordringer kommunen har hatt over tid. Resultatene fra Ung-data undersøkelsen 2016 viser at kommunen scorer bra på flere områder, men Åmli ligger høyere enn fylket og landet som helhet på bruk av alkohol og snus. Bare 33 % av ungdommene syns de har et «svært bra» eller «nokså bra» kulturtilbud mot 54 % i fylket og 57 % i landet. 22 % syns de har et «svært bra» eller «nokså bra» kollektivtilbud i Åmli mot 54 % i fylket og 60 % i landet. Det er også en økning innenfor psykosomatiske plager hos barn og unge.
Tjenesten psykisk helse og rus i Åmli har for tiden om lag 70 personer oppført som brukere av tjenesten (tall fra mai 2017). Av disse brukerne er det 43 kvinner og 27 menn. 16 brukere har et rusproblem. Av de 70 er det 18 brukere som er i, eller som skal ut i vanlig arbeid. Det er brukere som har psykisk lidelser og/eller rusutfordringer. Dette har vært et økende antall brukere fra 2013 da antallet brukere lå på om lag 30 personer.
Noe av årsaken kan være at tjenesten er mer kjent og at det er et lavterskeltilbud. Tjenesten oppgir at litt under en tredel av brukerne har rusavhengighet som tilleggsproblem til psykiske lidelser.

 
Vold
I helhetlig rusmiddelpolitikk handlingsplan 2012 – 2016 for Åmli kommune, uttalte politiet ifølge planen at de ikke har holdepunkter for å si at det er verre eller bedre i Åmli enn andre steder når det gjelder alkoholvaner hos ungdom. Det er ikke noe som tyder på at det er noen store endringer nå, står det i planen. Men det foreligger ikke nye tall eller uttalelser fra politiet i saken til ny plan.

SE NY SAK: Dette er status for Åmli; Politiet ber publikum om tips
Etter alkoholloven er kommunen pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Staten anbefaler at kommunen utarbeider en Helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan hvor den alkoholpolitiske planen inngår.
Åmli har en gruppe som sliter med ulik form for rusproblem, og noen av disse har et miljø hvor de ruser seg sammen. Andre ruser seg alene. Barnevernet arbeider i forhold til rusproblematikk knyttet til omsorgssvikt i barnefamilier. De melder at det er forekomsten av saker med utøvelse av vold som har økt mest generelt i landet. Det betyr ikke nødvendigvis at det utøves mer vold nå enn tidligere, men at temaet har hatt stort fokus i det offentlige rom og at anmeldelser og etterforskning av slike saker har økt som et resultat av etableringen av barnehusene, står det videre.
Det finnes ingen statistikk for hvordan det er med vold i nære relasjoner i Åmli, men barnevernet opplever at barns helse blir negativt påvirket av blant annet foreldrekonflikter og vold, står det.

 
Overgrep
I Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2014-2017 beskrives det at det anslagsvis er mellom 75 000- 150 000 mennesker som årlig blir utsatt for vold i nær relasjon. Hvert år oppsøker mellom 6-8 000 mennesker krisesentertilbudene. I 2012 overnattet 1929 kvinner og 117 menn på landets krisesentre. I 2014 bodde 1507 barn på krisesenter, halvparten av barna var under fem år. 59 prosent av barna hadde innvandrerbakgrunn.
Åmli har hatt informasjonsmøte med Senter mot Seksuelle Overgrep- Agder (SMSO), og kommunen gir tilskudd til Aust-Agder krisesenter. Kommunen kan henvise voldsutøver til Alternativ til vold (ATV), og familier til Familiekontoret i Aust-Agder som er lokalisert i Arendal. Men til tross de høye tallene på landsbasis var det i 2016 ingen henvisninger til ATV fra Åmli.

Melder saker
For å bekjempe vold i nære relasjoner i årene som kommer ønsker man i Åmli å øke kompetanse i barnehage, skole, helsestasjon, helsetjeneste- og omsorgstjenestene, samt voksenopplæringen. Ikke minst utarbeide rutiner på hvordan man melder saker til barnevernet. Man skal ha på plass det som kalles tidlig intervensjon og forebygging som kan søkes om via familiekontoret eller som et tiltak innen barnevern eller helsestasjon. Ikke minst henvise kvinner og menn som har vært utsatt for vold til krisesenter. Henvise voldsutøver til ATV eller sinnemestringstilbud og arbeide med holdningsskapende arbeid, informasjon og foreldreveiledning. Dette ønsker man også å få inn som jevnlige drypp på aktuelle arenaer i kommunen.

Planer fremover
Så hva har vi, og hva er det vi skal ha på plass?
I Åmli arbeider man allerede med prosjektet ”Tidlig innsats og trygg oppvekst” for barn (0-18 år) i familier med levekårsutfordringer. Man arbeider også med BTI – Bedre tverrfaglig innsats ovenfor barn, unge og familier som bekymrer. Dette er en samhandlingsmodell for å bedre den tverrfaglige innsatsen i og mellom tjenester. Babysvømming og massasjegrupper for de aller yngste eksisterer også allerede. Det samme gjør Los-prosjektet som skal øke gjennomføringen i videregående opplæring. Åmli har arbeidsrettede tiltak i regi av NAV, samt varig tilrettelagte arbeidsplasser på Proflex. Åmli er også en AV-OG-TIL kommune og en røykfri kommune. Åmli har frisklivssentral og frivilligsentral.
I tiden fremover vil kommunen ifølge planen, arbeide for å forebygge alkohol, narkotika og tobakksbruk blant innbyggerne. Man vil ha fokus på fysisk aktivitet, tilrettelagt arbeid, hjelp fra ungdomsarbeider, miljøterapeut eller boveileder. Man skal videreføre stillinger innen kommunalt rusarbeid ut over tilskuddsperioden i 2017. Man skal ansette en kommunepsykolog (man har allerede fått midler til dette i 2017 Red.anm.) og drive forebyggende tiltak i regi av frivillige lag og organisasjoner. Man vil utarbeide brosjyre til befolkningen. Opprette en felles stilling som LOS og SLT koordinator og fortsette med frisklivssentra.

Ekstremisme
Når det gjelder ekstremisme og radikalisering vil man arbeide videre med å implementere BTI modellen i barnehage, skole og andre tjenester som har kontakt med barn, unge og deres familier slik at risikoutsatte familier fanges tidlig opp. Prosjektet «Kompetanse for mangfold» som er igangsatt i samarbeid med UIA, der barnehage, skole og voksenopplæring deltar – skal videreføres.

 
Kokk i barnehage
Andelen tospråklige barn i Beverborga barnehage er ifølge planen på 39 %. Dette er en berikelse for barnehagemiljøet, samtidig møter de tidvis store utfordringer i forhold til språk og kulturforskjeller, står det. Barnehagen ønsker å ha en kokk som kan legge til rette for ernæringsmessig fullverdige måltider hver dag.
Planen kom opp til behandling i Formannskapet tirsdag forrige uke, onsdag denne uken gikk også planen enstemmig gjennom i kommunestyret.

DETTE ER IKKE GJORT: 

Man har ikke fått ekstra oppfølging på helsestasjonen, det er ikke blitt en åpen barnehage slik at man kan komme sammen med foreldrene to ganger i uka. Det er ikke opparbeidet en stilling for miljøarbeider på skolen. Det er ikke skolelege. Det er ikke opprettet en arbeidsgruppe for å utvikle det tverrfaglige samarbeidet rundt barn og unge. Det er ikke innført barseltrim eller organisert eldretrim for hjemmeboende. Det er ikke innført tilbud om måltid i skoletiden. Det er ikke gitt kostholdsveiledning til barn og voksne og det er ikke lagt til rette for en aktiv skolevei og utarbeiding av ny stoppeplass for buss og bil.

DETTE ER GJENNOMFØRT:
I forrige plan ble det laget en liste over tiltak. Dette skriver kommunen at de har gjennomført:
Foreldreveiledningskurs, prosjekt tidlig innsats. Full barnehagedekning, 5-dagers skoleuke. Uteområde på skolen er styrket, og det er innført mer lavterskelpreget aktivitet i skolehverdagen, De har videreført kurset; Kjærlighet og grenser. Skolen gir pedagogiske tiltak som fremmer skoleprestasjonene høy prioritet. Ansvarliggjøring av foreldre ved å informere om skolens forventninger til deres oppfølging av skolearbeidet. Frisklivssentralen er åpnet, men har ikke fast drift og har foreløpig et lite tilbud. Har opprettholdt gode eksisterende tilbud for fysisk aktivitet. Kommunen har gitt høy prioritet til frivillige lag og organisasjoner som har et inkluderende fysisk aktivitetstilbud. Har videreført sunne matvaner i barnehagen som følger anbefalingene fra Statens ernæringsråd. Har tilrettelagt for arbeid med felles sosiale møteplasser gjennom hele livet.

HVA HAR VI? 
Psykisk helse/rus har totalt 3,6 årsverk fordelt på fem personer. Tre av disse har relevant videreutdanning innen psykisk helse eller rus. Psykisk helse og rus får veiledning fra DPS ca. hver sjette uke, mest i forhold til psykiatri. Det er behov for mer veiledning i forhold til rusproblematikk. Psykiater er i Åmli om lag to ganger i halvåret for å veilede legene.

BEHANDLING: 
Alle kan henvises til kommunal psykisk helse og rustjeneste, eller brukere kan ta kontakt selv. Eget søknadsskjema ligger på kommunens hjemmeside. Brukere i Åmli som har behov for poliklinisk oppfølging må reise til Tvedestrand eller
Arendal.

 

Kan Branntilsynet stenge kirken?

SENTRUMSKIRKA:  Åmli Fellesråd har kommet med sin årsmelding. Her påpeker de dårlig økonomi, manglende brannsikring, dårlig vei opp til kirken som ikke er tilfredstillende og at rydding og hogst langs veien fortsatt ikke er gjort. 

Østre Agder brannvesen hadde tilsyn med Åmli kirke allerede i 2012. I Fellesrådets årsmedling som kom som referatsak til kommunestyret før potten av penger skal fordeles, skriver de at et pålegg fra Branntilsynet kan føre til stengt kirke. Men stemmer egentlig det?

 

Vi skal altså til årsmeldingen for Åmli Fellesråd. Etter et branntilsyn i 2012, kom det altså en henvendelse fra Østre-Agder brannvesen der Fellesrådet skriver at de ble utfordret på å styrke kirkenes brann- og tyverivarslingsanlegg senest i 2014, dersom ikke dette ble gjort – ville det komme pålegg. Til nå er dette gått gjennom som avvik i rapporten, og det er ført på Fellesrådets handlingsplan.
Tiltaket var på agendaen etter innhenting av tilbud i både 2014 og i 2015, og det ble søkt om midler av Åmli kommune. Men dette er ifølge årsmeldingen til Fellesrådet ikke innvilget, og kirkene står fortsatt uten brann – og tyverisikring. Kirkevergen regner med at det vil komme et pålegg fra Branntilsynet i nærmeste fremtid.
-Dersom det ikke vil bli installert godkjent brannsikring, kan vi risikere at Branntilsynet stenger kirkene for arrangement, det gjelder både gudstjenester og gravferder, står det i årsmeldingen som derfor også kan danne grunnlag for en sak til budsjettet.

Minsterkrav
For å luke bort en ting med en gang, Branntilsynet har ingenting med tyverivarsling å gjøre. Dette får vi oppgitt når vi tar kontakt med Østre Agder Brannvesen for å høre hva de har å si om saken. Vi spør rett og slett hvor lenge Fellesrådet kan føre dette som avvik, og om utsagnet om at Branntilsynet vil stenge kirken er reelt?
-Nei, vi kan ikke stenge en kirke så lenge de oppfyller minstekravet i forskriftsteksten. Det skal være fare for liv og helse hvis vi går til dette steget. Åmli kirke har installert røykvarslere og har dermed oppfylt minstekravet om brannvarsling i forhold til byggteknisk forskrift. Det som står i rapporten fra 2012 er et krav om brannvarsling, ikke brannalarmanlegg. Men vi anbefaler kirkene, uansett størrelse, å installere automatisk brannalarmanlegg med direktekobling til 110 sentral for tidlig varsel av et branntilløp. En kirke har svært høy kulturhistorisk verdi og en tidlig innsats ved brann vil øke mulighetene for å berge kirken betraktelig. Det vil også øke personsikkerheten under bruk, sier branningeniør og verneombud i Østre Agder Brannvesen, Jan Erik Øygarden til Åmliavisa.
Øygarden forklarer at det i forhold til brannvarsling i kirker, går et skille på 600m2 på om du kan ha røykvarslere eller brannalarmanlegg. Forskriftsteksten sier følgende; «Byggverk i risikoklasse 5 med samlet bruttoareal inntil 600 m2, og hvor rømningsveiene er oversiktlige og fører direkte til terreng. Røykvarslere må plasseres i alle rømningsveier og fellesarealer.» Samme regler gjelder altså for de to andre mindre kirkene i Tovdal og Gjøvdal. Røykvarslere er minstekrav.
Så er det også slik at det i kirkeloven står følgende; Kirkene er soknets eiendom. Forvaltningen av kirkene hører under kirkelig fellesråd, med mindre annet er bestemt av departementet. Kirkelig fellesråd har dermed ansvaret for bygging, drift og vedlikehold av kirker, og dermed også for brannsikringsarbeidet.
Det er også laget en veileder til sikring av kirkebygg, denne veilederen er introdusert til alle kirkevergene i Østre-Agder fra Østre Agder Brannvesen, til hjelp i arbeidet med å sikre kirkene.
-Når det kommer til sitatet stenging av kirken så er dette tatt fra brann og eksplosjonsvernloven. Det er et tiltak vi kan bruke hvis objektet ikke oppfyller pålegg gitt av myndighetene, eller hvis det er fare for liv og helse. Åmli kirke har som sagt installert røykvarslere og oppfyller minstekravet for brannvarsling, sier Øygarden.

Dersom det ikke vil bli installert godkjent brannsikring, kan vi risikere at Branntilsynet stenger kirkene for arrangement, det gjelder både gudstjenester og gravferder

Hva med veien opp?
Men utfordringene som påpekes i årsmeldingen, stopper ikke der.
Det ble i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel, sendt et opprop fra Åmli Fellesråd i 2006 for å markere at adkomstvegen til Åmli kirke var utilfredsstillende. Ingenting skjedde. Men i 2012 kom saken atter på banen i forbindelse med et forslag til planprogram for kommunedelplan for Åmli kommune — der man skulle se på en mulighet for utviding av Åmli kirkegård og ny adkomstvei til kirken. Kirkevergen sendte dermed et nytt opprop på at veien ikke er tilfredsstillende. Men, dette er ikke kommet inn på kommunedelplanen for Åmli kommune, ifølge årsmeldingen.
Hvorfor, lurer vi på?
Enhetsleder Kristin Mood i Åmli kommune får spørsmålet. Hun sender oss saksutgreiing for kommunedelplanen datert oktober 2014. Her står det; «Det har opp gjennom åra vært arbeidet med å finne en god vegløsning for kirken, ingen har så langt funne et “colombi egg”. Vi har derfor måttet slite med eksisterende veg med sine svakheter som vi alle kjenner. Det har heller ikke i arbeidet med denne kommunedelplanen lyktes å finne en trace som løser problemet uten at nye vanskeligheter oppstår.»

Hva med lovet hogst?
Så skal vi til rydding og hogst. Kirkevergen skal også ha meldt fra til Opplysningsvesenets fond (OVF) hvor man ba om rydding av skog og kratt langs vegen til Åmli kirke allerede i 2013. OFV skal ha vært på befaring i 2015 sammen med kommunen og grunneier, og det skal ha blitt planlagt hogst og rydding, men i følge fellesrådet er ingenting gjort her heller, ennå. Og vi skriver 2017…
Vi tar derfor en telefon til Åmli kommune og skogbruksrådgiver, Olav Vehus for å høre hva som har skjedd.
-Hvis OVF vil påta seg å rydde i området, må de kontakte entrepenør og bestille arbeidet. Dersom de gjør sin del av arbeidet, blir det vanskelig for kommunen og ikke ta sin del. Men det ene avhenger av det andre, svarer Vehus.
Vi snakker med representanten for OVF i Aust-Agder, Fredrik Lindemann som er leder for Clemens skog.
-Vi har hatt et skifte av forvalter hos oss, og da kan det hende at denne saken har falt mellom to stoler. Vi tar kontakt med kommunen nå for å få på plass en ny konklusjon, svarer han. Så vil tiden vise om øksa faller i kirkens favør og at det skjer noe snart.

 
Mindre folk
Så skal vi over til deltagelse på kirkebenkene. Fra 2015 til 2016 har antall deltagere på gudstjenestene i Åmli sunket med over 1000 personer.
Tallet listet opp i statistikken for hovedgudstjenester i 2015 viser 2774, mot 1757 i 2016. Men nå er det også avholdt 7 færre hovedgudstjenester i samme periode (46 mot 39) noe som gjenspeiler tallet. Det var 17 gudstjenester med nattverd i 2015, og 16 i 2016. Det var 10 familie og barnegudstjenester i 2015 og 8 i 2016. Det ble døpt 10 barn i Åmli sokn i 2016 og 12 i 2015. Tallene for Gjøvdal sokn er 4 i 2016, og 6 i 2015. Det ble viet 4 i Åmli sokn i 2015, og ett i 2016. Begravelser holder seg jevnt med 20 i 2015 og 21 i 2016. Men når det gjelder deltagere på musikk og kulturarrangementer er det en økning i Åmli sokn med 385 i 2016, mot 262 i 2015. I Gjøvdal ser vi av statistikken at det er 60 i 2016, mot 0 i 2015. Det var 10 personer som melte seg ut av kirken i 2016 tilhørende Åmli sokn, mot 2 i 2015. Tallene for Gjøvdal sokn viser 0 begge år.

 
Stram økonomi
I denne årsmeldingen til Åmli Fellesråd kommer det også frem at tema for 2016 har vært arbeid med en stram økonomi og reduserte budsjetter, der fellesrådet har måttet gå til oppsigelse og reduksjon av stillinger.
Kirkevergestillingen er redusert fra 100 % til 80% ,organiststillinga fra 60% til 55%. Sommerhjelpsstillinga er blitt fjerna, og driftsavtale på Tovdal kirkegård er redusert. Sekretærstillinga ble redusert i 2014 og eksisterende driftsavtale på Tovdal kirkegård ble sagt opp, og det ble lyst ut på ny.
En ny forenkla driftsavtale ble avtalt med færre oppgaver og det ble inngått en forenklet avtale med sommerhjelp i ferier, står det.
Kirkevergen har også inngått en avtale med Nav om arbeidstrening på gravplassene, i tillegg er det kommet på plass en avtale med Kriminalomsorg i frihet, der Åmli kan tilby arbeid og aktivitet til personer som skal sone samfunnsstraff. Men begge disse avtalene er ustabile, fordi avtalene går over korte perioder og det kan gå lang tid mellom hver avtaleinngåelse. Til tross for nedbemanning, skrives det i årsberetningen at det er et godt og positivt arbeidsmiljø i staben. Tilbud om jevnlig kompetanseutvikling og faglig påfyll er derimot blitt veldig redusert som følge av stram økonomi. Nedbemanningen har også resultert i at gjerdene rundt kirkegården, som har behov for å bli malt – er blitt nedprioritert.
Likevel skrives det i årsmeldingen at kirkegårdene er svært pene og ordentlige. Og at mange brukere kommer gode tilbakemeldinger.

Slitt og kald
Det er omlag 70 verna gravminner på Gjøvdal kyrkjegard. Disse er enten i privat eller i fellesrådets eie. Kapasiteten på kirkegårdene er ok, men det nye feltet på Åmli kirkegård minker fort og en utviding av kirkegården er meldt inn til Åmli kommune i sammenheng med kommunedelplanen og denne er i motsetning til den dårlige veien, tatt med. Man ser dermed for seg en utviding i løpet av en 10 års periode.
Fellesrådet mener også at maskinparken begynner å bli slitt. Det har ifølge årsmeldingen vært mange år siden det er investert i noe. Når det gjelder kirkene i bygda, så ble Tovdal kirke restaurert og malt i 2014. Det samme var tilfellet med Åmli kirke i 2012. Nå er det Gjøvdal kirke som trenger både rehabilitering og utvendig og innvendig maling.
Åmli kirke har også et slitt gulv som trenger maling, det samme gjelder noe av veggene. Kirken er også kald, men ved å bruke elektrisk vifte klarer man å heve temperaturen i forkant av gudstjenester så ikke folk skal fryse.

Krever full gjennomgang etter kritikk

 

Ordfører Reidar Saga (Ap) bestilte en full rapport som skal være kommunestyret i hende i februar. Det fikk han enstemmig flertall for. 

 
Ordføreren krever nå full gjennomgang av ansettelsessaken som fikk sviende kritikk av Sivilombudsmannen. Politikerne vil ha fakta på bordet, og en offentlig unnskyldning.

Les saken HER

Åmliavisa har fulgt saken siden den startet.

– Kan ikke leve med
Etter kommunestyret tok ordfører Reidar Saga (Ap) ordet.
-Ansettelsessaken i Åmli har florert i media og på sosiale medier. Nå har Sivilombudsmannen kommet med sitt svar. Den dommen kan vi ikke leve med. Det er sterk kritikk knyttet til måten vi har ansatt på. I lys av rapporten vil jeg be om en sak, og anmode rådmannen om grundig å gjennomgå rapporten. Se på tilsetningsansvaret vårt, og rette opp i kritikkverdige forhold. Vi må grundig gjennomgå våre ansettelsesrutiner og det må legges frem en rapport over arbeidet og funn som kommunestyret kan ta stilling til i februar. Dette må vi i kommunestyret ta alvorlig, sa han.

Hans Fredrik Tangen (H) mente en offentlig unnskyldning også måtte på plass, og han ville ikke ha noe utglattinger av fakta. Nå skulle alt på bordet.
Hans Fredrik Tangen (H) mente en offentlig unnskyldning også måtte på plass, og han ville ikke ha noe utglattinger av fakta. Nå skulle alt på bordet.

 

-Vil ha klare svar
Hans Fredrik Tangen (H) takket for ordførerens innspill.
-Dette er ramsalt kritikk for dårlig saksgang. Jeg støtter at vi skal bli forelagt en rapport i februar. Og da ønsker jeg ikke en sak med utglattinger av fakta. Det må komme erkjennelser og vi må identifisere de svakhetene som er påpekt. Vi kan håpe at dette er et enkelttilfelle, men vi må se bredt på dette. Det er også viktig å komme med en offentlig beklagelse, for denne saken har svekket omdømmet til kommunen kraftig, og slik kan vi ikke ha det. Vi skal ikke bare ta dette til en orientering, dette må vi gå nøye gjennom og jeg forventer ikke å få en vag sak på bordet, sa han og kikket på rådmannen som fikk bestillingen i fanget.
Rutiner
-Vi kan alle kan gjøre feil, men her er en sett grundig i kortene. Vi er nødt til å gå gjennom rutinene, støttet varaordfører Margit Smeland (Sp).
Saken ble enstemmig vedtatt av kommunestyret og saken ventes altså i februar.

Vil gi oppdrag til lokale

I PAUSEN: F.v. Tobias Tangen, Hans Fredrik Tangen, Viggo Hansen, Sveinung Seljås, Bjørn Gunnar Baas og Jørund Smeland.

-Hva er dette med at lokale håndverkere ikke blir spurt når vi i kommunen skal få gjort ting, spurte Tobias Tangen (H)

Spørsmålet kom under eventuelt i kommunestyret.

Patriotisme
-Dette handler om patriotisme. Vi som kommune må påse at lokale håndverkere får mulighet til å ta del i oppdrag lokalt, åpnet Tobias Tangen (H).
Han hadde fått spørsmål av folk i bygda og kom med tre konkrete steder som var nevnt.
-Hva med denne hastebehandlingen og opprustingen på Nelaug, her påstås det at man ikke har fått mulighet til å ta del i anbudsrunder. Det verste var at det ikke sto ferdig til Sommertoget kom engang, noe jeg forsto var en del av forutsetningen for avtaleinngåelse. Så er det endeveggen på Åpos, her skal det også ha vært mange lokale som ikke har fått deltatt. Man har bare valgt noen. Den samme leksa skal det ha vært da noen skur ble revet på Hegna. Mange hevder å ikke ha blitt spurt. Selv om dette kan være lov, så mener jeg det er uryddig. Jeg vil at kommunestyret skal slutte seg til at lokale næringsdrivende skal bli spurt, sa Tangen.

Mektig irritert
Men hvis han trodde han skulle få motbør, da tok han feil.
– Jeg kan ikke si meg mer enig, svarte ordfører Reidar Saga (Ap).
For også han var mektig irritert på utbyggingen på Nelaug.
–Her så man to svære reklameparoler som var sluppet ned på veggen, det var deres løsning på å ”bli ferdig”, og det var det første man så når sommertoget kom. Det har irritert meg kraftig. Selv om noen lokale var med og jobba her, så var selskapet utenfra. Vi har tidligere sagt at lokalt næringsliv skal få mulighet til å være med på prosjekter i regi av kommunen. Her må vi igjen instruere administrasjonen, for her er det tydelig en svikt, sa ordføreren og ba rådmann Christina Ødegård bringe beskjeden videre.

Vil rydde i pengekriterier

 

SPURTE OM HJELP FRA POLITIKERNE: F.v. Tonje Ramse Trædal, Kari Hagelia Olstad, Tarjei Retterholt, Kristin Mood, og Olav Vehus har sammen prøvd å komme frem til nye retningslinjer for utdeling av midler fra kommunen. Forrige uke etterspurte de signaler fra politikerne, slik at de kan legge frem en sak.

Per nå er det rot i pengefordelingsgryta, og administrasjonen vil rydde opp i både kriterier og definisjoner på hvem som skal få hva, og hvorfor. De spurte politikerne om prinsipielle retningslinjer. 

Det skulle handle om drifts-og anleggsstøtte, idrettsorganisasjoner og næringstilskudd. Det var enhetsleder i Samfunn, Kristin Mood som tok ordet under de politiske møtene forrige mandag.

-Det er mange meninger om dette og vi har diskutert så fillene har føyka. For hvordan skal de ulike postene fordeles. Hvem skal få hva, og hvilke kriterier skal legges til grunn. Vi synes det er vanskelig og vi behøver hjelp, sa hun til politikerne.
– Så du vil ha sju andre meninger oppi dette her, spurte Hans Fredrik Tangen humoristisk og fikk smil i retur.
– Ja, vi søker vel noen føringer på hva dere vil vi skal gjøre, sa Mood.

Skjema klart
Allerede nå har gruppa som består av Tonje Ramse Trædal, Kari H. Olstad, Tarjei Retterholt, Kristin Mood og Olav Vehus, satt opp et forslag på definering av hvem, som er hva. Under den ene kolonnen er det ført opp «Dugnadsaktører med overføring av overskudd til lokalsamfunnet», der finner vi Vanntårnets venner, Dølemomarknaden, Gjøvdalsdagene og Åmli og Nissedal Motorklubb ført opp. Under «kommersielle aktører» er Sigridnes Aktivitet ført inn, og under «Kulturarrangement» finner vi Heimoverfestilvalen, Under «sponsing utøvere», ligger Dristug Volley, Lars Retterholt, beachvolley Vikings og Nelaug Paintball. Under «idrettsorganisasjoner» står Dristug.

 
Look to Åmli
Hva gjør de i de andre kommunene da, lurte politikerne på. Men det hadde man ikke sett på fra administrasjonens side, ennå.
Alt i alt er det en stor pott vi har å fordele sammenlignet med de andre kommunene, vi er rett og slett rundhåndet, derfor er det ikke sikkert det er så lett å sammenligne seg, kommenterte ordfører Reidar Saga. (Ap)
-De satser ikke på kultur i det hele tatt i Vegårshei, og det er ikke dit vi vil, sa Tonje Ramse Trædal som har vært en del av gruppa.
-Vi burde si «look to Åmli», vi er mer rundhåndet, kommenterte Tellef Olstad (Sp)
-Hvis vi skal sammenligne oss, må vi ha en sammenlignbar kommune. Vi skal lete lenge for å finne en kommune som har like mange organisasjoner og så stor aktivitet, mente Bjørn Gunnar Baas (Sp).

 
Betaler for omdømme
Tarjei Retterholt som også sitter i gruppa, tok ordet;
Tellef Olstad er vel den politikeren som har vært med hele veien. Det begynte jo med at Dristug spilte seg opp i eliteserien. Da la vi klare krav til sponsing. Det gikk ikke bare på laget, men også enkeltspillere for å få markedsføring i pressen. De skulle uttale seg positivt om Åmli i alle sammenhenger. De stilte opp på treningsaktivitet på Åmli skole, og vi hadde en klar avtale på hvilke aktiviteter som hadde markedsføringsverdi. Alt handlet egentlig om å fremme Åmli på en positiv måte. Avtalen var forretningsmessig og punktvis ført opp, men over tid har dette blitt vannet ut. Vi trenger å ha renere retningslinjer for alle fremover for å definere hvem som skal få hva, sa han.
Dølemomarknaden for eksempel, der var det klare krav til standen, den skulle ha optimal plassering, kommunen skulle nevnes flere ganger over høyttaleranlegget, og alle annonser og omtaler skulle være positivt. De er dyktige til å tjene penger selv, men her var det mer tale om at kommunen skulle vise seg frem under arrangementet, fortsatte Retterholt.
Det handler altså om prinsipielle retningslinjer og hvordan politikerne vil fordele pottene.
– Slik det er nå, er det uryddig og uoversiktlig. Vi har et økende antall søkere, sa Mood.

Han kan kvalifisere seg til OL, men meg bekjent får han ikke ei krone i støtte av kommunen

For mange flinke
Lag og foreninger har en søknadsfrist, så den er grei. Men hva med sponsorstøtte, er det tilfeldig hvem som søker? Det dropper vel inn etter hvert. Sist hadde vi jo NM i jaktfelt som vi bevilget utenom til. Vi burde operere med søknadsfrister, der vi er sikre på å sitte igjen med noe i kassa, sa Olstad.
Plutselig dukker det opp noe, fordi det skjer der og da, vi må ha litt på bok til de som dukker opp underveis, kommenterte ordføreren.
-Det kommer stadig vekk inn søknader, både enkeltaktører, og innen musikk og kultur. Hvor skal en ta det fra, og hva er kriteriene, spurte Tonje Ramse Trædal.
-Hvis vi skal kjøpe en sponsor må de kunne tilby en vare som sørger for å profilere kommunen ut, da må vi ha en avtale på det, og forlange noe for det. Hvis ikke vi gjør det, er det bare et tilskudd, mente Baas.
– Vi har så mange gode idrettstalenter her i Åmli, før fikk de kniver. Men nå kan vi ikke holde på med tilstelninger lengre fordi det er så mange som gjør det godt. Det er trist at vi ikke kan gjøre mer stas på dem, nå er det europamestere som må til for at vi får arrangert noe. Tenk at vi har idrettsutøvere som bemerker seg på internasjonalt nivå og de får ikke fem øre fra kommunen. Nå har vi en snowboarder (Marcus Olimstad red.anm.) som gjør det himla godt, nå kan han kvalifiserer seg til OL, og så vidt jeg vet har han ikke søkt sponsorstøtte, sa Saga.
– Jeg synes de som søker sponsorstøtte bør komme med en skisse til kommunen, hvordan de kan fremme Åmli og markedsføre kommunen, sa Margit Smeland (Sp).

 
Bygdetulling får hjelp
-Det er ikke alle lag og organisasjoner som har noen som kan sette opp forslag slik som for eksempel Heimover som har massiv kompetanse på søknader. Så sitter det en stakkars bygdetulling lenger oppe som gruer seg for den søknaden. Jeg mener at ikke bare de som er flinkest til å skrive skal få, derfor må det ligge noe hos kommunen som gjør en slik søknad lettere, mente Hilde Hansen Smeland (Ap).
Men der kunne Olav Vehus som også sitter i gruppa, berolige.
-Alle som kommer hit, skal få hjelp til å utforme en søknad dersom de synes det er vanskelig, sa han.
Konklusjonen kokte ned til, at politikerne er modne for en sak fra administrasjonen der det forfattes klarere retningslinjer for de ulike pottene. Så blir det politikerne som må fordele etter hvert. På den måten blir det lettere for administrasjonen, og for politikerne. Alt blir med andre ord, ikke rørt sammen i den berømmelige gryta.
– Dere får saken, så kan dere diskutere det videre med et godt utgangspunkt, summerte Mood.

– Skal det være en ring?

GIFTERING:  Da journalisten spurte om et artig bilde av ordfører på kne foran Margit Smeland som illustrasjon til vedtaket, fikk hun klart svar om at de så visst ikke ville fremstå som noen narrer. Men da Hans Fredrik Tangen så komikken i situasjonen, dro av sin egen giftering et øyeblikk, strakk ut armen og spurte; skal det være en ring til de to respektive. Ja, da satt latteren løst i de folkevalgte.  Ikke liker de det staten har pålagt dem, men må de –  så vil de gjøre en god jobb på den viktige dagen. 

Årsaken, er at det har kommet nye retningslinjer for kommunale vigsler.

Gratis
Dette tilbudet skal være åpent for alle som måtte ønsker det, så fremt ett av brudefolkene er bosatt i Åmli. Du må gi beskjed i god tid, minst tre uker. I utgangspunktet må du gifte deg i åpningstidene til kommunen, men dette kan avtales i hvert tilfelle dersom man ønsker en annen tid. Hvis du ønsker å bli viet et annet sted enn i kommunehuset, så må paret selv stå for omkostningene. Hvis du velger lørdag, eller kvelden og andre dager må du ut med en 500-lapp, står det å lese i saken. Velger du derimot åpningstiden på rådhuset, er det hele gratis.

Fra januar
Det er Stortinget som har vedtatt lovendringer i ekteskapsloven som innebærer at vigselsmyndighet overføres til ordførere, varaordførere og kommunalt ansatte eller folkevalgte som kommunestyret selv gir myndighet. Dermed overføres ansvaret for gjennomføring av borgerlige vigsler fra tingrettene og Oslo byfogdembete til kommunene. Lovendringen trer i kraft fra 1.januar 2018, det betyr at man kan forvente henvendelser allerede nå.
Det er kommunen så må tilrettelegge for hvor og når ekteskapsinngåelse kan finne sted, I tillegg til det borgerlige vigselsformularet, kan man gi rom for å tilpasse seremonien med tekst og musikk dersom brudeparet ønsker dette, står det. Men det forventes ikke stor pågang lokalt, i 2015 ble 3 par viet i Aust-Agder tingrett fra Åmli, i 2016 var tallet null, mens det i 2017 frem til september har vært 4.
Selv viet av ordfører
Men hva tenker ordfører Reidar Saga om sin nye rolle som lokal ”Kirsten Giftekniv”?
– Dette er jo en spesiell sak, og dette kom opp i forbindelse med kommunereformen. Med større kommuner, skulle flere oppgaver påføres oss. Nå er det jo slik at jeg selv har vært gift en gang, og da ble vi viet av en ordfører i Danmark. Det var greit nok det, og for de som velger noe annet enn kirken så skal vi stille opp. Men jeg har bedt om en sak til kommunestyret nå, slik at vi kan diskutere saken, svarer Saga.
For han tenker at det bør luftes om ikke myndigheten også kan utvides til for eksempel rådmann, eller andre.
– Jeg synes vi skal snakke om det og tenke gjennom at myndigheten kan gjelde flere enn bare varaordføreren og meg selv, sier han.

Undervannsbryllup?
Saga spøker også litt, for selv om han ikke tror det vil komme et vell av folk, så sier han; Det kan jo ikke være slik at man må ut hver eneste helg i bryllup.
Likevel vil ordføreren gjerne legge til rette for en verdig og fin vigsel. Han mener kommunestyresalen er et godt egnet sted for vigsel for de som velger det, samtidig sier han ikke nei til å dra ut til folk – om det er i fjell eller langs sjø og strand.
– Alt innenfor rimelighetens grenser skal jeg prøve å etterkomme, men et undervannsbryllup tror jeg andre er mer egnet til å utføre, smiler han. Hvordan han legger opp ”talen” og det som skal sies, kommer litt an på, men han har sett utkast til mulig tekst tidligere. I tillegg vil han tilpasse dette etter hvem som skal gifte seg.
-Det blir jo spesielt å vie noen for første gang, men det viktigste er løftet de to gir til hverandre. Vi må strekke oss slik at brudeparet får en ramme de ønsker og vi må være klare til 1.januar. Men først skal vi ha en diskusjon på dette i kommunestyret, avslutter Saga.

– Skal pugge
Varaordfører Margit Smeland er klar i talen.
– Jeg synes det er tullete å tildele en slik jobb til kommunene. Det med ekteskapsinngåelse er en juridisk greie, og vi har tradisjon for at sorenskrivere utfører dette. Men når det først blir som det blir, er det viktig at vi som skal utføre denne jobben sørger for at det blir gjort så skikkelig og ordentlig som mulig, sier hun. Smeland tror alle kan klare å gjøre jobben, men det krever at man setter seg inn i ting.
– Jeg må pugge. For hvis det hadde vært meg som hadde stått der og skulle gifte meg, hadde jeg forventet at vedkommende hadde satt seg skikkelig inn i ting. At de var trygg på sin rolle, pent kledd og sørget for en verdig seremoni. Det handler om å ha respekt for de to som skal gifte seg. Men jeg kommer nok til å synes det er veldig spesielt når jeg står der første gang, det blir høytidelig og nervepirrende, og jeg vil nok legge mye i det. For dette er en så viktig dag for de to som skal gifte seg, og kanskje blir det også fint for noen å kunne velge noen de faktisk kjenner fra før, sier Smeland.
Hun kommer gjerne hjem til folk, men opp på høye fjelltopper? – Nei, den tiden er forbi for Margit, ler hun.
Men også hun, ser for seg at rådmannen kan være aktuell for oppgaven. Men andre, nei.
– Det blir bare tullete å ta inn andre. Men øverste administrative ledelse, ja. Så kan folk velge mellom oss tre, sier hun.
Og er varaordfører klar for giftemål i januar?
– Ja, det må jeg være. Men gi meg beskjed litt før da, så jeg kan starte pugginga, avslutter hun.

Uka etter skulle det hele opp til politisk behandling. 
-Jeg vil ikke binde deg opp hver helg, smilte Reidar Saga mot rådmann Christina Ødegård, som smilte tilbake. Men det hadde kanskje vært lurt å delegere myndigheten også til rådmannen. Og slik ble det også vedtatt, både Saga selv, varaordfører Margit Smeland og Christina Ødegård kan smi folk i ekteskap i Åmli fra 1.januar 2018.

Har de ikke råd til det, får de la være å gifte seg

 

Alle som vil
Men så var neste spørsmål, dette her med at en av partene skulle ha bostedsadresse her i Åmli, var det virkelig nødvendig?
-Hva med studentene som har flyttet ut, spurte ordføreren.
-Og er det ikke bare hyggelig hvis folk vil komme hit for å gifte seg da, kom det fra Kari-Anne Håland Moe.
– Ja, det er en del hyttefolk som velger de små koselige kirkene, sa både Hilde Hansen Smeland og varaordføreren.

Betale for helg & kveld
Redde for folkevandring, var de heller ikke.
-Jeg regner ikke med at det blir noe Las Vegas her, gliste Saga.
Men ekstra gebyrer for de som velger utenom åpningstid i kommunen, det blir det. En 1000 lapp må de ut med.
-Har de ikke råd til det, får de la være å gifte seg, kom det fra Saga.
– De kan jo få en Åmli-pin på kjøpet, spøkte Bjørn Gunnar Baas og sanket latter.
-Jeg synes det er raust av dere å åpne opp kalenderen deres slik, hvis dette hadde vært andre steder i arbeidslivet ville man fort krevd ekstra lønn for dette, kommenterte Hans Fredrik Tangen som la til; Det beste hadde vært hvis det ble så stor pågang at det kunne blitt en inntektskilde for kommunen.
– Vi får heller stramme inn hvis det blir et problem, svarte ordføreren og blunket.

 

Saken skal opp i kommunestyret på torsdag. 

Brudd på lov om offentlige anskaffelser

Åmli kommune har ikke fulgt anskaffelsesregelverket. For 12 år siden inngikk kommunen avtaler med Åmli aktivitet og fritid DA. Det handlet om kjøp av tjenester til ressurskrevende brukere. Siden har bare avtalen blitt videreført, uten anbudskonkurranse.

Nå må kommunen rette opp feilen.

Anskaffelsesregelverket omfatter for det første alle etater og organer i staten, fylkeskommunene og kommunene. Dette gjelder for eksempel skoler og bibliotek. I tillegg omfatter reglene blant annet virksomheter som ikke er organisert som egne rettssubjekt. Dette gjelder for eksempel direktorater, fylkesmenn, ombudsmenn, forvaltningsbedrifter og kommunale foretak. Loven skal bidra til at det offentlige opptrer med integritet, slik at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte. Oppdragsgiver plikter å sørge for at anskaffelsen så langt som mulig baserer seg på konkurranse. Bakgrunnen for kravet er at konkurranser anses som et egnet virkemiddel for å sikre en mest mulig effektiv ressursbruk i det offentlige, og bidra til økt verdiskapning i samfunnet i samsvar med lovens formål.

Seig affære
Allerede i februar etterspurte Kontrollutvalget en redegjørelse for kommunens praksis knyttet til kjøp av tjenester knyttet til ressurskrevende brukere. I april orienterte enhetsleder for habilitering og ressurs, Inge Egil Hauge for kommunens praksis knyttet til kjøp av tjenester til ressurskrevende brukere. Revisjonen ble da bedt om å undersøke de løpende avtalene og om kjøp av tjenester til ressurskrevende brukere fra eksterne, var i henhold til anskaffelsesregelverket og deretter melde tilbake til Kontrollutvalget.
I mellomtiden tar vi i redaksjonen kontakt med kommunen, og det skal vise seg å bli en noe seig affære.
Avslag på innsyn
11. mai sender vi vår første e-post adressert til enhetsleder Inge Egil Hauge med kopi til rådmann Christina Ødegård. Her ber vi om innsyn i kommunens praksis knyttet til kjøp av tjenester til ressurskrevende brukere. Vi ber også om en oversikt over hvor mange brukere det finnes, og hva slags tjenester det er tale om. Vi spør også om hvem som har fått disse avtalene, hvor lenge de har løpt og om disse er lagt ut på anbud. Vi vil også vite når og hvor lang løpetid det er for avtalene. I tillegg spør vi om enhetsleder mener avtalen er inngått i henhold til anskaffelsesregelverket og ber om innsyn i gjeldende avtale og pris. Da får avisen dette svaret fra enhetsleder; ”Kommunen ønsker selv innen en 3-5 års periode å tilby tjenester til alle psykisk utviklingshemmede i egen kommune. Dette har vært et mål sammen med å bygge opp en større og mer robust tjeneste innen tjeneste for funksjonshemmede i min tid som leder. Avtaler som eksisterer i dag er inngått for inntil 12 år siden, og har blitt videreført i min tid som leder i Åmli kommune (5 år). Å sette tjenester ut på anbud, få eventuelt inn nye aktører for en kort periode vil ikke være faglig forsvarlig. Kommunen har en strategi på at psykisk utviklingshemmede i Åmli skal motta nødvendige tjenester i Åmli.”

SPØRSMÅL: Fra venstre Angrim Flaten i samtale med enhetsleder Inge Egil Hauge, og til høyre kontrollutvalgsmedlem Turid Haugstøyl. Under møtet onsdag svarte Hauge på utvalget sine spørsmål.
SPØRSMÅL: Fra venstre Angrim Flaten i samtale med enhetsleder Inge Egil Hauge, og til høyre kontrollutvalgsmedlem Turid Haugstøyl. Under møtet onsdag svarte Hauge på utvalget sine spørsmål.

Klager
Vi takker for svaret, men synes ikke dette er å svare på våre spørsmål og minner om at dette er en formell henvendelse om innsyn i gjeldende avtale. Da får vi dette svaret; ”Viser til Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemnd (offentleglova) § 13 Opplysningar som er underlagt teieplikt og § 12 Unntak for resten av dokumentet. Videre viser enhetsleder til Forskrift om offentlige annskaffelser (anskaffelsesforskriften) §30-4. Tjenester til enkeltbrukere. Oppdragsgiveren er ikke forpliktet til å følge del IV, unntatt § 30-7, ved inngåelsen av kontrakter om helse- og sosialtjenester til enkeltbrukere, forutsatt at: a) det ikke er mulig å gjennomføre en forsvarlig konkurranse uten å gi ut taushetsbelagte opplysninger om brukeren, og b) brukeren ikke samtykker i å gi ut slike opplysninger, eller bare samtykker i å gi ut slike opplysninger til en eller flere bestemte leverandører.
Vi får heller ikke svar på spørsmålet om anskaffelsesregelverket, ikke innsyn i kontrakten, og heller ikke svar på de andre spørsmålene vi har stilt. Men nå er det slik at forvaltningen er pliktige til å vurdere meroffentlighet – det vil si at selv om det finnes en hjemmel for unntak, så skal det vurderes om det finnes en saklig grunn for å unnta dokumentet eller opplysninger i dokumentet. Derfor ber vi enhetsleder og rådmann om at personinformasjon blir sladdet og at vi blir tilsendt resterende dokument. Vi spør også om det medfører riktighet at selskapet Åmli aktivitet og fritid DA, fikk avtalen da den ble opprettet og fortsatt har avtalen med kommunen? Vi minner også om at det er offentlig hvem som fikk avtalen og hva slags økonomisk avtale som er gjort. Ikke minst kommunes pengebruk i årene som har gått, og hvordan avtalen er overført fra år til år. Vi ber kommunen svare på dette og gjentar samtidig spørsmålet om anskaffelsesregelverket er fulgt.

Sladdet
I slutten av mai kommer svaret; «Oversender sladdet avtale mellom Åmli kommune og Åmli aktivitet og fritid DA . Åmli aktivitet og fritid DA har fortsatt avtale med kommunen. Avtalen er revidert i tråd med til en hver tid gjeldende vedtak.»
Og under står det en slags redegjørelse på mitt gjentagende spørsmål; «Har kommunen brutt regler for offentlig anskaffelse, vil dette redegjøres for i kontrollutvalget og kommunen vil rette opp dette i fortsettelsen.»
Så la oss oppsummere. Denne «sladdede utgaven» av dokumentet etterspurt består av to sider sendt som bilde. Ingenting er markert svart eller sladdet. På den ene siden står det ; Syner til tidligare møte med Åmli aktivitet og fritid kor vi avtalte varigheit og behov for ny avtale. Pålydande avtale med Åmli aktivitet og fritid vil frå 01.01.2016 erstatte eksisterande kontrakt frå 01.01.2014. Avtalen har 6 månaders oppseiingstid for begge parter. På side 2 står det. Åmli Aktivitet og Fritid påtek seg dette oppdraget på følgande vilkår. Timepris kr. 395,- per time som inkluderar transport. Timelistar vert sendt ved utgangen av kvar månad, med forfall 10.neste månad. I bunn er det datert 17.12.2015 men begge signaturene fra både oppdragsgiver Åmli kommune og for oppdragstakar står blanke.

De har fått avtalen
Når vi slår opp selskapet ser vi at det er oppført to administrerende direktører. Jetmund Berntsen og Petter Ch. Lødrup Stabell som skal eie 50 % hver. Under bransje står det; Opplevelsesaktiviteter. Og antall ansatte er oppført med 11.
I et selskap, med delt ansvar (DA) som Åmli aktivitet og fritid er registrert som, har man i utgangspunktet ikke full regnskapsplikt. Det betyr at denne selskapsformen ikke må utarbeide årsregnskap og årsberetning etter grunnleggende regnskapsprinsipper og god regnskapsskikk. Eierne har samtidig et samlet ubegrenset og personlig ansvar for hele selskapsgjelden, men hver deltaker kan bare belastes opptil sin eierandel. I et ansvarlig selskap lignes deltakerne for selskapets resultat etter en nettometode. Denne innebærere at selskapets formue og inntekt fastsettes som om selskapet var eget skattesubjekt.
Samlet nettoinntekt/underskudd i selskapet, fordeles deretter på deltakerne i samsvar med selskapsloven.
En kommune, fylkeskommune eller interkommunalt selskap kan ikke være deltaker i ansvarlig selskap eller kommandittselskap etter loven.
Ok. Så nå vet vi hvem som har fått avtalen, det vi også vet er at avtalen går 12 år tilbake i tid og at den har blitt fornyet. For dette har jo enhetsleder Hauge opplyst om innledningsvis. Og mens vi lurer på hvor mye penger det er snakk om, og om anskaffelsesregelverket her er fulgt, ankommer nye saksdokumenter fra Kontrollutvalget der vi får svar på spørsmålene vi sendte enhetsleder og rådmann innledningsvis.

Over 5 mill
Det står å lese i det offentlige dokumentet; «Med ressurskrevende bruker menes en person med store hjelpebehov som mottar omfattende helse- og omsorgstjenester fra kommunen. Ressurskrevende tjenester er per definisjon helse- og omsorgstjenester der lønnsomkostningene til tjenesten per bruker overskrider et fastsatt beløp, det såkalte innslagspunktet. Staten kompenserer 80 prosent av kommunenes lønnsutgifter ut over innslagspunktet. Beløpsgrensen for innslagspunktet øker gradvis hvert år, og i 2017 er innslagspunktet 1.157.000. Åmli kommune hadde i 2016 flere ressurskrevende brukere. Kommunen hadde en total kostnad på lønnsutgifter i 2016 på kr. 15.052.892. Refusjon fra staten på påløpte utgifter var på totalt kr. 7.777.513. PU tilskudd for disse tre var på til sammen kr. 1.812.000. Reel kostnad for Åmli kommune for disse blir i 2016 på kr. 5.463.379. Videre har kommunen opplyst at de har ytterligere 22 psykisk utviklingshemmede pr. 01.01.2016 som generer kr.604.000 pr. person. Totalt kr.13.288.000 i rammeoverføringer fra staten. Alle vedtak som blir fattet gjeldende psykisk utviklingshemmede (inkl. ressurskrevende brukere) blir hjemlet etter Helse- og omsorgstjeneste- loven.”

Brudd
I epost fra revisjonen konkluderer revisjonen at anskaffelsesregelverket her ikke er fulgt og ber kommunen samtidig følge anskaffelsesregelverket når de inngåtte avtalene opphører. Videre kommer revisjonen med anbefalinger på hvordan kommunen bør gjennomføre en anbudskonkurranse og hvilke hensyn som bør tas.

Ny lov
1. januar 2017 ble lov om offentlige anskaffelser erstattet med en ny lov og forskrift. I den nye loven og forskriften har regelverket blitt forenklet og terskelverdiene høyere. Mens det tidligere var nasjonale terskelverdier på kr 100 000 og 500 000 er den laveste terskelverdien nå 1,1 millioner kroner og 6,3 millioner kroner for kjøp av helse og sosialtjenester. Kjøp under disse terskelverdiene må ikke lenger kunngjøres eller følge detaljerte prosedyreregler, men kun følge de grunnleggende prinsippene om konkurranse og dokumentasjon.

Må på anbud
Da enhetsleder Hauge redegjorde for kommunens praksis vedrørende innkjøp av eksterne tjenester knyttet til ressurskrevende brukere kom det fram at det ikke hadde blitt inngått nye avtaler i hans periode som leder. Han hadde kun fulgt opp avtalene som allerede forelå før han tiltrådte i stillingen.
-På bakgrunn av dette kan vi slå fast at anskaffelsesregelverket ikke er fulgt. Revisjonen ser ikke behov for ytterligere kontroller for slå fast dette, står det i saksdokumentet og det fortsetter;
-Åmli kommune har inngått avtaler med Risør kommune og Åmli aktivitet og fritid. Når disse avtalene opphører, må kommunen følge anskaffelsesregelverket. Det må utarbeides et anbudsgrunnlag.  De ressurskrevende brukerne har forskjellige behov, slik at det mest sannsynlig må lages et anbudsgrunnlag pr. bruker. Det må spesifiseres hva kommunen ønsker av tjenester. Da kan dere ta utgangspunkt i tjenestene som tildeles i dag, antall timer og hva som tilbys. Videre bør tildelingen gis etter kriterier som kvalitet, erfaring, referanser og pris. Eller andre kriterier som dere finner hensiktsmessig. Disse bør vektes på forhånd, slik at det kan lages en matrise hvor man sammenligner innkomne tilbud. Det henvises også til Sigmund Tveit, på teknisk som har erfaring med anskaffelsesregelverket, for å tilegne seg kompetanse via han. Brevet er signert revisor, Øyvind Nilsen.

Dagen etter at saken går i trykken er det duket for møtet i Kontrollutvalget.

– Det har kommet et nytt regelverk, men lov om offentlige anskaffelser som omhandler helsekjøp er det kunngjøringsregler for, og det er prosedyrer og protokoller som skal følges. Det skal også beskrives dersom man benytter seg av unntak. I dette tilfelle er anskaffelsesregelverket brutt, sa revisor i kontrollutvalgets møte.

Må beskrives
Enhetsleder Inge Egil Hauge informerte om at han hadde vært i kontakt med Kommunenes Sentralforbund (KS), og henviste til Lov om helsepersonell og unntaksbestemmelsene.
-Der det finnes en eksisterende leverandør, kan man tildele kontrakten og forlenge den eksisterende kontrakten uten å komme i konflikt, mente Hauge.
– I det nye lovverket som trådte i kraft 1.januar 2017 er det et unntak i forhold til kjøp til enkeltbrukere. Men i Åmli må noe gjøres, for det skal vurderes og beskrives dersom unntaksparagrafen skal brukes fremover, sa revisor.
Og det ble spørsmål fra medlemmene.
-Det må ligge en kontrakt der fra 2006? Jeg går ut fra at kommunen definerer behovet til de som skal ha tjenesten. Er det lyst ut eller ikke, eller har man bare spurt; kan dere påta dere jobben, spurte Ola Martin Retterholt enhetsleder Hauge.

Hvordan begynte det?
Vi skal nå hoppe tilbake i tid for å ta rede på hva som egentlig har skjedd her, rettere bestemt til august 2006 – for da går første registrerte innbetaling fra Åmli kommune ut til Åmli Aktivitet og Fritid.
På denne tiden er det Bjarte Nordås som er rådmann i Åmli og vi lurer på om han kan huske noe om forutsetninger kontrakten ble inngått på, og om det ble lagt ut på anbud.
– Jeg kan ikke huske det altså, men jeg mener å huske en kontrakt. Men jeg tviler på at det ble lagt ut på anbud. Men det er lenge siden, og jeg er redd for å si noe som ikke er riktig nå, men du kan snakke med Trine K. Agersborg som var ansvarlig for den avdelingen på den tiden, hun vet nok råd, sier han. Så vi ringer Agersborg og spør.
– Vi lyste ut en stilling i kommunen som skulle avhjelpe den vanskelige situasjonen flere ganger, men uten hell. Det tilfalt oss informasjon om at Åmli Aktivitet og fritid hadde erfaring med lignende ressurskrevende brukere og at de var fri for oppdrag. Vi hadde et møte med dem og de fikk oppdraget for å løse en kritisk situasjon, sier Agersborg. Kort tid etter denne kontraktsinngåelsen sluttet Agersborg i jobben og gikk over til en annen stilling i kommunen.
– Det var ikke snakk om store behov på tjenestene den gangen, senere har tjenestene blitt utvidet, men det har jeg ingenting med å gjøre, forklarer Agersborg.

Egen regi
Vi er tilbake i kontrollutvalget på onsdag, der Hauge kommenterer hvordan det hele startet.
-Tjenesten har begynt i det små og jeg mener det begynte som hjelpetiltak på timesbasis. Der har kanskje ikke kommunen vært flinke nok til å gi brukerne sine det de skal ha i egen regi. Vi ønsker å kunne tilby dette i et 3-5 års perspektiv, og jeg håper vi kan videreføre det som er nå inntil kommunen er klare til å ta over disse tjenestene. Men vi må bli flinkere til å følge offentlige anskaffelser i fremtiden, sa Hauge ydmykt.

Kommunen har kanskje ikke vært flinke nok til å gi det brukerne skal ha i egen regi

Faglige vurderinger
– Alle innkjøp over en viss sum skal basere seg på offentlig anskaffelse og det må gjøres noe hvis det er tale om et nytt innkjøp, det er klokt å lage faste prosedyrer og at alle er bevisst på det, kommenterte revisor.
– I forhold til dokumentasjon av faglige vurderinger er dette gjort, men det er ikke bygd opp tjenester i regi av kommunen i forhold til behovet. Er det aktuelt med anbud, vil reglementet blir fulgt, lovet Hauge.
– Slik jeg har skjønt er kontraktene bare blitt forlenga? Er de blitt revidert, eller har det samme kontraktsformularet bare rullet og godt. Det må vel ha vært en prisstigning i hvert fall, spurte Ola Martin Retterholt.
Men det er her det blir litt snodig. For mens de fleste ting øker i pris mens åra går, er det her omvendt.
-Når jeg ser tilbake på 2007, var timeprisen høyere enn det den er i dag, svarer Hauge i møtet.

Rette opp
Ute på gangen etter møtet spør vi Hauge hva prisen var den gang da, og nå?
Ved inngåelse i 2006 var prisen 450 kroner per time, mot 390 i 2015. Jeg har kun justert fra 390 til 395 i min tid på 5 år, og dette er prisen nå, sier han. Kontrollutvalget konkluderte med at innkjøpsrutinene ikke er fulgt i tidligere år, og at man nå må endre praksis ved dokumentering. Etter møtet uttaler leder Tangen til Åmliavisa.
-Vår oppgave er ikke å rette opp gamle synder, men å få dette inn på skinner nå.
Og vedtaket i kontrollutvalget lyder slik; Kontrollutvalget ser at innkjøpsrutinene ikke er fulgt tidligere år. Kontrollutvalget oppfordrer rådmannen til å påse at gjeldende regelverk for helseinnkjøp følges og at vurderinger gjort i anskaffelsesprosessene dokumenteres.

REGELVERK: Konstituert rådmann Terje Beruldsen informerte om generelle rutiner angående offentlige innkjøp i regi av kommunen etter vedtaket. I tillegg til denne loven, så har Åmli kommune regler om innkjøp i økonomireglementet (2005) Det har kommet inn noen presiseringer etter dette, men reglene skal etter planen revideres i løpet av høsten. Åmli kommune er også en av 23 kommuner som er med i OFA, som står for offentlige fellesinnkjøp på Agder. Oppgavene som OFA utfører er i første rekke å etablere og vedlikeholde en portefølje av rammekontrakter som medlemmene kan bruke for å dekke sine behov for kjøp av varer og tjenester som anskaffes jevnlig. Det ble også avholdt et internkurs i Åmli tidligere i år.

Full kommers i betent ansettelsessak

Klagerne hevder kommunen lyver i sitt svar til Sivilombudsmannen.

”Vi mener vi er usaklig forbigått av dårligare kvalifisert søkar til denne stillinga”. Slik lød klagen da tre av søkerne gikk sammen om klagen til Sivilombudsmannen som påla Åmli kommune å sende inn alle dokumentene i saken. Men det skulle ta tid, for da kommunen svarte, var absolutt ikke de tre klagerne enig i det som sto der, og dermed sendte de nytt brev til Sivilombudsmannen som svar på tiltale.

Inn på teppet
Det har vært mye støy i saken vedrørende klage til Sivilombudsmannen over forbigåelse ved tilsetting. Saken strekker seg tilbake til oktober i fjor, og avisen har omtalt saken flere ganger. Da saken først havnet i Kontrollutvalget konkluderte de med å avvente Sivilombudsmannens behandling av saken og de har også bedt om å få konklusjonen når den foreligger. Samtidig ønsker Kontrollutvalget en redegjørelse for saken fra rådmannen. Men sekretariatet har innhentet ytterligere dokumentasjon fra administrasjonen vedrørende korrespondanse mellom Sivilombudsmannen og kommunen. For det er ikke fattet en avgjørelse her ennå, men Kontrollutvalget har fått den siste korrespondansen som orientering. Konstituert rådmann Terje Beruldsen og leder for Samfunn Kristin Mood var invitert inn til å orienterte om den siste utviklingen i saken, ikke minst svare på spørsmål fra Kontrollutvalget.

På tvers
Det hele handler altså om en påstått forbigåelse ved tilsetting. Kontrollutvalget har ikke mandat og skal ikke ha en mening om hvem rådmannen ansetter i konkrete stillinger i kommunen. Men kontrollutvalget skal ha fokus på om kommunen har fungerende rutiner for tilsetting av ansatte i kommunen, og om disse følges. Sekretariatet anbefaler at Kontrollutvalget tar utgangspunkt i et systemperspektiv under behandlingen av saken.
I saksdokumentene vises det til at vedleggene er unntatt offentlighet, men ifølge det redaksjonen kjenner til er det svært mange uoverenstemmelser mellom kommunen og klagere. Og klagerne hevder enhetsleder kommer med blank løgn i sitt svar til Sivilombudsmannen.

Ikke referanser
I svaret fra kommunen skrives det blant annet; «Det ble ikke vurdert nødvendig å innhente referanser. Søkerne som ble innkalt til intervju var kjente»
Dette får sterk motstand i klagesvaret fra søkerne;
”Enhetsleder har ikkje og kan ikkje ha rett når ho hevder vi var kjente for dei. Ein av oss er nettopp flytta til kommunen og har aldri sett enhetsleder før, heller ikkje oss to andre kjenner enhetsleder. Ho kan derfor ikkje ha kunnskap til nokon av oss utover rykte på huset.”
Nå har også Sivilombudsmannen bedt om at Åmli kommune skal redegjøre for den kjennskapen tilsettingsmyndigheten hadde til hver og en av de tre fra før, herunder hvilke situasjoner og erfaringer kjennskapen skriver seg fra. Og ikke minst, spør de om de tre har fått anledning til å kommentere eller imøtegå disse tidligere erfaringer som har blitt lagt vekt på ved vurderingen av deres personlig egenhet for stillingen. Kommunen blir også bedt om å svare på om det er vanlig praksis å innhente referanser etter gjennomført intervju, og om de delene av forslag til tilsettingsreglementet som er vedlagt merkandsbrevet er vedtatt av kommunen, og eventuelt på hvilket tidspunkt. Sivilombudsmannen ber om svar fra Åmli senest 15.juni. Men en behandlingstid tar ofte mellom 2-3 uker.

Retningslinjer
Det hører med til historien at under administrasjonsutvalget og formannskapet 12. juni kom tilsettingsreglement for Åmli kommune opp som sak. ”De gjeldende Personalpolitiske retningslinjene inneholder en del tilsettingsrutiner. Retningslinjene har hatt behov for ajourhold og revidering. De personalpolitiske retningslinjene har vært et for omfattende reglement som det har vært behov for å forenkle samt at det har også vært behov for å konkretisere tilsettingsrutinene. Det er bakgrunnen for at det nå er utarbeidet eget Tilsettingsreglement i Åmli kommune.” Forlaget ble vedtatt med følgende endring; Tilsettingsutvalget består av Enhetsleder eller stedfortreder der stillingen hører hjemme eller annen arbeidsgiverrepresentant som enhetsleder utpeker.
Tilsettingsreglementet det her er snakk om, er behandlet i informasjons- og drøftingsmøte med arbeidstakerorganisasjonen i februar i år og sendt på høring med høringsfrist i april. Nå kommer samme sak til endelig behandling og vedtak i kommende kommunestyret, i dag 22.juni. Det betyr at dette forslaget til tilsettingsreglement, ikke var vedtatt da intervjuene fant sted, eller svaret fra kommunen ble sendt Sivilombudsmannen. Dermed er det de tidligere personalpolitiske retningslinjer og kommunalt regelverk for tilsetting som skulle følges ved intervjuene og ansettelsen det her er snakk om.

Da ansettelsessaken skulle opp i Kontrollutvalget, var vi tilstede, men da valgte flertallet å lukke døra.
Klokken er litt før ni onsdag forrige uke. Leder av Kontrollutvalget, Tobias Tangen bemerker at det er manglende dokumenter i «haugen» som er unntatt offentlighet til sin sekretær. Presis klokken 09.00 ankommer konstituert rådmann, Terje Beruldsen og enhetsleder Kristin Mood. Tangen har allerede opplyst om at de to sakene på agendaen har byttet plass, og derfor skal annsettelses-saken som ligger til behandling hos Sivilombudsmannen opp først.
Kontrollutvalget har ikke mandat og skal ikke ha en mening om hvem rådmannen ansetter i konkrete stillinger i kommunen. Men det de skal ha en mening om er om kommunen har fungerende rutiner for tilsetting av ansatte i kommunen og om disse følges. Men før de skulle behandle saken, ble det et habilitetsspørsmål.

 
Inhabil?
-Jeg ble inhabil i forrige møte, men mener selv jeg ikke er det. Sønnen min søkte på stillingen, det er greit nok, men han var ikke inne til intervju og derfor synes jeg ikke jeg er inhabil, sa Ola Martin Retterholt.
Olav Risland som stilte som vara i Kontrollutvalget samme dag, ble automatisk inhabil da han har slektninger som er involvert i saken.
-Det lureste er å fortsette den linja med å være inhabil, det kan kanskje reises tvil, kommenterte Angrim Flaten i forhold til Retterholt. Han ville holde på det man tidligere hadde vedtatt.

 
Diskusjon
Tangen mente Retterholt ikke var inhabil, og ble støttet av Turid Haugstøyl Men det ble frem og tilbake og diskusjon rundt saken.
-Er man inhabil, så er man det. Vi kan ikke spekulere i dette, mente Flaten.
Men enden på visa var at Retterholt tilslutt ble erklært habil mot 1 stemme.

Åpenhetsprinsipp
Så var neste spørsmål, skulle møtet være åpent
eller lukket?
– Jeg vil så langt som mulig bestrebe meg på å holde møtet åpent, innledet leder Tobias Tangen.
– Vi har fått dokumenter som er unntatt offentlighet. Da mener jeg møtet må lukkes, her snakker vi om personer og personkonflikter, sa Angrim Flaten.
-Det er ingenting i veien for å behandle saken likevel, repliserte Tangen. Audun Sandhaug var enig i åpenhetsprinsippet, men hadde vanskelig for å skille mellom hva som var unntatt og hva som ikke var det.
– Jeg kan fort si noe galt, og jeg har ikke en angreknapp, kommenterte han.
-Du kan si mye fra den bunka der, så fremt du ikke snakker om personer, minnet Tangen om. Han ville ha møtet åpent.

Stemt ut
Men til slutt skulle det stemmes, og det ble tre mot to, ( Retterholt og Tangen stemte for åpent møte) og dermed ble vi sendt ut på gangen. Vi vet derfor ikke hva som skjedde der inne, eller hva enhetsleder Mood ble spurt om.
I protokollen står det; Kontrollutvalget diskuterte hvilke dokumenter som man ønsket oversendt og videre behandling av saken. Kontrollutvalget ønsker å holde seg orientert om fremgangen i saken. Og under vedtak; Kontrollutvalget tar saken til orientering og avventer Sivilombudsmannens vurdering i saken.

I neste møte skal følgende saker adresseres; IKT sikkerhet, Hva er et møte i Kommunelovens forstand? Virksomhetsbesøk- Oppvekst og kommunens rutiner og retningslinjer for varsling. Ola Martin Retterholt spurte også; Hvordan behandler man egentlig de som varsler i ettertid?

 

 

«De gamle gubbene»

Det hele begynner med en epost, som forteller oss at hver dag møtes en gjeng «gamle gubber» på butikken på Nelaug. Her har de sågar et eget bord, og rundt dette løser de verdensproblemer og drikker kaffe.

11.00. Sola står slagferdig på himmelen og blinker på bilene som svinger inn foran butikken. De vet ikke at vi kommer, men det er bare smil å få når vi spør om vi kan slå oss ned ved det faste bordet.

Kafe i butikk
På min venstre side har jeg Åmlis gamle ordfører, Sverre Kløvfjell. Andreas Hansen sitter innenfor. Og så har vi Magne Olsen fra Selåsvatn som ankommer nesten samtidig. Flere stoler blir trukket frem.
Men de pleier å være flere gutter rundt bordet. Fast inventar og eldstemann Ola T. Åsheim, og Steinar O. Hushovd. Neste faste ramler plutselig inn døra, han har 44 i sko og er ute etter fiskegrateng. Mannens navn er Kåre Ufsvatn.
Alderen mellom butikkgjengen løper fra midt på 60-tallet til om lag 86 år, får jeg beskjed om.
– Vi feirer hver dag, du ser vel det at vi har kjeks og greier, kommer det fra Andreas Hansen. Og hver lørdag får vi gjerne hjemmebakt kake også av Silvana Franke (hun som driver butikken på Nelaug)
-Men dere betaler ikke leie?
– Hahah, nei men det burde vi kanskje gjort, kommer det fra den blide gjengen. For her sitter de altså hver eneste hverdag, men på lørdager da møtes de 1 time senere.
-Vi må jo hvile litt også, som Hansen sier.

IMG_6796

Hoppbakke
Men her diskuterer de mye rart, det går i politikk, det som står i avisene. Så seiler en mann i blå jakke og caps inn. Tellef, sier han og trykker hånden min. Har du et etternavn?
Nei, svarer han og så ler alle igjen.
Tema blir plutselig hoppbakke. For det var stor aktivitet her på Nelaug før i tia.
-Det gikk til og med et ekstra tog fra Arendal og opp hit, da det hele pågikk. De gamle hoppa med ryggsekk. Kåre hoppa uten, han var vel 7 år første gang det hele pågikk, forteller gjengen.
-Det var et jernbaneskirenn, og jeg var den eneste – også ennå rundt bordet her som ikke var av Jernbanefamilie, men jeg bodde jo her så jeg fikk disp til å hoppe, smiler Kåre.
Opp til 150 deltagere kom hit til Nelaug, for å se og hoppe.

Suksess på Nelaug
– Det var premierenn rett oppi her vet du, se her skal du få se ei bok. Jeg mener det står noe om det på side 92, du kan låne den, sier denne Tellef uten etternavn som rekker meg «Mellom Lunde og Sira». Det er bare det at han har skrevet både navn og adresse i boka, så fra nå av vet vi både hvor han bor og at denne Tellef med boka også heter Brødsjømoen.

Rivende utvikling
Jeg leser. «Jernbanegrenda i ødemarken» I midten av 1920-årene begynte arbeidet med å anlegge en ny stasjon på Nelaug. Nelaug- grenda var uten veiforbindelse helt frem til høsten 1957. Hvor mange mennesker som bodde på Nelaug da virksomheten var størst, er ikke godt å fastslå, men for omlag 40 år siden anslo en journalist at arbeidsstyrken var mellom 60-70 mann. Sammen med sine familier var tallet bortimot 200 til 250 mennesker. Knapt noen stasjon hadde så rivende utvikling. Det sosiale liv blomstret i jernbanegrenda, med egne juletrefester og 17.mai tog, men det var de årlige skirennene som både voksne og barn gledet seg mest til. Det var avgjort årets største begivenhet.”
For å sitere telegrafist Anskar Strand i samme bok; Skirennet på Nelaug er nå blitt en begivenhet. Disse skirenn kom i gang flere år før krigen. Etter krigen har det vært avholdt hvert år, unntagen ett, da der ikke fantes snø. I åra etter krigen har det bare vært avvikla hopprenn. I den største bakken, Foledalen, kan der hoppes ca. 25 meter. Det er personalet ved Nelaug som arrangerer disse renn, og fortjener annerkjennelse for dette”.
Hoppa dere langt da, spør jeg og gløtter opp fra boka.
– Ingen hoppa langt, ler Kåre.

– Ingen hoppa langt

Gamle historier
Så hva er det som gjør dere sinna da, eller glade – diskuteres det her?
-Vi er så gamle at vi orker ikke hisse oss så mye opp mer, kommer det fra Tellef.
– Men vi er ikke så glade i Trump, sier Sverre.
– Nei, der er vi vel ganske enige. Det er ikke så mye sprik i politisk syn her rundt bordet, selv om vi har våre småting som vi kan være uenige om, sier Andreas.
Kåre må snart gå, men først får vi vite at det er han som har drevet denne butikken i årtier før Silvana tok over, og før det- far hans igjen.
-Jeg dro med varer overalt, jeg husker jeg kom til et hus. ( ja, vi trenger ikke si hvor, men det var et hus på Vegårshei, hvisker de andre) Han skulle jo ha greie på alt mulig. Hvem jeg var, om jeg var gift, og jeg svarte at joda, det hadde jeg vært i 10 år. Og han lurte på om jeg hadde unger, og jeg svarte som sant var at vi hadde to.
-Så smalt det fra mannen; Da er du så å si avholdsmann du da.
Latteren sprer seg rundt bordet, og så tar historiefortelleren sin fiskegrateng og går.
Drev butikken
-Han der, sier de og peker mot der mannen som har gått, gikk. Det er hans gamle bil på bildet, sier de og nikker over kjekskurven der en smårød folkevognsbuss henger.
– Det må vel være tatt for 20- 30 år sia det, spør Andreas. Åh, nei. 30-40-50 år sia minst, mener Tellef som minner om vedbua de ser i ytterkanten av bildet. Den kjørte han varer og søppel med den bilen. Litt av en kombinasjon ler de.

– Tenker bare på sentrum
Men hva ellers er de glade for, hva engasjerer og inspirerer. Eller er det noe de mener er noe rør, hvis de får lov til å komme med åpen tale?
– Nei altså, jeg er skuffa over politikerne. De tenker bare på sentrum, og ikke oss i utkantene! De må tenke på oss også, se bare på hvordan det går med saken om jernbanen her, de støtter jo bare Brokelandsheia, smeller det fra gamle ordfører Kløvfjell.
Men han vet å snu også, vi får vel si noe pent også da, smiler han; den barnehagen på Selåsvatn, den var de kjappe og flinke på. Og det er viktig å legge til rette for i utkanten.
– Det andre som er viktig for folket på Nelaug er å beholde nærbutikken vi sitter i, den er ”limet” mener gutta rundt bordet. Men på spørsmål om det er noe annet de vil ha penger til, så mener de de har det meste her på Nelaug. Hvis de bare kunne la den jernbanen bestå… Og sandhallen er en sak de er glad forsvant, og Biozin heier de på med begge hender.
– Det handler om arbeidsplasser, sier Sverre og de andre nikker med ham. Viktig, viktig, viktig.
-Det hadde ikke gjort noe å fikse veien heller, det er jo som å kjøre ned en potetåker på tverke, sier Tellef. Og Sverre han mener politikerne må prioritere Kilandsfossen kraftverk.

Vi er så gamle at vi orker ikke
hisse oss opp så mye mer

Kjell Aukrust
Og har de noen gode historier før jeg takker pent for besøket? Njaa, nei. De er så grove at de egner seg ikke på trykk, ler Andreas. Men så kommer det en historie fra ham likevel om Kjell Aukrust som oppholdt seg på et hotell i Italia, en stortingsdelegasjon var ventet og resepsjonisten, i dette tilfelle en kvinne – spurte Aukrust som var fra samme land om hvordan man kunne si velkommen på norsk når de ankom. Det var bare det at Kjell hadde humor, så da kvinnen trykket hånden på delegasjonsmedlemmene så sa hun stolt, høyt og tydelig; Faen skjære.
Buktende og nå firestemt; Hahahahaha smyger seg rundt plastkoppene i den lille butikken på Nelaug.
Vi lar mennene drikke ferdig sin kaffe og løse flere verdensproblemer i fred, og går ut i sola i jernbanebygda.
Mon tro det blir hopp-renn noen gang her, igjen?

Slik skal de selge Åmli

– Vi må være digitale og moderne, slik kan vi få folk til å flytte til bygda, sa Marijana Marisha Christ under presentasjonen til politikerne i dag.

Toppbildet viser et dronebilde av Heimoverfestivalen i helga og bak, Engenes næringsområde. Bildet har Åmliavisa fått av den lokale «dronepiloten» Svein Mortensen. Det er også han som skal leies inn i prosjektet.  Dette bildet er en fortellende historie om både tilgjengelig næringsareal og en happening i bygda sommerstid.

Christ  viste film fra Trodal boligområde i øyer kommune som eksempel på hvordan man kan fremme bygda for salg SE FILMEN HER 

Realisere drømmer
-Video skal brukes som markedsføring, digitale plattformer og sosiale medier skal hjelpe oss å få tak i en større kundekrets. Potensiale kunder er for eksempel, unge familier i etableringsfasen som har lyst til å bygge opp noe her. Kanskje vil de vekk fra Oslo for å realisere drømmer,sa hun. IMG_7223 – Kopi

250 000 kroner er satt av til forprosjektet.
– Vi må bli moderne og fengende. Hva har vi egentlig å by på, hva er det som gjør oss spesielle og hvordan skal vi holde på folk? Det må vi vise frem.

Salg for øyet
For Christ vil visualiserte arealplaner, lage reklamefilm, bannere, hjemmeside, og intervjue ulike folk som har kommer til kommunen – og som kan si noe om mulighetene og deres valg.
Hun ville også vise frem jernbanen som transportmiddel for pendlerne.
En «landingsside» som gir grunninformasjon og har samtlige informasjoner over de ulike arealene og tilgjengelige tomter, skal også på plass. Denne skal henvise til nærmiljøet, beliggenhet av skole, fritidsaktiviteter og topp 20 turene.
-Det skal resultere i salg dette her, sa Christ.

IMG_7230 – Kopi

 

I skrivende stund får vi bare opp 9 treff under boliger på Finn i Åmli : SE ANNONSER HER
I presentasjonen fortalte Christ at de vil legge inn kommunale tomter på Finn.

Økte bestilling
I første omgang ville hun fremme Nelaug,  det hører med til historien at Christ selv er bosatt der. Men da hun hadde gått, utvidet politikerne bestillingen.
-Vi har egentlig sagt nei til mer utbygging på Nelaug, vi vil gjerne selge det vi har der. Men vi må ha med alle felta i kommunen i dette prosjektet, en helhet. Dere i administrasjonen er flinke til å spisse det ned, selv om vi politikerne har sagt at vi vil at alle feltene skal med, sa Bjørn Gunnar Baas til gjenværende enhetsleder Kristin Mood.
Politikerne var ellers svært positive til prosjektet og etterspurte nytt kostnadsoverslag og en sak på alle feltene til kommende formannskapsmøte.
– Hvis ikke det blir milliardbeløp er det stor vilje, sa varaordfører Margit Smeland.

Les mer i kommende papirutgave