Saken ingen vil snakke om

Etter det avisen kjenner til skal det foreligge et forslag om sluttpakke for rådmannen, men ingen vil uttale seg om saken. Rådmannen har nå søkt jobb i Froland. I ett år er dokumenter omhandlende arbeidsmiljøet i kommunen holdt unna arkivering og journalføring. 

Sent i kveld, etter at avisen hadde kommet ut – fikk Åmliavisa etterspurt innsyn i søkerlisten på rådmannsjobben i Froland kommune. Christina Ødegård som er rådmann i Åmli, er en av søkerne.

KOMMENTAR: Oktober 2016 publiserer Åmliavisa saken; Brygger opp til trøbbel i kommunens arbeidsmiljø”. Hovedvernombud har meldt inn sak om problemer med det psykososiale arbeidsmiljøet på rådhuset. Det er så ille at det er satt ned ei gruppe som skal ta tak i problematikken. I november går et enstemmig AMU inn for å bruke 100 000 kroner for å få hjelp av en ekstern psykolog som skal snakke med ansatte på rådhuset for å få greie på hva som «lugger» i arbeidsmiljøet.
Rapporten som kartla arbeidsmiljøet kommer i januar 2017 og det skal jobbes med problemene internt, tas tak. Men så blir det taust. Nesten halvannet år etter, mars 2018. «Floken» internt er etter det avisen kjenner til, overhode ikke løst.

Les tidligere sak; Ordfører holder tilbake dokumenter

Skjermet innhold
Fortsatt er ingen møter i saken om det psykososiale arbeidsmiljøet i Åmli kommune arkivert eller journalført.
Det eneste som er levert, er en liste med 48 punkter omhandlende eposter, telefoner og møter gjort i forbindelse med saken. En slags logg på hva som har skjedd i saken. Denne ble levert inn til journalføring i januar i år og er datert tilbake i tid med første møte mars 2017. Resterende dokumentasjon tilhørende de 48 punktene på listen, forteller ordføreren selv at han oppbevarer på kontoret sitt, slik at ikke parter i saken på huset skal få innblikk i innholdet.
Tidligere har ordfører Reidar Saga uttalt til Åmliavisa at han tok kontakt med advokat for å forhøre seg om det var greit å vente med arkiv-og journalføring av disse dokumentene. Både ordfører og advokat Frode Lauareid i KS uttalte seg i saken i januar i Åmliavisa.
Formålet for møtet med advokat Lauareid i Oslo i september i fjor, skal i følge ordfører ha vært å snakke om det juridiske i forbindelse med å holde tilbake disse dokumentene fra arkiv-og journalføring.

Sluttpakker
I fjor publiserte Kommunal rapport en artikkel; ”Rådmennene som gikk med sluttpakke i 2016 fikk i snitt etterlønn i 18 måneder og advokatutgifter dekket.” En rekke rådmenn signerte på forbud mot å omtale kommunen negativt.
Avtalene er i følge Kommunal Rapport vidt forskjellige, men har noen fellestrekk: Relativt lang periode med etterlønn. Krav om taushet. Frihet til å ta ny jobb uten å miste fallskjermen. Til sammen fant Kommunal Rapport frem til 15 sluttavtaler som ble inngått og som hadde et eller annet økonomisk element. I praksis er standarden nå at en kastet rådmann kan ta ny jobb, uten at etterlønnen blir påvirket av det. Seks avgåtte rådmenn skal ifølge Kommunal Rapport ha signert på at både de selv og kommunen har forbud mot å omtale den andre parten negativt. Slik dette er formulert i sluttavtalene, kan det leses som om det gjelder for alle typer forhold, skriver de på nett.
Hva var egentlig temaet for møtet i Oslo, var det slik som ordfører Reidar Saga hevdet til avisen, at de søkte råd i forhold til lovligheten ved å avvente arkiv -og journalføring, eller var det for å diskutere en hemmelig sluttpakke for rådmannen?
8.februar spør vi ordfører Reidar Saga følgende spørsmål; Ble sluttpakke for rådmannen snakket om i møtet med advokat Frode Lauareid ved KS Advokatene?
-Jeg har ingen kommentarer til pressen angående innhold i våre møter i en personalsak, svarer Saga.
-Du har i tidligere intervju forklart at formålet med dette møtet var å rådføre deg med advokat i KS om det var «greit» å holde tilbake dokumenter fra arkivering og journalføring i forbindelse med arbeidsmiljøet fordi du var bekymret for at de andre i kommunen involvert i saken, skulle få kjennskap til dette i en pågående prosess. Hvis det nå kommer frem at formålet egentlig var å utarbeide eller snakke om en sluttpakke for rådmannen, så vil dette bli kjent etter hvert. Siden du tidligere har uttalt deg om dette spesifikke møtet, vil jeg spørre deg: holder du fortsatt fast på den opprinnelige årsaken?
Ordfører har fortsatt ingen kommentar til avisens spørsmål.

Faktura
12.februar sender vi en forespørsel til rådmann Christina Ødegård, er hun er blitt tilbudt en sluttpakke i Åmli? E-posten er ennå ikke besvart.
12. februar spør vi også advokat Frode Lauareid om sluttpakke for rådmannen ble omtalt i møtet mellom han og forhandlingsutvalget i Åmli under møtet i Oslo, og om dette også har vært tema før eller senere.
-Hva som blir snakket om eller ikke i slike møter, vil det av omsyn til forsvarlig personalforvaltning være helt feil å gå ut i pressa med, jeg har derfor ingen kommentar til deg, svarer advokaten.
Vi spør om det er, eller blir sendt faktura til Åmli kommune for Lauareid sine tjenester knyttet til dette møtet og gjør oppmerksom på at økonomiavdelingen i Åmli opplyser oss om at de ikke har mottatt noen fakturaer fra han eller KS knyttet til saken, eller til datoen, altså september i fjor.
En purring og 8 dager etter vi stilte spørsmålet, får vi svar fra Lauareid.
-Kommunen er fakturert med 3000 kroner, skriver advokaten.
Vi tar kontakt med økonomisjef Vidar Kyrdalen i Åmli og ber om innsyn i faktura, han sender omgående dokumentet.
«Faktura for arbeid utført av advokat Frode Lauareid gjeldende situasjonen med langtidsfraværet fra rådmannen» er spesifikasjonen, den er datert 13.12.2017 for et møte som fant sted i september samme år. Men økonomiavdelingen forteller at faktura ble levert samme dag 20. februar 2018, fra ordføreren personlig.
Er det vanlig at økonomiavdelingen får fakturaer direkte av ordfører?
-Fakturaer sendes normalt vår faktura adresse, svarer Kyrdalen. Vi spør advokaten hvorfor han sendte faktura direkte til ordfører og når. Men denne eposten har avisen ennå ikke fått svar på.

– Bryter lov
Men hva skjer med alle dokumentene inne på kontoret til ordføreren?
Vi tar kontakt med arkiv og systemansvarlig i Åmli kommune, Arhild Smeland. Hun har tidligere uttalt at hun mener Åmli kommune bryter loven, fordi kommunen er underlagt journalføringsplikt og arkivplikt og at journalføring skal skje fortløpende. Det utsagnet holder hun fast ved.
Er noen av dokumentene tilhørende punktene på listen nå levert til arkiv-eller journalføring?
-Nei, ingenting er levert inn ennå, svarer Smeland.
Vi spør ordføreren hvorfor ingen av dokumentene er levert. Vi spør også om det er avholdt møter etter 04.10.2017 som er siste punk på listen. Arkiv- og systemansvarlig i Åmli presiserer også at Åmli kommune har et saks og arkivsystem som sikrer at kun de med tjenestlig behov hadde fått lese dokumentene. I dette tilfellet ville det vært ytterst få. Hvorfor har ordfører da valgt å unndra dokumentene over så lang tid?
– Dette er en intern sak i Åmli kommune som vi håndterer internt, svarer ordføreren som henviser videre til tidligere svar fra advokat Lauareid.
«Når det gjeld organinterne dokument, skal disse journalføres så langt organet finner det formålstjenlig. Referat gjeldende arbeidsmiljø vil i de fleste tilfeller være organinterne. Det kan også være saker der man av omsyn til andre tungtveiende interesser må utsette journalføringa. Det kan være aktuelt for å ivareta taushetsplikten.»

Sterk kritikk
Til tross for at arkiv og systemansvarlig i Åmli kommune mener dette er brudd på lov – skjer det ingenting. Åmli kommune fikk nylig sterk kritikk i ansettelsessaken fra Sivilombudsmannen der mangel på skriftlig dokumentasjon var ett av punktene.  I denne saken blir det full politisk oppvask i kommunen. Men i denne saken der dokumenter bevisst er unnlatt arkivert og journalført, og etter opplysningene oppbevares på ordførers kontor – skjer det tilsynelatende ingenting.

Må sikre oppbevaring
Vi tar derfor kontakt med fagdirektør Kjetil Reithaug i seksjon Dokumentasjonsforvaltning i Arkivverket, som blant annet er tilsynsmyndigheten til alle offentlige etater.
Kan man i saker omhandlende arbeidsmiljø hevde det er formålstjenlig og tungtveiende interesser, og dermed unnlate å arkivere og journalføre alle dokumenter i saken gjennom 1 år?
– Jeg kan ikke på det grunnlaget du gir meg vurdere om enkeltdokumenter skulle ha vært journalført eller ikke. Jeg kan likevel si følgende. Det er riktig at det finnes dokumenttyper som offentlig forvaltning kan være pålagt å arkivere, men som ikke alltid trenger å journalføres. Organ-interne dokumenter er et eksempel på dette. Disse skal journalføres ”så langt organet finn det tenleg,” som det heter i Arkivforskriften. Dersom man ikke ønsker å journalføre interne, arkivverdige dokumenter, må det dokumenteres i kommunens arkivplan hva slags dokumenter dette dreier seg om. Det må også da anføres hvordan dokumentene arkiveres, altså sikres som kilder for samtid og ettertid. Dette innebærer å beskrive løsninger som blant annet gir sikker oppbevaring i forhold til brann etc, men som sikrer materialet mot ulovlig tilgang slik at det ikke blir kompromittert – altså endret eller skadet, spredd og så videre. En slik løsning vil da innebære at dokumentene arkiveres på en bestemt måte og at dette dokumenteres i arkivplanen. Det er ikke tilstrekkelig å for eksempel lagre interne dokumenter i en sak slik at noen ligger i e-postsystemet, noen på saksbehandlers private område på datamaskinen og noen på papir, eller nedlåst i en skuff, sier Reithaug.

Ordførers kontor
Vi spør Arnhild Smeland om det er laget spesielle ordninger for ivaretagelsen av dokumenter i denne sakens tilfelle?
-Nei, det er ikke laget spesielle ordninger for ivaretakelsen av dokumentene på ordførers kontor. Ordfører skal følge arkivplanen som alle andre ansatte i kommunen, og er ansvarlig for å vurdere om det han selv arbeider med er arkivverdig eller ikke. Alt som er arkivverdig skal arkiveres fortløpende i sak-/arkivsystemet. Han får selvsagt hjelp til slik vurdering dersom han ber om det, svarer Smeland som tidligere har tatt problematikken om magel på arkivering og journalføring opp med ordfører.
Så hvordan best sikre at dokumenter ikke kan endres?

Ikke lov å utsette
– Dersom en kommune har et elektronisk arkiv og man ønsker å gjøre dette praktisk, effektivt, trygt og samtidig gjøre det enkelt å holde seg innenfor loven, ville det enkleste og mest naturlige være å arkivere interne dokumenter i sak/arkivsystemet. For at dokumenter skal bli arkivert i arkivsystemet, må dokumentet registreres i systemet. Det er fullt mulig å registrere interne dokumenter i arkivsystemet og påføre strenge begrensninger på tilgang – helt til i detalj å gi tilgang kun til spesielt angitte enkeltpersoner. Dersom man har til hensikt å bruke sak/arkivsystemet til arkivering og journalføring av disse interne dokumentene, er det ikke lov å praktisere «utsatt journalføring» for å på den måten forsøke å ivareta taushetsplikt, uttaler fagdirektør i Arkivverket.
-Eventuell journalføring skal skje fortløpende. Det skal heller ikke være nødvendig å utsette journalføringen av den grunn, all den tid systemet altså skal være satt opp slik at det skal kunne ivareta hensynet til taushetsplikt. Dersom kommunen følger kravene til anskaffelse, oppsett og drift av arkivsystem, er det faktisk mye sikrere å arkivere og registrere dokumenter i arkivsystemet enn å oppbevare dem på saksbehandlers kontor. Dette vil sikre begrenset tilgang, det vil sikre autentisiteten, bevisverdien og den generelle tilliten til at dokumentasjonen er korrekt og etterrettelig, avslutter fagdirektør Reithaug.
Et betimelig spørsmål er om man sikrer dokumentenes autensitet på ordførers kontor?
12.mars er det duket for formannskap, på innkallingen står det under orienteringer; «Psykososialt arbeidsmiljø ved ordfører. Noe av møtet vil bli unntatt offentlighet.»

Vi følger saken.

 

ARKIVVERKET: Arkivverket skal gjennom tilsyn sørge for forsvarlig arkivhold og dokumentasjons-forvaltning i offentlig sektor. Arkivverket fører tilsyn for å øke offentlig sektors arkivbevissthet og kompetanse, og for å kartlegge arkivtilstanden med sikte på å iverksette tiltak for forbedret dokumentasjonsforvaltning.

Ordfører holder tilbake dokumenter

ARKIVERING: Ordføreren i Åmli, Reidar Saga forteller at han har holdt tilbake referater fra journalføring fordi han anså det som svært uheldig at partene i saken kunne lese referatene under en pågående sak om det psykososiale arbeidsmiljøet i kommunen. På direkte spørsmål forteller arkiv og systemansvarlig i kommunen, Arnhild Smeland at hun har forståelse for ordførerens vurdering. Men når vi spør om hun mener det rent faglig er brudd på offentlighetsloven, svarer hun ja. Forhandlingsutvalget selv mener ikke de har brutt loven.

 

Forhandlingsutvalget med ordfører Reidar Saga i spissen, unnlot å journalføre alle møter i saken om det psykososiale arbeidsmiljøet i Åmli kommune. Det skulle gå nesten 11 måneder før et eneste dokument ble levert inn.

Fra mars 2017 til januar 2018 ble ikke et eneste dokument i saken levert til arkivering. Fortsatt er ingen referater innlevert ifølge arkiv og systemansvarlig i kommunen. Hun mener det er brudd på offentlighetsloven. Men har forståelse for at det er en kinkig sak.

Uheldig
Gjennom lang tid har vi fulgt med på postlistene, for hvorfor kommer det aldri noen anføringer på møter som er holdt for å sikre arbeidsmiljøet på rådhuset? Vi får audiens på ordførerens kontor og spør.
Hvorfor spør du om dette nå?
Fordi jeg lurer på hva som er gjort i saken, og hvorfor det ikke er noe som indikerer møter i postlistene.
-Vi avgjorde å holde dokumentene unna journalføring fordi impliserte i saken og alle på rådhuset dermed kunne lese referatene. Det mente jeg var uheldig, og jeg beholdt derfor referatene her inne hos meg, sier ordføreren.
Så du har unnlatt å journalføre alt?
Vi var i kontakt med KS sin advokat der vi spurte ham til råds, vi fikk beskjed om at vi måtte journalføre, men at det ikke trengte å skje nå, sier ordføreren.
Har du på noen måte skjult andre dokumenter, eller bevisst ventet med å arkivere fordi du ikke vil at folk skal ha innsyn?
Nei, overhodet ikke. Du må forstå at dette var en veldig uheldig situasjon, her kunne altså involverte i saken lese referatene mens saken pågikk. Jeg kunne ikke la det skje. Jeg har nå levert en liste til journalføring.
-Når gjorde du dette?
-I går, sier han.
Vi skriver januar 2018.

-Jeg får utlevert et dokument som henviser til 48 ulike datoer. Et av punktene er sladdet. Resten er oppgitt med hva slags møte det er tale om, og med hvem. Ifølge ordføreren er samtlige referater fortsatt holdt tilbake.
Men tror du det blir mer behagelig å arkivere dem for partene når saken er avsluttet?
Ja, det tror jeg faktisk.
Jeg vil også si at arkiv og systemansvarlig har mast veldig på meg for å få dokumentene arkivert, legger ordføreren til.
Føler du at du har fulgt opp prosessen med arbeidsmiljøet i kommunen på en god måte?
-Ja, jeg føler jeg har gjort det jeg skal gjøre, sier ordføreren.
Vi ringer til Hans Fredrik Tangen og spør om det medfører riktighet at de tre har bestemt å unndra dokumenter fra journalføring inntil videre.
-Vi har ikke aktivt tatt stilling til det, men jeg har kjent til at journalføring har vært et spørsmål. Jeg forutsetter at kommunen følger både lover og regler, både angående journalføring og alt annet kommunen driver med. Jeg er ikke kjent med at forhandlingsutvalget eller ordfører egenhendig har brutt regler om journalføring i denne saken, sier Tangen.
Vi ringer også Margit Smeland som er en del av utvalget for å få en kommentar, men vi får ikke tak i henne når vi ringer.

Vi spør advokaten
Vi tar kontakt med advokaten det refereres til på listen og skriver; Jeg har vært i kontakt med ordfører Reidar Saga, fordi jeg har etterlyst dokumenter som skulle vært journalført, men som aldri har dukket opp i postlistene. Listen, som ordføreren selv ga meg i går, og som han la til arkivering onsdag, refererer til ditt navn på posten 30.08.17 ”sender epost til advokat Frode Lauareid, og avtaler møte i Oslo 15.09.17 og; 15.09.17 Møte med KS advokatene i Oslo. Forhandlingsutvalget og advokat Frode Lauareid.
I mitt intervju med ordfører i går, sier han; – Vi hadde en samtale med advokaten i KS, der vi forklarte problemet med journalføring. ( han forklarer selv i intervjuet at forhandlingsutvalget Reidar selv, Margit Smeland og Hans Fredrik Tangen var enige om å ikke levere inn referater angående det psykososialt arbeidsmiljø i Åmli kommune til arkivering fordi impliserte i saken kunne lese referatene. Reidar Saga sier at han spurte advokat i KS (deg) og at du hadde svart ; «det må journalføres, men det må ikke gjøres med en gang» Første post på listen er datert 1.mars i fjor, Saga tok ikke kontakt med deg før 25.august, og det skulle ennå ta ytterligere 5 måneder før han for to dager siden leverte omtalte liste til arkivering. Han forteller også at referater fortsatt er holdt tilbake, av samme grunn som tidligere. På listen er det 48 poster. Først av alt; bekrefter du å ha sagt dette til ordføreren i gjeldende sak?
Hvis nei, fortell meg hva du rådet ham til i denne saken.
-Utgangspunktet for journalføring i kommunal sektor følgjer av arkivforskrifta. Kort sagt er det slik at kommunen skal jounalføra inngåande og utgåande dokument dersom dokumenta er gjenstand for sakshandsaming og dokumentet har arkivverdi. Når det gjeld organinterne dokument, skal desse journalførast så langt organet finn det tenleg. Referat gjeldande arbeidsmiljø vil i dei fleste tilfella vera organinterne.
Dokument som kommunen ikkje har fått inn kan av opplagde grunnar ikkje journalførast. På det tidspunkt eg hadde møte med ordførar var det ikkje avklart om det skulle bli noko sakshandsaming. Tema for møtet var å drøfta nettopp det, om det var hensiktsmessig eller ikkje å iverksetja sakshandsaming. Så kan det også vera saker der ein av omsyn til andre tungtvegande interesser må utsetja journalføringa. Det kan vera særleg aktuelt for å ivareta teieplikta, skriver advokaten i sitt svar.

”- Ja, jeg mener dette er et brudd på offentlighetsloven”

– Svarer ikke for KS
Jeg vil gjerne ha en uttalelse fra KS på deres mening om når kommuner bør journalføre sine dokumenter generelt?
– Eg kan ikkje svara på vegner av KS. Eg er tilsett i advokatavdelinga i KS. Advokatane i KS svarer ikkje for KS, men svarar overfor dei einskilde medlemmene som tar kontakt for å få bistand frå advokat. Dei synspunkta eg i slik samanheng gjev uttrykk for, hefter ikkje KS for. For mitt arbeid gjeld advokatforskrifta.
-Mener du det er lov å bevisst unndra dokumenter fra journalføring i nesten 11 måneder, på bakgrunn av at impliserte i saken har tilgang til å lese dokumentene «på» huset?
-Det kjem an på korleis desse dokumenta står seg i høve reglane om journalføring. Eg kjenner ikkje innhaldet i dokumenta og kan difor ikkje svara konkret på det. Dersom dette var organinterne dokument, så vil det vera greitt. Sivilombodsmannen har sagt at det er opp til forvaltningsorganet sjølv å avgjera om slike dokument skal journalførast. Om det er dokument som har komme inn til organet, så er det spørsmål om dokumentet inngår i ei sakshandsaming eller ikkje.
Har dere hatt andre henvendelser fra kommuner med samme problemstilling?
-Det har eg ikkje oversikt over.
For ordens skyld, stiller jeg ikke spørsmål om innsyn i dokumenter, det jeg stiller spørsmål om er hvordan KS stiller seg til at kommuner ikke journalfører på nesten 1 år, og om dere mener dette som oppgis gir legitim grunn?
-Som tidlegare sagt, så ligg det ikkje til meg å svara på vegne av KS, svarer advokaten.

Forstår ordfører
Samtidig som vi stiller spørsmål skriftelig til advokaten, sender vi også en epost med spørsmål til arkiv og systemansvarlig i Åmli kommune, Arnhild Smeland.
-”Jeg har hatt et intervju med ordfører i går, med formål å finne ut av hva som er gjort i saken med arbeidsmiljøet på rådhuset som skulle følges opp. Jeg har ikke kunnet finne noe i postlistene som indikerer at møter er journalført over en lengre periode nå. I går fikk jeg også en liste med møter som ordføreren forteller er journalført. Denne listen strekker seg tilbake til 01.03.17, og frem i tid – 15.01.2018. Ordfører forteller at dette først ble journalført i går, (bekreftet i resepsjonen) men at han fremdeles har unnlatt å levere inn referater til journalføring.
Før Smeland tar stilling til spørsmålene listet opp videre i eposten vi ber henne besvare, skriver hun dette;
– Jeg vil gjerne nevne at jeg, som ansatt i rådmannens stab, er ”innblandet” i arbeidsmiljøsaken, og derfor er dette litt vanskelig. Jeg kan også forstå ordførerens motiv for å ikke journalføre/arkivere disse dokumentene.”

Krav i lov
Rent faglig vil jeg gi følgende svar på spørsmålene du stiller:
-Du er arkivansvarlig i Åmli. Har du hatt kjennskap til dette? ( ordfører sier her at du har mast på dokumenter, stemmer dette? ) Jeg vil gjerne ha svar på hva du mener om at dokumenter er holdt tilbake over så lang tid.
– Ja, jeg har kjennskap til dette. Jeg sendte 02.10.2017 en epost til ordfører, varaordfører og Hans Fredrik Tangen (som utgjør forhandlingsutvalget som formannskapet har utpekt til å følge opp denne saken), der jeg påpekte at jeg er kjent med at det har vært møter om denne saken helt siden april 2017, uten at jeg kan finne dokumentasjon på dette i arkivet. Jeg understreket kravene i offentleglov og arkivlov, og ba han om å sørge for at dokumentasjonen ble journalført/arkivert.
Han svarte meg da (muntlig) at dette bevisst ikke er blitt journalført/arkivert. Jeg gjentok da at jeg ser på det som brudd på offentleglova å ikke journalføre disse dokumentene fortløpende, og ba han om å vurdere dette på nytt. I skrivende stund er ingenting journalført, bortsett fra den listen du nevner som kom inn i arkivet forrige uke, svarer Smeland.

-Brudd på loven
Mener du, på bakgrunn av din stilling at offentlighetsloven er brutt, forklar hvorfor/hvorfor ikke du mener det du svarer.
-Ja, jeg mener dette er brudd på offentleglova. En kommune er underlagt journalføringsplikt og arkivplikt (offentleglova § 10). Journalføring skal skje fortløpende. Det skal fremgå hva dokumentet handler om og hvem det er sendt til/mottatt fra m.m. Så kan vi selvsagt unnta opplysninger i dokumentet og i journalen fra offentlighet, dersom det er hjemmel for det. Vi kan også bruke ekstra streng tilgangsstyring på enkelte dokumenter i systemet, dersom det er behov for å skjerme opplysninger ekstra. Men vi kan ikke unnta dokumentene fra journalføring, det mener jeg er brudd på lov, skriver Smeland.

Stort fokus
-Kjenner du til andre dokumenter som har vært «holdt» tilbake fra journalføring de siste fem årene av ordfører? I så fall, hva/og når?
-Nei, jeg kjenner ikke til konkrete saker der dette har skjedd tidligere.
Hva mener du er forsvarlig mht til tidsaspekt som arkivansvarlig? (Kan du si noe om hvilke frister du opererer med i forhold til arkivering av møter/referater osv)
-I dokumentsenteret (altså der det meste av inngående post til kommunen journalføres/arkiveres) tilstreber vi å være ajour til enhver tid når det gjelder journalføring/arkivering. Selvsagt forekommer det etterslep, men det er aldri snakk om mer enn et par uker. I tillegg til den posten som blir journalført/arkivert i dokumentsenteret er alle saksbehandlere/ledere ansvarlige for journalføring/arkivering av epost de mottar, og dokumentasjon de selv produserer. Her har jeg naturlig nok ikke fullstendig oversikt over eventuelle etterslep. Men ved opplæring/veiledning er dette et tema vi har stort fokus på, og våre rutiner (se vår arkivplan) tilsier at det skal journalføres/arkiveres fortløpende, og at det ikke er tillatt å starte saksbehandling av et inngående dokument før dette er arkivert.
Jeg mener vi er gode på dette i Åmli kommune, svarer Smeland.

Vil ha pris på bru og kulturhus

GODT HUMØR:  Ordfører Reidar Saga (Ap) sammen med Hans Fredrik Tangen
(H) Det er ikke første gang de to finner sammen. Etter valget for 6 år siden ble det utarbeidet en samarbeidsavtale mellom H og Ap, resultatet var at Saga ble ordfører og Tangen ble varaordfører. Den avtalen, med tilnavnet meg fortalt;  ”Madam Askland erklæringen”  gikk imidlertid i vasken rimelig fort, men det gode forholdet mellom de to fortsatte og Tangen var varaordfører hele perioden. ”Kjærlighetsforholdet” fikk en ny boost under forhandlingene.

Det ble brudd i forholdet mellom Ap og Sp, dermed klatret villig Høyre opp i senga, men da ble det hett mellom laknene i kommunestyresalen dagen derpå…

Endelig måtte «the dark side» gi tapt, dette er en stor dag, sa Tobias Tangen (H) til Åmliavisa i pausen.

BRU I SIKTE:  En gledens dag er dette, utbrøt Tobias Tangen (t.h) som drømmer om å knytte Engenes og sentrum sammen for fremtidens utvikling.
BRU I SIKTE: En gledens dag er dette, utbrøt Tobias Tangen (t.h) som drømmer om å knytte Engenes og sentrum sammen for fremtidens utvikling.

Lykkens dag
Han brukte Star Wars referanser for å forklare hvordan det han refererte til som «lykkens dag» hadde foregått.
-Endelig kan det bli bru! Vi er nå smidd med det trygge partiet med gode folk som prinsesse Leia i, lo han og pekte på Hilde Hansen Smeland (Ap).
Ordføreren på sin side var litt mer forsiktig med ordbruken.
-Jeg er oppriktig lei meg for at vi ikke fant ut av det med Sp, og at samarbeidet røyk. Men dette er viktig å få til, vi må se på muligheten for å bygge kulturhus og bru. Befolkningen fortjener å få konkrete svar på hva det koster, blir det for dyrt vil ikke vi heller stemme for det. Men det handler om å få rene tall på bordet, sa ordfører Reidar Saga (Ap) til Åmliavisa etter avstemningen.

SKARP:  Varaordfører Margit Smeland ble beskyldt for å ha tatt ”for mye Møller`s Tran”, det avfeide hun med skarp tunge og kalte Ap og H for smålige.
SKARP: Varaordfører Margit Smeland ble beskyldt for å ha tatt ”for mye Møller`s Tran”, det avfeide hun med skarp tunge og kalte Ap og H for smålige.

– Skammelig!
Vi skal et døgn tilbake. Etter at forhandlingene mellom Sp og Ap falt helt i grus, dannet Høyre og Ap en koalisjon. For sent onsdag kveld kom de to partiene til enighet og stilte med flertall til kommunestyret neste dag. Og det tok ikke lang tid før det politiske spillet la følelser for dagen.
For da saken om Elvarheim kom opp, brakte det løs i kommunestyresalen. Etter bruddet i forhandlingene mellom Ap og Sp sto det om en ting, mente Reidar Saga: Kulturhus eller ei. Viss vass, mente varaordfører Margit Smeland (Sp).
Et enstemmig formannskap har tidligere gått enstemmig inn for å legge inntil en halv mill på bordet for å få arkitekttegninger på heis og handicaptoaletter på Elvarheim. Men i kommunestyret hadde Ap snudd etter bruddet med Sp. Det skapte voldsomme reaksjoner.
Kari-Anne Håland Moe åpnet ballet som saksordfører.
-Universell utforming er viktig slik at alle kan ha tilgang til det vi har. Men dette blir dyrt, og jeg vil stemme imot i dag, sa hun.
-Jeg er overrasket. Kan vi være bekjent av å ha en Åmlisal som ikke er tilgjengelig for alle, det er lovpålagt. Vi har kuttet det ned til det minimale med heis og handicaptoalett, hvis dere stemmer dette ned skyver dere Elvarheim ut i intet, mente Tellef Olstad (Sp)
Varaordfører Margit Smeland var ikke tam da hun entret talerstolen etter sin partifelle.
-Jeg er forskrekket hvis man nå mener Elvarheim skal stå på vent. De flotte utstillingene skal ikke bare stå der for de sprekeste av dere. Vi har en utstilling på gang av nasjonal verdi, hvis dere nå sier nei er det som om jeg skulle hatt utstilling i vognskjulet mitt heime og så kunne Margit ha glede av det og surra der inne alene. Elvarheim er et signalbygg og vi må bruke penger på tegninger for å få på plass det nødvendigste slik at bygget fyller dagens krav. Åmli hadde ikke hatt dette bygget hvis vi ikke hadde hatt frivillige og ildsjeler som har sørget for å holde dette bygget ved like. Tenk dere veldig godt om før dere gir et slag over fingrene. Det er skammelig, sa Smeland og la til; jeg vet hva kampen står om, og i den sammenhengen er dette småpenger!

ULTIMATUM:  Tellef Olstad (Sp) synes Ap straffet innbyggerne når de kom med et utimatum under forhandlingene.
ULTIMATUM: Tellef Olstad (Sp) synes Ap straffet innbyggerne når de kom med et utimatum under forhandlingene.

-Gi og ta
Og med de ordene var det virkelig i gang, for nå kom ordfører Reidar Saga opp på talerstolen; La oss slippe katta ut av sekken. Vi i Ap ønsker sterkt å få utredet et kulturhus, det er ingen hemmelighet – og en sak vi har gått til valg på. Vi hadde sterk tru på at vi skulle komme til enighet med Sp, og jeg var villig til å strekke meg veldig langt for å få til et samarbeid om Elvarheim, men når vi ser det ikke er mulig, så blir det sånn. Her ga ikke Sp oss noen ting, de ville ikke være med og da er dette konsekvensen. Slik er politikk. Man må gi og ta, ikke bare ta. Det er ikke Ap sin skyld alene at det ikke skjer noe på Elvarheim det første året, sa ordføreren.
Men nå var det nok for Tellef Olstad.
-Vi fikk et ultimatum og Ap sa ”take it or leave it”. Vi reduserte i forkant til et minimum på Elvarheim som vi trodde dere kunne gå for. Det er jo ikke oss dere straffer nå, det er innbyggerne i Åmli som vil til Elvarheim dere tar, sa han.

SEIER:  John Lien og Kari-Anne H. Moe etter seieren i kommunestyresalen. Nå skal bru og Kulturhus utredes.
SEIER: John Lien og Kari-Anne H. Moe etter seieren i kommunestyresalen. Nå skal bru og Kulturhus utredes.

Identitet
-Elvarheim er ikke et kulturhus, selv om det er fylt med kultur. Men Elvarheim er identiteten til bygda. Det er Åmli. Og det er det vi ønsker å vise frem, det er ikke for å ha de store arrangementene og slike trusler som dere kommer med kan slå fryktelig hardt tilbake, fulgte Margit Smeland opp.
Og hun var ikke den eneste i partiet som var opprørt.
-Jeg er sjokkert over Ap`s representanter og ber dere tenke dere om hva dere gjør. Elvarheim er et bygg som har regional kulturhistoriske verdi som man gjennom 30 år har bygd opp, og så sier nå Ap nei til tilgjengeligheten for alle. Vi i Sp har gått ned til minstekrav med en heis og handicaptoalett, dette har vært et råkjør fra Ap. Nå gjør en altså ikke Elvarheim til den brukervennlige og funksjonelle bygningen det kunne blitt, og det er ganske grovt. Tenk dere om, sa hun igjen mens hun dunket i talerstolen.

NETT:  Olav Eppeland Føreland (Sp) fikk kritikk av Dag Halvorsen (Ap) for kommentarer på Facebook, men han parerte med følgende; Så lenge det ikke er ulovlig, fortsetter jeg med det.
NETT: Olav Eppeland Føreland (Sp) fikk kritikk av Dag Halvorsen (Ap) for kommentarer på Facebook, men han parerte med følgende; Så lenge det ikke er ulovlig, fortsetter jeg med det.

-Nå må dere slutte
Men nå fikk folk i Sp gi seg med irettesettelsene, mente Dag Halvorsen (Ap).
-Jeg er overrasket over at Sp forteller oss at vi må besinne oss og tenke oss om hele tia. Dere stempler oss som idioter og at vi ikke kan tenke selv. Vi må da kunne ha en annen mening. Jeg har ikke sagt at det ikke skal gjøres noe med Elvarheim, jeg sier bare at det ikke blir nå.
Tobias Tangen (H) hadde også ett og annet å si til Sp og varaordføreren.
– Du sier det selv. Elvarheim er ikke et kulturhus, men et museum. Jeg har vært forkjemper for å bygge ut Elvarheim, men det slaget ble tapt da flertallet av politikere ikke hadde vilje til å se på det som kulturhus. Jeg ønsker at bygda skal beholde Elvarheim og at generasjoner videre skal ha glede av det. Men jeg vil ha noe for ungdommen og for voksne som kan vokse inn i fremtiden også. Jeg vil skape kul-tur, ikke bare museum, sa han.
Saken falt mot 1 stemme, dermed får ikke Elvarheim penger i år heller. Men det var på ingen måte slutt på munnhuggeriet.

RÅTT:  Anne Tone Aanby (Sp) synes Ap drev et rått spill og var skuffet over at de ikke ville være med på regninga til utbedring av Elvarheim.
RÅTT: Anne Tone Aanby (Sp) synes Ap drev et rått spill og var skuffet over at de ikke ville være med på regninga til utbedring av Elvarheim.

Spill med penger
-Det er viktig å ha visjoner for fremtiden, således kan jeg applaudere Ap som vil bygge kulturhus og bru, men jeg vil ha litt is i magen for jeg tror vi kan få bruk for de pengene i fremtiden. Vi vet ikke hva som skjer på Jordøya, det kan hende vi må øke investeringen. Kanskje må vi bygge flere hus til nye familier, og vi vet ikke hva som skjer med VGS. Jeg er bekymra hvis Ap sitt forslag vedtas, da synes jeg synd på de som skal overta etter oss, og jeg tror vi gjør en feil prioritering, sa Tellef Olstad.
-Jeg kan ikke se at kommunen skal kunne klare dette, det blir å holde folk for narr, kommenterte Sveinung Seljås (KrF)
-Jeg vil gjerne at biozin skal sette spaden i jorden og at vi har fast fisk ved VGS i Åmli, det vil overgå mine våteste drømmer. Det kan bli mange arbeidsplasser der oppe og da vil Margit føle seg trygg nok til å være med på mer. Men får vi flere familier hit, så vil det melde seg andre behov i kommunen, som barnehage og bygging av flere hus. Jeg ser det som et spill med Åmli kommunes økonomi, det er uansvarlig, mente varaordføreren.
Det blir fem minutter pause for atter å avholde ett av mange gruppemøter denne dagen.

– For mye tran?
-De synes vi er helt idioter. Men jeg kan ikke skjønne at dette er uansvarlig. Vi vil heller bruke den halve millionen de vil utrede Elvarheim for, til å få helt konkrete kostnader på hva en bru og hva et kulturhus vil koste. Så må vi avgjøre om det blir for dyrt, og hva som skal gjøres med Elvarheim. Det er ikke uansvarlig, utbryter John Lien (Ap) i det han går forbi.
Pausen er over og ordføreren bøyer seg over mikrofonen.
– Jeg synes det virker som om varaordføren har tatt en ekstra dose Møllers Tran i dag, men dette handler om at vi vil i gang med å finne ut. I dette prosjektet som omhandler kulturhus, så vet man at det allerede er lagt inn en 4-5 millioner, flytting av kraftlinjer er gjort, det er laget ekstra forstøtningsmurer, fordi det skal komme et byggetrinn to. Det er også klargjort for teknisk rom og ventilering. I 2011 var prislappen 32 millioner kroner. Nå mener jeg vi må se på hva behovet for et slikt hus kan være der lag og foreninger inviteres inn. Elvarheim er nå et museum, det betyr at vi mangler en storstue i Åmli. Dette har vi gått til valg på i to perioder, det står i vårt program, det er et svik mot våre velgere hvis vi nå ikke prøver å finne ut hva det kan koste. Så kommer det en sak tilbake og koster det 50-60 millioner, så er ingen her villig til å stemme ja for det, inkludert meg selv. Hvis det kommer andre fantastiske tilbud, skal jeg ha muligheten til å ta det istedenfor dette. Men vi må jo se på dette, få en pris. Ikke bare sitte og vente på at det kan oppstå andre utfordringer som vil koste penger. Det er ikke fremtidsrettet, sa ordføreren.

– Smålig
-Det er smålig av dere å ikke prioritere Gjøvdal kirke som trenger sårt oppgradering, bare se på smilet mitt, det er ikke et fint smil. Og jeg trenger ikke en dråpe tran, jeg liker ikke tran engang, smalt det i retur fra Smeland.
Dag Halvorsen var lei av alt snakket.
-Nå må dere slutte. Dette er en ren prioritering. Det er lov å ha ulik mening om hva som er viktigst, mente han.
-Jeg føler meg ikke smålig, og ikke dum. I hvert fall ikke akkurat nå. Vi ser annerledes på dette enn Sp og KrF. Det blir slengt ut helt ville summer, men ingen vet egentlig hva dette koster og det er det vi vil finne ut av. Hva er det som er så farlig med det, spurte John Lien.
-Hvis vi skal begynne å bli redde for vekst, da vil jeg slutte i politikken. Nøkkelen er å være ansvarlig, nå må vi innhente priser. Det å knytte Engenes og sentrum sammen hadde vært en lykkens dag, kommenterte Tobias Tangen.

Hva vil innbyggerne?
-Politikerne er lydhøre for åmlifolk. Og hvis det er slik at flesteparten vil ha kulturhus her, ja da skal jeg lytte til dem og stemme for det. For min personlige mening må vike, jeg har en jobb å gjøre for folket, sa Viggo Hansen (KrF) som nå håper innbyggerne kommer med tilbakemeldinger om hva de vil.
Det er igjen duket for gruppemøte.
-Du får ikke artistene i Norge til å komme hit sånn uten videre. Vi har vært og sett på kulturhus tidligere i både Bø og Seljord som er store studentbyer, det samme med Arendal som vi heller ikke kan sammenligne oss med. Det blir for høye krav til kostnader på konserten nå til dags, og dette bygget skal driftes også, sier varaordføreren idet hun går forbi.
Men for Hans Fredrik Tangen handler det om utvikling.
-Jeg vil bruke mer penger på de unge og fremtiden. Det er smålig å ta bruk av ord som smålig. Nå må vi se hva slags pris dette lander på og så ta et valg, sa han.
Når hendene skulle telles ble det som alle visste, flertall til Høyre og Ap.
Prislappen på Kulturhus og bro skal etter planen foreligge før budsjettet neste år.
Hva mener DU, send din mening til
post@amliavisa.no

Dette er planen for et friskere Åmli

ÅMLI:  I plan for utvikling av folkehelse og levekår i Åmli  pekes det på både utfordringer og allerede gjennomførte tiltak. (illustrasjonsfoto)

Fra 2013 til 2017 har antall brukere på psykisk helse og rus i Åmli økt fra 30 til 70 personer. Det er mer enn en dobling. Politikerne banket enstemmig gjennom ny plan for utvikling av folkehelse og levekår 2017-2021.

 

Psykisk helse
Det er kommunen som etter folkehelseloven har et ansvar for å fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold. Kommunen skal også etter loven sette i verk de tiltak som er nødvendige for å møte kommunens folkehelseutfordringer.
Ved utarbeidelse av ny plan for 2017-2021 er det tatt utgangspunkt i den gamle planen, men det er også tatt inn egne punkt på vold i nære relasjoner og forhold knyttet til radikalisering og ekstremisme. Men hvordan utjevner man sosiale helseforskjeller, hvordan skal kommunen tenke helse i alt de gjør. Hvordan skal man sikre bærekraftig utvikling og føre-var prinsippet, ikke minst drive holdningsskapende arbeid? Alle disse punktene har man påpekt er bærende elementer for suksess.
Åmli har også en ambisjon om å tydeliggjøre det psykiske helseperspektivet, både i det forebyggende arbeidet i helsetjenesten og i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet, som det heter. Men hvordan skal man få dette til?

Det finnes ingen statistikk for hvordan det er med vold i nære relasjoner i Åmli”

Tilbud
For det første vil man erverve seg en oversikt over helsetilstanden i Åmli og drive tverrfaglig fora for drøfting av aktuell statistikk. Folkehelseprofilen som utarbeides ved Folkehelseinstituttet er et slikt bidrag. Det samme er fylkesmannens kommunebilde, og Ung-data.
Så hvordan står det til i Åmli?
I Åmli kommune er det 460 barn og unge under 20 år. Bred satsing i denne aldersgruppa er vesentlig for å lykkes i folkehelsearbeidet. Og hva har man av tilbud nå? Jo, her listes det opp et variert tilbud av fritidsaktiviteter innenfor kultur og idrett, og et mangfoldig organisasjonsliv. Festivaler, arrangementer og toppturer. Sykkelløypa som planlegges utbedret mellom Åmli og Treungen nevnes som et bidrag hvor man får både fysisk aktivitet og en naturopplevelse. Dølemomarknaden, Heimoverfestivalen, Gjøvdalsdagene, Kulturskulen og aktiviteter i regi av lag og foreninger, er andre positive tilskudd.

 
Unge uføre
Men folkehelseprofilene for 2017 viser at det lyser noen varsellamper. For å måle omfanget av barnefattigdom bruker Åmli kommune lav inntekt som mål. Det vil si husholdninger med en inntekt som er lavere enn 60 % av medianinntekten i Norge. Flyktninger som mottar intro kommer automatisk under denne grensen. Tall fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet viser at Åmli ligger på 14,4 % i 2015. Folkehelseprofilen viser også at kommunen har mange unge uføretrygdede. Tallene på uføretrygdede mellom 18-44 år i Åmli er på 6,3 %, i fylket er tallet 4,5 % og for hele landet 2,6 % Her tilbyr kommunen; næringsutvikling, arbeid og velferdstjenester.

 

Rus
Folkehelseprofilen for Åmli viser også at kommunen har utfordringer innen psykisk helse og rus. For kommunen ligger over landsgjennomsnittet når det gjelder utskriving av legemidler til personer med psykisk lidelse. Dette er utfordringer kommunen har hatt over tid. Resultatene fra Ung-data undersøkelsen 2016 viser at kommunen scorer bra på flere områder, men Åmli ligger høyere enn fylket og landet som helhet på bruk av alkohol og snus. Bare 33 % av ungdommene syns de har et «svært bra» eller «nokså bra» kulturtilbud mot 54 % i fylket og 57 % i landet. 22 % syns de har et «svært bra» eller «nokså bra» kollektivtilbud i Åmli mot 54 % i fylket og 60 % i landet. Det er også en økning innenfor psykosomatiske plager hos barn og unge.
Tjenesten psykisk helse og rus i Åmli har for tiden om lag 70 personer oppført som brukere av tjenesten (tall fra mai 2017). Av disse brukerne er det 43 kvinner og 27 menn. 16 brukere har et rusproblem. Av de 70 er det 18 brukere som er i, eller som skal ut i vanlig arbeid. Det er brukere som har psykisk lidelser og/eller rusutfordringer. Dette har vært et økende antall brukere fra 2013 da antallet brukere lå på om lag 30 personer.
Noe av årsaken kan være at tjenesten er mer kjent og at det er et lavterskeltilbud. Tjenesten oppgir at litt under en tredel av brukerne har rusavhengighet som tilleggsproblem til psykiske lidelser.

 
Vold
I helhetlig rusmiddelpolitikk handlingsplan 2012 – 2016 for Åmli kommune, uttalte politiet ifølge planen at de ikke har holdepunkter for å si at det er verre eller bedre i Åmli enn andre steder når det gjelder alkoholvaner hos ungdom. Det er ikke noe som tyder på at det er noen store endringer nå, står det i planen. Men det foreligger ikke nye tall eller uttalelser fra politiet i saken til ny plan.

SE NY SAK: Dette er status for Åmli; Politiet ber publikum om tips
Etter alkoholloven er kommunen pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Staten anbefaler at kommunen utarbeider en Helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan hvor den alkoholpolitiske planen inngår.
Åmli har en gruppe som sliter med ulik form for rusproblem, og noen av disse har et miljø hvor de ruser seg sammen. Andre ruser seg alene. Barnevernet arbeider i forhold til rusproblematikk knyttet til omsorgssvikt i barnefamilier. De melder at det er forekomsten av saker med utøvelse av vold som har økt mest generelt i landet. Det betyr ikke nødvendigvis at det utøves mer vold nå enn tidligere, men at temaet har hatt stort fokus i det offentlige rom og at anmeldelser og etterforskning av slike saker har økt som et resultat av etableringen av barnehusene, står det videre.
Det finnes ingen statistikk for hvordan det er med vold i nære relasjoner i Åmli, men barnevernet opplever at barns helse blir negativt påvirket av blant annet foreldrekonflikter og vold, står det.

 
Overgrep
I Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2014-2017 beskrives det at det anslagsvis er mellom 75 000- 150 000 mennesker som årlig blir utsatt for vold i nær relasjon. Hvert år oppsøker mellom 6-8 000 mennesker krisesentertilbudene. I 2012 overnattet 1929 kvinner og 117 menn på landets krisesentre. I 2014 bodde 1507 barn på krisesenter, halvparten av barna var under fem år. 59 prosent av barna hadde innvandrerbakgrunn.
Åmli har hatt informasjonsmøte med Senter mot Seksuelle Overgrep- Agder (SMSO), og kommunen gir tilskudd til Aust-Agder krisesenter. Kommunen kan henvise voldsutøver til Alternativ til vold (ATV), og familier til Familiekontoret i Aust-Agder som er lokalisert i Arendal. Men til tross de høye tallene på landsbasis var det i 2016 ingen henvisninger til ATV fra Åmli.

Melder saker
For å bekjempe vold i nære relasjoner i årene som kommer ønsker man i Åmli å øke kompetanse i barnehage, skole, helsestasjon, helsetjeneste- og omsorgstjenestene, samt voksenopplæringen. Ikke minst utarbeide rutiner på hvordan man melder saker til barnevernet. Man skal ha på plass det som kalles tidlig intervensjon og forebygging som kan søkes om via familiekontoret eller som et tiltak innen barnevern eller helsestasjon. Ikke minst henvise kvinner og menn som har vært utsatt for vold til krisesenter. Henvise voldsutøver til ATV eller sinnemestringstilbud og arbeide med holdningsskapende arbeid, informasjon og foreldreveiledning. Dette ønsker man også å få inn som jevnlige drypp på aktuelle arenaer i kommunen.

Planer fremover
Så hva har vi, og hva er det vi skal ha på plass?
I Åmli arbeider man allerede med prosjektet ”Tidlig innsats og trygg oppvekst” for barn (0-18 år) i familier med levekårsutfordringer. Man arbeider også med BTI – Bedre tverrfaglig innsats ovenfor barn, unge og familier som bekymrer. Dette er en samhandlingsmodell for å bedre den tverrfaglige innsatsen i og mellom tjenester. Babysvømming og massasjegrupper for de aller yngste eksisterer også allerede. Det samme gjør Los-prosjektet som skal øke gjennomføringen i videregående opplæring. Åmli har arbeidsrettede tiltak i regi av NAV, samt varig tilrettelagte arbeidsplasser på Proflex. Åmli er også en AV-OG-TIL kommune og en røykfri kommune. Åmli har frisklivssentral og frivilligsentral.
I tiden fremover vil kommunen ifølge planen, arbeide for å forebygge alkohol, narkotika og tobakksbruk blant innbyggerne. Man vil ha fokus på fysisk aktivitet, tilrettelagt arbeid, hjelp fra ungdomsarbeider, miljøterapeut eller boveileder. Man skal videreføre stillinger innen kommunalt rusarbeid ut over tilskuddsperioden i 2017. Man skal ansette en kommunepsykolog (man har allerede fått midler til dette i 2017 Red.anm.) og drive forebyggende tiltak i regi av frivillige lag og organisasjoner. Man vil utarbeide brosjyre til befolkningen. Opprette en felles stilling som LOS og SLT koordinator og fortsette med frisklivssentra.

Ekstremisme
Når det gjelder ekstremisme og radikalisering vil man arbeide videre med å implementere BTI modellen i barnehage, skole og andre tjenester som har kontakt med barn, unge og deres familier slik at risikoutsatte familier fanges tidlig opp. Prosjektet «Kompetanse for mangfold» som er igangsatt i samarbeid med UIA, der barnehage, skole og voksenopplæring deltar – skal videreføres.

 
Kokk i barnehage
Andelen tospråklige barn i Beverborga barnehage er ifølge planen på 39 %. Dette er en berikelse for barnehagemiljøet, samtidig møter de tidvis store utfordringer i forhold til språk og kulturforskjeller, står det. Barnehagen ønsker å ha en kokk som kan legge til rette for ernæringsmessig fullverdige måltider hver dag.
Planen kom opp til behandling i Formannskapet tirsdag forrige uke, onsdag denne uken gikk også planen enstemmig gjennom i kommunestyret.

DETTE ER IKKE GJORT: 

Man har ikke fått ekstra oppfølging på helsestasjonen, det er ikke blitt en åpen barnehage slik at man kan komme sammen med foreldrene to ganger i uka. Det er ikke opparbeidet en stilling for miljøarbeider på skolen. Det er ikke skolelege. Det er ikke opprettet en arbeidsgruppe for å utvikle det tverrfaglige samarbeidet rundt barn og unge. Det er ikke innført barseltrim eller organisert eldretrim for hjemmeboende. Det er ikke innført tilbud om måltid i skoletiden. Det er ikke gitt kostholdsveiledning til barn og voksne og det er ikke lagt til rette for en aktiv skolevei og utarbeiding av ny stoppeplass for buss og bil.

DETTE ER GJENNOMFØRT:
I forrige plan ble det laget en liste over tiltak. Dette skriver kommunen at de har gjennomført:
Foreldreveiledningskurs, prosjekt tidlig innsats. Full barnehagedekning, 5-dagers skoleuke. Uteområde på skolen er styrket, og det er innført mer lavterskelpreget aktivitet i skolehverdagen, De har videreført kurset; Kjærlighet og grenser. Skolen gir pedagogiske tiltak som fremmer skoleprestasjonene høy prioritet. Ansvarliggjøring av foreldre ved å informere om skolens forventninger til deres oppfølging av skolearbeidet. Frisklivssentralen er åpnet, men har ikke fast drift og har foreløpig et lite tilbud. Har opprettholdt gode eksisterende tilbud for fysisk aktivitet. Kommunen har gitt høy prioritet til frivillige lag og organisasjoner som har et inkluderende fysisk aktivitetstilbud. Har videreført sunne matvaner i barnehagen som følger anbefalingene fra Statens ernæringsråd. Har tilrettelagt for arbeid med felles sosiale møteplasser gjennom hele livet.

HVA HAR VI? 
Psykisk helse/rus har totalt 3,6 årsverk fordelt på fem personer. Tre av disse har relevant videreutdanning innen psykisk helse eller rus. Psykisk helse og rus får veiledning fra DPS ca. hver sjette uke, mest i forhold til psykiatri. Det er behov for mer veiledning i forhold til rusproblematikk. Psykiater er i Åmli om lag to ganger i halvåret for å veilede legene.

BEHANDLING: 
Alle kan henvises til kommunal psykisk helse og rustjeneste, eller brukere kan ta kontakt selv. Eget søknadsskjema ligger på kommunens hjemmeside. Brukere i Åmli som har behov for poliklinisk oppfølging må reise til Tvedestrand eller
Arendal.

 

Kan Branntilsynet stenge kirken?

SENTRUMSKIRKA:  Åmli Fellesråd har kommet med sin årsmelding. Her påpeker de dårlig økonomi, manglende brannsikring, dårlig vei opp til kirken som ikke er tilfredstillende og at rydding og hogst langs veien fortsatt ikke er gjort. 

Østre Agder brannvesen hadde tilsyn med Åmli kirke allerede i 2012. I Fellesrådets årsmedling som kom som referatsak til kommunestyret før potten av penger skal fordeles, skriver de at et pålegg fra Branntilsynet kan føre til stengt kirke. Men stemmer egentlig det?

 

Vi skal altså til årsmeldingen for Åmli Fellesråd. Etter et branntilsyn i 2012, kom det altså en henvendelse fra Østre-Agder brannvesen der Fellesrådet skriver at de ble utfordret på å styrke kirkenes brann- og tyverivarslingsanlegg senest i 2014, dersom ikke dette ble gjort – ville det komme pålegg. Til nå er dette gått gjennom som avvik i rapporten, og det er ført på Fellesrådets handlingsplan.
Tiltaket var på agendaen etter innhenting av tilbud i både 2014 og i 2015, og det ble søkt om midler av Åmli kommune. Men dette er ifølge årsmeldingen til Fellesrådet ikke innvilget, og kirkene står fortsatt uten brann – og tyverisikring. Kirkevergen regner med at det vil komme et pålegg fra Branntilsynet i nærmeste fremtid.
-Dersom det ikke vil bli installert godkjent brannsikring, kan vi risikere at Branntilsynet stenger kirkene for arrangement, det gjelder både gudstjenester og gravferder, står det i årsmeldingen som derfor også kan danne grunnlag for en sak til budsjettet.

Minsterkrav
For å luke bort en ting med en gang, Branntilsynet har ingenting med tyverivarsling å gjøre. Dette får vi oppgitt når vi tar kontakt med Østre Agder Brannvesen for å høre hva de har å si om saken. Vi spør rett og slett hvor lenge Fellesrådet kan føre dette som avvik, og om utsagnet om at Branntilsynet vil stenge kirken er reelt?
-Nei, vi kan ikke stenge en kirke så lenge de oppfyller minstekravet i forskriftsteksten. Det skal være fare for liv og helse hvis vi går til dette steget. Åmli kirke har installert røykvarslere og har dermed oppfylt minstekravet om brannvarsling i forhold til byggteknisk forskrift. Det som står i rapporten fra 2012 er et krav om brannvarsling, ikke brannalarmanlegg. Men vi anbefaler kirkene, uansett størrelse, å installere automatisk brannalarmanlegg med direktekobling til 110 sentral for tidlig varsel av et branntilløp. En kirke har svært høy kulturhistorisk verdi og en tidlig innsats ved brann vil øke mulighetene for å berge kirken betraktelig. Det vil også øke personsikkerheten under bruk, sier branningeniør og verneombud i Østre Agder Brannvesen, Jan Erik Øygarden til Åmliavisa.
Øygarden forklarer at det i forhold til brannvarsling i kirker, går et skille på 600m2 på om du kan ha røykvarslere eller brannalarmanlegg. Forskriftsteksten sier følgende; «Byggverk i risikoklasse 5 med samlet bruttoareal inntil 600 m2, og hvor rømningsveiene er oversiktlige og fører direkte til terreng. Røykvarslere må plasseres i alle rømningsveier og fellesarealer.» Samme regler gjelder altså for de to andre mindre kirkene i Tovdal og Gjøvdal. Røykvarslere er minstekrav.
Så er det også slik at det i kirkeloven står følgende; Kirkene er soknets eiendom. Forvaltningen av kirkene hører under kirkelig fellesråd, med mindre annet er bestemt av departementet. Kirkelig fellesråd har dermed ansvaret for bygging, drift og vedlikehold av kirker, og dermed også for brannsikringsarbeidet.
Det er også laget en veileder til sikring av kirkebygg, denne veilederen er introdusert til alle kirkevergene i Østre-Agder fra Østre Agder Brannvesen, til hjelp i arbeidet med å sikre kirkene.
-Når det kommer til sitatet stenging av kirken så er dette tatt fra brann og eksplosjonsvernloven. Det er et tiltak vi kan bruke hvis objektet ikke oppfyller pålegg gitt av myndighetene, eller hvis det er fare for liv og helse. Åmli kirke har som sagt installert røykvarslere og oppfyller minstekravet for brannvarsling, sier Øygarden.

Dersom det ikke vil bli installert godkjent brannsikring, kan vi risikere at Branntilsynet stenger kirkene for arrangement, det gjelder både gudstjenester og gravferder

Hva med veien opp?
Men utfordringene som påpekes i årsmeldingen, stopper ikke der.
Det ble i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel, sendt et opprop fra Åmli Fellesråd i 2006 for å markere at adkomstvegen til Åmli kirke var utilfredsstillende. Ingenting skjedde. Men i 2012 kom saken atter på banen i forbindelse med et forslag til planprogram for kommunedelplan for Åmli kommune — der man skulle se på en mulighet for utviding av Åmli kirkegård og ny adkomstvei til kirken. Kirkevergen sendte dermed et nytt opprop på at veien ikke er tilfredsstillende. Men, dette er ikke kommet inn på kommunedelplanen for Åmli kommune, ifølge årsmeldingen.
Hvorfor, lurer vi på?
Enhetsleder Kristin Mood i Åmli kommune får spørsmålet. Hun sender oss saksutgreiing for kommunedelplanen datert oktober 2014. Her står det; «Det har opp gjennom åra vært arbeidet med å finne en god vegløsning for kirken, ingen har så langt funne et “colombi egg”. Vi har derfor måttet slite med eksisterende veg med sine svakheter som vi alle kjenner. Det har heller ikke i arbeidet med denne kommunedelplanen lyktes å finne en trace som løser problemet uten at nye vanskeligheter oppstår.»

Hva med lovet hogst?
Så skal vi til rydding og hogst. Kirkevergen skal også ha meldt fra til Opplysningsvesenets fond (OVF) hvor man ba om rydding av skog og kratt langs vegen til Åmli kirke allerede i 2013. OFV skal ha vært på befaring i 2015 sammen med kommunen og grunneier, og det skal ha blitt planlagt hogst og rydding, men i følge fellesrådet er ingenting gjort her heller, ennå. Og vi skriver 2017…
Vi tar derfor en telefon til Åmli kommune og skogbruksrådgiver, Olav Vehus for å høre hva som har skjedd.
-Hvis OVF vil påta seg å rydde i området, må de kontakte entrepenør og bestille arbeidet. Dersom de gjør sin del av arbeidet, blir det vanskelig for kommunen og ikke ta sin del. Men det ene avhenger av det andre, svarer Vehus.
Vi snakker med representanten for OVF i Aust-Agder, Fredrik Lindemann som er leder for Clemens skog.
-Vi har hatt et skifte av forvalter hos oss, og da kan det hende at denne saken har falt mellom to stoler. Vi tar kontakt med kommunen nå for å få på plass en ny konklusjon, svarer han. Så vil tiden vise om øksa faller i kirkens favør og at det skjer noe snart.

 
Mindre folk
Så skal vi over til deltagelse på kirkebenkene. Fra 2015 til 2016 har antall deltagere på gudstjenestene i Åmli sunket med over 1000 personer.
Tallet listet opp i statistikken for hovedgudstjenester i 2015 viser 2774, mot 1757 i 2016. Men nå er det også avholdt 7 færre hovedgudstjenester i samme periode (46 mot 39) noe som gjenspeiler tallet. Det var 17 gudstjenester med nattverd i 2015, og 16 i 2016. Det var 10 familie og barnegudstjenester i 2015 og 8 i 2016. Det ble døpt 10 barn i Åmli sokn i 2016 og 12 i 2015. Tallene for Gjøvdal sokn er 4 i 2016, og 6 i 2015. Det ble viet 4 i Åmli sokn i 2015, og ett i 2016. Begravelser holder seg jevnt med 20 i 2015 og 21 i 2016. Men når det gjelder deltagere på musikk og kulturarrangementer er det en økning i Åmli sokn med 385 i 2016, mot 262 i 2015. I Gjøvdal ser vi av statistikken at det er 60 i 2016, mot 0 i 2015. Det var 10 personer som melte seg ut av kirken i 2016 tilhørende Åmli sokn, mot 2 i 2015. Tallene for Gjøvdal sokn viser 0 begge år.

 
Stram økonomi
I denne årsmeldingen til Åmli Fellesråd kommer det også frem at tema for 2016 har vært arbeid med en stram økonomi og reduserte budsjetter, der fellesrådet har måttet gå til oppsigelse og reduksjon av stillinger.
Kirkevergestillingen er redusert fra 100 % til 80% ,organiststillinga fra 60% til 55%. Sommerhjelpsstillinga er blitt fjerna, og driftsavtale på Tovdal kirkegård er redusert. Sekretærstillinga ble redusert i 2014 og eksisterende driftsavtale på Tovdal kirkegård ble sagt opp, og det ble lyst ut på ny.
En ny forenkla driftsavtale ble avtalt med færre oppgaver og det ble inngått en forenklet avtale med sommerhjelp i ferier, står det.
Kirkevergen har også inngått en avtale med Nav om arbeidstrening på gravplassene, i tillegg er det kommet på plass en avtale med Kriminalomsorg i frihet, der Åmli kan tilby arbeid og aktivitet til personer som skal sone samfunnsstraff. Men begge disse avtalene er ustabile, fordi avtalene går over korte perioder og det kan gå lang tid mellom hver avtaleinngåelse. Til tross for nedbemanning, skrives det i årsberetningen at det er et godt og positivt arbeidsmiljø i staben. Tilbud om jevnlig kompetanseutvikling og faglig påfyll er derimot blitt veldig redusert som følge av stram økonomi. Nedbemanningen har også resultert i at gjerdene rundt kirkegården, som har behov for å bli malt – er blitt nedprioritert.
Likevel skrives det i årsmeldingen at kirkegårdene er svært pene og ordentlige. Og at mange brukere kommer gode tilbakemeldinger.

Slitt og kald
Det er omlag 70 verna gravminner på Gjøvdal kyrkjegard. Disse er enten i privat eller i fellesrådets eie. Kapasiteten på kirkegårdene er ok, men det nye feltet på Åmli kirkegård minker fort og en utviding av kirkegården er meldt inn til Åmli kommune i sammenheng med kommunedelplanen og denne er i motsetning til den dårlige veien, tatt med. Man ser dermed for seg en utviding i løpet av en 10 års periode.
Fellesrådet mener også at maskinparken begynner å bli slitt. Det har ifølge årsmeldingen vært mange år siden det er investert i noe. Når det gjelder kirkene i bygda, så ble Tovdal kirke restaurert og malt i 2014. Det samme var tilfellet med Åmli kirke i 2012. Nå er det Gjøvdal kirke som trenger både rehabilitering og utvendig og innvendig maling.
Åmli kirke har også et slitt gulv som trenger maling, det samme gjelder noe av veggene. Kirken er også kald, men ved å bruke elektrisk vifte klarer man å heve temperaturen i forkant av gudstjenester så ikke folk skal fryse.

Krever full gjennomgang etter kritikk

 

Ordfører Reidar Saga (Ap) bestilte en full rapport som skal være kommunestyret i hende i februar. Det fikk han enstemmig flertall for. 

 
Ordføreren krever nå full gjennomgang av ansettelsessaken som fikk sviende kritikk av Sivilombudsmannen. Politikerne vil ha fakta på bordet, og en offentlig unnskyldning.

Les saken HER

Åmliavisa har fulgt saken siden den startet.

– Kan ikke leve med
Etter kommunestyret tok ordfører Reidar Saga (Ap) ordet.
-Ansettelsessaken i Åmli har florert i media og på sosiale medier. Nå har Sivilombudsmannen kommet med sitt svar. Den dommen kan vi ikke leve med. Det er sterk kritikk knyttet til måten vi har ansatt på. I lys av rapporten vil jeg be om en sak, og anmode rådmannen om grundig å gjennomgå rapporten. Se på tilsetningsansvaret vårt, og rette opp i kritikkverdige forhold. Vi må grundig gjennomgå våre ansettelsesrutiner og det må legges frem en rapport over arbeidet og funn som kommunestyret kan ta stilling til i februar. Dette må vi i kommunestyret ta alvorlig, sa han.

Hans Fredrik Tangen (H) mente en offentlig unnskyldning også måtte på plass, og han ville ikke ha noe utglattinger av fakta. Nå skulle alt på bordet.
Hans Fredrik Tangen (H) mente en offentlig unnskyldning også måtte på plass, og han ville ikke ha noe utglattinger av fakta. Nå skulle alt på bordet.

 

-Vil ha klare svar
Hans Fredrik Tangen (H) takket for ordførerens innspill.
-Dette er ramsalt kritikk for dårlig saksgang. Jeg støtter at vi skal bli forelagt en rapport i februar. Og da ønsker jeg ikke en sak med utglattinger av fakta. Det må komme erkjennelser og vi må identifisere de svakhetene som er påpekt. Vi kan håpe at dette er et enkelttilfelle, men vi må se bredt på dette. Det er også viktig å komme med en offentlig beklagelse, for denne saken har svekket omdømmet til kommunen kraftig, og slik kan vi ikke ha det. Vi skal ikke bare ta dette til en orientering, dette må vi gå nøye gjennom og jeg forventer ikke å få en vag sak på bordet, sa han og kikket på rådmannen som fikk bestillingen i fanget.
Rutiner
-Vi kan alle kan gjøre feil, men her er en sett grundig i kortene. Vi er nødt til å gå gjennom rutinene, støttet varaordfører Margit Smeland (Sp).
Saken ble enstemmig vedtatt av kommunestyret og saken ventes altså i februar.

Vil gi oppdrag til lokale

I PAUSEN: F.v. Tobias Tangen, Hans Fredrik Tangen, Viggo Hansen, Sveinung Seljås, Bjørn Gunnar Baas og Jørund Smeland.

-Hva er dette med at lokale håndverkere ikke blir spurt når vi i kommunen skal få gjort ting, spurte Tobias Tangen (H)

Spørsmålet kom under eventuelt i kommunestyret.

Patriotisme
-Dette handler om patriotisme. Vi som kommune må påse at lokale håndverkere får mulighet til å ta del i oppdrag lokalt, åpnet Tobias Tangen (H).
Han hadde fått spørsmål av folk i bygda og kom med tre konkrete steder som var nevnt.
-Hva med denne hastebehandlingen og opprustingen på Nelaug, her påstås det at man ikke har fått mulighet til å ta del i anbudsrunder. Det verste var at det ikke sto ferdig til Sommertoget kom engang, noe jeg forsto var en del av forutsetningen for avtaleinngåelse. Så er det endeveggen på Åpos, her skal det også ha vært mange lokale som ikke har fått deltatt. Man har bare valgt noen. Den samme leksa skal det ha vært da noen skur ble revet på Hegna. Mange hevder å ikke ha blitt spurt. Selv om dette kan være lov, så mener jeg det er uryddig. Jeg vil at kommunestyret skal slutte seg til at lokale næringsdrivende skal bli spurt, sa Tangen.

Mektig irritert
Men hvis han trodde han skulle få motbør, da tok han feil.
– Jeg kan ikke si meg mer enig, svarte ordfører Reidar Saga (Ap).
For også han var mektig irritert på utbyggingen på Nelaug.
–Her så man to svære reklameparoler som var sluppet ned på veggen, det var deres løsning på å ”bli ferdig”, og det var det første man så når sommertoget kom. Det har irritert meg kraftig. Selv om noen lokale var med og jobba her, så var selskapet utenfra. Vi har tidligere sagt at lokalt næringsliv skal få mulighet til å være med på prosjekter i regi av kommunen. Her må vi igjen instruere administrasjonen, for her er det tydelig en svikt, sa ordføreren og ba rådmann Christina Ødegård bringe beskjeden videre.

Vil rydde i pengekriterier

 

SPURTE OM HJELP FRA POLITIKERNE: F.v. Tonje Ramse Trædal, Kari Hagelia Olstad, Tarjei Retterholt, Kristin Mood, og Olav Vehus har sammen prøvd å komme frem til nye retningslinjer for utdeling av midler fra kommunen. Forrige uke etterspurte de signaler fra politikerne, slik at de kan legge frem en sak.

Per nå er det rot i pengefordelingsgryta, og administrasjonen vil rydde opp i både kriterier og definisjoner på hvem som skal få hva, og hvorfor. De spurte politikerne om prinsipielle retningslinjer. 

Det skulle handle om drifts-og anleggsstøtte, idrettsorganisasjoner og næringstilskudd. Det var enhetsleder i Samfunn, Kristin Mood som tok ordet under de politiske møtene forrige mandag.

-Det er mange meninger om dette og vi har diskutert så fillene har føyka. For hvordan skal de ulike postene fordeles. Hvem skal få hva, og hvilke kriterier skal legges til grunn. Vi synes det er vanskelig og vi behøver hjelp, sa hun til politikerne.
– Så du vil ha sju andre meninger oppi dette her, spurte Hans Fredrik Tangen humoristisk og fikk smil i retur.
– Ja, vi søker vel noen føringer på hva dere vil vi skal gjøre, sa Mood.

Skjema klart
Allerede nå har gruppa som består av Tonje Ramse Trædal, Kari H. Olstad, Tarjei Retterholt, Kristin Mood og Olav Vehus, satt opp et forslag på definering av hvem, som er hva. Under den ene kolonnen er det ført opp «Dugnadsaktører med overføring av overskudd til lokalsamfunnet», der finner vi Vanntårnets venner, Dølemomarknaden, Gjøvdalsdagene og Åmli og Nissedal Motorklubb ført opp. Under «kommersielle aktører» er Sigridnes Aktivitet ført inn, og under «Kulturarrangement» finner vi Heimoverfestilvalen, Under «sponsing utøvere», ligger Dristug Volley, Lars Retterholt, beachvolley Vikings og Nelaug Paintball. Under «idrettsorganisasjoner» står Dristug.

 
Look to Åmli
Hva gjør de i de andre kommunene da, lurte politikerne på. Men det hadde man ikke sett på fra administrasjonens side, ennå.
Alt i alt er det en stor pott vi har å fordele sammenlignet med de andre kommunene, vi er rett og slett rundhåndet, derfor er det ikke sikkert det er så lett å sammenligne seg, kommenterte ordfører Reidar Saga. (Ap)
-De satser ikke på kultur i det hele tatt i Vegårshei, og det er ikke dit vi vil, sa Tonje Ramse Trædal som har vært en del av gruppa.
-Vi burde si «look to Åmli», vi er mer rundhåndet, kommenterte Tellef Olstad (Sp)
-Hvis vi skal sammenligne oss, må vi ha en sammenlignbar kommune. Vi skal lete lenge for å finne en kommune som har like mange organisasjoner og så stor aktivitet, mente Bjørn Gunnar Baas (Sp).

 
Betaler for omdømme
Tarjei Retterholt som også sitter i gruppa, tok ordet;
Tellef Olstad er vel den politikeren som har vært med hele veien. Det begynte jo med at Dristug spilte seg opp i eliteserien. Da la vi klare krav til sponsing. Det gikk ikke bare på laget, men også enkeltspillere for å få markedsføring i pressen. De skulle uttale seg positivt om Åmli i alle sammenhenger. De stilte opp på treningsaktivitet på Åmli skole, og vi hadde en klar avtale på hvilke aktiviteter som hadde markedsføringsverdi. Alt handlet egentlig om å fremme Åmli på en positiv måte. Avtalen var forretningsmessig og punktvis ført opp, men over tid har dette blitt vannet ut. Vi trenger å ha renere retningslinjer for alle fremover for å definere hvem som skal få hva, sa han.
Dølemomarknaden for eksempel, der var det klare krav til standen, den skulle ha optimal plassering, kommunen skulle nevnes flere ganger over høyttaleranlegget, og alle annonser og omtaler skulle være positivt. De er dyktige til å tjene penger selv, men her var det mer tale om at kommunen skulle vise seg frem under arrangementet, fortsatte Retterholt.
Det handler altså om prinsipielle retningslinjer og hvordan politikerne vil fordele pottene.
– Slik det er nå, er det uryddig og uoversiktlig. Vi har et økende antall søkere, sa Mood.

Han kan kvalifisere seg til OL, men meg bekjent får han ikke ei krone i støtte av kommunen

For mange flinke
Lag og foreninger har en søknadsfrist, så den er grei. Men hva med sponsorstøtte, er det tilfeldig hvem som søker? Det dropper vel inn etter hvert. Sist hadde vi jo NM i jaktfelt som vi bevilget utenom til. Vi burde operere med søknadsfrister, der vi er sikre på å sitte igjen med noe i kassa, sa Olstad.
Plutselig dukker det opp noe, fordi det skjer der og da, vi må ha litt på bok til de som dukker opp underveis, kommenterte ordføreren.
-Det kommer stadig vekk inn søknader, både enkeltaktører, og innen musikk og kultur. Hvor skal en ta det fra, og hva er kriteriene, spurte Tonje Ramse Trædal.
-Hvis vi skal kjøpe en sponsor må de kunne tilby en vare som sørger for å profilere kommunen ut, da må vi ha en avtale på det, og forlange noe for det. Hvis ikke vi gjør det, er det bare et tilskudd, mente Baas.
– Vi har så mange gode idrettstalenter her i Åmli, før fikk de kniver. Men nå kan vi ikke holde på med tilstelninger lengre fordi det er så mange som gjør det godt. Det er trist at vi ikke kan gjøre mer stas på dem, nå er det europamestere som må til for at vi får arrangert noe. Tenk at vi har idrettsutøvere som bemerker seg på internasjonalt nivå og de får ikke fem øre fra kommunen. Nå har vi en snowboarder (Marcus Olimstad red.anm.) som gjør det himla godt, nå kan han kvalifiserer seg til OL, og så vidt jeg vet har han ikke søkt sponsorstøtte, sa Saga.
– Jeg synes de som søker sponsorstøtte bør komme med en skisse til kommunen, hvordan de kan fremme Åmli og markedsføre kommunen, sa Margit Smeland (Sp).

 
Bygdetulling får hjelp
-Det er ikke alle lag og organisasjoner som har noen som kan sette opp forslag slik som for eksempel Heimover som har massiv kompetanse på søknader. Så sitter det en stakkars bygdetulling lenger oppe som gruer seg for den søknaden. Jeg mener at ikke bare de som er flinkest til å skrive skal få, derfor må det ligge noe hos kommunen som gjør en slik søknad lettere, mente Hilde Hansen Smeland (Ap).
Men der kunne Olav Vehus som også sitter i gruppa, berolige.
-Alle som kommer hit, skal få hjelp til å utforme en søknad dersom de synes det er vanskelig, sa han.
Konklusjonen kokte ned til, at politikerne er modne for en sak fra administrasjonen der det forfattes klarere retningslinjer for de ulike pottene. Så blir det politikerne som må fordele etter hvert. På den måten blir det lettere for administrasjonen, og for politikerne. Alt blir med andre ord, ikke rørt sammen i den berømmelige gryta.
– Dere får saken, så kan dere diskutere det videre med et godt utgangspunkt, summerte Mood.

– Skal det være en ring?

GIFTERING:  Da journalisten spurte om et artig bilde av ordfører på kne foran Margit Smeland som illustrasjon til vedtaket, fikk hun klart svar om at de så visst ikke ville fremstå som noen narrer. Men da Hans Fredrik Tangen så komikken i situasjonen, dro av sin egen giftering et øyeblikk, strakk ut armen og spurte; skal det være en ring til de to respektive. Ja, da satt latteren løst i de folkevalgte.  Ikke liker de det staten har pålagt dem, men må de –  så vil de gjøre en god jobb på den viktige dagen. 

Årsaken, er at det har kommet nye retningslinjer for kommunale vigsler.

Gratis
Dette tilbudet skal være åpent for alle som måtte ønsker det, så fremt ett av brudefolkene er bosatt i Åmli. Du må gi beskjed i god tid, minst tre uker. I utgangspunktet må du gifte deg i åpningstidene til kommunen, men dette kan avtales i hvert tilfelle dersom man ønsker en annen tid. Hvis du ønsker å bli viet et annet sted enn i kommunehuset, så må paret selv stå for omkostningene. Hvis du velger lørdag, eller kvelden og andre dager må du ut med en 500-lapp, står det å lese i saken. Velger du derimot åpningstiden på rådhuset, er det hele gratis.

Fra januar
Det er Stortinget som har vedtatt lovendringer i ekteskapsloven som innebærer at vigselsmyndighet overføres til ordførere, varaordførere og kommunalt ansatte eller folkevalgte som kommunestyret selv gir myndighet. Dermed overføres ansvaret for gjennomføring av borgerlige vigsler fra tingrettene og Oslo byfogdembete til kommunene. Lovendringen trer i kraft fra 1.januar 2018, det betyr at man kan forvente henvendelser allerede nå.
Det er kommunen så må tilrettelegge for hvor og når ekteskapsinngåelse kan finne sted, I tillegg til det borgerlige vigselsformularet, kan man gi rom for å tilpasse seremonien med tekst og musikk dersom brudeparet ønsker dette, står det. Men det forventes ikke stor pågang lokalt, i 2015 ble 3 par viet i Aust-Agder tingrett fra Åmli, i 2016 var tallet null, mens det i 2017 frem til september har vært 4.
Selv viet av ordfører
Men hva tenker ordfører Reidar Saga om sin nye rolle som lokal ”Kirsten Giftekniv”?
– Dette er jo en spesiell sak, og dette kom opp i forbindelse med kommunereformen. Med større kommuner, skulle flere oppgaver påføres oss. Nå er det jo slik at jeg selv har vært gift en gang, og da ble vi viet av en ordfører i Danmark. Det var greit nok det, og for de som velger noe annet enn kirken så skal vi stille opp. Men jeg har bedt om en sak til kommunestyret nå, slik at vi kan diskutere saken, svarer Saga.
For han tenker at det bør luftes om ikke myndigheten også kan utvides til for eksempel rådmann, eller andre.
– Jeg synes vi skal snakke om det og tenke gjennom at myndigheten kan gjelde flere enn bare varaordføreren og meg selv, sier han.

Undervannsbryllup?
Saga spøker også litt, for selv om han ikke tror det vil komme et vell av folk, så sier han; Det kan jo ikke være slik at man må ut hver eneste helg i bryllup.
Likevel vil ordføreren gjerne legge til rette for en verdig og fin vigsel. Han mener kommunestyresalen er et godt egnet sted for vigsel for de som velger det, samtidig sier han ikke nei til å dra ut til folk – om det er i fjell eller langs sjø og strand.
– Alt innenfor rimelighetens grenser skal jeg prøve å etterkomme, men et undervannsbryllup tror jeg andre er mer egnet til å utføre, smiler han. Hvordan han legger opp ”talen” og det som skal sies, kommer litt an på, men han har sett utkast til mulig tekst tidligere. I tillegg vil han tilpasse dette etter hvem som skal gifte seg.
-Det blir jo spesielt å vie noen for første gang, men det viktigste er løftet de to gir til hverandre. Vi må strekke oss slik at brudeparet får en ramme de ønsker og vi må være klare til 1.januar. Men først skal vi ha en diskusjon på dette i kommunestyret, avslutter Saga.

– Skal pugge
Varaordfører Margit Smeland er klar i talen.
– Jeg synes det er tullete å tildele en slik jobb til kommunene. Det med ekteskapsinngåelse er en juridisk greie, og vi har tradisjon for at sorenskrivere utfører dette. Men når det først blir som det blir, er det viktig at vi som skal utføre denne jobben sørger for at det blir gjort så skikkelig og ordentlig som mulig, sier hun. Smeland tror alle kan klare å gjøre jobben, men det krever at man setter seg inn i ting.
– Jeg må pugge. For hvis det hadde vært meg som hadde stått der og skulle gifte meg, hadde jeg forventet at vedkommende hadde satt seg skikkelig inn i ting. At de var trygg på sin rolle, pent kledd og sørget for en verdig seremoni. Det handler om å ha respekt for de to som skal gifte seg. Men jeg kommer nok til å synes det er veldig spesielt når jeg står der første gang, det blir høytidelig og nervepirrende, og jeg vil nok legge mye i det. For dette er en så viktig dag for de to som skal gifte seg, og kanskje blir det også fint for noen å kunne velge noen de faktisk kjenner fra før, sier Smeland.
Hun kommer gjerne hjem til folk, men opp på høye fjelltopper? – Nei, den tiden er forbi for Margit, ler hun.
Men også hun, ser for seg at rådmannen kan være aktuell for oppgaven. Men andre, nei.
– Det blir bare tullete å ta inn andre. Men øverste administrative ledelse, ja. Så kan folk velge mellom oss tre, sier hun.
Og er varaordfører klar for giftemål i januar?
– Ja, det må jeg være. Men gi meg beskjed litt før da, så jeg kan starte pugginga, avslutter hun.

Uka etter skulle det hele opp til politisk behandling. 
-Jeg vil ikke binde deg opp hver helg, smilte Reidar Saga mot rådmann Christina Ødegård, som smilte tilbake. Men det hadde kanskje vært lurt å delegere myndigheten også til rådmannen. Og slik ble det også vedtatt, både Saga selv, varaordfører Margit Smeland og Christina Ødegård kan smi folk i ekteskap i Åmli fra 1.januar 2018.

Har de ikke råd til det, får de la være å gifte seg

 

Alle som vil
Men så var neste spørsmål, dette her med at en av partene skulle ha bostedsadresse her i Åmli, var det virkelig nødvendig?
-Hva med studentene som har flyttet ut, spurte ordføreren.
-Og er det ikke bare hyggelig hvis folk vil komme hit for å gifte seg da, kom det fra Kari-Anne Håland Moe.
– Ja, det er en del hyttefolk som velger de små koselige kirkene, sa både Hilde Hansen Smeland og varaordføreren.

Betale for helg & kveld
Redde for folkevandring, var de heller ikke.
-Jeg regner ikke med at det blir noe Las Vegas her, gliste Saga.
Men ekstra gebyrer for de som velger utenom åpningstid i kommunen, det blir det. En 1000 lapp må de ut med.
-Har de ikke råd til det, får de la være å gifte seg, kom det fra Saga.
– De kan jo få en Åmli-pin på kjøpet, spøkte Bjørn Gunnar Baas og sanket latter.
-Jeg synes det er raust av dere å åpne opp kalenderen deres slik, hvis dette hadde vært andre steder i arbeidslivet ville man fort krevd ekstra lønn for dette, kommenterte Hans Fredrik Tangen som la til; Det beste hadde vært hvis det ble så stor pågang at det kunne blitt en inntektskilde for kommunen.
– Vi får heller stramme inn hvis det blir et problem, svarte ordføreren og blunket.

 

Saken skal opp i kommunestyret på torsdag. 

Brudd på lov om offentlige anskaffelser

Åmli kommune har ikke fulgt anskaffelsesregelverket. For 12 år siden inngikk kommunen avtaler med Åmli aktivitet og fritid DA. Det handlet om kjøp av tjenester til ressurskrevende brukere. Siden har bare avtalen blitt videreført, uten anbudskonkurranse.

Nå må kommunen rette opp feilen.

Anskaffelsesregelverket omfatter for det første alle etater og organer i staten, fylkeskommunene og kommunene. Dette gjelder for eksempel skoler og bibliotek. I tillegg omfatter reglene blant annet virksomheter som ikke er organisert som egne rettssubjekt. Dette gjelder for eksempel direktorater, fylkesmenn, ombudsmenn, forvaltningsbedrifter og kommunale foretak. Loven skal bidra til at det offentlige opptrer med integritet, slik at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte. Oppdragsgiver plikter å sørge for at anskaffelsen så langt som mulig baserer seg på konkurranse. Bakgrunnen for kravet er at konkurranser anses som et egnet virkemiddel for å sikre en mest mulig effektiv ressursbruk i det offentlige, og bidra til økt verdiskapning i samfunnet i samsvar med lovens formål.

Seig affære
Allerede i februar etterspurte Kontrollutvalget en redegjørelse for kommunens praksis knyttet til kjøp av tjenester knyttet til ressurskrevende brukere. I april orienterte enhetsleder for habilitering og ressurs, Inge Egil Hauge for kommunens praksis knyttet til kjøp av tjenester til ressurskrevende brukere. Revisjonen ble da bedt om å undersøke de løpende avtalene og om kjøp av tjenester til ressurskrevende brukere fra eksterne, var i henhold til anskaffelsesregelverket og deretter melde tilbake til Kontrollutvalget.
I mellomtiden tar vi i redaksjonen kontakt med kommunen, og det skal vise seg å bli en noe seig affære.
Avslag på innsyn
11. mai sender vi vår første e-post adressert til enhetsleder Inge Egil Hauge med kopi til rådmann Christina Ødegård. Her ber vi om innsyn i kommunens praksis knyttet til kjøp av tjenester til ressurskrevende brukere. Vi ber også om en oversikt over hvor mange brukere det finnes, og hva slags tjenester det er tale om. Vi spør også om hvem som har fått disse avtalene, hvor lenge de har løpt og om disse er lagt ut på anbud. Vi vil også vite når og hvor lang løpetid det er for avtalene. I tillegg spør vi om enhetsleder mener avtalen er inngått i henhold til anskaffelsesregelverket og ber om innsyn i gjeldende avtale og pris. Da får avisen dette svaret fra enhetsleder; ”Kommunen ønsker selv innen en 3-5 års periode å tilby tjenester til alle psykisk utviklingshemmede i egen kommune. Dette har vært et mål sammen med å bygge opp en større og mer robust tjeneste innen tjeneste for funksjonshemmede i min tid som leder. Avtaler som eksisterer i dag er inngått for inntil 12 år siden, og har blitt videreført i min tid som leder i Åmli kommune (5 år). Å sette tjenester ut på anbud, få eventuelt inn nye aktører for en kort periode vil ikke være faglig forsvarlig. Kommunen har en strategi på at psykisk utviklingshemmede i Åmli skal motta nødvendige tjenester i Åmli.”

SPØRSMÅL: Fra venstre Angrim Flaten i samtale med enhetsleder Inge Egil Hauge, og til høyre kontrollutvalgsmedlem Turid Haugstøyl. Under møtet onsdag svarte Hauge på utvalget sine spørsmål.
SPØRSMÅL: Fra venstre Angrim Flaten i samtale med enhetsleder Inge Egil Hauge, og til høyre kontrollutvalgsmedlem Turid Haugstøyl. Under møtet onsdag svarte Hauge på utvalget sine spørsmål.

Klager
Vi takker for svaret, men synes ikke dette er å svare på våre spørsmål og minner om at dette er en formell henvendelse om innsyn i gjeldende avtale. Da får vi dette svaret; ”Viser til Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemnd (offentleglova) § 13 Opplysningar som er underlagt teieplikt og § 12 Unntak for resten av dokumentet. Videre viser enhetsleder til Forskrift om offentlige annskaffelser (anskaffelsesforskriften) §30-4. Tjenester til enkeltbrukere. Oppdragsgiveren er ikke forpliktet til å følge del IV, unntatt § 30-7, ved inngåelsen av kontrakter om helse- og sosialtjenester til enkeltbrukere, forutsatt at: a) det ikke er mulig å gjennomføre en forsvarlig konkurranse uten å gi ut taushetsbelagte opplysninger om brukeren, og b) brukeren ikke samtykker i å gi ut slike opplysninger, eller bare samtykker i å gi ut slike opplysninger til en eller flere bestemte leverandører.
Vi får heller ikke svar på spørsmålet om anskaffelsesregelverket, ikke innsyn i kontrakten, og heller ikke svar på de andre spørsmålene vi har stilt. Men nå er det slik at forvaltningen er pliktige til å vurdere meroffentlighet – det vil si at selv om det finnes en hjemmel for unntak, så skal det vurderes om det finnes en saklig grunn for å unnta dokumentet eller opplysninger i dokumentet. Derfor ber vi enhetsleder og rådmann om at personinformasjon blir sladdet og at vi blir tilsendt resterende dokument. Vi spør også om det medfører riktighet at selskapet Åmli aktivitet og fritid DA, fikk avtalen da den ble opprettet og fortsatt har avtalen med kommunen? Vi minner også om at det er offentlig hvem som fikk avtalen og hva slags økonomisk avtale som er gjort. Ikke minst kommunes pengebruk i årene som har gått, og hvordan avtalen er overført fra år til år. Vi ber kommunen svare på dette og gjentar samtidig spørsmålet om anskaffelsesregelverket er fulgt.

Sladdet
I slutten av mai kommer svaret; «Oversender sladdet avtale mellom Åmli kommune og Åmli aktivitet og fritid DA . Åmli aktivitet og fritid DA har fortsatt avtale med kommunen. Avtalen er revidert i tråd med til en hver tid gjeldende vedtak.»
Og under står det en slags redegjørelse på mitt gjentagende spørsmål; «Har kommunen brutt regler for offentlig anskaffelse, vil dette redegjøres for i kontrollutvalget og kommunen vil rette opp dette i fortsettelsen.»
Så la oss oppsummere. Denne «sladdede utgaven» av dokumentet etterspurt består av to sider sendt som bilde. Ingenting er markert svart eller sladdet. På den ene siden står det ; Syner til tidligare møte med Åmli aktivitet og fritid kor vi avtalte varigheit og behov for ny avtale. Pålydande avtale med Åmli aktivitet og fritid vil frå 01.01.2016 erstatte eksisterande kontrakt frå 01.01.2014. Avtalen har 6 månaders oppseiingstid for begge parter. På side 2 står det. Åmli Aktivitet og Fritid påtek seg dette oppdraget på følgande vilkår. Timepris kr. 395,- per time som inkluderar transport. Timelistar vert sendt ved utgangen av kvar månad, med forfall 10.neste månad. I bunn er det datert 17.12.2015 men begge signaturene fra både oppdragsgiver Åmli kommune og for oppdragstakar står blanke.

De har fått avtalen
Når vi slår opp selskapet ser vi at det er oppført to administrerende direktører. Jetmund Berntsen og Petter Ch. Lødrup Stabell som skal eie 50 % hver. Under bransje står det; Opplevelsesaktiviteter. Og antall ansatte er oppført med 11.
I et selskap, med delt ansvar (DA) som Åmli aktivitet og fritid er registrert som, har man i utgangspunktet ikke full regnskapsplikt. Det betyr at denne selskapsformen ikke må utarbeide årsregnskap og årsberetning etter grunnleggende regnskapsprinsipper og god regnskapsskikk. Eierne har samtidig et samlet ubegrenset og personlig ansvar for hele selskapsgjelden, men hver deltaker kan bare belastes opptil sin eierandel. I et ansvarlig selskap lignes deltakerne for selskapets resultat etter en nettometode. Denne innebærere at selskapets formue og inntekt fastsettes som om selskapet var eget skattesubjekt.
Samlet nettoinntekt/underskudd i selskapet, fordeles deretter på deltakerne i samsvar med selskapsloven.
En kommune, fylkeskommune eller interkommunalt selskap kan ikke være deltaker i ansvarlig selskap eller kommandittselskap etter loven.
Ok. Så nå vet vi hvem som har fått avtalen, det vi også vet er at avtalen går 12 år tilbake i tid og at den har blitt fornyet. For dette har jo enhetsleder Hauge opplyst om innledningsvis. Og mens vi lurer på hvor mye penger det er snakk om, og om anskaffelsesregelverket her er fulgt, ankommer nye saksdokumenter fra Kontrollutvalget der vi får svar på spørsmålene vi sendte enhetsleder og rådmann innledningsvis.

Over 5 mill
Det står å lese i det offentlige dokumentet; «Med ressurskrevende bruker menes en person med store hjelpebehov som mottar omfattende helse- og omsorgstjenester fra kommunen. Ressurskrevende tjenester er per definisjon helse- og omsorgstjenester der lønnsomkostningene til tjenesten per bruker overskrider et fastsatt beløp, det såkalte innslagspunktet. Staten kompenserer 80 prosent av kommunenes lønnsutgifter ut over innslagspunktet. Beløpsgrensen for innslagspunktet øker gradvis hvert år, og i 2017 er innslagspunktet 1.157.000. Åmli kommune hadde i 2016 flere ressurskrevende brukere. Kommunen hadde en total kostnad på lønnsutgifter i 2016 på kr. 15.052.892. Refusjon fra staten på påløpte utgifter var på totalt kr. 7.777.513. PU tilskudd for disse tre var på til sammen kr. 1.812.000. Reel kostnad for Åmli kommune for disse blir i 2016 på kr. 5.463.379. Videre har kommunen opplyst at de har ytterligere 22 psykisk utviklingshemmede pr. 01.01.2016 som generer kr.604.000 pr. person. Totalt kr.13.288.000 i rammeoverføringer fra staten. Alle vedtak som blir fattet gjeldende psykisk utviklingshemmede (inkl. ressurskrevende brukere) blir hjemlet etter Helse- og omsorgstjeneste- loven.”

Brudd
I epost fra revisjonen konkluderer revisjonen at anskaffelsesregelverket her ikke er fulgt og ber kommunen samtidig følge anskaffelsesregelverket når de inngåtte avtalene opphører. Videre kommer revisjonen med anbefalinger på hvordan kommunen bør gjennomføre en anbudskonkurranse og hvilke hensyn som bør tas.

Ny lov
1. januar 2017 ble lov om offentlige anskaffelser erstattet med en ny lov og forskrift. I den nye loven og forskriften har regelverket blitt forenklet og terskelverdiene høyere. Mens det tidligere var nasjonale terskelverdier på kr 100 000 og 500 000 er den laveste terskelverdien nå 1,1 millioner kroner og 6,3 millioner kroner for kjøp av helse og sosialtjenester. Kjøp under disse terskelverdiene må ikke lenger kunngjøres eller følge detaljerte prosedyreregler, men kun følge de grunnleggende prinsippene om konkurranse og dokumentasjon.

Må på anbud
Da enhetsleder Hauge redegjorde for kommunens praksis vedrørende innkjøp av eksterne tjenester knyttet til ressurskrevende brukere kom det fram at det ikke hadde blitt inngått nye avtaler i hans periode som leder. Han hadde kun fulgt opp avtalene som allerede forelå før han tiltrådte i stillingen.
-På bakgrunn av dette kan vi slå fast at anskaffelsesregelverket ikke er fulgt. Revisjonen ser ikke behov for ytterligere kontroller for slå fast dette, står det i saksdokumentet og det fortsetter;
-Åmli kommune har inngått avtaler med Risør kommune og Åmli aktivitet og fritid. Når disse avtalene opphører, må kommunen følge anskaffelsesregelverket. Det må utarbeides et anbudsgrunnlag.  De ressurskrevende brukerne har forskjellige behov, slik at det mest sannsynlig må lages et anbudsgrunnlag pr. bruker. Det må spesifiseres hva kommunen ønsker av tjenester. Da kan dere ta utgangspunkt i tjenestene som tildeles i dag, antall timer og hva som tilbys. Videre bør tildelingen gis etter kriterier som kvalitet, erfaring, referanser og pris. Eller andre kriterier som dere finner hensiktsmessig. Disse bør vektes på forhånd, slik at det kan lages en matrise hvor man sammenligner innkomne tilbud. Det henvises også til Sigmund Tveit, på teknisk som har erfaring med anskaffelsesregelverket, for å tilegne seg kompetanse via han. Brevet er signert revisor, Øyvind Nilsen.

Dagen etter at saken går i trykken er det duket for møtet i Kontrollutvalget.

– Det har kommet et nytt regelverk, men lov om offentlige anskaffelser som omhandler helsekjøp er det kunngjøringsregler for, og det er prosedyrer og protokoller som skal følges. Det skal også beskrives dersom man benytter seg av unntak. I dette tilfelle er anskaffelsesregelverket brutt, sa revisor i kontrollutvalgets møte.

Må beskrives
Enhetsleder Inge Egil Hauge informerte om at han hadde vært i kontakt med Kommunenes Sentralforbund (KS), og henviste til Lov om helsepersonell og unntaksbestemmelsene.
-Der det finnes en eksisterende leverandør, kan man tildele kontrakten og forlenge den eksisterende kontrakten uten å komme i konflikt, mente Hauge.
– I det nye lovverket som trådte i kraft 1.januar 2017 er det et unntak i forhold til kjøp til enkeltbrukere. Men i Åmli må noe gjøres, for det skal vurderes og beskrives dersom unntaksparagrafen skal brukes fremover, sa revisor.
Og det ble spørsmål fra medlemmene.
-Det må ligge en kontrakt der fra 2006? Jeg går ut fra at kommunen definerer behovet til de som skal ha tjenesten. Er det lyst ut eller ikke, eller har man bare spurt; kan dere påta dere jobben, spurte Ola Martin Retterholt enhetsleder Hauge.

Hvordan begynte det?
Vi skal nå hoppe tilbake i tid for å ta rede på hva som egentlig har skjedd her, rettere bestemt til august 2006 – for da går første registrerte innbetaling fra Åmli kommune ut til Åmli Aktivitet og Fritid.
På denne tiden er det Bjarte Nordås som er rådmann i Åmli og vi lurer på om han kan huske noe om forutsetninger kontrakten ble inngått på, og om det ble lagt ut på anbud.
– Jeg kan ikke huske det altså, men jeg mener å huske en kontrakt. Men jeg tviler på at det ble lagt ut på anbud. Men det er lenge siden, og jeg er redd for å si noe som ikke er riktig nå, men du kan snakke med Trine K. Agersborg som var ansvarlig for den avdelingen på den tiden, hun vet nok råd, sier han. Så vi ringer Agersborg og spør.
– Vi lyste ut en stilling i kommunen som skulle avhjelpe den vanskelige situasjonen flere ganger, men uten hell. Det tilfalt oss informasjon om at Åmli Aktivitet og fritid hadde erfaring med lignende ressurskrevende brukere og at de var fri for oppdrag. Vi hadde et møte med dem og de fikk oppdraget for å løse en kritisk situasjon, sier Agersborg. Kort tid etter denne kontraktsinngåelsen sluttet Agersborg i jobben og gikk over til en annen stilling i kommunen.
– Det var ikke snakk om store behov på tjenestene den gangen, senere har tjenestene blitt utvidet, men det har jeg ingenting med å gjøre, forklarer Agersborg.

Egen regi
Vi er tilbake i kontrollutvalget på onsdag, der Hauge kommenterer hvordan det hele startet.
-Tjenesten har begynt i det små og jeg mener det begynte som hjelpetiltak på timesbasis. Der har kanskje ikke kommunen vært flinke nok til å gi brukerne sine det de skal ha i egen regi. Vi ønsker å kunne tilby dette i et 3-5 års perspektiv, og jeg håper vi kan videreføre det som er nå inntil kommunen er klare til å ta over disse tjenestene. Men vi må bli flinkere til å følge offentlige anskaffelser i fremtiden, sa Hauge ydmykt.

Kommunen har kanskje ikke vært flinke nok til å gi det brukerne skal ha i egen regi

Faglige vurderinger
– Alle innkjøp over en viss sum skal basere seg på offentlig anskaffelse og det må gjøres noe hvis det er tale om et nytt innkjøp, det er klokt å lage faste prosedyrer og at alle er bevisst på det, kommenterte revisor.
– I forhold til dokumentasjon av faglige vurderinger er dette gjort, men det er ikke bygd opp tjenester i regi av kommunen i forhold til behovet. Er det aktuelt med anbud, vil reglementet blir fulgt, lovet Hauge.
– Slik jeg har skjønt er kontraktene bare blitt forlenga? Er de blitt revidert, eller har det samme kontraktsformularet bare rullet og godt. Det må vel ha vært en prisstigning i hvert fall, spurte Ola Martin Retterholt.
Men det er her det blir litt snodig. For mens de fleste ting øker i pris mens åra går, er det her omvendt.
-Når jeg ser tilbake på 2007, var timeprisen høyere enn det den er i dag, svarer Hauge i møtet.

Rette opp
Ute på gangen etter møtet spør vi Hauge hva prisen var den gang da, og nå?
Ved inngåelse i 2006 var prisen 450 kroner per time, mot 390 i 2015. Jeg har kun justert fra 390 til 395 i min tid på 5 år, og dette er prisen nå, sier han. Kontrollutvalget konkluderte med at innkjøpsrutinene ikke er fulgt i tidligere år, og at man nå må endre praksis ved dokumentering. Etter møtet uttaler leder Tangen til Åmliavisa.
-Vår oppgave er ikke å rette opp gamle synder, men å få dette inn på skinner nå.
Og vedtaket i kontrollutvalget lyder slik; Kontrollutvalget ser at innkjøpsrutinene ikke er fulgt tidligere år. Kontrollutvalget oppfordrer rådmannen til å påse at gjeldende regelverk for helseinnkjøp følges og at vurderinger gjort i anskaffelsesprosessene dokumenteres.

REGELVERK: Konstituert rådmann Terje Beruldsen informerte om generelle rutiner angående offentlige innkjøp i regi av kommunen etter vedtaket. I tillegg til denne loven, så har Åmli kommune regler om innkjøp i økonomireglementet (2005) Det har kommet inn noen presiseringer etter dette, men reglene skal etter planen revideres i løpet av høsten. Åmli kommune er også en av 23 kommuner som er med i OFA, som står for offentlige fellesinnkjøp på Agder. Oppgavene som OFA utfører er i første rekke å etablere og vedlikeholde en portefølje av rammekontrakter som medlemmene kan bruke for å dekke sine behov for kjøp av varer og tjenester som anskaffes jevnlig. Det ble også avholdt et internkurs i Åmli tidligere i år.