«De gamle gubbene»

Det hele begynner med en epost, som forteller oss at hver dag møtes en gjeng «gamle gubber» på butikken på Nelaug. Her har de sågar et eget bord, og rundt dette løser de verdensproblemer og drikker kaffe.

11.00. Sola står slagferdig på himmelen og blinker på bilene som svinger inn foran butikken. De vet ikke at vi kommer, men det er bare smil å få når vi spør om vi kan slå oss ned ved det faste bordet.

Kafe i butikk
På min venstre side har jeg Åmlis gamle ordfører, Sverre Kløvfjell. Andreas Hansen sitter innenfor. Og så har vi Magne Olsen fra Selåsvatn som ankommer nesten samtidig. Flere stoler blir trukket frem.
Men de pleier å være flere gutter rundt bordet. Fast inventar og eldstemann Ola T. Åsheim, og Steinar O. Hushovd. Neste faste ramler plutselig inn døra, han har 44 i sko og er ute etter fiskegrateng. Mannens navn er Kåre Ufsvatn.
Alderen mellom butikkgjengen løper fra midt på 60-tallet til om lag 86 år, får jeg beskjed om.
– Vi feirer hver dag, du ser vel det at vi har kjeks og greier, kommer det fra Andreas Hansen. Og hver lørdag får vi gjerne hjemmebakt kake også av Silvana Franke (hun som driver butikken på Nelaug)
-Men dere betaler ikke leie?
– Hahah, nei men det burde vi kanskje gjort, kommer det fra den blide gjengen. For her sitter de altså hver eneste hverdag, men på lørdager da møtes de 1 time senere.
-Vi må jo hvile litt også, som Hansen sier.

IMG_6796

Hoppbakke
Men her diskuterer de mye rart, det går i politikk, det som står i avisene. Så seiler en mann i blå jakke og caps inn. Tellef, sier han og trykker hånden min. Har du et etternavn?
Nei, svarer han og så ler alle igjen.
Tema blir plutselig hoppbakke. For det var stor aktivitet her på Nelaug før i tia.
-Det gikk til og med et ekstra tog fra Arendal og opp hit, da det hele pågikk. De gamle hoppa med ryggsekk. Kåre hoppa uten, han var vel 7 år første gang det hele pågikk, forteller gjengen.
-Det var et jernbaneskirenn, og jeg var den eneste – også ennå rundt bordet her som ikke var av Jernbanefamilie, men jeg bodde jo her så jeg fikk disp til å hoppe, smiler Kåre.
Opp til 150 deltagere kom hit til Nelaug, for å se og hoppe.

Suksess på Nelaug
– Det var premierenn rett oppi her vet du, se her skal du få se ei bok. Jeg mener det står noe om det på side 92, du kan låne den, sier denne Tellef uten etternavn som rekker meg «Mellom Lunde og Sira». Det er bare det at han har skrevet både navn og adresse i boka, så fra nå av vet vi både hvor han bor og at denne Tellef med boka også heter Brødsjømoen.

Rivende utvikling
Jeg leser. «Jernbanegrenda i ødemarken» I midten av 1920-årene begynte arbeidet med å anlegge en ny stasjon på Nelaug. Nelaug- grenda var uten veiforbindelse helt frem til høsten 1957. Hvor mange mennesker som bodde på Nelaug da virksomheten var størst, er ikke godt å fastslå, men for omlag 40 år siden anslo en journalist at arbeidsstyrken var mellom 60-70 mann. Sammen med sine familier var tallet bortimot 200 til 250 mennesker. Knapt noen stasjon hadde så rivende utvikling. Det sosiale liv blomstret i jernbanegrenda, med egne juletrefester og 17.mai tog, men det var de årlige skirennene som både voksne og barn gledet seg mest til. Det var avgjort årets største begivenhet.”
For å sitere telegrafist Anskar Strand i samme bok; Skirennet på Nelaug er nå blitt en begivenhet. Disse skirenn kom i gang flere år før krigen. Etter krigen har det vært avholdt hvert år, unntagen ett, da der ikke fantes snø. I åra etter krigen har det bare vært avvikla hopprenn. I den største bakken, Foledalen, kan der hoppes ca. 25 meter. Det er personalet ved Nelaug som arrangerer disse renn, og fortjener annerkjennelse for dette”.
Hoppa dere langt da, spør jeg og gløtter opp fra boka.
– Ingen hoppa langt, ler Kåre.

– Ingen hoppa langt

Gamle historier
Så hva er det som gjør dere sinna da, eller glade – diskuteres det her?
-Vi er så gamle at vi orker ikke hisse oss så mye opp mer, kommer det fra Tellef.
– Men vi er ikke så glade i Trump, sier Sverre.
– Nei, der er vi vel ganske enige. Det er ikke så mye sprik i politisk syn her rundt bordet, selv om vi har våre småting som vi kan være uenige om, sier Andreas.
Kåre må snart gå, men først får vi vite at det er han som har drevet denne butikken i årtier før Silvana tok over, og før det- far hans igjen.
-Jeg dro med varer overalt, jeg husker jeg kom til et hus. ( ja, vi trenger ikke si hvor, men det var et hus på Vegårshei, hvisker de andre) Han skulle jo ha greie på alt mulig. Hvem jeg var, om jeg var gift, og jeg svarte at joda, det hadde jeg vært i 10 år. Og han lurte på om jeg hadde unger, og jeg svarte som sant var at vi hadde to.
-Så smalt det fra mannen; Da er du så å si avholdsmann du da.
Latteren sprer seg rundt bordet, og så tar historiefortelleren sin fiskegrateng og går.
Drev butikken
-Han der, sier de og peker mot der mannen som har gått, gikk. Det er hans gamle bil på bildet, sier de og nikker over kjekskurven der en smårød folkevognsbuss henger.
– Det må vel være tatt for 20- 30 år sia det, spør Andreas. Åh, nei. 30-40-50 år sia minst, mener Tellef som minner om vedbua de ser i ytterkanten av bildet. Den kjørte han varer og søppel med den bilen. Litt av en kombinasjon ler de.

– Tenker bare på sentrum
Men hva ellers er de glade for, hva engasjerer og inspirerer. Eller er det noe de mener er noe rør, hvis de får lov til å komme med åpen tale?
– Nei altså, jeg er skuffa over politikerne. De tenker bare på sentrum, og ikke oss i utkantene! De må tenke på oss også, se bare på hvordan det går med saken om jernbanen her, de støtter jo bare Brokelandsheia, smeller det fra gamle ordfører Kløvfjell.
Men han vet å snu også, vi får vel si noe pent også da, smiler han; den barnehagen på Selåsvatn, den var de kjappe og flinke på. Og det er viktig å legge til rette for i utkanten.
– Det andre som er viktig for folket på Nelaug er å beholde nærbutikken vi sitter i, den er ”limet” mener gutta rundt bordet. Men på spørsmål om det er noe annet de vil ha penger til, så mener de de har det meste her på Nelaug. Hvis de bare kunne la den jernbanen bestå… Og sandhallen er en sak de er glad forsvant, og Biozin heier de på med begge hender.
– Det handler om arbeidsplasser, sier Sverre og de andre nikker med ham. Viktig, viktig, viktig.
-Det hadde ikke gjort noe å fikse veien heller, det er jo som å kjøre ned en potetåker på tverke, sier Tellef. Og Sverre han mener politikerne må prioritere Kilandsfossen kraftverk.

Vi er så gamle at vi orker ikke
hisse oss opp så mye mer

Kjell Aukrust
Og har de noen gode historier før jeg takker pent for besøket? Njaa, nei. De er så grove at de egner seg ikke på trykk, ler Andreas. Men så kommer det en historie fra ham likevel om Kjell Aukrust som oppholdt seg på et hotell i Italia, en stortingsdelegasjon var ventet og resepsjonisten, i dette tilfelle en kvinne – spurte Aukrust som var fra samme land om hvordan man kunne si velkommen på norsk når de ankom. Det var bare det at Kjell hadde humor, så da kvinnen trykket hånden på delegasjonsmedlemmene så sa hun stolt, høyt og tydelig; Faen skjære.
Buktende og nå firestemt; Hahahahaha smyger seg rundt plastkoppene i den lille butikken på Nelaug.
Vi lar mennene drikke ferdig sin kaffe og løse flere verdensproblemer i fred, og går ut i sola i jernbanebygda.
Mon tro det blir hopp-renn noen gang her, igjen?

Slik skal de selge Åmli

– Vi må være digitale og moderne, slik kan vi få folk til å flytte til bygda, sa Marijana Marisha Christ under presentasjonen til politikerne i dag.

Toppbildet viser et dronebilde av Heimoverfestivalen i helga og bak, Engenes næringsområde. Bildet har Åmliavisa fått av den lokale «dronepiloten» Svein Mortensen. Det er også han som skal leies inn i prosjektet.  Dette bildet er en fortellende historie om både tilgjengelig næringsareal og en happening i bygda sommerstid.

Christ  viste film fra Trodal boligområde i øyer kommune som eksempel på hvordan man kan fremme bygda for salg SE FILMEN HER 

Realisere drømmer
-Video skal brukes som markedsføring, digitale plattformer og sosiale medier skal hjelpe oss å få tak i en større kundekrets. Potensiale kunder er for eksempel, unge familier i etableringsfasen som har lyst til å bygge opp noe her. Kanskje vil de vekk fra Oslo for å realisere drømmer,sa hun. IMG_7223 – Kopi

250 000 kroner er satt av til forprosjektet.
– Vi må bli moderne og fengende. Hva har vi egentlig å by på, hva er det som gjør oss spesielle og hvordan skal vi holde på folk? Det må vi vise frem.

Salg for øyet
For Christ vil visualiserte arealplaner, lage reklamefilm, bannere, hjemmeside, og intervjue ulike folk som har kommer til kommunen – og som kan si noe om mulighetene og deres valg.
Hun ville også vise frem jernbanen som transportmiddel for pendlerne.
En «landingsside» som gir grunninformasjon og har samtlige informasjoner over de ulike arealene og tilgjengelige tomter, skal også på plass. Denne skal henvise til nærmiljøet, beliggenhet av skole, fritidsaktiviteter og topp 20 turene.
-Det skal resultere i salg dette her, sa Christ.

IMG_7230 – Kopi

 

I skrivende stund får vi bare opp 9 treff under boliger på Finn i Åmli : SE ANNONSER HER
I presentasjonen fortalte Christ at de vil legge inn kommunale tomter på Finn.

Økte bestilling
I første omgang ville hun fremme Nelaug,  det hører med til historien at Christ selv er bosatt der. Men da hun hadde gått, utvidet politikerne bestillingen.
-Vi har egentlig sagt nei til mer utbygging på Nelaug, vi vil gjerne selge det vi har der. Men vi må ha med alle felta i kommunen i dette prosjektet, en helhet. Dere i administrasjonen er flinke til å spisse det ned, selv om vi politikerne har sagt at vi vil at alle feltene skal med, sa Bjørn Gunnar Baas til gjenværende enhetsleder Kristin Mood.
Politikerne var ellers svært positive til prosjektet og etterspurte nytt kostnadsoverslag og en sak på alle feltene til kommende formannskapsmøte.
– Hvis ikke det blir milliardbeløp er det stor vilje, sa varaordfører Margit Smeland.

Les mer i kommende papirutgave

 

Slik blir de nye omsorgsboligene

De gamle lokala til teknisk etat og plan- og næringsavdelinga er historie. Bygget er ferd med å bli jevna med jorda for å gi plass til seks flunkende nye omsorgboliger, som skal stå ferdig i mars 2018.

Åmliavisa har ikke klart å finne noen som står med tårevåte øyne langs gjerdet til Århuskleiva 35.

Ikke akkurat pent
De fleste er derimot glade for at bygget forsvinner. De gamle lokala med maling som flassa, knuste takstein og svarte vinduer, var ikke akkurat noe pent syn i sentrum.
Bygget hadde heller ikke noen antikvarisk verdi. Det var et lappverk av moderniseringer og påbygg, uten noen felles stil. Og de som jobba der var sjeleglade for å kunne flytte inn i Rådhuset.

Entreprise med riving
Skjebnen ble besegla den dagen politikerne vedtok å bygge seks nye omsorgsboliger på tomta, som regnes for være blant de mest attraktive i Åmli sentrum.
– Det ble bestemt at rivinga skulle inngå som en del av totalentreprisen, forteller Sigmund Tveit. Han er prosjektleder for utbyggingssaker.
Vi sitter på en benk foran rådhuset, med utsikt mot gravemaskina som fyller kontainere med opprevne planker.
Tveit opplyser at det var Grimstad-firmaet Wari-hus Norbohus som fikk oppdraget å sette opp omsorgsboligene til et anbud på 15,9 millioner kroner. Dette firmaet har så i sin tur overlatt selve rivinga til Midtstøl Transport.

Jobb for fagfolk
– I gamle dager kunne hvem som helst rive et hus, sier Tveit og minnes at han sjøl svingte hammeren som aktiv i idrettslaget. Rivinga var en kjærkommen ekstrainntekt for spreke ungdommer.
– Den gangen var det ingen som tenkt på asbest og miljøfarlig avfall. Det er nesten rart vi overlevde, smiler han.
Tveit forklarer at riving i dag er en jobb for fagfolk. Arbeidet skal utføres etter bestemte regler, både for å beskytte de ansatte og hindre forurensing av naturen.

60 siders rapport
Tveit plukker fram en murstein av en ringperm som tar for seg byggeprosjektet og viser oss et 60 sider langt dokument som heter ”Rapport Miljøkartlegging Århuskleiva 35”.
Her blir alt som finnes av materialer i det gamle bygget kartlagt i detalj. Man kan blant anna lese at det var noe asbest i belegget bak de elektriske tavlene og under gulvflisene.
Prosjektleder Øyvind Ravnåsen og maskinfører Tom Grostøl i Midtstøl Transport AS, forteller at de har lang erfaring med denne typen arbeid.

etter boka: Prosjektleder for utbyggingssaker Sigmund Tveit sørger for at rivinga av det tidligere kommunehuset skjer etter boka, eller rettere sagt en detaljert miljørapport på 60 sider. – Dette er en jobb for fagfolk,  sier han.
etter boka: Prosjektleder for utbyggingssaker Sigmund Tveit sørger for at rivinga av det tidligere kommunehuset skjer etter boka, eller rettere sagt en detaljert miljørapport på 60 sider. – Dette er en jobb for fagfolk, sier han.

Svensk biovarme
– Bygningsmaterialene blir sortert i sju ulike kontainere. Det meste blir kjørt til anlegget vårt på Stoa utenfor Arendal. Her blir mye av det kverna opp og transportert videre til Sverige, sier de og kommer med en interessant opplysning.
Svenskene betaler bedre for bygningsavfall enn norske kjøpere. Resultatet er at at bygningen som nå blir revet i Åmli, ender opp som råstoff i et biovarmeanlegg utenfor Stockholm.
– Noen synes sikkert at det virker veldig miljøfiendtlig å kjøre dette helt til Sverige, men da må vi forteller at de samme trailerne returnerer til Sørlandet med varer til Biltema, Jula og Ikea, tilføyer Ravnåsen.
Sigmund Tveit opplyser at Midtstøl Transport også har fått tillatelse til å deponere en viss mengde ren betongmasse på kommunens gamle grustak på Seljås.
De gamle flotte kampesteinene i grunnmuren, skal heldigvis brukes om igjen i nybygget.

Som å felle trær
De fleste vil vel tro at når man river hus, så må man alltid begynne på toppen, uansett hvor høyt bygget er. Tom Grostøl vet bedre:
– Jeg ”gnager” meg inn fra en kant med gravemaskina og lar huset ramle kontrollert sammen, omtrent som når en tømmerhogger feller trær, sier han.
Tidligere denne uka kunne man skue en hel vegg som lå på ”halv åtte” innenfor nettinggjerdet. Gropstøl hadde full kontroll på hvordan veggen skulle ramle.

45 % statstilskudd
Straks folka fra Midtstøl Transport er ferdig med å rive huset, overtar håndverkerne i Wari-hus Norbohus. De skal altså sette opp seks omsorgboliger til en prislapp av 15.886.219 kroner, for være nøyaktig. Av denne summen får kommunen tilbake et statstilskudd på 45 prosent, samtidig som de får refundert momsen.
– Her får vi mye hus for en billig penge. Det er en meget gunstig finansieringsordning. Resultatet er at husleia også blir lav, kommenterer Sigmund Tveit.

Får egne gjesterom
En opprømt leder av helse – og velferd, Laila Nylund, gleder seg til å ta omsorgsboligene i bruk:
– Ser ikke tegningene flotte ut. Dette blir bra! Omsorgsboligene vil løfte det kommunale tilbudet enda noen hakk, stråler hun.
Nylund opplyser at boligene i første rekke skal være et tilbud til folk som har lettere stadier av senil demente. Dette er personer som i stor grad kan stelle seg selv, men trenger tilsyn i trygge omgivelser.
– Fire av boligene får egne gjesterom for besøkende. Her kan for eksempel barna overnatte, forklarer Nylund.
Slike gjesterom har vært et savn i det kommunale tilbudet. Det er nemlig stadig flere eldre med skrøpelig helse, som ikke har barna sine boende lengre i Åmli. Leilighetene er samtidig så store at de passer for ektepar.
Enhet for helse og velferd har allerede blir kontakta av folk som ønsker å flytte inn i omsorsboligene. Kommunens inntaksteam avgjør hvem som får plass.
I mars 2018 er det duka for stor innflyttingsfest. Ordføren kan bare glede seg til klippe den røde snora.

 

Nytt trippel-ja for Biozin

ARENDAL BLAR OPP OVER 750 000: Så ble Arendal også med på spleiselaget til slutt. Bystyret vedtok nylig med 33 mot fem stemmer å bidra med sin andel på 758.000 kroner. I tillegg til standarformuleringen om at Arendal bystyre vedtar å bli med i etableringen av et regionalt tomteutviklingsselskap, Jordøya Tomteutvikling AS, for etablering av en biodrivstoffabrikk, gjorde politikerne følgende vedtak:

”Arendal bystyre vedtar å opprette et nytt investeringsprosjekt for interkommunalt Tomteselskap Åmli med 758.000 kroner.
Arendal velger å ta pengene fra et fond som er øremerka ”Sikring av friområder”. Her har det i noen år stått ubrukte midler.
Også Arendal har valgt å sende selveste ordfører Robert Cornels Nordli (Ap) til stiftelsesmøtet i Jordøya Tomteutvikling AS, mens Morten Kraft (Ap) er kandidat til styret.
Vedteket ble altså fatta mot fem stemmer. Av disse kommer fire fra Fremskrittspartiet og en fra Høyre. De stemte for følgende alternative forslag fra Anders Kylland (FrP):
”Arendal bystyre sier nei til å etablere et tomteutviklingsselskap på Jordøya i Åmli, med formål å produsere biodrivstoff, inntil det kan gis en garanti for at drikkevannskilden for Arendal og Grimstad ikke står i fare ved en eventuell etablering av biozinanlegg.”
SV-politiker Einar Krafft Myhren hadde større suksess med et tilleggforslag hvor det heter at en eventuell avkastning fra eiendomsselskapet, skal settes inn på et fond som har til formål å sikre friområder i byen. Man tilbakefører i så fall pengene til budsjettposten de ble henta fra. Dette ble vedtatt med 25 mot 13 stemmer.
Som den største og mektigste kommunen i Østre-Agder samarbeidet har det positive vedtaket i Arendal bystyre – ikke bare en økonomisk – men også stor politisk betydning for Åmli.

 

GRIMSTAD BIDRAR MED OVER EN HALV MILL: Grimstad er med på spleiselaget. Kommunestyret vedtok nylig enstemmig å bevilge 596.000 kroner.Vedtaket har følgende ordlyd:”Grimstad kommune blir med i etableringa av et regionalt tomteutviklingsselskap, Jordøya Tomteutvikling AS, for etablering av en biodrivstoffabrikk. Kommunen går inn med et kontant aksjeinnskudd på 596.000 kroner i selskapet.  Det forutsettes at Jordøya Tomteutvikling AS innhenter tilstrekkelig finansiering til erverv og opparbeidelse av næringsareal til biodrivstoffabrikken. Aksjeinnskuddet belastes et regnskapsmessig mindreforbruk i 2016.”

Aksjeinnskuddet på 596.000 kroner er akkurat det Åmli bad om i invitasjonen til Grimstad.
Rådmann Tone Marie Nybø Solheim innledet debatten med å orientere om status for prosjektet. Grimstad prioriterer denne saken så høyt at ordfører Kjetil Glimsdal (KrF) ble valgt til å delta på stiftelsesmøtet.
Grimstad er sammen med Risør den kommunen som ligger geografisk lengst fra den planlagte biozin-fabrikken på Jordøya, når man ser på Østre-Agder samarbeidet. Det er derfor en ”fjær i hatten” for Åmli at begge disse kommunene gir sin fulle støtte til prosjektet

 

«FATTIGE», MEN MED:  Tvedestrand er den eneste kommunen i Østre Agder – samarbeidet som ikke går inn med fullt aksjeinnskudd i eiendomsselskapet. Kommunestyret vedtok nylig med 14 mot 11 stemmer at Tvedestrand skal delta i opprettelsen av Jordøya Tomteselskap AS, med et redusert beløp. Begrunnelsen er at kommunen har en vanskelig økonomisk situasjon.
Tvedestrand går dermed inn med et kontant aksjeinnskudd på 200.000 kroner. Aksjeinnskuddet finasieres med momskompensasjonsmidler i investeringsregnskapet, som igjen medfører økt bruk av lånemidler med 200.000 kroner.
Mindretallet på 11 støtta et forslag fra Morten Foss (Sp) om å gå inn med 423.000 kroner i selskapet, som er den summen Åmli søkte om i invitasjonen.
Ordfører Jan Dukene (TTL) skal delta i stiftelsesmøtet i Jordøya Tomteutvikling AS, mens Kåre Haugaas (Sp) er kommunens kandidat til styret.
For Åmli kommune er suksessen nesten fullkommen. Mankoen på 223.000 kroner fra Tvedestrand – i forhold til invitasjonen til de åtte kommunene i Østre Agder – er for småpenger å regne i store sammenheng.

Lærer norsk og hogger ved

6 syriske flyktninger har fått kjenne på hva det vil si å bo på bygda, da må man pent ta i et tak. Foruten språkopplæringen på skolen, har de to dager  i uka fått både arbeidstrening og språkpraksis med Ole Harald Engenes ved roret. Vi dro på besøk til dem hans siste dag.

Snøkorn hvirvler lett gjennom lufta til tross for at vi snart skriver mai. Jeg labber forbi husmannsplassen Grånheia som ble gitt i gave til Åmli kommune fra den siste eieren Emmy Hookham i året 2000.

Utviklimgsarbeid
Tenk, Emmy som var født i Amerika vokste opp her på Gråneheia. I voksen alder arbeidet hun for FN med utviklingsarbeid i den tredje verden, og hun hadde trolig vært glad for at syriske flyktninger nå har fått bryne seg på både grønsakshage her og på vedhogst litt lenger oppe som både arbeidstrening og språkpraksis. Vi forlater Emmys gamle tun og vandrer litt oppover til vi ser den spede brakka der røyken fra en velfødd kamin tvinger seg opp i den silkegrå lufta. En blid mann og arbeidsleder ved navn Ole Harald Engenes kommer ut. Siden 1.januar har han vært mannen som har valgt ut oppgaver til gjengen som sitter inne i brakka, i dag er hans siste dag på jobben.

Fysisk arbeid
-Det handler jo om å tilvenne seg det norske samfunn, både med jobb og prek. Og jeg har vel lagt litt mer vekt på kroppslig arbeid. Arbeid på landsbygda er fysisk, og nå er det her de er og da er det sunt å lære, sier Engenes mens et bredt smil sprer seg i det solbrune ansiktet. Og derfor har de syriske mannfolkene i sin beste alder fått prøve seg på både preparering av grønnsakhage ved Gråneheia, de har snekret og malt for kommunen, og de har fremfor alt bedrevet manuelt arbeid med ved. For Engenes holder sin hånd over 5 gårder, og her har man inngått en deal.
– Jeg har holdt maskinene gratis, jeg får arbeidskraft og de får ved til eget bruk. I tillegg trenger ikke kommunen ut med så skyhøye regninger på strøm når de får nok ved. Det er vel det man kaller en win win situasjon.

Det handler om å tilvenne seg det norske samfunn, både med jobb og prek

I dress på jobb
Flyktningene har plukket søppel, de har malt bygg og satt ned brøytestikker. Og de har fremfor alt blitt satt i arbeid, og Engenes er en humørfylt mann, men han er også tydelig.
– Det nytter ikke å være arbeidssky, og de får klar beskjed. I Norge på bygda må man ta i et realt tak og man må komme presis på jobb, sånn er det, smiler Engenes.
Men det er ikke bare, bare å komme på jobb første dag i Åmli. En stilte i blådress første dag, det er ikke så greit å vite hva slags arbeid man skulle til, men når man måtte ut for å hogge ved, skjønte de fort at det ikke var en slik type jobb det var snakk om, smiler han.
Vi knakker på døra og entrer den lille brakka der seks syriske menn sitter og varmer seg.

Maling er bra!
Men hvordan synes de egentlig det har vært å være i arbeids- og språktrening. Har det vært tungt?
-Det har vært bra, svarer de først litt avventende.
-Ikke tungt, ikke hardt?
Nei, bra, konkluderer de igjen. Men så snakker mannen innerst mot peisen, men ikke på norsk. Han heter Jamal, men Jamil som sitter i midten av gruppa rundt bordet svarer en hel regle igjen og så kikker de alle på meg. Men jeg sier; Var det sånn nå at han sa han var sliten, men du svarte at det sier vi ikke til henne nå? De ler hjertelig og litt overrasket, ja svarer Jamal ærlig. For jeg ble veldig sliten og trøtt jeg, det ble ikke han fordi han har vondt i rygg, ikke jobbet. De ler igjen, har romslig humor på det.
-Ja, tre ryggoperasjoner, derfor, parerer Jamil. Men det blir enighet nå, å arbeide med ved, det er ganske tungt. For på spørsmål om det er ved eller maling som har vært mest gøy, blir det kamp om ordet. Maling er bra, maling!
Men de har hatt det bra, synes de selv. De går på skole tre ganger i uka og i praksis to dager.

IMG_3694 – Kopi
BRAKKE: Her er arbeidsgjengen inne i brakka, her fyrer de med egenprodusert ved, får litt hvile og slår av en prat.

Slakter og sjåfør
Men hva ser de seks for seg videre i fremtiden, hva kunne de tenke seg å jobbe med?
Asfaltarbeider, det har jeg gjort i 20 år og har lyst til å fortsette med. Bilmekaniker er svar fra nummer to, den tredje vil holde på med parabolinnstallering og strøm, neste vil bli sjåfør. Men hva slags sjåfør lurer vi på, er han Åmlis neste taxisjåfør?
Jamal ler. Hva som helst, bare det er kjøring. Bil, buss, eller tog. Og du da, spør jeg mannen rett over bordet. Jeg var slakter og maler i Syria, det har jeg lyst til å fortsette med. Og den siste vil bli elektriker, det er i hvert fall helt sikkert. Ok, arbeid til side. Hva med språket, synes de norsk er vanskelig?
– Hahaha, ja. Æææææ, øøø, ååå, kommer det i høye toner med skjevt smil på lur. Det er jo så mye shhhh lyder, og så mye forskjellige toner. Sånn er det ikke på engelsk, kommenterer de. Men det går seg til og de fleste har vært i skolegang mellom 8-12 md nå, den seneste ankomne, har kun 2 måneder på skolebenken. Men de ser lyst på fremtiden og er ikke vonde å be når de skal posere i vedstabelen.

Lærrerik erfaring
Og hva synes de egentlig om han arbeidslederen de har hatt siden januar, er han litt streng?
-Hahaha, nei har er helt topp er skussmålet Engenes får siste dag i jobben.
-Vi har hatt noen wienerbrød i dag tidlig, og nå blir det ned å få i de syriske gutta litt kyllingpølser på grillen og feire litt siste dag her, kommer det fra Engenes.
Han mener jobben som arbeidsleder har vært en lærerik og en god erfaring å ha med seg videre.
-Jeg skal nå tilbake til NCC hvor jeg jobbet i 25 år. Men jeg må si jeg har hatt et utrolig godt samarbeid med enhetsleder Tore Flottorp og flyktningkoordinator Synnøve Skree Valle, sier han. Nå får noen andre ta over stafettpinnen.
Jeg vinker til gjengen ved veden, og rusler nedover veien tilbake til Gråneheia der grønnsakhagen står klar for ny vekst i Åmli.

 

Åmland kan bli tvangssolgt

Den årelange konsesjonssaken har vært en seiglivet boksekamp mellom privat eier, kommune og Fylkesmannen. Nå retter Landbruksdirektoratet et nytt nei-dask i striden om Åmland i Åmli. Brudd på boplikt kan til syvende og sist føre til tvangssalg.

 

Les tidligere sak: BOPLIKTBYLL- 15 år med trenering

Med 16 mot 1 stemme, gikk kommunestyret for rådmannens forslag og et blankt, skinnende, nytt og atter nei på klagen om konsesjonsvilkåra på Åmland ble gitt. ”Man kan slettes ikke se, at det er kommet inn nye og avgjørende momenter i saken som skal tilsi en helomvending av vedtaket”, ble det skrevet i kommunens dokumenter den gang da. Dessuten hadde allerede da klager Birte Nilsen brutt konsesjonsvilkåret om innflytting i huset der ingen syntes å ville bu. Og overnevnte avstemming på klagen, ja den foregikk i fjor og mye vann har rent i elva siden den gang.

– Nå må vi si noe
Men tilbake til avstemmingen i kommunestyret, der ble det altså klart flertall og dermed ble saken sendt videre til Fylkesmannen for endelig avgjørelse, men det var bare det at selv om Fylkesmannen nå la sin ”hånd” over Åmli og var enig, så ble det ikke endelig nå heller. For Nilsen hun klagde videre via advokat til Landbruksdirektoratet. Senterpartiet ved Tellef Olstad tok saken opp senere i et politisk møte og mente ordføreren burde hviske i øret til Landbruksdirektoratet hvilken intrikat og langvarig kamp dette hadde vært, ikke minst kommunisere hva Åmli kommune mente i denne saken. Ordføreren på sin side hukket tak i Kari Hagelia Olstad som er Jordbruks- og næringsrådgjevar i kommunen og hun skal etter det avisen kjenner til ha sendt inn Åmlis dokumentasjon i saken.

Vilkåret om å bygge bolighus og personlig boplikt var en klar forutsetning for at det ble gitt konsesjon i 2013

Livssituasjon
Tiden gikk, og i april i år kom altså svaret fra Landbruksdirektoratet. Med et nytt tydelig nei til Birte Nilsen. Klagen ble i følge dokumentene sendt per brev og ved advokat til Landbruksdirektoratet i november 2015, og på vegne av sin klient Birte Nilsen ba advokaten om å omgjøre Fylkesmannen i Aust-og Vest-Agder sitt vedtak 4.november 2016 om å avslå lemping av konsesjonsvilkår. I klagen skriver advokaten at kommunen ikke har gjort en tilstrekkelig individuell, konkret vurdering av de relevante forhold som kan vektlegges etter konsesjonsloven. Og Landbruksdirektoratet skriver; ”Du henviser til at Nilsen sin livssituasjon gjør det vanskelig å oppfylle vilkårene for konsesjon”. Advokaten ber på sin side om at fristen for tilflytting til eiendommen ved personlig buplikt settes til sommeren 2018.

Kommunalt selvstyre
Men Landbruksdirektoratet som har en lang redegjørelse, skriver til syvende og sist; Hensynet til det kommunale selvstyret veier tungt i saker om bo-og driveplikt etter konsesjonsloven. Vilkåret om å bebygge eiendommen og personlig boplikt kan ikke ansees som uforoldsmessig tyngende utifra de konkrete omstendighetene i saken. Vilkåret om å bygge bolighus og personlig boplikt var også en klar forutsetning for at det ble gitt konsesjon i 2013. Landbruksdirektoratet kan ikke se at det er fremkommet opplysninger gjennom omgjørsbegjæringen som gir grunn til å omgjøre Fylkesmannen sitt vedtak i denne saken. Landbruksdirektoratet tar ikke anmodning om omgjøring til følge. dette innebærer at Fylkesmannen i Aust-og Vest Agder sitt vedtak om å avslå lemping av konsesjonsvilkår i Åmli kommune satdfestes.”
Enklere sagt; De sier blankt nei. Når konsesjonen blir trukket tilbake, skal kommunen sette frist for salg av eiendommen. Eieren må da overdra eiendommen til noen som kan få konsesjon eller som ikke trenger konsesjon. Dersom dette ikke blir gjort innen fristen, kan eiendommen tvangsselges. Og saken skal opp i dagens kommunestyret, her foreslår rådmannen at man setter en frist på 3 måneder, altså innen 30.07.2017. Hvis ikke kan Fylkesmannen uten nærmere varsel fatte vedtak om tvangssalg.
Dette har skjedd: Oktober 2012 søkte Birte Nilsen om konsesjon på eiendommen Åmland gnr 22 bnr 1. Hun opplyste at hun ikke ville bo der innen 1 år, men innen 3. Søknaden ble behandlet og avslått. Så klager søker på vedtak, den blir ikke tatt til følge, og følgelig sendt videre til Fylkesmannen i Aust Agder. I konsesjonssøknaden ble det opplyst at hun ville bosette seg etter endt studie og hun får et ja i desember 2013, på betingelsene; Kjøpesummen settes til maksimalt 2.300.000 og hun må selv flytte til eiendommen senest 1.07.2015. Det skjedde ikke, heller ikke ble det søkt om byggeløyve eller gjort noe på stedet. Naboen varslet kommunen om brudd på boplikten måneden etter, og det kom en ny søknad fra Nilsen der hun skriver at hun er i en fase i livet som student, at hun ikke kan flytte til Åmland, ennå og skriver også at hun ikke har råd til å oppføre et bostedshus. Men kommunestyret sier nok en gang nei, og Fylkesmannen får saken i fanget igjen. Og nå ble det nei, også fra Fylkesmannen. Men da klagde Birte Nilsen via advokat til Landbruksdirektoratet, som nå også har sagt nei. Med til historien hører det at Birte Nilsen kjøpte eiendommen av sin far, eiendomsmannen; Scott Nilsen som selv ikke fikk konsesjon på samme eiendom. Datteren kjøpte eiendommen og var klar over at det ikke var et bostedshus på eiendommen. Hun var også kjent med at en tidligere konsesjon til Bjørn Pedersen ble trukket, nettopp på brudd på boplikten. Åmli kommune vil ha bosetting på eiendommen, man kan også dokumentere at det har vært andre intressenter som ville kjøpe og bu, men de har fått kjøpt andre bruk i området. Saken strekker seg helt tilbake til 2001.

Redningsaksjonen

Vraket av dampskipet Fyresdølen eies av Åmli dykkerklubb og Åmli-mann Oddvar Espebu. Nå er en storstilt redningsaksjon i oppseiling.

På ”bunnen” i Fyresvann ligger DS Fyresdølen som eies av Åmli dykkerklubb det betyr i alle praktiske henseender meg, forteller Åmlimann Oddvar Espebu til avisa.

Oppgjør etter konkurs
På overdragelsespapiret står det svart på hvitt.
”Reidar Senum, Hisør overdrar vederlagsfritt S/S Fyresdølen til Åmli dykkerklubb v/Oddvar Espebu.
Båten tilhørte i sin tid kaptein Erling Christensen på Hisøy, men Senum fikk båten i et oppgjør etter en konkurs.
-For 33 år siden var Øyvind Treider Olsen 15 år gammel og glødende interessert i å få båten opp og i drift. Husker at han greide å få sponsorer til store mengder blymønje. Nå er han på banen igjen, forteller Espebu.

ds-fyresd-len-jpg
SKIPSVRAK: Dette bildet er lagt inn av Riksantikvaren på ”Kulturminnesøk” og viser D/S Fyresdølen på Fyresvatn. Fotograf er; Aslak Momrak Haugann. Lisens: CC-BY. Vernestatusen er merket med ; Ikke fredet. Datering; 1913. Skipsvrak, kulturminne under vann.

Liv laga
For det var et bilde på Facebook som startet en diskusjon og Olsen er fortsatt interessert i å få båten opp. Det resulterte i facebooksiden ”Bevar MS Fyresdølen.
– Min niese lurte på om det var min båt og dermed var snøballen i gang. Nå er det mange krefter i gang for å få vraket opp og i stand som ny. Alle mulige og umulige instanser er kontaktet og deler til båten dukker opp som ingen visste eksisterte, forteller Espebu.
Olsen og grunneier uttalte seg om prosjektet i et radiointervju på NRK Telemark forrige uke.
-Jeg har vært i kontakt med lokalfolket, og vi må ta rede på om det er mulig og lov å gjøre noe, uttalte Olsen i intervjuet. Helge Kiland som er grunneier fortalte at båten er nokså rusta og at deler ligger over vann. Han trodde ikke det var så vanskelig å få den opp, men at det fordret en plan på hvordan man skulle ivareta den hvis den ble hevet. Han hadde også den gamle skorsteinen til dampskipet.
Espebu er enig, det bør gjøres noe.
-Jeg er snart 72 år gammel og selv om jeg trolig aldri vil oppleve DS Fyresdølen i sitt rette element er det spennende å være med å kanskje få i gang noe som er liv laga, sier entusiasten Espebu som også forteller at han nå har kommet i kontakt med sønnen til den første som kjøpte vraket da det hadde gått ned. Sønnen heter ifølge Espebu, Magne Vassend og bor på Selåsvatn.

Det er spennende å være med på å kanskje få igang noe som kan være liv laga

Klubb eller stiftelse
-Vi behøver all den publisitet vi kan få for å få flest mulige med. Entusiaster, kverulanter og alt i begge ender. Hvem vet, kanskje vi kan få noe til, sier Espebu.
Som eier vil du gjøre hva med den?
Dersom den blir hevet, må det et andelslag, klubb eller stiftelse som blir eiere. Båten selges til 1 krone.
Vurderer du å gi den bort til noen som kan påta seg å heve den?
Kommer ikke på tale. Den skal enten restaureres etter gjeldende regelverk for historiske fartøy eller bli på bunn til glede for dykkere.
Her er alle som har noe å si i denne saken enige. Fartøyvernet, Bredalsholmen, og alle andre som er engasjert, svarer eieren.

Fyresdølen_Kilegrend
PÅ SPEIL: D/S «Fyresdølen» ved kai i Kilegrend. (Foto: Olav Moen)

 

Moralsk og økonomisk
Hva ser du får deg kan skje nå?
Det er ganske mange i gang. Hittil er det stort sett jobbet med dokumentasjon. Det blir så laget en rapport som sendes til riksantikvaren og andre berørte instanser. Svaret vi får derfra vil påvirke den videre gang.
Hva slags hjelp trenger dere?
Vi behøver i første omgang solid moralsk støtte fra lokalbefolkningen i Fyresdal. Dersom heving blir vedtatt, vil vi i tillegg til økonomisk støtte, trenge arbeidere som er villige til å bruke deler av sin fritid til gratis arbeide på og rundt båten. Her vil bli bruk for alle kategorier fra økonomer som arbeider med finansiering til feiegutten som støvsuger og servitører og kokker som ser til at alle får noe å spise til noenlunde faste tider.

Solidarisk støtte
Hva ser du for deg på sikt?
Kommer båten opp blir den restaurert etter gjeldende regler og satt i sjødyktig stand. Den har vedfyrt 2 syl. dampmaskin og en toppfart på ca 9 knop og bør kunne brukes til turistfart på Fyresvann. Som nevnt må et eller annet eierselskap lages.
Jeg ser for meg et partsrederi med 100 parter à kr 10.000,- som forfaller til betaling den dag båten står på land.
Disse 100 lag, kommuner, næringsdrivende og private må solidarisk sørge for restaurering og båtens videre drift. Det kan også bli noe helt annet, sier Espebu.

Transport og tømmer
Ifølge historiske data som også er delt på siden og andre steder så hadde Fyresvatn en dampbåt alt fra 1876 da som D/S «Fyresdal», senere ble M/S «Teisner» satt i drift. Denne hadde som oppgave å både transportere passasjerer, ikke minst og fløyting av tømmer. Men det var en vanskelig kombinasjon og det var et ønske å få en båt til kun passasjertrafikk. I 1913 kom det derfor en ny båt på Fyresvatn som fikk navnet D/S «Fyresdølen». Den er bygd ved Kristiansands Mekaniske Verksted og ble frakta med båt opp til Bandaksli. Videre gikk det på landevegen før de ulike delene kunne settes sammen på stranda ved Fyresvatn. Båten skal ha kostet 45.000 kroner. 67,7 fot lang, 14,6 fot brei og 10,2 fot dyptgående. Tonnasjen var 69 brt.
Båten var enkel og praktisk utført.

dykk-2
DYKK: Screenshot av film over dykking i Fyresdølen av Espen Braathen. Grenland Underwater Explorers 2013.

113 personer
På hoveddekket var det styrhus med en liten lugar for kapteinen. Litt lenger bak på samme akterdekk var der en røykesalong med plass til ti personer. Akter var også nedgang til hoveddekket og akterut en stor salong med benker langs skipssida rundt akterskipet. Der fantes det også et stort spisebord. Litt framover var skipets maskinrom og kjelerom. Helt framme var det et lite krypinn for mannskapet og soveplass for tre personer. Båten kunne frakte 113 personer i fast rute mellom Kilegrend og Kyrkjebygda. Båten tok også med seg post. Eieren av det nye dampskipet på Fyresvatn var A/S Fyresdal Dampskipselskap. Men i 1932 dukka det opp en konkurrent på Fyresvatn, «Trygg II», som begynte med rutefart to gonger i uka og etter 2. verdskrig ble det på nytt stor bruk for transport av folk, ikke minst varer, og D/S «Fyresdølen» ble atter i sin vanlige rute. Men 1951 ble siste sesongen for dampskipet «Fyresdølen». Sakte, men sikkert, var veien langs Fyresvatn blitt ferdig og transporten kunne gå over fra båt til bil.

IMG_2852
Oddvar Espebu. (arkivbilde)

Sank ved brygga
Den gamle dampbåten ble lagt opp, og vinteren 1951/1952 sank den ved Kilegrend brygge på grunn av store mengder med snø og uhell som åppsto da man skulle fjerne snøen. Det ble gjort mange forsøk på heving av båten, men det lykkes ikke. Båten gravde seg bare ned i bunnen og ved lavt vann kan man se store deler av akterskipet. D/S «Fyresdølen» har blitt vurdert med tanke på bevaring og Fyresdal Bygdemuseum har mye data samla om båten, man mener dette er verdfullt for ettertida. I åra etter at båten sank har det vært mye dykking til vraket og det er ukjent hvor mye inventar og utstyr som er forsvunnet på den måten eller på annet vis.
Nå er det altså en redningsaksjon på gang og entusiastene søker frivillige som vil være med på hjelpedåden.

Tar mobbing på alvor

Åmli skule har utfordringer med mobbing, det tar rektor meget alvorlig og setter inn store ressurser for endring. Samtidig skårer 10-trinn over landssnittet og resultater fra flere klasser viser stor forbedring.

Dagbladet har søkt om og blitt innvilget innsyn i mobbetallene på kommunenivå.

 
Innsyn
Over 110 000 elever har deltatt i årets undersøkelse. I denne oversikten kommer Åmli opp. Mobbing totalt: Andel som har opplevd mobbing digitalt, fra medelever og/eller voksne på skolen to til tre ganger i måneden eller oftere (basert på spørsmål 1, 2 og 3) ligger Åmli på 16 prosent. Mobbing spesifisert: Andel som forteller om mobbing fra medelever på skolen de siste månedene, her ligger også Åmli på 16 prosent. På spørsmålene; Andel som har opplevd mobbing på mobil, iPad eller PC de siste månedene og; Andel som har opplevd mobbing fra voksne på skolen de siste månedene, er det ikke oppgitt tall for Åmli kommune, det står kun en strek. Og tegnet (-) betyr at Utdanningsdirektoratet ikke har gitt ut tall grunnet fare for indirekte identifisering grunnet små forhold.
Utelatt
For å forklare. Hvert år får alle elever i 7. og 10. klasse tilbud om å delta i den såkalte «Elevundersøkelsen» i regi av Utdanningsdirektoratet. I Elevundersøkelsen får elevene tilbud om å svare på en rekke spørsmål om hvordan de har det på skolen. Men da resultatene fra undersøkelsen den 9. mars ble publisert på direktoratets nettsted, «Skoleporten», var det kun ett av spørsmålene om mobbing som ble publisert. Spørsmålet handler om hvorvidt elever opplever mobbing fra andre medelever på skolen. Ifølge Dagbladet er spørsmål om hvorvidt elevene opplever at læreren er den som mobber ikke publisert på direktoratets nettsted. Heller ikke spørsmålet om hvorvidt elevene generelt sett opplever såkalt digital mobbing via nettbrett, mobil eller PC ble publisert. Utdanningsdirektoratet opplyser at tallene er kjent for kommunene og skolene, men på Skoleporten er tallene knyttet til dette kun tilgjengelig på nasjonalt nivå.Vi sjekker Skoleporten, og riktig nok der kommer det kun opp «Mobbet av andre elever på skolen».
Nye spørsmål
På skoleporten står det; I 2013 la vi til seks spørsmål om konkrete krenkelser: erting, utestenging, spredning av løgner, trusler, negative kommentarer om utseende og fysiske krenkelser som slag, dytting og sparking. Det gjorde vi for å få bedre kunnskap om elevene som mobbes og plages, slik at lærere og rektorer kan følge opp med riktige tiltak. Da resultatene kom, hadde andelen elever som rapporterer om mobbing gått ned fra 6,8 til 4,2 prosent. Samtidig svarte 21,1 prosent at de hadde opplevd en eller flere av krenkelsene to til tre ganger i måneden eller oftere. Det ble debatt, og mange stilte seg spørsmålet: Har spørsmålene om krenkelser påvirket elevenes forståelse av spørsmålet om mobbing? Etter at rapporten kom satte man ned en arbeidsgruppe bestående av Utdanningsdirektoratet, Læringsmiljøsenteret og mobbeombudet i Buskerud, og i januar 2016 inviterte de forskere og andre aktører på feltet til et seminar for å diskutere Elevundersøkelsen. Elever er også intervjuet og spurt.
Økte tall
Man har nå fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike formene for krenkelser er nå brukt som eksempler på mobbing. Det er også gjort andre endringer. Så, hva betyr endringene for årets resultater? «Vår hypotese er at mobbeandelen kommer til å øke noe fordi hendelsene som før inngikk i spørsmålene om krenkelser, nå inngår i spørsmålet om mobbing. I tillegg har vi etter mobbe-definisjonen lagt inn flere eksempler på hva som kan være mobbing. Det kan også føre til noe mer rapportert mobbing.» står det på skoleporten.no

Åmli-tall
For Åmli skole og 7 klasse har økningen også gitt utslag slik som man har sett for seg, fra 1, 3 i 2013-2014, og på 1,2 i 2014-2015 til 1,8 i 2016-2017. For 10 klasse er tallet gått fra 1,1 til 1,3 videre til 1,1 og nå på 1,4. Men tallene kan ikke sammenlignes fra tidligere år siden spørsmålene er endret. Likevel viser resultatene Dagbladet har fått innsyn i at 16 prosent ved Åmli skole opplever mobbing to eller flere ganger i måneden. Vi spør derfor rektor ved Åmli skole Odd Arne Eliassen hva han tenker om tallene.

Utvidet undersøkelse
-Elevundersøkelsen er offisiell og obligatorisk for 7. og 10. trinn. Vi på Åmli skule har valgt å ta elevundersøkelsen for 5, 6, 8. og 9. trinn i tillegg. Dette for å få en mest mulig helhetlig kartlegging av resultatene av vår jobbing, og videre kunne sette inn «trykket» der hvor vi ikke er gode nok. Elevundersøkelsen hos oss høsten 2016, viser at 10. trinn scorer over landsnittet på nær sagt alle felt – utrolig moro og bra, svarer Eliassen og fortsetter; -Jeg vil særlig trekke frem områdene: elevmedvirkning, felles regler, yrkesveiledning, støtte hjemmefra og vurdering for læring. Dette er faktisk slik at flere har ring oss fra andre kommuner og spurt hva vi har gjort for å få til så gode resultater i 10. trinn – og det er hyggelig.

Jobber forebyggende
Når det gjelder 7. trinn ligger de noe under landsnittet generelt, men det er særlig to områder hvor det gis store utslag i forhold til landssnittet. Det ene er «mobbet av andre elever på skolen» og det andre er «støtte hjemmefra». Begge disse områdene scorer vi svakt på, det er vi ikke fornøyd med selvsagt, sier rektor som legger til; Men, det viktigste er at vi hele tiden jobber forebyggende mot mobbing, hver eneste dag i hvert klasserom. Vi vet om hvilke elever dette gjelder, og lærerne jobber også tett med foresatte samt nødvendige støtteressurser vi har i skolen og aktuelle samarbeidspartnere tilknyttet skolen. For å kartlegge mer og komme dypere inn, har vi nettopp hatt en ny undersøkelse med identiske spørsmål i forhold til mobbing for 7. trinn. Dette for å se om hvordan situasjonen er. Det er også lagt inn spørsmål som spør om mobbingen skjer i skoletiden eller på fritiden. Vi vet at mye av mobbingen kan starte på fritiden, og «dras med inn i skoletiden». Det er ingen bortforklaring, men forklaring på hvor sammensatt mobbing kan være.

På samme lag
-Undersøkelsen viser at 3 av tilfellene med mobbing har skjedd på fritiden. Elevene sier i tilknytning til spørsmålet i undersøkelsen at «ingen voksne hjemme eller på skolen visste noe om mobbingen». Når skolen og foresatte ikke vet om (eller har klart å oppdage mobbingen), gjør det utfordrende både for de hjemme og på skolen. Derfor kan det ikke understrekes nok, at vi er på samme lag, for elevene beste, og et godt hjem-skole-samarbeid også her er vesentlig. Endringene i undersøkelsen som gjør at den ikke er så sammenlignbar med tidligere år, gjør at de aller fleste skoler har fått en økning i mobbetallet på grunn av dette. Men uansett er det prioritet nummer en for oss å forebygge mobbing og ta tak i saken som nå er på skolen. Det legges ned svært mye jobb i dette, og skolen tar dette på høyest alvor. Vi bruker også vår Handlingsplan mot mobbing, som rettesnor i vårt arbeid på feltet, sier rektor.

Store fremskritt
-Det som er viktig særlig for elevene kanskje, er at det blir fremhevet det som er bra også, og det er det særs mye av i elevundersøkelsen. 5, 6, 8. og 9. trinn (som ikke er obligatoriske, men som vi har gjennomført på Åmli skule), viser at det er gjort fremskritt særlig på dette med felles regler, vurdering på læring og motivasjon. Det er også svært lave tall på spørsmål om mobbing, og «nullscore» på flere klasser, sier Eliassen som også vil informere kommunestyret om elevundersøkelsen.

Kom for å selge aksjer

Mandag kom Bergene Holm og Biozin til kommunestyret for å selge aksjer i Biozin Holding. Møtet ble lukket.

KOMMENTAR AV CAMILLA GLAD

Var det et krav fra aktørene at møtet ble lukket på forhånd spør vi ordfører Reidar Saga etter møtet.
– Nei, det var ikke et krav, men de gjorde oppmerksom på at de da ville endre på fremleggelsen dersom møtet var åpent, og det synes jeg var unødvendig, svarer ordføreren.
Så det var du som mente møtet skulle lukkes?
– Nei, jeg spurte kommunestyret, svarer ordføreren og fortsetter; Det vil komme en sak på dette, antagelig allerede til neste kommunestyre. Det handler om aksjekjøp i Biozin Holding og det ble nevnt summer som vi må tygge på.
Og du mener det var informasjon som kvalifiserte til lukking av møtet?
– Ja, jeg mener det. Dette er intern informasjon forløpig. Det med aksjer er det alltid knyttet en viss risiko til, men det er ikke slik at kommunen ikke går inn å kjøper aksjer. Se bare på Åmliavisa, kommenterer han på telefonen.
Det er snakk om litt høyere summer her, eller?
– Ja det kan nok være, og det er klart det er risiko involvert, og man tenker kanskje på Terra kommuner, men dette er noe annet, sier ordføreren.

Ok, så vet vi det. Tilbake til start; I Åmliavisa 2.mars fortalte vi at Åmli kommune avholdte møter mellom politikere og administrasjon som de selv bekrefter er helt i grenseland, for å unngå avisas tilstedeværelse. Man har altså praktisert møter mellom administrasjonen og formannskapet. Møter som ingen har offentliggjort, men som det er innkalt til internt. Ordføreren innrømmet selv at de visste møtene var i grenseland. LES SAKEN HER
Offentligjør ikke møte
Vi sjekker kalenderen søndag for å se hva som er skrevet inn av politiske møter. Første møte er oppført klokken 10.00, og det er Planutvalget. Det er bare et problem her. Ifølge det avisen kjenner til sendes det ut en innkalling til møte mellom formannskapet og rådgiverteamet der agendaen er; Bakgrunn og prosess for intensjonsavtalen, opsjonsavtalen og aksjekjøp i Jordøya Tomteutvikling AS. Altså den mest brennhete poteten vi har i bygda om dagen på næringslivssiden. Dette møtet skulle altså ikke være lukket, men det er ingen som publiserer noe om møtet på nettsiden til Åmli kommune. Det sendes heller ikke på noe tidspunkt en epost som tilkjennegir møtet til oss. I prinisppet blir det da ”hemmelig”.
Det som heller ikke skrives er at Åmli Bygg AS kommer for å informere om leilighetene på Jokertaket. Denne orienteringen er heller ikke ført opp noe sted i saksdokumentene vi ser, til tross for at dette skal orienteres for politikerne. Det som imidlertid oppføres er at kommunestyret skal samles samme dag til orienteringsmøte med Biozin. Det fremkommer altså ikke at det skal være et møte 09 mellom administrasjon og formannskap, eller at det skal være en orientering klokken 13, sistnevnte sammenfaller samtidig med tidspunktet der valgstyret egentlig er satt opp på møteplanen dagen før, men alle medlemmene er godt kjent med at dette ikke samsvarer med det tidspunktet de har fått i sin innkalling. Siden det nå er slik at kommunens kalender og møtetidspunkt skal være presise, nettopp fordi befolkningen skal ha anledning til å stille til de ulike møtene som er offentlig, er dette uheldig. Det som også er uheldig er at man ikke informerte om møtet mellom administrasjon og formannskap som man allerede har erkjent er i grenseland og som denne dagen omhandlet planleggingen av biozinanlegget, en sak man samtidig har varslet antagelig blir lukket senere. Så får vi se da, om det blir et nytt 09 møte før neste planutvalg og formannskap, eller om det utgår. Slike møter skal varsles.

printscreen
MØTE : Sånn så tidspunktene ut i helgen på kommunens hjemmeside, møtene begynte fra klokken 10.00 neste dag, men allerede 09 var administrasjonen og formannskapet innkalt til møte internt, det ble bare aldri offentliggjort noe sted. Og som et lite apropos, da vi kom tilbake til redaksjonen og sjekket nettsiden til Åmli kommune etter møtet var møtetid for valgstyret vi tok screenshot av, justert på tid.

Ble vist ut
Det som imidlertid kommunen gjorde riktig i løpet av dagen var å stemme over om møtet skulle lukkes og deretter vise oss ut med en noenlunde lovparagraf. For det er akkurat det som skjer etter at Åmli Bygg har hatt sin orientering, vi blir vist ut. Men da blir det også betimelig å spørre, siden ikke dette møtet var varslet, var det slik at man allerede i forkant hadde tenkt til å lukke møtet og derfor ikke skrev når det var for å unngå at vi var der? Eller var det en tilfeldighet. Det er ikke rart vi spør når ting blir som de blir. Så vi satt på gangen, og kom inn igjen og de politiske timene gikk.
Aksjesalg på agenda
Så var det duket for en ekstraordinær orientering for kommunestyret som ordføreren kalte det da han troppet opp på talerstolen. De kom mannsterke fra Bergene Holm og Biozin. Da Reidar Bergene Holm kom bort til oss, var det ikke gitt at møtet skulle bli lukket. Han sa bare; det er noen ting i møtet som er sensitivt, kan du ikke bare spørre om det er noe du lurer på. Men så snakket ordfører Reidar Saga fra talerstolen, og sa; etter mitt skjønn er dette forretningsmessige ting som skal avgjøres, og jeg vil spørre om møtet skal lukkes. Det var bare Tobias Tangen (H) som rakk armen i været;
– Dersom du nå skal orientere, og det skal forklares om prosessen, da må det gjøres før et eventuelt møte lukkes.
– Nei, det var ikke det det var snakk om svarte Saga, og dermed måtte vi ut på gangen, igjen. Men denne gangen ble det varslet at møtet trolig skulle lukkes i forkant, og det ble stemt og vi ble forvist etter sånn ca. riktig paragraf også. Men det er klart det er i offentlighetens interesse å få innsyn i hva som nå skal skje. Etter det ordføreren selv forklarer var det i dette lukkede møtet altså tale om aksjekjøp, og etter det avisen erfarer ble betydelige tall diskutert. Det er også av betydelig offentlig interesse. Og når ikke aktøren selv krevde at møtet ble lukket, er det jo litt rart at det ble det? Et av flere spørsmålet som gjenstår er om Åmli er den første kommunen som får dette aksjetilbudet av Biozin? Og hva det eventuelt vil innebære for innbyggerne om kommunen nå vil kjøpe seg inn i ”det grønne skiftet”. Hva blir egentlig risikoen vi står ovenfor her? Forretningshemmeligheter er en ting, det forstår alle. Men som kommune er man tjent med å spille med åpne kort til innbyggerne hvis man ikke har noe å skjule, i alt man foretar seg være seg møter eller aksjekjøp. En gjennomsiktighet i de ting man gjør gir troverdighet. Jeg håper kommunen snart tar skjeia i en annen åpenhetshånd, for nå begynner det å bli mange bekker små…

Drømmen om Biozinfabrikk

Det handler om Åmli kommune og etableringen av et regionalt tomteutviklingsselskap, for etablering av biodrivstoffabrikk på Jordøya.

 

Les tidligere saker; Forhandler om Biozin 

Fra Åmli til USA

Åmliskog kan bli den nye olja 

Produksjon av biodrivstoff på Jordøya? 

 

Det var Tarjei Retterholt ( bildet) som informerte om prosessen da formannskap og administrasjon møttes mandag morgen klokken 09. Han viste frem en epost mellom Åmli kommune og Magnus Torp, den gang i VP International Business Development SYNSEL Energy, som er selve opphavet til dialogen som har ført frem til det man i dag ser for seg som et potensielt eventyr i bygda med Biozin.
-Av og til må man henge i de tynneste trådene og se om det er noe der, og det gjorde vi. Jeg tror dere om noen år, kommer til å se tilbake på dette som noe å være stolt av, sa Retterholt og fortsatte; Kommunen har vært tydelige helt fra starten på at de skulle ha en tilretteleggendes rolle for utvikling, og ikke en investering for å først og fremst tjene penger.

Mye penger
Formannskapet fikk saken om «Salg av næringstomt til nyetablering av biodrivstoffabrikk i Åmli Næringspark – Aksjeinnskudd til regionalt tomteutviklingsselskap på Jordøya» i fanget senere samme dag. Politikerne berømmet saken som var lagt frem. I fremlegget står det mye, blandt annet at Åmli kommune nå går inn med verdien av delvis opparbeidet og ikke opparbeidet næringstomt på Jordøya. Næringstomtearealet er definert i reguleringsplankart Jordøya industriområde med aksjekapital i form av tingsinnskudd til
10 300 000. I tillegg skal ifølge fremlegget Åmli kommune gå inn med et kontant aksjeinnskudd på kr. 798 000 i selskapet som skal tas fra Fond næringsformål.

Bi-produkter
Prisene i tømmermarkedet har blitt redusert. Lange transportavstander med tilhørende kostnader til kjøperne, som alt vesentlig er utenlandske, er sterkt medvirkende til den kraftige prisnedgangen. Skogen og kulturlandskapet blir etter hvert mindre pleid og gror igjen. Sagbruksindustrien får de samme avsetningsutfordringene for sine biprodukter lange transportavstander til kundene og dermed blir også lønnsomheten for sagbruksindustrien sterkt presset. Til slutt er det tømmerstokken som må betale alle kostnadene ved å få alle deler av treet til kunder, og dermed også skogeieren som direkte blir berørt av lange transportavstander for store deler av skogproduktene. For skogbrukets fremtid på Agder må det etableres nye muligheter lokalt og regionalt med fornuftige transportavstander for skogproduktene. Nettopp det kan være i ferd med å skje på Jordøya i Åmli mener kommunen. Bergene Holm AS har opprettet et datterselskap, Biozin AS, som jobber for å få på plass en investering på opp mot 2 milliarder kroner for å bygge et helt nytt anlegg for produksjon av fornybart biodrivstoff. Bedriften skal bygges basert på et patent eid av Royal Dutch Shell. Ferdig bygd vil en slik fabrikk ha et behov for 700 000 m3 trevirke i året. Alene vil bedriften gi ca. 70-75 arbeidsplasser, men ikke minst vil en slik etablering kunne gi store ringvirkninger i hele skogbruket i vår region, står det i fremlegget.

Om noen år tror jeg dere kommer til å se tilbake på dette som noe å være stolte av

5 fabrikker
Biozin ønsker altså på sikt å opparbeide fem fabrikker i Norge, men de nærmeste årene skal det etter hva kommunen skriver, rettet fokus mot en fabrikk. Hvor denne skal ligge er enda ikke avgjort, men Jordøya i Åmli er et av alternativene. På spørsmål til Biozin fra Åmliavisa, vil de ikke bekrefte noe. Så hvor denne fabrikken blir lagt avhenger i stor grad av hvor tilrettelagt det blir i den enkelte kommune, mener Åmli kommune selv. Biozin har utfordret kommunene til å stille ferdig tomt tilgjengelig. Det kan stilles spørsmålstegn om dette er en kommunal oppgave, men tilrettelegging av næringsarealer er heller ikke et ukjent saksområde for kommunene, står det å lese videre.

2 milliarder
Det fremgår av intensjonsavtalen at Åmli skal søke å få kommunene i Østre Agder samarbeidet og Aust-Agder fylkeskommune, samt Aust-Agder Næringsselskap AS, med på et samarbeid der målet er at de sammen, helt eller delvis, skal stifte et eiendomsselskap (aksjeselskap) som skal finansiere, bekoste og besørge planering av tomt til det aktuelle formål, samt være utleier i leieforholdet (tomtefestet).
-Dette er en veldig god måte å gjøre det på, men jeg er veldig spent på om alle kommunene følger opp, det tror jeg ikke, men som intensjon er dette knallbra, sa Tellef Olstad (Sp) under behandlingen.
I intensjonsavtalen fremgår det også at partene forplikter seg til å inngå leieavtale dersom det iverksettes et arbeid på tomta.
Det understrekes at det ikke iverksettes klargjøringsarbeid på tomta med mindre leieavtalen er endelig avklart. Skulle det ikke bli mulig for Biozin å gjennomføre bygging av anlegget vil det heller ikke være aktuelt å klargjøre tomta og kommunene vil få tilbakebetalt kapitalinnskuddet, står det i fremlegget.  Både intensjons- og opsjonsavtalen er avklart med begge parter, men Åmli kommune vil avvente politisk behandling. Det er i denne saken ikke forsøkt å gjøre grundige finansielle risikoanalyser, men i profilen til de to fremforhandlede avtalene har det vært et poeng å redusere risikoen mest mulig. Det er et vesentlig punkt at investeringen for tomteutviklingsselskapet ikke igangsettes før driftsselskapet har gjort endelige og bindende vedtak for sine investeringer, skriver kommunen.  Aksjekapitalen blir derfor ikke brukt før investorer og finansieringsnæringen har gjort og akseptert sine risikoanalyser for investeringer i størrelsesorden
2 milliarder kroner. Før den endelige risikoanalysen og investeringsbeslutningen må investorene ha satt inn og brukt minst 50 millioner kroner i prosjektet.
 

Største eier
Om prosjektet, etter investorenes beslutninger og betydelige pengebruk før anlegget er endelig bygd, likevel skulle strande av en eller annen i dag ukjent årsak, vil
tomteutviklingsselskapet i verste fall sitte igjen med en byggeklar tomt, står det i saken. Totalt har Åmli kommune investert ca. 26 millioner kroner i dette området. Inkludert tomt og allerede utførte arbeider og tillagt kalkulerte byggelånsrenter utgjør totalkostnadene for prosjektet kr. 56 200 000 som må finansieres av aksjeselskapet. Utgangspunktet for videre beregninger er satt til 40 % egenkapital som et mål for selskapet. 40 % tilsvarer 22 500 000 kroner i aksjekapital. Åmli kommune vil bli største eier i det nye tomteselskapet sammen med Aust-Agder
fylkeskommune/Aust Agder Næringsselskap AS forutsatt at de takker ja til invitasjonen.

For stor del
Fylkeskommunen sier at de prinsipielt ønsker en eierandel på 1/3, men samtidig signaliseres det klart at en slik prosent vil gi et altfor stort beløp for «fylkesleddet». Aust-Agder Næringsselskap AS har et prinsippvedtak på at de ikke går inn med mer enn 3,5 millioner kroner per selskap. Det må som i kommunene, et politisk vedtak på dette spørsmålet.
Ordfører Reidar Saga (Ap) refererte til tidligere fylkesvedtak som konkretiserer en vilje til å satse på biodrivstoff i regionen.
– De kan ikke slenge rundt seg floskler, uten å følge opp, sa han under behandlingen.

Aksjekjøp ?
Hvordan aksjeinnskuddene skal fordeles i et selskap som det her inviteres til er det ingen erfaring med i Østre Agder. Med Åmli kommune som hovedeier vil kommunene også primært være ansvarlig for den daglige driften av selskapet. Biozin er på sin side i kontakt med en rekke aktører. Planene er konkrete, men ingen investeringsbeslutninger er tatt på nåværende tidspunkt.
Parallelt med dette er altså nå Åmli kommune i det som synes som innledende forhandlinger om kommunens eventuelle aksjekjøp i Biozin Holding. Møtet ble lukket da representantene i kommunestyret møtte, mandag. LES SAKEN HER
Ifølge ordføreren vil det komme en sak på dette, antagelig i mars.

Vi følger Biozin-saken.