Brudd på lov om offentlige anskaffelser

Åmli kommune har ikke fulgt anskaffelsesregelverket. For 12 år siden inngikk kommunen avtaler med Åmli aktivitet og fritid DA. Det handlet om kjøp av tjenester til ressurskrevende brukere. Siden har bare avtalen blitt videreført, uten anbudskonkurranse.

Nå må kommunen rette opp feilen.

Anskaffelsesregelverket omfatter for det første alle etater og organer i staten, fylkeskommunene og kommunene. Dette gjelder for eksempel skoler og bibliotek. I tillegg omfatter reglene blant annet virksomheter som ikke er organisert som egne rettssubjekt. Dette gjelder for eksempel direktorater, fylkesmenn, ombudsmenn, forvaltningsbedrifter og kommunale foretak. Loven skal bidra til at det offentlige opptrer med integritet, slik at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte. Oppdragsgiver plikter å sørge for at anskaffelsen så langt som mulig baserer seg på konkurranse. Bakgrunnen for kravet er at konkurranser anses som et egnet virkemiddel for å sikre en mest mulig effektiv ressursbruk i det offentlige, og bidra til økt verdiskapning i samfunnet i samsvar med lovens formål.

Seig affære
Allerede i februar etterspurte Kontrollutvalget en redegjørelse for kommunens praksis knyttet til kjøp av tjenester knyttet til ressurskrevende brukere. I april orienterte enhetsleder for habilitering og ressurs, Inge Egil Hauge for kommunens praksis knyttet til kjøp av tjenester til ressurskrevende brukere. Revisjonen ble da bedt om å undersøke de løpende avtalene og om kjøp av tjenester til ressurskrevende brukere fra eksterne, var i henhold til anskaffelsesregelverket og deretter melde tilbake til Kontrollutvalget.
I mellomtiden tar vi i redaksjonen kontakt med kommunen, og det skal vise seg å bli en noe seig affære.
Avslag på innsyn
11. mai sender vi vår første e-post adressert til enhetsleder Inge Egil Hauge med kopi til rådmann Christina Ødegård. Her ber vi om innsyn i kommunens praksis knyttet til kjøp av tjenester til ressurskrevende brukere. Vi ber også om en oversikt over hvor mange brukere det finnes, og hva slags tjenester det er tale om. Vi spør også om hvem som har fått disse avtalene, hvor lenge de har løpt og om disse er lagt ut på anbud. Vi vil også vite når og hvor lang løpetid det er for avtalene. I tillegg spør vi om enhetsleder mener avtalen er inngått i henhold til anskaffelsesregelverket og ber om innsyn i gjeldende avtale og pris. Da får avisen dette svaret fra enhetsleder; ”Kommunen ønsker selv innen en 3-5 års periode å tilby tjenester til alle psykisk utviklingshemmede i egen kommune. Dette har vært et mål sammen med å bygge opp en større og mer robust tjeneste innen tjeneste for funksjonshemmede i min tid som leder. Avtaler som eksisterer i dag er inngått for inntil 12 år siden, og har blitt videreført i min tid som leder i Åmli kommune (5 år). Å sette tjenester ut på anbud, få eventuelt inn nye aktører for en kort periode vil ikke være faglig forsvarlig. Kommunen har en strategi på at psykisk utviklingshemmede i Åmli skal motta nødvendige tjenester i Åmli.”

SPØRSMÅL: Fra venstre Angrim Flaten i samtale med enhetsleder Inge Egil Hauge, og til høyre kontrollutvalgsmedlem Turid Haugstøyl. Under møtet onsdag svarte Hauge på utvalget sine spørsmål.
SPØRSMÅL: Fra venstre Angrim Flaten i samtale med enhetsleder Inge Egil Hauge, og til høyre kontrollutvalgsmedlem Turid Haugstøyl. Under møtet onsdag svarte Hauge på utvalget sine spørsmål.

Klager
Vi takker for svaret, men synes ikke dette er å svare på våre spørsmål og minner om at dette er en formell henvendelse om innsyn i gjeldende avtale. Da får vi dette svaret; ”Viser til Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemnd (offentleglova) § 13 Opplysningar som er underlagt teieplikt og § 12 Unntak for resten av dokumentet. Videre viser enhetsleder til Forskrift om offentlige annskaffelser (anskaffelsesforskriften) §30-4. Tjenester til enkeltbrukere. Oppdragsgiveren er ikke forpliktet til å følge del IV, unntatt § 30-7, ved inngåelsen av kontrakter om helse- og sosialtjenester til enkeltbrukere, forutsatt at: a) det ikke er mulig å gjennomføre en forsvarlig konkurranse uten å gi ut taushetsbelagte opplysninger om brukeren, og b) brukeren ikke samtykker i å gi ut slike opplysninger, eller bare samtykker i å gi ut slike opplysninger til en eller flere bestemte leverandører.
Vi får heller ikke svar på spørsmålet om anskaffelsesregelverket, ikke innsyn i kontrakten, og heller ikke svar på de andre spørsmålene vi har stilt. Men nå er det slik at forvaltningen er pliktige til å vurdere meroffentlighet – det vil si at selv om det finnes en hjemmel for unntak, så skal det vurderes om det finnes en saklig grunn for å unnta dokumentet eller opplysninger i dokumentet. Derfor ber vi enhetsleder og rådmann om at personinformasjon blir sladdet og at vi blir tilsendt resterende dokument. Vi spør også om det medfører riktighet at selskapet Åmli aktivitet og fritid DA, fikk avtalen da den ble opprettet og fortsatt har avtalen med kommunen? Vi minner også om at det er offentlig hvem som fikk avtalen og hva slags økonomisk avtale som er gjort. Ikke minst kommunes pengebruk i årene som har gått, og hvordan avtalen er overført fra år til år. Vi ber kommunen svare på dette og gjentar samtidig spørsmålet om anskaffelsesregelverket er fulgt.

Sladdet
I slutten av mai kommer svaret; «Oversender sladdet avtale mellom Åmli kommune og Åmli aktivitet og fritid DA . Åmli aktivitet og fritid DA har fortsatt avtale med kommunen. Avtalen er revidert i tråd med til en hver tid gjeldende vedtak.»
Og under står det en slags redegjørelse på mitt gjentagende spørsmål; «Har kommunen brutt regler for offentlig anskaffelse, vil dette redegjøres for i kontrollutvalget og kommunen vil rette opp dette i fortsettelsen.»
Så la oss oppsummere. Denne «sladdede utgaven» av dokumentet etterspurt består av to sider sendt som bilde. Ingenting er markert svart eller sladdet. På den ene siden står det ; Syner til tidligare møte med Åmli aktivitet og fritid kor vi avtalte varigheit og behov for ny avtale. Pålydande avtale med Åmli aktivitet og fritid vil frå 01.01.2016 erstatte eksisterande kontrakt frå 01.01.2014. Avtalen har 6 månaders oppseiingstid for begge parter. På side 2 står det. Åmli Aktivitet og Fritid påtek seg dette oppdraget på følgande vilkår. Timepris kr. 395,- per time som inkluderar transport. Timelistar vert sendt ved utgangen av kvar månad, med forfall 10.neste månad. I bunn er det datert 17.12.2015 men begge signaturene fra både oppdragsgiver Åmli kommune og for oppdragstakar står blanke.

De har fått avtalen
Når vi slår opp selskapet ser vi at det er oppført to administrerende direktører. Jetmund Berntsen og Petter Ch. Lødrup Stabell som skal eie 50 % hver. Under bransje står det; Opplevelsesaktiviteter. Og antall ansatte er oppført med 11.
I et selskap, med delt ansvar (DA) som Åmli aktivitet og fritid er registrert som, har man i utgangspunktet ikke full regnskapsplikt. Det betyr at denne selskapsformen ikke må utarbeide årsregnskap og årsberetning etter grunnleggende regnskapsprinsipper og god regnskapsskikk. Eierne har samtidig et samlet ubegrenset og personlig ansvar for hele selskapsgjelden, men hver deltaker kan bare belastes opptil sin eierandel. I et ansvarlig selskap lignes deltakerne for selskapets resultat etter en nettometode. Denne innebærere at selskapets formue og inntekt fastsettes som om selskapet var eget skattesubjekt.
Samlet nettoinntekt/underskudd i selskapet, fordeles deretter på deltakerne i samsvar med selskapsloven.
En kommune, fylkeskommune eller interkommunalt selskap kan ikke være deltaker i ansvarlig selskap eller kommandittselskap etter loven.
Ok. Så nå vet vi hvem som har fått avtalen, det vi også vet er at avtalen går 12 år tilbake i tid og at den har blitt fornyet. For dette har jo enhetsleder Hauge opplyst om innledningsvis. Og mens vi lurer på hvor mye penger det er snakk om, og om anskaffelsesregelverket her er fulgt, ankommer nye saksdokumenter fra Kontrollutvalget der vi får svar på spørsmålene vi sendte enhetsleder og rådmann innledningsvis.

Over 5 mill
Det står å lese i det offentlige dokumentet; «Med ressurskrevende bruker menes en person med store hjelpebehov som mottar omfattende helse- og omsorgstjenester fra kommunen. Ressurskrevende tjenester er per definisjon helse- og omsorgstjenester der lønnsomkostningene til tjenesten per bruker overskrider et fastsatt beløp, det såkalte innslagspunktet. Staten kompenserer 80 prosent av kommunenes lønnsutgifter ut over innslagspunktet. Beløpsgrensen for innslagspunktet øker gradvis hvert år, og i 2017 er innslagspunktet 1.157.000. Åmli kommune hadde i 2016 flere ressurskrevende brukere. Kommunen hadde en total kostnad på lønnsutgifter i 2016 på kr. 15.052.892. Refusjon fra staten på påløpte utgifter var på totalt kr. 7.777.513. PU tilskudd for disse tre var på til sammen kr. 1.812.000. Reel kostnad for Åmli kommune for disse blir i 2016 på kr. 5.463.379. Videre har kommunen opplyst at de har ytterligere 22 psykisk utviklingshemmede pr. 01.01.2016 som generer kr.604.000 pr. person. Totalt kr.13.288.000 i rammeoverføringer fra staten. Alle vedtak som blir fattet gjeldende psykisk utviklingshemmede (inkl. ressurskrevende brukere) blir hjemlet etter Helse- og omsorgstjeneste- loven.”

Brudd
I epost fra revisjonen konkluderer revisjonen at anskaffelsesregelverket her ikke er fulgt og ber kommunen samtidig følge anskaffelsesregelverket når de inngåtte avtalene opphører. Videre kommer revisjonen med anbefalinger på hvordan kommunen bør gjennomføre en anbudskonkurranse og hvilke hensyn som bør tas.

Ny lov
1. januar 2017 ble lov om offentlige anskaffelser erstattet med en ny lov og forskrift. I den nye loven og forskriften har regelverket blitt forenklet og terskelverdiene høyere. Mens det tidligere var nasjonale terskelverdier på kr 100 000 og 500 000 er den laveste terskelverdien nå 1,1 millioner kroner og 6,3 millioner kroner for kjøp av helse og sosialtjenester. Kjøp under disse terskelverdiene må ikke lenger kunngjøres eller følge detaljerte prosedyreregler, men kun følge de grunnleggende prinsippene om konkurranse og dokumentasjon.

Må på anbud
Da enhetsleder Hauge redegjorde for kommunens praksis vedrørende innkjøp av eksterne tjenester knyttet til ressurskrevende brukere kom det fram at det ikke hadde blitt inngått nye avtaler i hans periode som leder. Han hadde kun fulgt opp avtalene som allerede forelå før han tiltrådte i stillingen.
-På bakgrunn av dette kan vi slå fast at anskaffelsesregelverket ikke er fulgt. Revisjonen ser ikke behov for ytterligere kontroller for slå fast dette, står det i saksdokumentet og det fortsetter;
-Åmli kommune har inngått avtaler med Risør kommune og Åmli aktivitet og fritid. Når disse avtalene opphører, må kommunen følge anskaffelsesregelverket. Det må utarbeides et anbudsgrunnlag.  De ressurskrevende brukerne har forskjellige behov, slik at det mest sannsynlig må lages et anbudsgrunnlag pr. bruker. Det må spesifiseres hva kommunen ønsker av tjenester. Da kan dere ta utgangspunkt i tjenestene som tildeles i dag, antall timer og hva som tilbys. Videre bør tildelingen gis etter kriterier som kvalitet, erfaring, referanser og pris. Eller andre kriterier som dere finner hensiktsmessig. Disse bør vektes på forhånd, slik at det kan lages en matrise hvor man sammenligner innkomne tilbud. Det henvises også til Sigmund Tveit, på teknisk som har erfaring med anskaffelsesregelverket, for å tilegne seg kompetanse via han. Brevet er signert revisor, Øyvind Nilsen.

Dagen etter at saken går i trykken er det duket for møtet i Kontrollutvalget.

– Det har kommet et nytt regelverk, men lov om offentlige anskaffelser som omhandler helsekjøp er det kunngjøringsregler for, og det er prosedyrer og protokoller som skal følges. Det skal også beskrives dersom man benytter seg av unntak. I dette tilfelle er anskaffelsesregelverket brutt, sa revisor i kontrollutvalgets møte.

Må beskrives
Enhetsleder Inge Egil Hauge informerte om at han hadde vært i kontakt med Kommunenes Sentralforbund (KS), og henviste til Lov om helsepersonell og unntaksbestemmelsene.
-Der det finnes en eksisterende leverandør, kan man tildele kontrakten og forlenge den eksisterende kontrakten uten å komme i konflikt, mente Hauge.
– I det nye lovverket som trådte i kraft 1.januar 2017 er det et unntak i forhold til kjøp til enkeltbrukere. Men i Åmli må noe gjøres, for det skal vurderes og beskrives dersom unntaksparagrafen skal brukes fremover, sa revisor.
Og det ble spørsmål fra medlemmene.
-Det må ligge en kontrakt der fra 2006? Jeg går ut fra at kommunen definerer behovet til de som skal ha tjenesten. Er det lyst ut eller ikke, eller har man bare spurt; kan dere påta dere jobben, spurte Ola Martin Retterholt enhetsleder Hauge.

Hvordan begynte det?
Vi skal nå hoppe tilbake i tid for å ta rede på hva som egentlig har skjedd her, rettere bestemt til august 2006 – for da går første registrerte innbetaling fra Åmli kommune ut til Åmli Aktivitet og Fritid.
På denne tiden er det Bjarte Nordås som er rådmann i Åmli og vi lurer på om han kan huske noe om forutsetninger kontrakten ble inngått på, og om det ble lagt ut på anbud.
– Jeg kan ikke huske det altså, men jeg mener å huske en kontrakt. Men jeg tviler på at det ble lagt ut på anbud. Men det er lenge siden, og jeg er redd for å si noe som ikke er riktig nå, men du kan snakke med Trine K. Agersborg som var ansvarlig for den avdelingen på den tiden, hun vet nok råd, sier han. Så vi ringer Agersborg og spør.
– Vi lyste ut en stilling i kommunen som skulle avhjelpe den vanskelige situasjonen flere ganger, men uten hell. Det tilfalt oss informasjon om at Åmli Aktivitet og fritid hadde erfaring med lignende ressurskrevende brukere og at de var fri for oppdrag. Vi hadde et møte med dem og de fikk oppdraget for å løse en kritisk situasjon, sier Agersborg. Kort tid etter denne kontraktsinngåelsen sluttet Agersborg i jobben og gikk over til en annen stilling i kommunen.
– Det var ikke snakk om store behov på tjenestene den gangen, senere har tjenestene blitt utvidet, men det har jeg ingenting med å gjøre, forklarer Agersborg.

Egen regi
Vi er tilbake i kontrollutvalget på onsdag, der Hauge kommenterer hvordan det hele startet.
-Tjenesten har begynt i det små og jeg mener det begynte som hjelpetiltak på timesbasis. Der har kanskje ikke kommunen vært flinke nok til å gi brukerne sine det de skal ha i egen regi. Vi ønsker å kunne tilby dette i et 3-5 års perspektiv, og jeg håper vi kan videreføre det som er nå inntil kommunen er klare til å ta over disse tjenestene. Men vi må bli flinkere til å følge offentlige anskaffelser i fremtiden, sa Hauge ydmykt.

Kommunen har kanskje ikke vært flinke nok til å gi det brukerne skal ha i egen regi

Faglige vurderinger
– Alle innkjøp over en viss sum skal basere seg på offentlig anskaffelse og det må gjøres noe hvis det er tale om et nytt innkjøp, det er klokt å lage faste prosedyrer og at alle er bevisst på det, kommenterte revisor.
– I forhold til dokumentasjon av faglige vurderinger er dette gjort, men det er ikke bygd opp tjenester i regi av kommunen i forhold til behovet. Er det aktuelt med anbud, vil reglementet blir fulgt, lovet Hauge.
– Slik jeg har skjønt er kontraktene bare blitt forlenga? Er de blitt revidert, eller har det samme kontraktsformularet bare rullet og godt. Det må vel ha vært en prisstigning i hvert fall, spurte Ola Martin Retterholt.
Men det er her det blir litt snodig. For mens de fleste ting øker i pris mens åra går, er det her omvendt.
-Når jeg ser tilbake på 2007, var timeprisen høyere enn det den er i dag, svarer Hauge i møtet.

Rette opp
Ute på gangen etter møtet spør vi Hauge hva prisen var den gang da, og nå?
Ved inngåelse i 2006 var prisen 450 kroner per time, mot 390 i 2015. Jeg har kun justert fra 390 til 395 i min tid på 5 år, og dette er prisen nå, sier han. Kontrollutvalget konkluderte med at innkjøpsrutinene ikke er fulgt i tidligere år, og at man nå må endre praksis ved dokumentering. Etter møtet uttaler leder Tangen til Åmliavisa.
-Vår oppgave er ikke å rette opp gamle synder, men å få dette inn på skinner nå.
Og vedtaket i kontrollutvalget lyder slik; Kontrollutvalget ser at innkjøpsrutinene ikke er fulgt tidligere år. Kontrollutvalget oppfordrer rådmannen til å påse at gjeldende regelverk for helseinnkjøp følges og at vurderinger gjort i anskaffelsesprosessene dokumenteres.

REGELVERK: Konstituert rådmann Terje Beruldsen informerte om generelle rutiner angående offentlige innkjøp i regi av kommunen etter vedtaket. I tillegg til denne loven, så har Åmli kommune regler om innkjøp i økonomireglementet (2005) Det har kommet inn noen presiseringer etter dette, men reglene skal etter planen revideres i løpet av høsten. Åmli kommune er også en av 23 kommuner som er med i OFA, som står for offentlige fellesinnkjøp på Agder. Oppgavene som OFA utfører er i første rekke å etablere og vedlikeholde en portefølje av rammekontrakter som medlemmene kan bruke for å dekke sine behov for kjøp av varer og tjenester som anskaffes jevnlig. Det ble også avholdt et internkurs i Åmli tidligere i år.

Full kommers i betent ansettelsessak

Klagerne hevder kommunen lyver i sitt svar til Sivilombudsmannen.

”Vi mener vi er usaklig forbigått av dårligare kvalifisert søkar til denne stillinga”. Slik lød klagen da tre av søkerne gikk sammen om klagen til Sivilombudsmannen som påla Åmli kommune å sende inn alle dokumentene i saken. Men det skulle ta tid, for da kommunen svarte, var absolutt ikke de tre klagerne enig i det som sto der, og dermed sendte de nytt brev til Sivilombudsmannen som svar på tiltale.

Inn på teppet
Det har vært mye støy i saken vedrørende klage til Sivilombudsmannen over forbigåelse ved tilsetting. Saken strekker seg tilbake til oktober i fjor, og avisen har omtalt saken flere ganger. Da saken først havnet i Kontrollutvalget konkluderte de med å avvente Sivilombudsmannens behandling av saken og de har også bedt om å få konklusjonen når den foreligger. Samtidig ønsker Kontrollutvalget en redegjørelse for saken fra rådmannen. Men sekretariatet har innhentet ytterligere dokumentasjon fra administrasjonen vedrørende korrespondanse mellom Sivilombudsmannen og kommunen. For det er ikke fattet en avgjørelse her ennå, men Kontrollutvalget har fått den siste korrespondansen som orientering. Konstituert rådmann Terje Beruldsen og leder for Samfunn Kristin Mood var invitert inn til å orienterte om den siste utviklingen i saken, ikke minst svare på spørsmål fra Kontrollutvalget.

På tvers
Det hele handler altså om en påstått forbigåelse ved tilsetting. Kontrollutvalget har ikke mandat og skal ikke ha en mening om hvem rådmannen ansetter i konkrete stillinger i kommunen. Men kontrollutvalget skal ha fokus på om kommunen har fungerende rutiner for tilsetting av ansatte i kommunen, og om disse følges. Sekretariatet anbefaler at Kontrollutvalget tar utgangspunkt i et systemperspektiv under behandlingen av saken.
I saksdokumentene vises det til at vedleggene er unntatt offentlighet, men ifølge det redaksjonen kjenner til er det svært mange uoverenstemmelser mellom kommunen og klagere. Og klagerne hevder enhetsleder kommer med blank løgn i sitt svar til Sivilombudsmannen.

Ikke referanser
I svaret fra kommunen skrives det blant annet; «Det ble ikke vurdert nødvendig å innhente referanser. Søkerne som ble innkalt til intervju var kjente»
Dette får sterk motstand i klagesvaret fra søkerne;
”Enhetsleder har ikkje og kan ikkje ha rett når ho hevder vi var kjente for dei. Ein av oss er nettopp flytta til kommunen og har aldri sett enhetsleder før, heller ikkje oss to andre kjenner enhetsleder. Ho kan derfor ikkje ha kunnskap til nokon av oss utover rykte på huset.”
Nå har også Sivilombudsmannen bedt om at Åmli kommune skal redegjøre for den kjennskapen tilsettingsmyndigheten hadde til hver og en av de tre fra før, herunder hvilke situasjoner og erfaringer kjennskapen skriver seg fra. Og ikke minst, spør de om de tre har fått anledning til å kommentere eller imøtegå disse tidligere erfaringer som har blitt lagt vekt på ved vurderingen av deres personlig egenhet for stillingen. Kommunen blir også bedt om å svare på om det er vanlig praksis å innhente referanser etter gjennomført intervju, og om de delene av forslag til tilsettingsreglementet som er vedlagt merkandsbrevet er vedtatt av kommunen, og eventuelt på hvilket tidspunkt. Sivilombudsmannen ber om svar fra Åmli senest 15.juni. Men en behandlingstid tar ofte mellom 2-3 uker.

Retningslinjer
Det hører med til historien at under administrasjonsutvalget og formannskapet 12. juni kom tilsettingsreglement for Åmli kommune opp som sak. ”De gjeldende Personalpolitiske retningslinjene inneholder en del tilsettingsrutiner. Retningslinjene har hatt behov for ajourhold og revidering. De personalpolitiske retningslinjene har vært et for omfattende reglement som det har vært behov for å forenkle samt at det har også vært behov for å konkretisere tilsettingsrutinene. Det er bakgrunnen for at det nå er utarbeidet eget Tilsettingsreglement i Åmli kommune.” Forlaget ble vedtatt med følgende endring; Tilsettingsutvalget består av Enhetsleder eller stedfortreder der stillingen hører hjemme eller annen arbeidsgiverrepresentant som enhetsleder utpeker.
Tilsettingsreglementet det her er snakk om, er behandlet i informasjons- og drøftingsmøte med arbeidstakerorganisasjonen i februar i år og sendt på høring med høringsfrist i april. Nå kommer samme sak til endelig behandling og vedtak i kommende kommunestyret, i dag 22.juni. Det betyr at dette forslaget til tilsettingsreglement, ikke var vedtatt da intervjuene fant sted, eller svaret fra kommunen ble sendt Sivilombudsmannen. Dermed er det de tidligere personalpolitiske retningslinjer og kommunalt regelverk for tilsetting som skulle følges ved intervjuene og ansettelsen det her er snakk om.

Da ansettelsessaken skulle opp i Kontrollutvalget, var vi tilstede, men da valgte flertallet å lukke døra.
Klokken er litt før ni onsdag forrige uke. Leder av Kontrollutvalget, Tobias Tangen bemerker at det er manglende dokumenter i «haugen» som er unntatt offentlighet til sin sekretær. Presis klokken 09.00 ankommer konstituert rådmann, Terje Beruldsen og enhetsleder Kristin Mood. Tangen har allerede opplyst om at de to sakene på agendaen har byttet plass, og derfor skal annsettelses-saken som ligger til behandling hos Sivilombudsmannen opp først.
Kontrollutvalget har ikke mandat og skal ikke ha en mening om hvem rådmannen ansetter i konkrete stillinger i kommunen. Men det de skal ha en mening om er om kommunen har fungerende rutiner for tilsetting av ansatte i kommunen og om disse følges. Men før de skulle behandle saken, ble det et habilitetsspørsmål.

 
Inhabil?
-Jeg ble inhabil i forrige møte, men mener selv jeg ikke er det. Sønnen min søkte på stillingen, det er greit nok, men han var ikke inne til intervju og derfor synes jeg ikke jeg er inhabil, sa Ola Martin Retterholt.
Olav Risland som stilte som vara i Kontrollutvalget samme dag, ble automatisk inhabil da han har slektninger som er involvert i saken.
-Det lureste er å fortsette den linja med å være inhabil, det kan kanskje reises tvil, kommenterte Angrim Flaten i forhold til Retterholt. Han ville holde på det man tidligere hadde vedtatt.

 
Diskusjon
Tangen mente Retterholt ikke var inhabil, og ble støttet av Turid Haugstøyl Men det ble frem og tilbake og diskusjon rundt saken.
-Er man inhabil, så er man det. Vi kan ikke spekulere i dette, mente Flaten.
Men enden på visa var at Retterholt tilslutt ble erklært habil mot 1 stemme.

Åpenhetsprinsipp
Så var neste spørsmål, skulle møtet være åpent
eller lukket?
– Jeg vil så langt som mulig bestrebe meg på å holde møtet åpent, innledet leder Tobias Tangen.
– Vi har fått dokumenter som er unntatt offentlighet. Da mener jeg møtet må lukkes, her snakker vi om personer og personkonflikter, sa Angrim Flaten.
-Det er ingenting i veien for å behandle saken likevel, repliserte Tangen. Audun Sandhaug var enig i åpenhetsprinsippet, men hadde vanskelig for å skille mellom hva som var unntatt og hva som ikke var det.
– Jeg kan fort si noe galt, og jeg har ikke en angreknapp, kommenterte han.
-Du kan si mye fra den bunka der, så fremt du ikke snakker om personer, minnet Tangen om. Han ville ha møtet åpent.

Stemt ut
Men til slutt skulle det stemmes, og det ble tre mot to, ( Retterholt og Tangen stemte for åpent møte) og dermed ble vi sendt ut på gangen. Vi vet derfor ikke hva som skjedde der inne, eller hva enhetsleder Mood ble spurt om.
I protokollen står det; Kontrollutvalget diskuterte hvilke dokumenter som man ønsket oversendt og videre behandling av saken. Kontrollutvalget ønsker å holde seg orientert om fremgangen i saken. Og under vedtak; Kontrollutvalget tar saken til orientering og avventer Sivilombudsmannens vurdering i saken.

I neste møte skal følgende saker adresseres; IKT sikkerhet, Hva er et møte i Kommunelovens forstand? Virksomhetsbesøk- Oppvekst og kommunens rutiner og retningslinjer for varsling. Ola Martin Retterholt spurte også; Hvordan behandler man egentlig de som varsler i ettertid?

 

 

«De gamle gubbene»

Det hele begynner med en epost, som forteller oss at hver dag møtes en gjeng «gamle gubber» på butikken på Nelaug. Her har de sågar et eget bord, og rundt dette løser de verdensproblemer og drikker kaffe.

11.00. Sola står slagferdig på himmelen og blinker på bilene som svinger inn foran butikken. De vet ikke at vi kommer, men det er bare smil å få når vi spør om vi kan slå oss ned ved det faste bordet.

Kafe i butikk
På min venstre side har jeg Åmlis gamle ordfører, Sverre Kløvfjell. Andreas Hansen sitter innenfor. Og så har vi Magne Olsen fra Selåsvatn som ankommer nesten samtidig. Flere stoler blir trukket frem.
Men de pleier å være flere gutter rundt bordet. Fast inventar og eldstemann Ola T. Åsheim, og Steinar O. Hushovd. Neste faste ramler plutselig inn døra, han har 44 i sko og er ute etter fiskegrateng. Mannens navn er Kåre Ufsvatn.
Alderen mellom butikkgjengen løper fra midt på 60-tallet til om lag 86 år, får jeg beskjed om.
– Vi feirer hver dag, du ser vel det at vi har kjeks og greier, kommer det fra Andreas Hansen. Og hver lørdag får vi gjerne hjemmebakt kake også av Silvana Franke (hun som driver butikken på Nelaug)
-Men dere betaler ikke leie?
– Hahah, nei men det burde vi kanskje gjort, kommer det fra den blide gjengen. For her sitter de altså hver eneste hverdag, men på lørdager da møtes de 1 time senere.
-Vi må jo hvile litt også, som Hansen sier.

IMG_6796

Hoppbakke
Men her diskuterer de mye rart, det går i politikk, det som står i avisene. Så seiler en mann i blå jakke og caps inn. Tellef, sier han og trykker hånden min. Har du et etternavn?
Nei, svarer han og så ler alle igjen.
Tema blir plutselig hoppbakke. For det var stor aktivitet her på Nelaug før i tia.
-Det gikk til og med et ekstra tog fra Arendal og opp hit, da det hele pågikk. De gamle hoppa med ryggsekk. Kåre hoppa uten, han var vel 7 år første gang det hele pågikk, forteller gjengen.
-Det var et jernbaneskirenn, og jeg var den eneste – også ennå rundt bordet her som ikke var av Jernbanefamilie, men jeg bodde jo her så jeg fikk disp til å hoppe, smiler Kåre.
Opp til 150 deltagere kom hit til Nelaug, for å se og hoppe.

Suksess på Nelaug
– Det var premierenn rett oppi her vet du, se her skal du få se ei bok. Jeg mener det står noe om det på side 92, du kan låne den, sier denne Tellef uten etternavn som rekker meg «Mellom Lunde og Sira». Det er bare det at han har skrevet både navn og adresse i boka, så fra nå av vet vi både hvor han bor og at denne Tellef med boka også heter Brødsjømoen.

Rivende utvikling
Jeg leser. «Jernbanegrenda i ødemarken» I midten av 1920-årene begynte arbeidet med å anlegge en ny stasjon på Nelaug. Nelaug- grenda var uten veiforbindelse helt frem til høsten 1957. Hvor mange mennesker som bodde på Nelaug da virksomheten var størst, er ikke godt å fastslå, men for omlag 40 år siden anslo en journalist at arbeidsstyrken var mellom 60-70 mann. Sammen med sine familier var tallet bortimot 200 til 250 mennesker. Knapt noen stasjon hadde så rivende utvikling. Det sosiale liv blomstret i jernbanegrenda, med egne juletrefester og 17.mai tog, men det var de årlige skirennene som både voksne og barn gledet seg mest til. Det var avgjort årets største begivenhet.”
For å sitere telegrafist Anskar Strand i samme bok; Skirennet på Nelaug er nå blitt en begivenhet. Disse skirenn kom i gang flere år før krigen. Etter krigen har det vært avholdt hvert år, unntagen ett, da der ikke fantes snø. I åra etter krigen har det bare vært avvikla hopprenn. I den største bakken, Foledalen, kan der hoppes ca. 25 meter. Det er personalet ved Nelaug som arrangerer disse renn, og fortjener annerkjennelse for dette”.
Hoppa dere langt da, spør jeg og gløtter opp fra boka.
– Ingen hoppa langt, ler Kåre.

– Ingen hoppa langt

Gamle historier
Så hva er det som gjør dere sinna da, eller glade – diskuteres det her?
-Vi er så gamle at vi orker ikke hisse oss så mye opp mer, kommer det fra Tellef.
– Men vi er ikke så glade i Trump, sier Sverre.
– Nei, der er vi vel ganske enige. Det er ikke så mye sprik i politisk syn her rundt bordet, selv om vi har våre småting som vi kan være uenige om, sier Andreas.
Kåre må snart gå, men først får vi vite at det er han som har drevet denne butikken i årtier før Silvana tok over, og før det- far hans igjen.
-Jeg dro med varer overalt, jeg husker jeg kom til et hus. ( ja, vi trenger ikke si hvor, men det var et hus på Vegårshei, hvisker de andre) Han skulle jo ha greie på alt mulig. Hvem jeg var, om jeg var gift, og jeg svarte at joda, det hadde jeg vært i 10 år. Og han lurte på om jeg hadde unger, og jeg svarte som sant var at vi hadde to.
-Så smalt det fra mannen; Da er du så å si avholdsmann du da.
Latteren sprer seg rundt bordet, og så tar historiefortelleren sin fiskegrateng og går.
Drev butikken
-Han der, sier de og peker mot der mannen som har gått, gikk. Det er hans gamle bil på bildet, sier de og nikker over kjekskurven der en smårød folkevognsbuss henger.
– Det må vel være tatt for 20- 30 år sia det, spør Andreas. Åh, nei. 30-40-50 år sia minst, mener Tellef som minner om vedbua de ser i ytterkanten av bildet. Den kjørte han varer og søppel med den bilen. Litt av en kombinasjon ler de.

– Tenker bare på sentrum
Men hva ellers er de glade for, hva engasjerer og inspirerer. Eller er det noe de mener er noe rør, hvis de får lov til å komme med åpen tale?
– Nei altså, jeg er skuffa over politikerne. De tenker bare på sentrum, og ikke oss i utkantene! De må tenke på oss også, se bare på hvordan det går med saken om jernbanen her, de støtter jo bare Brokelandsheia, smeller det fra gamle ordfører Kløvfjell.
Men han vet å snu også, vi får vel si noe pent også da, smiler han; den barnehagen på Selåsvatn, den var de kjappe og flinke på. Og det er viktig å legge til rette for i utkanten.
– Det andre som er viktig for folket på Nelaug er å beholde nærbutikken vi sitter i, den er ”limet” mener gutta rundt bordet. Men på spørsmål om det er noe annet de vil ha penger til, så mener de de har det meste her på Nelaug. Hvis de bare kunne la den jernbanen bestå… Og sandhallen er en sak de er glad forsvant, og Biozin heier de på med begge hender.
– Det handler om arbeidsplasser, sier Sverre og de andre nikker med ham. Viktig, viktig, viktig.
-Det hadde ikke gjort noe å fikse veien heller, det er jo som å kjøre ned en potetåker på tverke, sier Tellef. Og Sverre han mener politikerne må prioritere Kilandsfossen kraftverk.

Vi er så gamle at vi orker ikke
hisse oss opp så mye mer

Kjell Aukrust
Og har de noen gode historier før jeg takker pent for besøket? Njaa, nei. De er så grove at de egner seg ikke på trykk, ler Andreas. Men så kommer det en historie fra ham likevel om Kjell Aukrust som oppholdt seg på et hotell i Italia, en stortingsdelegasjon var ventet og resepsjonisten, i dette tilfelle en kvinne – spurte Aukrust som var fra samme land om hvordan man kunne si velkommen på norsk når de ankom. Det var bare det at Kjell hadde humor, så da kvinnen trykket hånden på delegasjonsmedlemmene så sa hun stolt, høyt og tydelig; Faen skjære.
Buktende og nå firestemt; Hahahahaha smyger seg rundt plastkoppene i den lille butikken på Nelaug.
Vi lar mennene drikke ferdig sin kaffe og løse flere verdensproblemer i fred, og går ut i sola i jernbanebygda.
Mon tro det blir hopp-renn noen gang her, igjen?

Slik skal de selge Åmli

– Vi må være digitale og moderne, slik kan vi få folk til å flytte til bygda, sa Marijana Marisha Christ under presentasjonen til politikerne i dag.

Toppbildet viser et dronebilde av Heimoverfestivalen i helga og bak, Engenes næringsområde. Bildet har Åmliavisa fått av den lokale «dronepiloten» Svein Mortensen. Det er også han som skal leies inn i prosjektet.  Dette bildet er en fortellende historie om både tilgjengelig næringsareal og en happening i bygda sommerstid.

Christ  viste film fra Trodal boligområde i øyer kommune som eksempel på hvordan man kan fremme bygda for salg SE FILMEN HER 

Realisere drømmer
-Video skal brukes som markedsføring, digitale plattformer og sosiale medier skal hjelpe oss å få tak i en større kundekrets. Potensiale kunder er for eksempel, unge familier i etableringsfasen som har lyst til å bygge opp noe her. Kanskje vil de vekk fra Oslo for å realisere drømmer,sa hun. IMG_7223 – Kopi

250 000 kroner er satt av til forprosjektet.
– Vi må bli moderne og fengende. Hva har vi egentlig å by på, hva er det som gjør oss spesielle og hvordan skal vi holde på folk? Det må vi vise frem.

Salg for øyet
For Christ vil visualiserte arealplaner, lage reklamefilm, bannere, hjemmeside, og intervjue ulike folk som har kommer til kommunen – og som kan si noe om mulighetene og deres valg.
Hun ville også vise frem jernbanen som transportmiddel for pendlerne.
En «landingsside» som gir grunninformasjon og har samtlige informasjoner over de ulike arealene og tilgjengelige tomter, skal også på plass. Denne skal henvise til nærmiljøet, beliggenhet av skole, fritidsaktiviteter og topp 20 turene.
-Det skal resultere i salg dette her, sa Christ.

IMG_7230 – Kopi

 

I skrivende stund får vi bare opp 9 treff under boliger på Finn i Åmli : SE ANNONSER HER
I presentasjonen fortalte Christ at de vil legge inn kommunale tomter på Finn.

Økte bestilling
I første omgang ville hun fremme Nelaug,  det hører med til historien at Christ selv er bosatt der. Men da hun hadde gått, utvidet politikerne bestillingen.
-Vi har egentlig sagt nei til mer utbygging på Nelaug, vi vil gjerne selge det vi har der. Men vi må ha med alle felta i kommunen i dette prosjektet, en helhet. Dere i administrasjonen er flinke til å spisse det ned, selv om vi politikerne har sagt at vi vil at alle feltene skal med, sa Bjørn Gunnar Baas til gjenværende enhetsleder Kristin Mood.
Politikerne var ellers svært positive til prosjektet og etterspurte nytt kostnadsoverslag og en sak på alle feltene til kommende formannskapsmøte.
– Hvis ikke det blir milliardbeløp er det stor vilje, sa varaordfører Margit Smeland.

Les mer i kommende papirutgave

 

Slik blir de nye omsorgsboligene

De gamle lokala til teknisk etat og plan- og næringsavdelinga er historie. Bygget er ferd med å bli jevna med jorda for å gi plass til seks flunkende nye omsorgboliger, som skal stå ferdig i mars 2018.

Åmliavisa har ikke klart å finne noen som står med tårevåte øyne langs gjerdet til Århuskleiva 35.

Ikke akkurat pent
De fleste er derimot glade for at bygget forsvinner. De gamle lokala med maling som flassa, knuste takstein og svarte vinduer, var ikke akkurat noe pent syn i sentrum.
Bygget hadde heller ikke noen antikvarisk verdi. Det var et lappverk av moderniseringer og påbygg, uten noen felles stil. Og de som jobba der var sjeleglade for å kunne flytte inn i Rådhuset.

Entreprise med riving
Skjebnen ble besegla den dagen politikerne vedtok å bygge seks nye omsorgsboliger på tomta, som regnes for være blant de mest attraktive i Åmli sentrum.
– Det ble bestemt at rivinga skulle inngå som en del av totalentreprisen, forteller Sigmund Tveit. Han er prosjektleder for utbyggingssaker.
Vi sitter på en benk foran rådhuset, med utsikt mot gravemaskina som fyller kontainere med opprevne planker.
Tveit opplyser at det var Grimstad-firmaet Wari-hus Norbohus som fikk oppdraget å sette opp omsorgsboligene til et anbud på 15,9 millioner kroner. Dette firmaet har så i sin tur overlatt selve rivinga til Midtstøl Transport.

Jobb for fagfolk
– I gamle dager kunne hvem som helst rive et hus, sier Tveit og minnes at han sjøl svingte hammeren som aktiv i idrettslaget. Rivinga var en kjærkommen ekstrainntekt for spreke ungdommer.
– Den gangen var det ingen som tenkt på asbest og miljøfarlig avfall. Det er nesten rart vi overlevde, smiler han.
Tveit forklarer at riving i dag er en jobb for fagfolk. Arbeidet skal utføres etter bestemte regler, både for å beskytte de ansatte og hindre forurensing av naturen.

60 siders rapport
Tveit plukker fram en murstein av en ringperm som tar for seg byggeprosjektet og viser oss et 60 sider langt dokument som heter ”Rapport Miljøkartlegging Århuskleiva 35”.
Her blir alt som finnes av materialer i det gamle bygget kartlagt i detalj. Man kan blant anna lese at det var noe asbest i belegget bak de elektriske tavlene og under gulvflisene.
Prosjektleder Øyvind Ravnåsen og maskinfører Tom Grostøl i Midtstøl Transport AS, forteller at de har lang erfaring med denne typen arbeid.

etter boka: Prosjektleder for utbyggingssaker Sigmund Tveit sørger for at rivinga av det tidligere kommunehuset skjer etter boka, eller rettere sagt en detaljert miljørapport på 60 sider. – Dette er en jobb for fagfolk,  sier han.
etter boka: Prosjektleder for utbyggingssaker Sigmund Tveit sørger for at rivinga av det tidligere kommunehuset skjer etter boka, eller rettere sagt en detaljert miljørapport på 60 sider. – Dette er en jobb for fagfolk, sier han.

Svensk biovarme
– Bygningsmaterialene blir sortert i sju ulike kontainere. Det meste blir kjørt til anlegget vårt på Stoa utenfor Arendal. Her blir mye av det kverna opp og transportert videre til Sverige, sier de og kommer med en interessant opplysning.
Svenskene betaler bedre for bygningsavfall enn norske kjøpere. Resultatet er at at bygningen som nå blir revet i Åmli, ender opp som råstoff i et biovarmeanlegg utenfor Stockholm.
– Noen synes sikkert at det virker veldig miljøfiendtlig å kjøre dette helt til Sverige, men da må vi forteller at de samme trailerne returnerer til Sørlandet med varer til Biltema, Jula og Ikea, tilføyer Ravnåsen.
Sigmund Tveit opplyser at Midtstøl Transport også har fått tillatelse til å deponere en viss mengde ren betongmasse på kommunens gamle grustak på Seljås.
De gamle flotte kampesteinene i grunnmuren, skal heldigvis brukes om igjen i nybygget.

Som å felle trær
De fleste vil vel tro at når man river hus, så må man alltid begynne på toppen, uansett hvor høyt bygget er. Tom Grostøl vet bedre:
– Jeg ”gnager” meg inn fra en kant med gravemaskina og lar huset ramle kontrollert sammen, omtrent som når en tømmerhogger feller trær, sier han.
Tidligere denne uka kunne man skue en hel vegg som lå på ”halv åtte” innenfor nettinggjerdet. Gropstøl hadde full kontroll på hvordan veggen skulle ramle.

45 % statstilskudd
Straks folka fra Midtstøl Transport er ferdig med å rive huset, overtar håndverkerne i Wari-hus Norbohus. De skal altså sette opp seks omsorgboliger til en prislapp av 15.886.219 kroner, for være nøyaktig. Av denne summen får kommunen tilbake et statstilskudd på 45 prosent, samtidig som de får refundert momsen.
– Her får vi mye hus for en billig penge. Det er en meget gunstig finansieringsordning. Resultatet er at husleia også blir lav, kommenterer Sigmund Tveit.

Får egne gjesterom
En opprømt leder av helse – og velferd, Laila Nylund, gleder seg til å ta omsorgsboligene i bruk:
– Ser ikke tegningene flotte ut. Dette blir bra! Omsorgsboligene vil løfte det kommunale tilbudet enda noen hakk, stråler hun.
Nylund opplyser at boligene i første rekke skal være et tilbud til folk som har lettere stadier av senil demente. Dette er personer som i stor grad kan stelle seg selv, men trenger tilsyn i trygge omgivelser.
– Fire av boligene får egne gjesterom for besøkende. Her kan for eksempel barna overnatte, forklarer Nylund.
Slike gjesterom har vært et savn i det kommunale tilbudet. Det er nemlig stadig flere eldre med skrøpelig helse, som ikke har barna sine boende lengre i Åmli. Leilighetene er samtidig så store at de passer for ektepar.
Enhet for helse og velferd har allerede blir kontakta av folk som ønsker å flytte inn i omsorsboligene. Kommunens inntaksteam avgjør hvem som får plass.
I mars 2018 er det duka for stor innflyttingsfest. Ordføren kan bare glede seg til klippe den røde snora.

 

Nytt trippel-ja for Biozin

ARENDAL BLAR OPP OVER 750 000: Så ble Arendal også med på spleiselaget til slutt. Bystyret vedtok nylig med 33 mot fem stemmer å bidra med sin andel på 758.000 kroner. I tillegg til standarformuleringen om at Arendal bystyre vedtar å bli med i etableringen av et regionalt tomteutviklingsselskap, Jordøya Tomteutvikling AS, for etablering av en biodrivstoffabrikk, gjorde politikerne følgende vedtak:

”Arendal bystyre vedtar å opprette et nytt investeringsprosjekt for interkommunalt Tomteselskap Åmli med 758.000 kroner.
Arendal velger å ta pengene fra et fond som er øremerka ”Sikring av friområder”. Her har det i noen år stått ubrukte midler.
Også Arendal har valgt å sende selveste ordfører Robert Cornels Nordli (Ap) til stiftelsesmøtet i Jordøya Tomteutvikling AS, mens Morten Kraft (Ap) er kandidat til styret.
Vedteket ble altså fatta mot fem stemmer. Av disse kommer fire fra Fremskrittspartiet og en fra Høyre. De stemte for følgende alternative forslag fra Anders Kylland (FrP):
”Arendal bystyre sier nei til å etablere et tomteutviklingsselskap på Jordøya i Åmli, med formål å produsere biodrivstoff, inntil det kan gis en garanti for at drikkevannskilden for Arendal og Grimstad ikke står i fare ved en eventuell etablering av biozinanlegg.”
SV-politiker Einar Krafft Myhren hadde større suksess med et tilleggforslag hvor det heter at en eventuell avkastning fra eiendomsselskapet, skal settes inn på et fond som har til formål å sikre friområder i byen. Man tilbakefører i så fall pengene til budsjettposten de ble henta fra. Dette ble vedtatt med 25 mot 13 stemmer.
Som den største og mektigste kommunen i Østre-Agder samarbeidet har det positive vedtaket i Arendal bystyre – ikke bare en økonomisk – men også stor politisk betydning for Åmli.

 

GRIMSTAD BIDRAR MED OVER EN HALV MILL: Grimstad er med på spleiselaget. Kommunestyret vedtok nylig enstemmig å bevilge 596.000 kroner.Vedtaket har følgende ordlyd:”Grimstad kommune blir med i etableringa av et regionalt tomteutviklingsselskap, Jordøya Tomteutvikling AS, for etablering av en biodrivstoffabrikk. Kommunen går inn med et kontant aksjeinnskudd på 596.000 kroner i selskapet.  Det forutsettes at Jordøya Tomteutvikling AS innhenter tilstrekkelig finansiering til erverv og opparbeidelse av næringsareal til biodrivstoffabrikken. Aksjeinnskuddet belastes et regnskapsmessig mindreforbruk i 2016.”

Aksjeinnskuddet på 596.000 kroner er akkurat det Åmli bad om i invitasjonen til Grimstad.
Rådmann Tone Marie Nybø Solheim innledet debatten med å orientere om status for prosjektet. Grimstad prioriterer denne saken så høyt at ordfører Kjetil Glimsdal (KrF) ble valgt til å delta på stiftelsesmøtet.
Grimstad er sammen med Risør den kommunen som ligger geografisk lengst fra den planlagte biozin-fabrikken på Jordøya, når man ser på Østre-Agder samarbeidet. Det er derfor en ”fjær i hatten” for Åmli at begge disse kommunene gir sin fulle støtte til prosjektet

 

«FATTIGE», MEN MED:  Tvedestrand er den eneste kommunen i Østre Agder – samarbeidet som ikke går inn med fullt aksjeinnskudd i eiendomsselskapet. Kommunestyret vedtok nylig med 14 mot 11 stemmer at Tvedestrand skal delta i opprettelsen av Jordøya Tomteselskap AS, med et redusert beløp. Begrunnelsen er at kommunen har en vanskelig økonomisk situasjon.
Tvedestrand går dermed inn med et kontant aksjeinnskudd på 200.000 kroner. Aksjeinnskuddet finasieres med momskompensasjonsmidler i investeringsregnskapet, som igjen medfører økt bruk av lånemidler med 200.000 kroner.
Mindretallet på 11 støtta et forslag fra Morten Foss (Sp) om å gå inn med 423.000 kroner i selskapet, som er den summen Åmli søkte om i invitasjonen.
Ordfører Jan Dukene (TTL) skal delta i stiftelsesmøtet i Jordøya Tomteutvikling AS, mens Kåre Haugaas (Sp) er kommunens kandidat til styret.
For Åmli kommune er suksessen nesten fullkommen. Mankoen på 223.000 kroner fra Tvedestrand – i forhold til invitasjonen til de åtte kommunene i Østre Agder – er for småpenger å regne i store sammenheng.

Lærer norsk og hogger ved

6 syriske flyktninger har fått kjenne på hva det vil si å bo på bygda, da må man pent ta i et tak. Foruten språkopplæringen på skolen, har de to dager  i uka fått både arbeidstrening og språkpraksis med Ole Harald Engenes ved roret. Vi dro på besøk til dem hans siste dag.

Snøkorn hvirvler lett gjennom lufta til tross for at vi snart skriver mai. Jeg labber forbi husmannsplassen Grånheia som ble gitt i gave til Åmli kommune fra den siste eieren Emmy Hookham i året 2000.

Utviklimgsarbeid
Tenk, Emmy som var født i Amerika vokste opp her på Gråneheia. I voksen alder arbeidet hun for FN med utviklingsarbeid i den tredje verden, og hun hadde trolig vært glad for at syriske flyktninger nå har fått bryne seg på både grønsakshage her og på vedhogst litt lenger oppe som både arbeidstrening og språkpraksis. Vi forlater Emmys gamle tun og vandrer litt oppover til vi ser den spede brakka der røyken fra en velfødd kamin tvinger seg opp i den silkegrå lufta. En blid mann og arbeidsleder ved navn Ole Harald Engenes kommer ut. Siden 1.januar har han vært mannen som har valgt ut oppgaver til gjengen som sitter inne i brakka, i dag er hans siste dag på jobben.

Fysisk arbeid
-Det handler jo om å tilvenne seg det norske samfunn, både med jobb og prek. Og jeg har vel lagt litt mer vekt på kroppslig arbeid. Arbeid på landsbygda er fysisk, og nå er det her de er og da er det sunt å lære, sier Engenes mens et bredt smil sprer seg i det solbrune ansiktet. Og derfor har de syriske mannfolkene i sin beste alder fått prøve seg på både preparering av grønnsakhage ved Gråneheia, de har snekret og malt for kommunen, og de har fremfor alt bedrevet manuelt arbeid med ved. For Engenes holder sin hånd over 5 gårder, og her har man inngått en deal.
– Jeg har holdt maskinene gratis, jeg får arbeidskraft og de får ved til eget bruk. I tillegg trenger ikke kommunen ut med så skyhøye regninger på strøm når de får nok ved. Det er vel det man kaller en win win situasjon.

Det handler om å tilvenne seg det norske samfunn, både med jobb og prek

I dress på jobb
Flyktningene har plukket søppel, de har malt bygg og satt ned brøytestikker. Og de har fremfor alt blitt satt i arbeid, og Engenes er en humørfylt mann, men han er også tydelig.
– Det nytter ikke å være arbeidssky, og de får klar beskjed. I Norge på bygda må man ta i et realt tak og man må komme presis på jobb, sånn er det, smiler Engenes.
Men det er ikke bare, bare å komme på jobb første dag i Åmli. En stilte i blådress første dag, det er ikke så greit å vite hva slags arbeid man skulle til, men når man måtte ut for å hogge ved, skjønte de fort at det ikke var en slik type jobb det var snakk om, smiler han.
Vi knakker på døra og entrer den lille brakka der seks syriske menn sitter og varmer seg.

Maling er bra!
Men hvordan synes de egentlig det har vært å være i arbeids- og språktrening. Har det vært tungt?
-Det har vært bra, svarer de først litt avventende.
-Ikke tungt, ikke hardt?
Nei, bra, konkluderer de igjen. Men så snakker mannen innerst mot peisen, men ikke på norsk. Han heter Jamal, men Jamil som sitter i midten av gruppa rundt bordet svarer en hel regle igjen og så kikker de alle på meg. Men jeg sier; Var det sånn nå at han sa han var sliten, men du svarte at det sier vi ikke til henne nå? De ler hjertelig og litt overrasket, ja svarer Jamal ærlig. For jeg ble veldig sliten og trøtt jeg, det ble ikke han fordi han har vondt i rygg, ikke jobbet. De ler igjen, har romslig humor på det.
-Ja, tre ryggoperasjoner, derfor, parerer Jamil. Men det blir enighet nå, å arbeide med ved, det er ganske tungt. For på spørsmål om det er ved eller maling som har vært mest gøy, blir det kamp om ordet. Maling er bra, maling!
Men de har hatt det bra, synes de selv. De går på skole tre ganger i uka og i praksis to dager.

IMG_3694 – Kopi
BRAKKE: Her er arbeidsgjengen inne i brakka, her fyrer de med egenprodusert ved, får litt hvile og slår av en prat.

Slakter og sjåfør
Men hva ser de seks for seg videre i fremtiden, hva kunne de tenke seg å jobbe med?
Asfaltarbeider, det har jeg gjort i 20 år og har lyst til å fortsette med. Bilmekaniker er svar fra nummer to, den tredje vil holde på med parabolinnstallering og strøm, neste vil bli sjåfør. Men hva slags sjåfør lurer vi på, er han Åmlis neste taxisjåfør?
Jamal ler. Hva som helst, bare det er kjøring. Bil, buss, eller tog. Og du da, spør jeg mannen rett over bordet. Jeg var slakter og maler i Syria, det har jeg lyst til å fortsette med. Og den siste vil bli elektriker, det er i hvert fall helt sikkert. Ok, arbeid til side. Hva med språket, synes de norsk er vanskelig?
– Hahaha, ja. Æææææ, øøø, ååå, kommer det i høye toner med skjevt smil på lur. Det er jo så mye shhhh lyder, og så mye forskjellige toner. Sånn er det ikke på engelsk, kommenterer de. Men det går seg til og de fleste har vært i skolegang mellom 8-12 md nå, den seneste ankomne, har kun 2 måneder på skolebenken. Men de ser lyst på fremtiden og er ikke vonde å be når de skal posere i vedstabelen.

Lærrerik erfaring
Og hva synes de egentlig om han arbeidslederen de har hatt siden januar, er han litt streng?
-Hahaha, nei har er helt topp er skussmålet Engenes får siste dag i jobben.
-Vi har hatt noen wienerbrød i dag tidlig, og nå blir det ned å få i de syriske gutta litt kyllingpølser på grillen og feire litt siste dag her, kommer det fra Engenes.
Han mener jobben som arbeidsleder har vært en lærerik og en god erfaring å ha med seg videre.
-Jeg skal nå tilbake til NCC hvor jeg jobbet i 25 år. Men jeg må si jeg har hatt et utrolig godt samarbeid med enhetsleder Tore Flottorp og flyktningkoordinator Synnøve Skree Valle, sier han. Nå får noen andre ta over stafettpinnen.
Jeg vinker til gjengen ved veden, og rusler nedover veien tilbake til Gråneheia der grønnsakhagen står klar for ny vekst i Åmli.

 

Åmland kan bli tvangssolgt

Den årelange konsesjonssaken har vært en seiglivet boksekamp mellom privat eier, kommune og Fylkesmannen. Nå retter Landbruksdirektoratet et nytt nei-dask i striden om Åmland i Åmli. Brudd på boplikt kan til syvende og sist føre til tvangssalg.

 

Les tidligere sak: BOPLIKTBYLL- 15 år med trenering

Med 16 mot 1 stemme, gikk kommunestyret for rådmannens forslag og et blankt, skinnende, nytt og atter nei på klagen om konsesjonsvilkåra på Åmland ble gitt. ”Man kan slettes ikke se, at det er kommet inn nye og avgjørende momenter i saken som skal tilsi en helomvending av vedtaket”, ble det skrevet i kommunens dokumenter den gang da. Dessuten hadde allerede da klager Birte Nilsen brutt konsesjonsvilkåret om innflytting i huset der ingen syntes å ville bu. Og overnevnte avstemming på klagen, ja den foregikk i fjor og mye vann har rent i elva siden den gang.

– Nå må vi si noe
Men tilbake til avstemmingen i kommunestyret, der ble det altså klart flertall og dermed ble saken sendt videre til Fylkesmannen for endelig avgjørelse, men det var bare det at selv om Fylkesmannen nå la sin ”hånd” over Åmli og var enig, så ble det ikke endelig nå heller. For Nilsen hun klagde videre via advokat til Landbruksdirektoratet. Senterpartiet ved Tellef Olstad tok saken opp senere i et politisk møte og mente ordføreren burde hviske i øret til Landbruksdirektoratet hvilken intrikat og langvarig kamp dette hadde vært, ikke minst kommunisere hva Åmli kommune mente i denne saken. Ordføreren på sin side hukket tak i Kari Hagelia Olstad som er Jordbruks- og næringsrådgjevar i kommunen og hun skal etter det avisen kjenner til ha sendt inn Åmlis dokumentasjon i saken.

Vilkåret om å bygge bolighus og personlig boplikt var en klar forutsetning for at det ble gitt konsesjon i 2013

Livssituasjon
Tiden gikk, og i april i år kom altså svaret fra Landbruksdirektoratet. Med et nytt tydelig nei til Birte Nilsen. Klagen ble i følge dokumentene sendt per brev og ved advokat til Landbruksdirektoratet i november 2015, og på vegne av sin klient Birte Nilsen ba advokaten om å omgjøre Fylkesmannen i Aust-og Vest-Agder sitt vedtak 4.november 2016 om å avslå lemping av konsesjonsvilkår. I klagen skriver advokaten at kommunen ikke har gjort en tilstrekkelig individuell, konkret vurdering av de relevante forhold som kan vektlegges etter konsesjonsloven. Og Landbruksdirektoratet skriver; ”Du henviser til at Nilsen sin livssituasjon gjør det vanskelig å oppfylle vilkårene for konsesjon”. Advokaten ber på sin side om at fristen for tilflytting til eiendommen ved personlig buplikt settes til sommeren 2018.

Kommunalt selvstyre
Men Landbruksdirektoratet som har en lang redegjørelse, skriver til syvende og sist; Hensynet til det kommunale selvstyret veier tungt i saker om bo-og driveplikt etter konsesjonsloven. Vilkåret om å bebygge eiendommen og personlig boplikt kan ikke ansees som uforoldsmessig tyngende utifra de konkrete omstendighetene i saken. Vilkåret om å bygge bolighus og personlig boplikt var også en klar forutsetning for at det ble gitt konsesjon i 2013. Landbruksdirektoratet kan ikke se at det er fremkommet opplysninger gjennom omgjørsbegjæringen som gir grunn til å omgjøre Fylkesmannen sitt vedtak i denne saken. Landbruksdirektoratet tar ikke anmodning om omgjøring til følge. dette innebærer at Fylkesmannen i Aust-og Vest Agder sitt vedtak om å avslå lemping av konsesjonsvilkår i Åmli kommune satdfestes.”
Enklere sagt; De sier blankt nei. Når konsesjonen blir trukket tilbake, skal kommunen sette frist for salg av eiendommen. Eieren må da overdra eiendommen til noen som kan få konsesjon eller som ikke trenger konsesjon. Dersom dette ikke blir gjort innen fristen, kan eiendommen tvangsselges. Og saken skal opp i dagens kommunestyret, her foreslår rådmannen at man setter en frist på 3 måneder, altså innen 30.07.2017. Hvis ikke kan Fylkesmannen uten nærmere varsel fatte vedtak om tvangssalg.
Dette har skjedd: Oktober 2012 søkte Birte Nilsen om konsesjon på eiendommen Åmland gnr 22 bnr 1. Hun opplyste at hun ikke ville bo der innen 1 år, men innen 3. Søknaden ble behandlet og avslått. Så klager søker på vedtak, den blir ikke tatt til følge, og følgelig sendt videre til Fylkesmannen i Aust Agder. I konsesjonssøknaden ble det opplyst at hun ville bosette seg etter endt studie og hun får et ja i desember 2013, på betingelsene; Kjøpesummen settes til maksimalt 2.300.000 og hun må selv flytte til eiendommen senest 1.07.2015. Det skjedde ikke, heller ikke ble det søkt om byggeløyve eller gjort noe på stedet. Naboen varslet kommunen om brudd på boplikten måneden etter, og det kom en ny søknad fra Nilsen der hun skriver at hun er i en fase i livet som student, at hun ikke kan flytte til Åmland, ennå og skriver også at hun ikke har råd til å oppføre et bostedshus. Men kommunestyret sier nok en gang nei, og Fylkesmannen får saken i fanget igjen. Og nå ble det nei, også fra Fylkesmannen. Men da klagde Birte Nilsen via advokat til Landbruksdirektoratet, som nå også har sagt nei. Med til historien hører det at Birte Nilsen kjøpte eiendommen av sin far, eiendomsmannen; Scott Nilsen som selv ikke fikk konsesjon på samme eiendom. Datteren kjøpte eiendommen og var klar over at det ikke var et bostedshus på eiendommen. Hun var også kjent med at en tidligere konsesjon til Bjørn Pedersen ble trukket, nettopp på brudd på boplikten. Åmli kommune vil ha bosetting på eiendommen, man kan også dokumentere at det har vært andre intressenter som ville kjøpe og bu, men de har fått kjøpt andre bruk i området. Saken strekker seg helt tilbake til 2001.

Redningsaksjonen

Vraket av dampskipet Fyresdølen eies av Åmli dykkerklubb og Åmli-mann Oddvar Espebu. Nå er en storstilt redningsaksjon i oppseiling.

På ”bunnen” i Fyresvann ligger DS Fyresdølen som eies av Åmli dykkerklubb det betyr i alle praktiske henseender meg, forteller Åmlimann Oddvar Espebu til avisa.

Oppgjør etter konkurs
På overdragelsespapiret står det svart på hvitt.
”Reidar Senum, Hisør overdrar vederlagsfritt S/S Fyresdølen til Åmli dykkerklubb v/Oddvar Espebu.
Båten tilhørte i sin tid kaptein Erling Christensen på Hisøy, men Senum fikk båten i et oppgjør etter en konkurs.
-For 33 år siden var Øyvind Treider Olsen 15 år gammel og glødende interessert i å få båten opp og i drift. Husker at han greide å få sponsorer til store mengder blymønje. Nå er han på banen igjen, forteller Espebu.

ds-fyresd-len-jpg
SKIPSVRAK: Dette bildet er lagt inn av Riksantikvaren på ”Kulturminnesøk” og viser D/S Fyresdølen på Fyresvatn. Fotograf er; Aslak Momrak Haugann. Lisens: CC-BY. Vernestatusen er merket med ; Ikke fredet. Datering; 1913. Skipsvrak, kulturminne under vann.

Liv laga
For det var et bilde på Facebook som startet en diskusjon og Olsen er fortsatt interessert i å få båten opp. Det resulterte i facebooksiden ”Bevar MS Fyresdølen.
– Min niese lurte på om det var min båt og dermed var snøballen i gang. Nå er det mange krefter i gang for å få vraket opp og i stand som ny. Alle mulige og umulige instanser er kontaktet og deler til båten dukker opp som ingen visste eksisterte, forteller Espebu.
Olsen og grunneier uttalte seg om prosjektet i et radiointervju på NRK Telemark forrige uke.
-Jeg har vært i kontakt med lokalfolket, og vi må ta rede på om det er mulig og lov å gjøre noe, uttalte Olsen i intervjuet. Helge Kiland som er grunneier fortalte at båten er nokså rusta og at deler ligger over vann. Han trodde ikke det var så vanskelig å få den opp, men at det fordret en plan på hvordan man skulle ivareta den hvis den ble hevet. Han hadde også den gamle skorsteinen til dampskipet.
Espebu er enig, det bør gjøres noe.
-Jeg er snart 72 år gammel og selv om jeg trolig aldri vil oppleve DS Fyresdølen i sitt rette element er det spennende å være med å kanskje få i gang noe som er liv laga, sier entusiasten Espebu som også forteller at han nå har kommet i kontakt med sønnen til den første som kjøpte vraket da det hadde gått ned. Sønnen heter ifølge Espebu, Magne Vassend og bor på Selåsvatn.

Det er spennende å være med på å kanskje få igang noe som kan være liv laga

Klubb eller stiftelse
-Vi behøver all den publisitet vi kan få for å få flest mulige med. Entusiaster, kverulanter og alt i begge ender. Hvem vet, kanskje vi kan få noe til, sier Espebu.
Som eier vil du gjøre hva med den?
Dersom den blir hevet, må det et andelslag, klubb eller stiftelse som blir eiere. Båten selges til 1 krone.
Vurderer du å gi den bort til noen som kan påta seg å heve den?
Kommer ikke på tale. Den skal enten restaureres etter gjeldende regelverk for historiske fartøy eller bli på bunn til glede for dykkere.
Her er alle som har noe å si i denne saken enige. Fartøyvernet, Bredalsholmen, og alle andre som er engasjert, svarer eieren.

Fyresdølen_Kilegrend
PÅ SPEIL: D/S «Fyresdølen» ved kai i Kilegrend. (Foto: Olav Moen)

 

Moralsk og økonomisk
Hva ser du får deg kan skje nå?
Det er ganske mange i gang. Hittil er det stort sett jobbet med dokumentasjon. Det blir så laget en rapport som sendes til riksantikvaren og andre berørte instanser. Svaret vi får derfra vil påvirke den videre gang.
Hva slags hjelp trenger dere?
Vi behøver i første omgang solid moralsk støtte fra lokalbefolkningen i Fyresdal. Dersom heving blir vedtatt, vil vi i tillegg til økonomisk støtte, trenge arbeidere som er villige til å bruke deler av sin fritid til gratis arbeide på og rundt båten. Her vil bli bruk for alle kategorier fra økonomer som arbeider med finansiering til feiegutten som støvsuger og servitører og kokker som ser til at alle får noe å spise til noenlunde faste tider.

Solidarisk støtte
Hva ser du for deg på sikt?
Kommer båten opp blir den restaurert etter gjeldende regler og satt i sjødyktig stand. Den har vedfyrt 2 syl. dampmaskin og en toppfart på ca 9 knop og bør kunne brukes til turistfart på Fyresvann. Som nevnt må et eller annet eierselskap lages.
Jeg ser for meg et partsrederi med 100 parter à kr 10.000,- som forfaller til betaling den dag båten står på land.
Disse 100 lag, kommuner, næringsdrivende og private må solidarisk sørge for restaurering og båtens videre drift. Det kan også bli noe helt annet, sier Espebu.

Transport og tømmer
Ifølge historiske data som også er delt på siden og andre steder så hadde Fyresvatn en dampbåt alt fra 1876 da som D/S «Fyresdal», senere ble M/S «Teisner» satt i drift. Denne hadde som oppgave å både transportere passasjerer, ikke minst og fløyting av tømmer. Men det var en vanskelig kombinasjon og det var et ønske å få en båt til kun passasjertrafikk. I 1913 kom det derfor en ny båt på Fyresvatn som fikk navnet D/S «Fyresdølen». Den er bygd ved Kristiansands Mekaniske Verksted og ble frakta med båt opp til Bandaksli. Videre gikk det på landevegen før de ulike delene kunne settes sammen på stranda ved Fyresvatn. Båten skal ha kostet 45.000 kroner. 67,7 fot lang, 14,6 fot brei og 10,2 fot dyptgående. Tonnasjen var 69 brt.
Båten var enkel og praktisk utført.

dykk-2
DYKK: Screenshot av film over dykking i Fyresdølen av Espen Braathen. Grenland Underwater Explorers 2013.

113 personer
På hoveddekket var det styrhus med en liten lugar for kapteinen. Litt lenger bak på samme akterdekk var der en røykesalong med plass til ti personer. Akter var også nedgang til hoveddekket og akterut en stor salong med benker langs skipssida rundt akterskipet. Der fantes det også et stort spisebord. Litt framover var skipets maskinrom og kjelerom. Helt framme var det et lite krypinn for mannskapet og soveplass for tre personer. Båten kunne frakte 113 personer i fast rute mellom Kilegrend og Kyrkjebygda. Båten tok også med seg post. Eieren av det nye dampskipet på Fyresvatn var A/S Fyresdal Dampskipselskap. Men i 1932 dukka det opp en konkurrent på Fyresvatn, «Trygg II», som begynte med rutefart to gonger i uka og etter 2. verdskrig ble det på nytt stor bruk for transport av folk, ikke minst varer, og D/S «Fyresdølen» ble atter i sin vanlige rute. Men 1951 ble siste sesongen for dampskipet «Fyresdølen». Sakte, men sikkert, var veien langs Fyresvatn blitt ferdig og transporten kunne gå over fra båt til bil.

IMG_2852
Oddvar Espebu. (arkivbilde)

Sank ved brygga
Den gamle dampbåten ble lagt opp, og vinteren 1951/1952 sank den ved Kilegrend brygge på grunn av store mengder med snø og uhell som åppsto da man skulle fjerne snøen. Det ble gjort mange forsøk på heving av båten, men det lykkes ikke. Båten gravde seg bare ned i bunnen og ved lavt vann kan man se store deler av akterskipet. D/S «Fyresdølen» har blitt vurdert med tanke på bevaring og Fyresdal Bygdemuseum har mye data samla om båten, man mener dette er verdfullt for ettertida. I åra etter at båten sank har det vært mye dykking til vraket og det er ukjent hvor mye inventar og utstyr som er forsvunnet på den måten eller på annet vis.
Nå er det altså en redningsaksjon på gang og entusiastene søker frivillige som vil være med på hjelpedåden.

Tar mobbing på alvor

Åmli skule har utfordringer med mobbing, det tar rektor meget alvorlig og setter inn store ressurser for endring. Samtidig skårer 10-trinn over landssnittet og resultater fra flere klasser viser stor forbedring.

Dagbladet har søkt om og blitt innvilget innsyn i mobbetallene på kommunenivå.

 
Innsyn
Over 110 000 elever har deltatt i årets undersøkelse. I denne oversikten kommer Åmli opp. Mobbing totalt: Andel som har opplevd mobbing digitalt, fra medelever og/eller voksne på skolen to til tre ganger i måneden eller oftere (basert på spørsmål 1, 2 og 3) ligger Åmli på 16 prosent. Mobbing spesifisert: Andel som forteller om mobbing fra medelever på skolen de siste månedene, her ligger også Åmli på 16 prosent. På spørsmålene; Andel som har opplevd mobbing på mobil, iPad eller PC de siste månedene og; Andel som har opplevd mobbing fra voksne på skolen de siste månedene, er det ikke oppgitt tall for Åmli kommune, det står kun en strek. Og tegnet (-) betyr at Utdanningsdirektoratet ikke har gitt ut tall grunnet fare for indirekte identifisering grunnet små forhold.
Utelatt
For å forklare. Hvert år får alle elever i 7. og 10. klasse tilbud om å delta i den såkalte «Elevundersøkelsen» i regi av Utdanningsdirektoratet. I Elevundersøkelsen får elevene tilbud om å svare på en rekke spørsmål om hvordan de har det på skolen. Men da resultatene fra undersøkelsen den 9. mars ble publisert på direktoratets nettsted, «Skoleporten», var det kun ett av spørsmålene om mobbing som ble publisert. Spørsmålet handler om hvorvidt elever opplever mobbing fra andre medelever på skolen. Ifølge Dagbladet er spørsmål om hvorvidt elevene opplever at læreren er den som mobber ikke publisert på direktoratets nettsted. Heller ikke spørsmålet om hvorvidt elevene generelt sett opplever såkalt digital mobbing via nettbrett, mobil eller PC ble publisert. Utdanningsdirektoratet opplyser at tallene er kjent for kommunene og skolene, men på Skoleporten er tallene knyttet til dette kun tilgjengelig på nasjonalt nivå.Vi sjekker Skoleporten, og riktig nok der kommer det kun opp «Mobbet av andre elever på skolen».
Nye spørsmål
På skoleporten står det; I 2013 la vi til seks spørsmål om konkrete krenkelser: erting, utestenging, spredning av løgner, trusler, negative kommentarer om utseende og fysiske krenkelser som slag, dytting og sparking. Det gjorde vi for å få bedre kunnskap om elevene som mobbes og plages, slik at lærere og rektorer kan følge opp med riktige tiltak. Da resultatene kom, hadde andelen elever som rapporterer om mobbing gått ned fra 6,8 til 4,2 prosent. Samtidig svarte 21,1 prosent at de hadde opplevd en eller flere av krenkelsene to til tre ganger i måneden eller oftere. Det ble debatt, og mange stilte seg spørsmålet: Har spørsmålene om krenkelser påvirket elevenes forståelse av spørsmålet om mobbing? Etter at rapporten kom satte man ned en arbeidsgruppe bestående av Utdanningsdirektoratet, Læringsmiljøsenteret og mobbeombudet i Buskerud, og i januar 2016 inviterte de forskere og andre aktører på feltet til et seminar for å diskutere Elevundersøkelsen. Elever er også intervjuet og spurt.
Økte tall
Man har nå fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike formene for krenkelser er nå brukt som eksempler på mobbing. Det er også gjort andre endringer. Så, hva betyr endringene for årets resultater? «Vår hypotese er at mobbeandelen kommer til å øke noe fordi hendelsene som før inngikk i spørsmålene om krenkelser, nå inngår i spørsmålet om mobbing. I tillegg har vi etter mobbe-definisjonen lagt inn flere eksempler på hva som kan være mobbing. Det kan også føre til noe mer rapportert mobbing.» står det på skoleporten.no

Åmli-tall
For Åmli skole og 7 klasse har økningen også gitt utslag slik som man har sett for seg, fra 1, 3 i 2013-2014, og på 1,2 i 2014-2015 til 1,8 i 2016-2017. For 10 klasse er tallet gått fra 1,1 til 1,3 videre til 1,1 og nå på 1,4. Men tallene kan ikke sammenlignes fra tidligere år siden spørsmålene er endret. Likevel viser resultatene Dagbladet har fått innsyn i at 16 prosent ved Åmli skole opplever mobbing to eller flere ganger i måneden. Vi spør derfor rektor ved Åmli skole Odd Arne Eliassen hva han tenker om tallene.

Utvidet undersøkelse
-Elevundersøkelsen er offisiell og obligatorisk for 7. og 10. trinn. Vi på Åmli skule har valgt å ta elevundersøkelsen for 5, 6, 8. og 9. trinn i tillegg. Dette for å få en mest mulig helhetlig kartlegging av resultatene av vår jobbing, og videre kunne sette inn «trykket» der hvor vi ikke er gode nok. Elevundersøkelsen hos oss høsten 2016, viser at 10. trinn scorer over landsnittet på nær sagt alle felt – utrolig moro og bra, svarer Eliassen og fortsetter; -Jeg vil særlig trekke frem områdene: elevmedvirkning, felles regler, yrkesveiledning, støtte hjemmefra og vurdering for læring. Dette er faktisk slik at flere har ring oss fra andre kommuner og spurt hva vi har gjort for å få til så gode resultater i 10. trinn – og det er hyggelig.

Jobber forebyggende
Når det gjelder 7. trinn ligger de noe under landsnittet generelt, men det er særlig to områder hvor det gis store utslag i forhold til landssnittet. Det ene er «mobbet av andre elever på skolen» og det andre er «støtte hjemmefra». Begge disse områdene scorer vi svakt på, det er vi ikke fornøyd med selvsagt, sier rektor som legger til; Men, det viktigste er at vi hele tiden jobber forebyggende mot mobbing, hver eneste dag i hvert klasserom. Vi vet om hvilke elever dette gjelder, og lærerne jobber også tett med foresatte samt nødvendige støtteressurser vi har i skolen og aktuelle samarbeidspartnere tilknyttet skolen. For å kartlegge mer og komme dypere inn, har vi nettopp hatt en ny undersøkelse med identiske spørsmål i forhold til mobbing for 7. trinn. Dette for å se om hvordan situasjonen er. Det er også lagt inn spørsmål som spør om mobbingen skjer i skoletiden eller på fritiden. Vi vet at mye av mobbingen kan starte på fritiden, og «dras med inn i skoletiden». Det er ingen bortforklaring, men forklaring på hvor sammensatt mobbing kan være.

På samme lag
-Undersøkelsen viser at 3 av tilfellene med mobbing har skjedd på fritiden. Elevene sier i tilknytning til spørsmålet i undersøkelsen at «ingen voksne hjemme eller på skolen visste noe om mobbingen». Når skolen og foresatte ikke vet om (eller har klart å oppdage mobbingen), gjør det utfordrende både for de hjemme og på skolen. Derfor kan det ikke understrekes nok, at vi er på samme lag, for elevene beste, og et godt hjem-skole-samarbeid også her er vesentlig. Endringene i undersøkelsen som gjør at den ikke er så sammenlignbar med tidligere år, gjør at de aller fleste skoler har fått en økning i mobbetallet på grunn av dette. Men uansett er det prioritet nummer en for oss å forebygge mobbing og ta tak i saken som nå er på skolen. Det legges ned svært mye jobb i dette, og skolen tar dette på høyest alvor. Vi bruker også vår Handlingsplan mot mobbing, som rettesnor i vårt arbeid på feltet, sier rektor.

Store fremskritt
-Det som er viktig særlig for elevene kanskje, er at det blir fremhevet det som er bra også, og det er det særs mye av i elevundersøkelsen. 5, 6, 8. og 9. trinn (som ikke er obligatoriske, men som vi har gjennomført på Åmli skule), viser at det er gjort fremskritt særlig på dette med felles regler, vurdering på læring og motivasjon. Det er også svært lave tall på spørsmål om mobbing, og «nullscore» på flere klasser, sier Eliassen som også vil informere kommunestyret om elevundersøkelsen.