Skuffet over manglende Nav-hjelp

 

SØKER LOKALE FOLK Å SNAKKE MED:  Sarah Igland utenfor huset til familien på Kløvfjell i Åmli sammen med sønnen på 9 md. Sarah har nå begynt å jobbe skiftarbeid igjen, hun er fortvilet over det hun mener er dårlig service på det lokale Nav-kontoret. Hun etterlyser lokal hjelp og et sted man kan komme å spørre om ting når man ikke forstår.

 

Sarah Igland er fortvilet over Åmli Nav, hun mener de burde sørget for langt bedre tjenester til de innbyggerne som trenger hjelp med å fylle ut søknader, skjemaer og generell informasjon.

 
-Jeg har vært i kontakt med Nav Åmli flere ganger.
Tidligere for å søke fødselspermisjon og nå sist, for å komme i jobb igjen før permisjonsperioden var ute, forklarer Igland.

 
Vanskelig
– Jeg tok kontakt for å få hjelp til søknadsskjemaer. Jeg er ikke teknisk, og har ikke greie på data. Jeg synes det var vanskelig å forstå alle ordene og hva jeg skulle krysse av for. Men da jeg ba om hjelp, ble jeg sendt videre til Nav Froland. Det synes jeg er tullete. Hvorfor kan ikke vi som bor i Åmli få hjelp her lokalt, spør Igland.

 
Oppgitt
-Jeg blir så oppgitt over den måten de møter meg på lokalt. Tidligere har jeg bodd i Grimstad, og det var ikke noe problem å få svar på spørsmål der. Jeg tror ikke dette bare gjelder meg, og jeg blir frustrert sier tobarnsmammaen som bor på Kløvfjell i Åmli. Til daglig er hun lastebilsjåfør med skiftarbeid.
-Det er ikke bare, bare å få anledning til å dra til Froland når man trenger hjelp. Man blir så motløs og irritert når man ikke møter service som man føler man har rett på, sier Igland.
Hun ønsket å begynne i jobb før mammapermisjonen var ferdig.

Ut i arbeid
-Min sønn er nå 9 md, jeg ønsket å begynne i jobb igjen. Man skulle tro at man fikk hjelp til å begynne i arbeidslivet igjen, kommenterer hun.
Igland har vært fast ansatt i samme bedrift i 7 år.
-Jeg mener man vanskeligjør det å få kontakt og hjelp til å få praktiske ting på stell ved og ikke ha kompetanse til å hjelpe brukerne med enkle ting, slik som å fylle ut søknader. Det er ikke lett for alle å lese seg til dette over nettet, sier hun.

Dette har du krav på
Vi tar kontakt med NAV Aust-Agder for å forhøre oss om hva brukere i Åmli kan forvente å få av hjelp på det lokale Nav kontoret, nå som den statelige biten er flyttet over til Froland. Er det slik at beboere må til Froland, for å få hjelp til å fylle ut en søknad. Eller kan de få hjelp lokalt?
– Den beste måten å kontakte NAV er å bruke nettsidene dittNAV på nav.no og telefon 55553333. Det er like enkelt som å bruke nettbank og kontofon, mener informasjonsrådgiver som svarer oss på epost.

 

Les saken REGIONALISERING AV NAV

Digitaliseres
-NAV har ansvar for flere titalls ytelser og det er flere år siden de lokale NAV-kontorene svarte på spørsmål om foreldrepenger. Kompetansen på dette fagfeltet ivaretas i en annen enhet i NAV, blant annet for å sikre god service og kvalitet i saksbehandlingen.
-Kvinnen fra Åmli behøver ikke oppsøke det lokale NAV-kontoret for å få hjelp. I stedet kan hun sitte hjemme og ringe 55553333. På telefon skal hun forvente god service, sikre svar og trygg veiledning. Hvis det er mange som ringer kan det være noe ventetid, men uansett vil hun mest sannsynlig bruke mindre tid på dette enn å besøke NAV-kontoret, om det ligger i Åmli eller Froland.
Etter samtalen vil hun dessuten få et samtalereferat i innboksen sin på dittNAV på nav.no. Da er hun trygg på at NAV har oppfattet spørsmålene hennes korrekt og hva NAV svarte i saken, forklarer informasjonsrådgiver.

Kan skrive
– I stedet for å ringe kan man skrive til NAV på dittNAV på nav.no. Det tar et par dager før du får svar, men når svaret kommer blir du varslet på telefon, så du slipper å logge deg inn for å sjekke om svaret har kommet.
På dittNAv på nav.no logger du deg enkelt inn med bank-id og din side er skreddersydd for ditt behov. Her ser du alle utbetalinger og alle saker og dialog du har med NAV. Her kan du sende inn spørsmål du har til NAV, registrere deg som arbeidssøker og legge inn CV, opplyser Nav Aust-Agder.

Digital veiledning
– Regjeringen ønsker fart i digitaliseringen av offentlige tjenester. Derfor må også NAV utvikle flere selvbetjeningsløsninger på nett. Dette kan selvsagt være en utfordring for dem som ikke har nødvendige digitale ferdigheter. På NAV-kontoret skal man få veiledning til å bruke selvbetjeningsløsningene. Etter at NAVs statlige tjenester i Åmli ble lokalisert i Froland, må Åmlis innbyggere reise dit dersom de ønsker digital veiledning i veiledningssenteret, og ikke på telefon, sier informasjonsrådgiver.

Info i Åmli
– Ansatte ved NAV-kontoret i Froland skal hjelpe dem som trenger ekstra bistand for å komme i arbeid og aktivitet. Når du registrerer deg som arbeidssøker på nav.no vil du bli vurdert for eventuell videre oppfølging. Ungdom mellom 18 og 30 år og langtidsledige er noen av våre prioriterte grupper. En innbygger i Åmli kan etter avtale tilbys forhåndsavtalt møte i Åmli.
Dersom det er tvil om NAVs statlige tjenester til innbyggerne i Åmli, vil NAV Aust-Agder gjerne levere informasjonsmateriell som kan dele ut til dem som møter opp på NAV-kontoret. Det er blant annet viktig at innbyggerne er kjent med åpningstidene i Froland og vet hvilke tjenester de kan forvente få der. Dette er informasjon som er nyttig for Åmlis innbyggere å finne på kommunens nettsider også, avslutter informasjonsrådgiveren.

Hvorfor kan vi ikke få hjelp lokalt?

Forstår frustrasjon
Vi tar kontakt med Inge Egil Hauge som er enhetsleder for habilitering og ressurs i Åmli.
-Beslutningen ligger hos NAV direktøren i forhold til å flytte de statlige oppgavene fra Åmli til Froland, hevder Hauge.
-For de kommunale oppgavene vil du fortsatt kunne henvende deg til NAV Åmli etter timeavtale eller komme innom kontoret tirsdag og torsdag fra klokken 12.00-14.30, sier Hauge.
Han har forståelse for at både eldre og yngre synes det kan være vanskelig med digitale løsninger, og at man kan føle behov for ”menneskelig” hjelp.

Lokal debatt
– I Åmli kan man fortsatt få veiledning og råd hvis det er kommunale oppgaver man trenger hjelp med. Med da Nav stat besluttet å flytte til Froland, må altså Åmlibeboere som har spørsmål i forhold til de statelige tjenestene – ringe, bruke nettet, eller dra dit, sier han.
(se full oversikt i faktaboks på hva som er hva)
-Vi kan ikke uttale oss om enkelttilfeller, men alle hos oss skal opplyse om Nav- telefonen, det henger også plakat på selve døra inn til kontoret, sier Hauge.
– Jeg forstår at flere synes det er vanskelig å forstå at tjenesten nå er delt. Men vi har ikke et mandat mer til å hjelpe til med statelige spørsmål etter at dette ble besluttet flyttet. Vi forstår at ikke alle har den digitale kompetansen, og at man synes reiseveien er lang, sier Hauge.
Dette var også argumenter som politikerne benyttet seg av da diskusjonen ble opphetet etter at lederen for Froland Nav hadde informert om skiftet i kommunestyresalen tidligere i år.
Varaordfører Margit Smeland (Sp) ble mektig irritert og kom med følgende spørsmål;
– Dere skal serve en tjeneste, også for de svakeste. Men de skal sitte hjemme og finne ut av alt på nett, mens dere som skal ha kunnskap om dette, dere kan ikke klare å samarbeide digitalt?
Den gang var svaret til daglig leder ved NAV Froland, Stig-Johnny Jørstad; ”Du har helt rett, det å kunne stikke innom og snakke sammen er annerledes enn det digitale. Men nå har vi mer tid til de svake brukerne.”

Les også innlegg fra Pensjonistlaget på digitale utfordringer i forhold til Nav i ukens papirutgave. 

DETTE KAN DU FORTSATT FÅ HJELP TIL I ÅMLI:
Økonomisk sosialhjelp
Nødhjelp
Midlertidig botilbud
Råd og veiledning
Gjeldsrådgivning
Bostøtte
Startlån
Tilskudd til etablering og utbedring gjennom Husbanken
(kommunale oppgaver)

Kilde faktaboks; Åmli kommune.

FROLAND:
Skal først og fremst hjelpe brukere som trenger ekstra oppfølging for å komme i arbeid. Prioriterer ungdom mellom 18 og 30 år og langtidsledige, følger opp sykemeldte. Veiledere er mobile og kan følge opp brukeren i bedrift på stedet. Informasjon – og søknader om statlige ytelser (som dagpenger, arbeidsavklaringspenger, sykepenger, foreldrepenger og pensjon) henvises til nav.no. Søknadene fylles ut og sendes elektronisk, eller i post. Brukere som er usikre på, eller har problemer med å finne svar på nav.no skal få veiledning og support på NAV-kontoret,
eller på telefon 55 55 33 33.

(Kilde Nav Aust- Aust-Agder)

 

Blir han årets mannlige utøver?

STOR IDRETTSSTJERNE:: Markus Olimstad er nominert til årets mannlige utøver under Idrettsgalla Sør. Foto er tatt under et tidligere portrettintervju i Åmliavisa. 

Åmli er raust representert under årets idrettsgalla Sør 4.november.  Markus Olimstad, Sondre Skarli og  Beach Volley Vikings, er nominert til priser.

Snowboardkjører Markus Olimstad fra Tveit Brettklubb ble kåret til årets nykommer under forbundets prisutdeling «Snowboardawards».

Årets mannlige utøver
Sist vinter vant han en World Tour konkurranse på nivå 2, og ble nr 5 i US Open. Nå er han nominert til årets mannlige utøver.
”Markus er en idrettsutøver som har bevist at man kan nå så langt man vil med målrettet trening og glede gjennom treningsarbeidet. Snowboard er det gøyeste Markus vet, og han har de siste årene lagt ned grundig og planlagt trening for å nå verdenstoppen. Han har som mål å stå på startstreken under OL i 2018. Markus er for mange unge et stort forbilde med hans gode holdninger og glede gjennom idretten. Ved å vinne «Årets nykommer» på Snowboardawards, viser han at han er en av utøverne det satses på i forbundet, står det å lese i omtalen.

Årets lag
Beach Volley Vikings, Sandvolleyball er nominert i klassen Årets lag/team. Mathias Berntsen, Anders Mol, Hendrik Mol og Christian Sørum fra Dristug IL danner laget Beach Volley Vikings. For å kunne nå verdenstoppen i sandvolleyball er fellesskap og glede to nøkkelord. Man reiser verden rundt sammen store deler av året, og da er det helt avgjørende å ha et godt felleskap og ha det gøy for å kunne prestere. De er gode på å glede seg over team-kameraters resultater, og fremstår som et felles team når de er ute og konkurrerer. De har ikke fast spillepartner, men bytter på utfra hva som passer teamet og spillerne best til enhver tid. Laget vant NM for senior inneværende sesong, og fikk en sølvmedalje under EM for U-22, femteplass i EM for senior, og 1. og 2. plass i det nordeuropeiske mesterskapet. Alle de fire spillerne er inne som topp 30 på verdensrankingen. Anders Mol ble kåret til «Rookie of the year» av spillere, trenere og dommere fra verdensserien. Team Beach Volley Vikings er fremdeles unge og lovende, og har OL i 2020 som det store målet.

Årets trener
I kategorien; Årets trener finner vi skøytelandslaget trener, Sondre Dølemo Skarli, som representerer Dølemo IL. Sørlendingen har mange sterke egenskaper som trener: Han er «fair» (rettferdig), analytisk, faglig sterk, stor motivasjon for jobben og evne til å lytte til innspill fra andre med kompetanse på spesialfelt. Sist sesong tok det norske landslaget bronse på VM lagtempo samt 2. plass sammenlagt i verdenscupen på lagtempo. Sondre trente Sverre Lunde Pedersen til nr 4 sammenlagt i verdenscupen på 1500 meter, og pallplass i verdenscup-finalen i Stavanger. I EM ble nevnte Pedersen nr 3 på 5000 meter og nr 4 sammenlagt. Sindre Henriksen ble nr 3 på 1500 meter i dette mesterskapet. I VM allround ble Lunde Pedersen nr 4. Sondre tar gjerne med lokale løpere når landslaget har samling i Arendal, noe som gir ekstra god motivasjon for unge fremadstormende utøvere, står det i nominasjonen.

 
Helt fantastisk
Lokalt skaper nominasjonene glede.
-Det er helt fantastisk at Åmlifolk markerer seg på denne måten. Det er rett og slett kjempemorro, kommenterer en entusiastisk ordfører Reidar Saga til Åmliavisa.
-Dette gir oss også annerkjennelse i regionen og bygger stolthet, kommenterer varaordfører Margit Smeland.
-Vi blir rett og slett lagt merke til langt utenfor grensene, avslutter Saga som ønsker lykke til.
Årets idrettsgalla arrangeres i Aquaramahallen i Kristiansand

Krever full gjennomgang etter kritikk

 

Ordfører Reidar Saga (Ap) bestilte en full rapport som skal være kommunestyret i hende i februar. Det fikk han enstemmig flertall for. 

 
Ordføreren krever nå full gjennomgang av ansettelsessaken som fikk sviende kritikk av Sivilombudsmannen. Politikerne vil ha fakta på bordet, og en offentlig unnskyldning.

Les saken HER

Åmliavisa har fulgt saken siden den startet.

– Kan ikke leve med
Etter kommunestyret tok ordfører Reidar Saga (Ap) ordet.
-Ansettelsessaken i Åmli har florert i media og på sosiale medier. Nå har Sivilombudsmannen kommet med sitt svar. Den dommen kan vi ikke leve med. Det er sterk kritikk knyttet til måten vi har ansatt på. I lys av rapporten vil jeg be om en sak, og anmode rådmannen om grundig å gjennomgå rapporten. Se på tilsetningsansvaret vårt, og rette opp i kritikkverdige forhold. Vi må grundig gjennomgå våre ansettelsesrutiner og det må legges frem en rapport over arbeidet og funn som kommunestyret kan ta stilling til i februar. Dette må vi i kommunestyret ta alvorlig, sa han.

Hans Fredrik Tangen (H) mente en offentlig unnskyldning også måtte på plass, og han ville ikke ha noe utglattinger av fakta. Nå skulle alt på bordet.
Hans Fredrik Tangen (H) mente en offentlig unnskyldning også måtte på plass, og han ville ikke ha noe utglattinger av fakta. Nå skulle alt på bordet.

 

-Vil ha klare svar
Hans Fredrik Tangen (H) takket for ordførerens innspill.
-Dette er ramsalt kritikk for dårlig saksgang. Jeg støtter at vi skal bli forelagt en rapport i februar. Og da ønsker jeg ikke en sak med utglattinger av fakta. Det må komme erkjennelser og vi må identifisere de svakhetene som er påpekt. Vi kan håpe at dette er et enkelttilfelle, men vi må se bredt på dette. Det er også viktig å komme med en offentlig beklagelse, for denne saken har svekket omdømmet til kommunen kraftig, og slik kan vi ikke ha det. Vi skal ikke bare ta dette til en orientering, dette må vi gå nøye gjennom og jeg forventer ikke å få en vag sak på bordet, sa han og kikket på rådmannen som fikk bestillingen i fanget.
Rutiner
-Vi kan alle kan gjøre feil, men her er en sett grundig i kortene. Vi er nødt til å gå gjennom rutinene, støttet varaordfører Margit Smeland (Sp).
Saken ble enstemmig vedtatt av kommunestyret og saken ventes altså i februar.

Vil gi oppdrag til lokale

I PAUSEN: F.v. Tobias Tangen, Hans Fredrik Tangen, Viggo Hansen, Sveinung Seljås, Bjørn Gunnar Baas og Jørund Smeland.

-Hva er dette med at lokale håndverkere ikke blir spurt når vi i kommunen skal få gjort ting, spurte Tobias Tangen (H)

Spørsmålet kom under eventuelt i kommunestyret.

Patriotisme
-Dette handler om patriotisme. Vi som kommune må påse at lokale håndverkere får mulighet til å ta del i oppdrag lokalt, åpnet Tobias Tangen (H).
Han hadde fått spørsmål av folk i bygda og kom med tre konkrete steder som var nevnt.
-Hva med denne hastebehandlingen og opprustingen på Nelaug, her påstås det at man ikke har fått mulighet til å ta del i anbudsrunder. Det verste var at det ikke sto ferdig til Sommertoget kom engang, noe jeg forsto var en del av forutsetningen for avtaleinngåelse. Så er det endeveggen på Åpos, her skal det også ha vært mange lokale som ikke har fått deltatt. Man har bare valgt noen. Den samme leksa skal det ha vært da noen skur ble revet på Hegna. Mange hevder å ikke ha blitt spurt. Selv om dette kan være lov, så mener jeg det er uryddig. Jeg vil at kommunestyret skal slutte seg til at lokale næringsdrivende skal bli spurt, sa Tangen.

Mektig irritert
Men hvis han trodde han skulle få motbør, da tok han feil.
– Jeg kan ikke si meg mer enig, svarte ordfører Reidar Saga (Ap).
For også han var mektig irritert på utbyggingen på Nelaug.
–Her så man to svære reklameparoler som var sluppet ned på veggen, det var deres løsning på å ”bli ferdig”, og det var det første man så når sommertoget kom. Det har irritert meg kraftig. Selv om noen lokale var med og jobba her, så var selskapet utenfra. Vi har tidligere sagt at lokalt næringsliv skal få mulighet til å være med på prosjekter i regi av kommunen. Her må vi igjen instruere administrasjonen, for her er det tydelig en svikt, sa ordføreren og ba rådmann Christina Ødegård bringe beskjeden videre.

Ingen pakketransport til pasientprøver

LOKALT APOTEK: F.h. Daglig leder i Apotek 1, Bente Espebu sier at de vil løse eventuelle utfordringer det måtte bli i forbindelse med omleggingen av post fra nyttår. T.v, kollega Else Synnøve Kollstad.

1.januar 2018 slutter A-post å eksistere. Åmli har daglig budbiltjeneste fra Sørlandet sykehus. Men i Nissedal bruker de Posten og har allerede nå et forringet tilbud. Ifølge  enhetsleder bruker alle de seks kommunene i Vest Telemark, Posten. De har ikke fått nytt tilbud i tråd med regjeringens løfte om en forsvarlig nasjonal pakketransportordning.

Det var i fjor det hele havnet i regjeringens hender. ”Postsektoren i endring” ble lagt fram for Stortinget i fjor våres, og regjeringen gikk inn for å slå sammen A- og B-posten til en felles poststrøm. Det er denne endringen som gjør det mulig å frakte mesteparten av postmengden med landtransport. Unntaket er post mellom nord og sør i Norge, den skal fortsatt fraktes med fly. Endringene trer i kraft 1.januar 2018.

Så kommer statsbudsjettet for 2018, og regjeringen foreslår at Posten skal få 540 mill. mindre enn det de har bedt om, kritikerne mener det er distriktene som er taperne. Og det er her Åmli kommer inn i bildet.

Kutte antall dager
Men nå lanseres også en helt ny tanke. For Posten mener det «neste naturlige skritt» er å kutte ned på antall dager med post. I fjor ble det slutt på postombæring på lørdager som følge av et dramatisk fall i antall brev de siste årene.
– Neste naturlige skritt i tilpasningen av tjenestetilbudet til markedsutviklingen er reduksjon i antall dager for postomdeling, slik det er gjort i flere andre europeiske land, skriver posten i sin kvartalsrapport for tredje kvartal.
Antall postterminaler er planlagt kuttet fra ni til tre. Det samme kuttet får postflyene, som skal reduseres fra syv til tre ved årsskiftet. Som en konsekvens vil mange ansatte miste jobben. Med 540 mill mindre enn det de har bedt om for å sikre postombæring fem dager i uka, blir spøkelset om ikke bare et forringet tilbud, men et mulig kutt i antall dager- høyst aktuelt igjen.

Må kunne spores
Vi skal tilbake til Åmli. For hva skjer når posten legger om, A-post forsvinner og det vil ta Posten to dager på å nå frem til mottakeren. Hvilke svake grupper får det konsekvenser for?
For hva med pasienter i helsevesenet, hvor Posten blir brukt til å sende pasientprøver? For her er regularitet og transporttid vesentlige faktorer. Og hva med lokale medisiner som skal ut til folk på bygda?
Vi stikker innom det lokale Apoteket i Åmli og forhører oss. Hvordan er det med utsending av medisiner lokalt, er det mye som går ut med Posten?
-Vi sender medisiner til Treungen, der vi leverer i butikk og det hentes av kunden forteller ansatt i Åmli, Else Synnøve Kollstad.
Hjemmesykepleien tar også med medisiner direkte ut til pasientene, legger hun til.
-Vi sender lite med post, for pakkene må kunne spores og det er kostbart, forteller daglig leder ved Apotek 1 i Åmli, Bente Espebu.
For apotekforskriften stiller krav til sporbarhet for å ivareta forsvarlig utlevering og legemiddelhåndtering. Det betyr at legemidlene må kunne spores helt frem til de er mottatt. Det stilles også krav til signering fra mottaker ved levering av bud.

De mest sårbare
-Vi mottar lite postforsendelse fra våre grossister, de kjøres med eget bud eller med bring fra posen hvis det er andre enn hovedgrossist. Men for kunder som skal ha medisin i posten, vil det ta lengre tid enn nå, bekrefter Espebu.
-Verst er det for eldre mennesker som er lite mobile som har vanskelig for å komme seg i butikk. Men vi har svært få vi sender post til lokalt. Det er kun snakk om 2 stykker det siste halvåret i Åmli, sier Espebu.
-For oss er det viktig å finne gode ordninger slik at vi kan løse det selv om Posten nå legger om. Vi sender medisiner med buss hver dag ut til butikkene, og vi får varer fra vår leverandør med egen budbil tre ganger i uken. Dersom det er noe som haster har vi mulighet for å sende ekspresspakke, sier Espebu.
Er det mange som har behov for medisiner i Åmli?
-Ja, det er mange, bekrefter Espebu.

Nasjonal ordning
Kritikken går på at de desentraliserte områdene i landet rammes hardest hvis postombæringen blir dårligere. Så til neste spørsmål, hva skjer med pasientprøvene?
For Sykehusinnkjøp HP har tidligere uttalt til NRK at de skal ha en nasjonal pakketransportordning ekspresstransport hvor de kan garantere leveringstid dagen etterpå, i alle områder i Norge. Dette var også en helt klar forutsetning da regjeringen fikk støtte til å slutte med A-post. Men vi skriver allerede november, og 1.januar trer endringene i kraft. I skrivende stund er ikke en løsning på plass.

Hva med Åmli?
Det betimelige spørsmålet er; vil man få den samme raske oppfølgningen uansett hvor i landet man bor. Kommer nye løsninger til å koste mer, og hvordan løses utfordringen for fastlegekontoret i Åmli?
Men Åmli faller inn under Sørlandet sykehus HF sin ordning, og hver eneste dag kommer det faktisk en egen budbil til Åmli legesenter som henter prøvene og frakter dem videre.
-Vi har allerede en egen ordning og vi vil ikke bli berørt av dette i Åmli, sier enhetsleder Laila Nylund til avisen.
Prøvene stables også på en forsvarlig måte, dette betyr også at det er mindre sjans for at prøvene blir ødelagt som en konsekvens av frakt, i forhold til pakker med post.
-Sørlandet sykehus har vært føre var, og denne ordningen har minst eksistert i to år. Det vil ikke bli en forandring i hverken budtjeneste eller omkostninger. Dette er en kvalitetssikring for alle brukerne i Åmli, sier Nylund.

Dårlig tilbud i nabobygd
Men, Åmli er siste bygd på budbilruta for Sørlandet Sykehus. Vi tar derfor en telefon til Nissedal legekontor.
-Vi sender våre pasientprøver med post, og allerede nå er vi i en situasjon der vi ikke kan tilby pasienter å ta prøver senere enn klokken 12.00 på torsdager. Noen ganger får vi fraktet prøvene med bil til Åmli, og dermed benyttet oss av budbilen de er så heldige å ha på fredager. Resterende går i posten, dersom vi nå må kutte tilbudet ytterligere på grunn av postens omleggeing, vil dette resultere i et utrolig dårlig tilbud for våre brukere, sier avdelingsleder Tove Solli Homme til Åmliavisa. Hun har ikke fått beskjed at noen ny budtjeneste er i komminga, i tråd med hva regjeringens forutsetning var.
Vi snakker også med enhetsleder i Nissedal, Tore Baksaas.
-Jeg har hørt tale om endringen under et tildligere samhandlingsstyre, men vi har ikke fått et tilbud på bordet ennå. Dersom vi må, blir det aktuelt å sende pasienter til labratoriet på Telemark sykehus der de har åpent hver dag frem til en ordning er på plass, sier han.
– Men hvem skal eventuelt dekke disse omkostningene?
– Det får bli et spørsmål man må ta stilling til når jeg vet mer, sier Baksaas.
-Denne problemstillingen med pasientprøver sendt med post gjelder slik jeg har forstått det, alle de seks kommunene i Vest Telemark, sier enhetslederen.
Dette inkluderer altså kommunene; Vinje, Tokke, Seljord, Kviteseid, Fyresdal og Nissedal.

100 år med nærbutikk

Butikkdama i Tovdal: Lillian Ramse Solvik trives i jobben som bestyrer av Tovdal Forbruksforening. Hun opplever travle dager med et stort mangfold av oppgaver.

Årstallet er 1917. Første verdenskrig er i ferd med å legge Europa i ruiner. Det er 12 år siden unionsoppløsningen. Tovdal er egen kommune med rundt 400 innbyggere. Samme år bestemmer en gruppe fremstående  tovdøler seg for å starte butikk på Øvre  Ramse. Den ble hetende Tovdal Forbruksforening. I en utfordrende tid har lokalbutikken i Tovdal overlevd, nå feirer de 100-års  sammenhengende drift.

– Jeg er glad i jobben min og jeg er glad i Tovdal. Man kan si at jeg driver med en blanding av forsyningstjeneste og sosialarbeid. Å drive nærbutikk er en livsstil.

Vi treffer Lillian Ramse Solvik en time før Tovdal Forbruksforening skal åpne for dagen. Håret hennes er nesten like rødt som butikken.

Blid og energisk
Blid og energisk, skjenker hun kaffi til gjesten. Vi sitter ved et lite bord foran hylla med bygdebøker og turistreklame.
Dama er ung, men butikken gammel. Tovdal Forbruksforening har nemlig oppnådd noe som er høyst uvanlig i våre dager. De kan feire hundre års sammenhengende butikkdrift.
– Jeg føler at tovdølene setter pris på nærbutikken. Mange er flinke til å handle lokalt, sier Lillian. Hun forteller at butikken i fjor økte omsetningen med 200.000 kroner.
Men dette betyr ikke at butikkdrift i Tovdal er en enkel vei til rikdom. Så langt i 2017 har man fått et lite underskudd i budsjettet og butikken opplever kutt i Merkur-programmet, dvs. den statlige støtteordningen for distriktsbutikker.
– Nå satser vi på mye handel resten av året, sier Lillian og smiler optimistisk
Lillian er født og oppvokst i Tovdal. Hun jobba noen år i helsesektoren i Skien, før hun flytta heim igjen. Her begynte hun å hjelpe Daniela Plozicki, som den gangen drev forbruksforeninga.
Lillian Ramse Solvik ble ansatt som daglig leder av Tovdal Forbruksforening den 19. juni 2015.

Allsidig og travel jobb
Selv om Lillian har full jobb og vel så det med å styre butikken, trenger hun av og til hjelp. Det får hun av mamma Ellen Wingereid Ramse og Sigrid Bjørg Ramse. De kan begge åpne og lukke butikken og betjene kassaapparatet
– Det er helt supre, sier Lillian og fortsetter:
– Det er egentlig en livsstil å drive butikk. Å sitte bak kassaapparaet er bare en del av jobben. Jeg må føre regnskap, bestille varer, plassere dem i hyllene, vaske og rydde, for å nevne noe. Det er hundrevis av ting som må gjøres hver eneste dag.
Som om alt dette ikke var nok har Lillian en anna jobb i tillegg. Hun kjører skolebussen fra Austenå og ut til Dølemo om morgenen.
A propos familie. Pappa Aslak brøyter utenfor butikken og er ellers en kløpper til å fikse alt mulig.

rød og fin: Malermester Arild Askland maler vinduskarmene på Tovdal Forbruksforening. Snart kommer nye lokalproduserte skilt på plass igjen.
rød og fin: Malermester Arild Askland maler vinduskarmene på Tovdal Forbruksforening. Snart kommer nye lokalproduserte skilt på plass igjen.

Mange hemmeligheter
Lillian åpner butikken klokka 13 på hverdager (10 om sommeren). Tovdølene har vent seg til denne åpningstida og tilpasser livene sine etter det. Det kommer gjerne et rush av av folk ved 15 tiden.
– Noen har det travelt. De røsker med seg varene og forsvinner ut igjen i all hast. Andre har kjempegod tid og vil gjerne slå av en prat, sier Lillian og fortsetter med et lurt glimt i øyet:
– Du skulle bare visst alle hemmelighetene jeg får greie på under disse samtalene. Man blir godt kjent med innbyggerne, når man driver butikk.
Lillian har også etablert et tilbud hvor kundene kan bestille og hente varer utenom åpningstid. Varene blir plassert på et avtalt sted. Særlig pendlere og hyttefolk er glade for dette tilbudet.
Lillian har tatt inn en rekke nye varer som tovdølene tidligere måtte dra til byen for å finne. Blant anna ris, nudler, mjøl, øl og te av de mer eksotiske og uvanlige variantene, faller i smak hos kundene.
Lillian har opplevd at hyttefolk fra Kristiansand finner ting i butikken hennes, som de ikke har oppdaga i heimbyen.
– Jeg hadde nylig besøk av en kunde som kjøpte et dusin knøttsmå ketchup-flasker, som de kunne bruke på tur. Slikt er gøy.

Medlem av Nærbutikken
I våre dager kan ikke butikker på landsbygda overleve uten å være medlem av en kjede.
Tovdal Forbruksforening tilhører Nærbutikken, som er en kjede i NorgesGruppen. Kjeden profilerer seg på å drive små butikker på bygdene.
Lillian er glad for at kjeden gir henne muligheter for å beholde en lokal profil og tilpasse vareutvalget etter tovdølenes ønsker.
Det var bygdefolk som starta butikken for hundre år siden. Og det er fortsatt bygdefolk som eier den. Lillian forteller at de har 56 aksjonærer.
– Jeg må nok skuffe de som tror at dette er en voldsomt lønnsom investering. Marsipankaka på generalforsamlinga, er vel det nærmeste vi kommer et aksjeutbytte, sier hun.
I tillegg til Lillian sjøl er styret sammensatt av leder Ronny Sørgard, nestleder Kristin Ramse, Geir Austenå, Stian Olstad og Kristen Ramse-Aamlid.

litt eksotisk: Du må ikke tro at bygdefolk bare spiser kjedelig, ensformig mat. Tovdølene prøver gjerne nye eksotiske varianter. Derfor fyller Lillian hyllene med litt uvanlige matvarer.
litt eksotisk: Du må ikke tro at bygdefolk bare spiser kjedelig, ensformig mat. Tovdølene prøver gjerne nye eksotiske varianter. Derfor fyller Lillian hyllene med litt uvanlige matvarer.

Rødmalt kronerulling
Styret var nylig samla til et ekstraordinært møte med en viktig sak på dagsorden. Butikken trengte ny maling. Den gamle gulfargen flassa og var lite pen å se på.
– Jeg bestemte at vi skulle male butikken rubinrød. Styret var enig, sier Lillian.
Men butikken hadde ikke råd til å finansiere jobben gjennom det vanlige budsjettet. Derfor inviterte styret til kronerulling. I løpet av noen få dager kom det inn hele 52.000 kroner i gaver.
Anbudet var på 37.500 kroner. Dette betyr at butikken har litt penger til overs som de kan bruke på andre vedlikeholdsoppgaver. Et nytt gulv står høyt på ønskelista.

… og nå blir det fest!
Lørdag 28. oktober er det duka for stor jubileumsfest i Tovdal. Det hele starter med grilling, kakespising og aktiviteter for ungene utenfor butikken.
Om kvelden blir det dans og enda mer moro på Brustad.
Ja, det er godt at tovdølene har Lillian og forbruksforeninga.

Handel og vandel i Tovdal

Vi skriver det herrens år 1917. Den første verdenskrig er i ferd med å legge Europa i ruiner. Kongeriket Norge er 12 år. Tovdal er egen kommune med rundt 400 innbyggere.
Dette året bestemte en gruppe framstående tovdøler seg for å starte butikk på Øvre Ramse. Den ble første hetende Lille Topdals Forbruksforening.
Jacob Neumann Mohn (1838-1882) var en kjent jurist som skrev flere lover. Det var han som tok initiativ til etablering av Forbruksforeninger i Norge rundt 1870, etter engelsk mønster. Den lokale butikken skulle eies i felleskap av innbyggerne. Hensikten var å bedre de økonomiske og sosiale kåra for vanlige folk.
Tovdal Forbruksforening ble først etablert i et bygg som ble kalla Steinkyrkja. Like etterpå flytta den inn et anna provisorisk lokale. Tidlig på 1920-tallet ble det satt opp et stort staselig hus med butikkvinduer ut mot hovedveien og leilighet til bestyreren i 2. etasje. Det hvitmalte bygget rommer i dag interiørbutikken ”Karolines hus”. På 70-tallet ble det igjen satt opp et nybygg. 13. januar 1978 var det offisiell åpning av det nåværende butikklokalet.
Karl Ingolf Kristiansen er en sentral skikkelse i historia til Tovdal Forbruksforening. Han var bestyrer i hele 25 år, fra 1968 til 1993. Karl Ingolf bodde i 2.etasje og drev butikken med hjelp fra kona Onny og noen damer i bygda.
I 1988 utgaven av ”Jol i Åmli” hadde Inga Lauvdal en artikkel med tittelen ”Vil butikken i Tovdal kunne feire nye 70 år?”. Her intervjuer hun Karl Ingolf.
I årets utgave av ”Jol i Åmli” kan leserne glede seg til en ny artikkel om butikken som nå fyller hundre. Artikkelen er skrevet av Lillian i samarbeid med Sigrid Bjørg Ramse. Her kan man lese mer om den spennende historia til Tovdal Forbruksforening.
(Kilder: Lillian Ramse Solvik, Ann Karla Kristiansen, Bygdeboka for Tovdal, Wikipedia)

Se bilder fra feiringen i ukas papirutgave.

Ny topptur-rekord

 

BERGTATT: Åmliavisa skrev i 2015 om Jeanette Selås og vesle Oda på 10 måneder. (innfelt) I løpet av 26 dager gjennomførte de samtlige Topp 20-turer i Åmli. Selås bor i Froland, men forteller at hun ble hekta på Åmli, og det er det altså flere som tilsynelatende har blitt.

I år er det 37 personer som kan smykke seg med T-skjorte og klaske seg stolt på brystet etter å ha gjennomført alle toppturene i Åmli. Det er ny rekord!

Årsrapporten fra Topp20 er klart. Hele 12 315 turer er registrert.

Dårlig vær
-Det er en naturlig nedgang fra i fjor. Vi har hatt mye dårlig vær, i tillegg var det Friluftsårets år i fjor, forklarer Barbro Hillestad
I 2013 var det totale antallet på 10383, i 2014 var det en liten oppgang til 10610, i 2015 lå vi på 12540, og rekorden kom i fjor med 14756. Åmli trenger derfor så visst ikke å dra munnvikene ned. Et godt resultat tatt i betraktning været.

Nelaug-rekord
Å registrere alle nasjonalitetene bød på utfordringer i år, men det gledelige er at Follestadfjell har fått rekordbesøk i år.
Tallet som har gått til topps her er 537.
-Det er kanskje fordi det var ekstra blest om Nelaug i sammenheng med at Sommertoget kom til Åmli, sier Hillestad.
Det ble arrangert tur til Follestadfjell i forbindelse med arrangementet.

 
T-skjorter til tøffe
I år er det 37 personer som har gått alle 20 turene.
– De får selvfølgelig tildelt T-skjorte og i år opplever vi ny rekord, sier Hillestad.
-Vi fortsetter med utdeling av T-skjorter for de som leverer inn klippekort med 20 turer ett år til, så får vi se hva vi gjør året etter, forteller Hillestad.

Mest besøkt
Det er Trogfjell som går av med seieren over flest til topps i år også, tallet for 2017 er 2744 personer. Hakk i hæl kommer Bjønnehiet med 2047 personer registrert.

Vil rydde i pengekriterier

 

SPURTE OM HJELP FRA POLITIKERNE: F.v. Tonje Ramse Trædal, Kari Hagelia Olstad, Tarjei Retterholt, Kristin Mood, og Olav Vehus har sammen prøvd å komme frem til nye retningslinjer for utdeling av midler fra kommunen. Forrige uke etterspurte de signaler fra politikerne, slik at de kan legge frem en sak.

Per nå er det rot i pengefordelingsgryta, og administrasjonen vil rydde opp i både kriterier og definisjoner på hvem som skal få hva, og hvorfor. De spurte politikerne om prinsipielle retningslinjer. 

Det skulle handle om drifts-og anleggsstøtte, idrettsorganisasjoner og næringstilskudd. Det var enhetsleder i Samfunn, Kristin Mood som tok ordet under de politiske møtene forrige mandag.

-Det er mange meninger om dette og vi har diskutert så fillene har føyka. For hvordan skal de ulike postene fordeles. Hvem skal få hva, og hvilke kriterier skal legges til grunn. Vi synes det er vanskelig og vi behøver hjelp, sa hun til politikerne.
– Så du vil ha sju andre meninger oppi dette her, spurte Hans Fredrik Tangen humoristisk og fikk smil i retur.
– Ja, vi søker vel noen føringer på hva dere vil vi skal gjøre, sa Mood.

Skjema klart
Allerede nå har gruppa som består av Tonje Ramse Trædal, Kari H. Olstad, Tarjei Retterholt, Kristin Mood og Olav Vehus, satt opp et forslag på definering av hvem, som er hva. Under den ene kolonnen er det ført opp «Dugnadsaktører med overføring av overskudd til lokalsamfunnet», der finner vi Vanntårnets venner, Dølemomarknaden, Gjøvdalsdagene og Åmli og Nissedal Motorklubb ført opp. Under «kommersielle aktører» er Sigridnes Aktivitet ført inn, og under «Kulturarrangement» finner vi Heimoverfestilvalen, Under «sponsing utøvere», ligger Dristug Volley, Lars Retterholt, beachvolley Vikings og Nelaug Paintball. Under «idrettsorganisasjoner» står Dristug.

 
Look to Åmli
Hva gjør de i de andre kommunene da, lurte politikerne på. Men det hadde man ikke sett på fra administrasjonens side, ennå.
Alt i alt er det en stor pott vi har å fordele sammenlignet med de andre kommunene, vi er rett og slett rundhåndet, derfor er det ikke sikkert det er så lett å sammenligne seg, kommenterte ordfører Reidar Saga. (Ap)
-De satser ikke på kultur i det hele tatt i Vegårshei, og det er ikke dit vi vil, sa Tonje Ramse Trædal som har vært en del av gruppa.
-Vi burde si «look to Åmli», vi er mer rundhåndet, kommenterte Tellef Olstad (Sp)
-Hvis vi skal sammenligne oss, må vi ha en sammenlignbar kommune. Vi skal lete lenge for å finne en kommune som har like mange organisasjoner og så stor aktivitet, mente Bjørn Gunnar Baas (Sp).

 
Betaler for omdømme
Tarjei Retterholt som også sitter i gruppa, tok ordet;
Tellef Olstad er vel den politikeren som har vært med hele veien. Det begynte jo med at Dristug spilte seg opp i eliteserien. Da la vi klare krav til sponsing. Det gikk ikke bare på laget, men også enkeltspillere for å få markedsføring i pressen. De skulle uttale seg positivt om Åmli i alle sammenhenger. De stilte opp på treningsaktivitet på Åmli skole, og vi hadde en klar avtale på hvilke aktiviteter som hadde markedsføringsverdi. Alt handlet egentlig om å fremme Åmli på en positiv måte. Avtalen var forretningsmessig og punktvis ført opp, men over tid har dette blitt vannet ut. Vi trenger å ha renere retningslinjer for alle fremover for å definere hvem som skal få hva, sa han.
Dølemomarknaden for eksempel, der var det klare krav til standen, den skulle ha optimal plassering, kommunen skulle nevnes flere ganger over høyttaleranlegget, og alle annonser og omtaler skulle være positivt. De er dyktige til å tjene penger selv, men her var det mer tale om at kommunen skulle vise seg frem under arrangementet, fortsatte Retterholt.
Det handler altså om prinsipielle retningslinjer og hvordan politikerne vil fordele pottene.
– Slik det er nå, er det uryddig og uoversiktlig. Vi har et økende antall søkere, sa Mood.

Han kan kvalifisere seg til OL, men meg bekjent får han ikke ei krone i støtte av kommunen

For mange flinke
Lag og foreninger har en søknadsfrist, så den er grei. Men hva med sponsorstøtte, er det tilfeldig hvem som søker? Det dropper vel inn etter hvert. Sist hadde vi jo NM i jaktfelt som vi bevilget utenom til. Vi burde operere med søknadsfrister, der vi er sikre på å sitte igjen med noe i kassa, sa Olstad.
Plutselig dukker det opp noe, fordi det skjer der og da, vi må ha litt på bok til de som dukker opp underveis, kommenterte ordføreren.
-Det kommer stadig vekk inn søknader, både enkeltaktører, og innen musikk og kultur. Hvor skal en ta det fra, og hva er kriteriene, spurte Tonje Ramse Trædal.
-Hvis vi skal kjøpe en sponsor må de kunne tilby en vare som sørger for å profilere kommunen ut, da må vi ha en avtale på det, og forlange noe for det. Hvis ikke vi gjør det, er det bare et tilskudd, mente Baas.
– Vi har så mange gode idrettstalenter her i Åmli, før fikk de kniver. Men nå kan vi ikke holde på med tilstelninger lengre fordi det er så mange som gjør det godt. Det er trist at vi ikke kan gjøre mer stas på dem, nå er det europamestere som må til for at vi får arrangert noe. Tenk at vi har idrettsutøvere som bemerker seg på internasjonalt nivå og de får ikke fem øre fra kommunen. Nå har vi en snowboarder (Marcus Olimstad red.anm.) som gjør det himla godt, nå kan han kvalifiserer seg til OL, og så vidt jeg vet har han ikke søkt sponsorstøtte, sa Saga.
– Jeg synes de som søker sponsorstøtte bør komme med en skisse til kommunen, hvordan de kan fremme Åmli og markedsføre kommunen, sa Margit Smeland (Sp).

 
Bygdetulling får hjelp
-Det er ikke alle lag og organisasjoner som har noen som kan sette opp forslag slik som for eksempel Heimover som har massiv kompetanse på søknader. Så sitter det en stakkars bygdetulling lenger oppe som gruer seg for den søknaden. Jeg mener at ikke bare de som er flinkest til å skrive skal få, derfor må det ligge noe hos kommunen som gjør en slik søknad lettere, mente Hilde Hansen Smeland (Ap).
Men der kunne Olav Vehus som også sitter i gruppa, berolige.
-Alle som kommer hit, skal få hjelp til å utforme en søknad dersom de synes det er vanskelig, sa han.
Konklusjonen kokte ned til, at politikerne er modne for en sak fra administrasjonen der det forfattes klarere retningslinjer for de ulike pottene. Så blir det politikerne som må fordele etter hvert. På den måten blir det lettere for administrasjonen, og for politikerne. Alt blir med andre ord, ikke rørt sammen i den berømmelige gryta.
– Dere får saken, så kan dere diskutere det videre med et godt utgangspunkt, summerte Mood.

Brubråk fortsetter

 

 

GREIT? : Den populære sykkelruta fra Nelaug stasjon går over Vimme, på Majorbrua møter turfolket denne bommen som er låst fast i en traktor.

Majorbrua på Vimme som ligger i en av de populære sykkelrutene i Åmli, er atter i hardt vær. Rettere sagt, ”bommet inne” og låst fast med en traktor i front.

Brubråket har en historie. Først ble det satt opp bom, så kjetting. Da den ble fjernet tok grunneier Åsulv Sveinung Aas og reiv opp halve brua og dermed tvangsstengte han den populære sykkelruta mellom Nelaug og Arendal.
– Helt håpløst, og hærverk mente nabo Jon Støren den gang.
– Det ble gjort av sikkerhetshensyn, mente motparten Åsulv Sveinung Aas.
Men mye vann har rent i bekken under siden. Hele sulamitten havnet på det politiske bord, og de folkevalgte slo neven i bordet og sa at sånn, kunne vi ikke ha det på en offentlig sykkelvei. Hvis ikke Aas la til rette for de myke trafikantene, ventet det dagsmulter. Vedtaket ble delegert til rådmannen å følge opp.
Men sent i august i år, kom varslet til grunneierne på SMS. Arbeid med bom var påbegynt, ifølge Aas.

LES TIDLIGERE SAK HER 

Sinte og frustrerte
Åmliavisa tok turen ned til Majorbrua i oktober. Selve brua er nå utbedret. Dette er bekostet og gjort av øvrige grunneiere, ifølge John Støren. Men i front, står det nå en bom. Den er tjora fast med kjetting, i tillegg er den festet til en traktor.
-Vi har ikke hatt dialog med Aas. Tidligere er det noen som har fjernet pålen som sto der. Sent i august fikk vi SMS om at bom var påbegynt fra Aas. Nå står dette her, vi har ikke hatt videre dialog med ham. Vi er så oppgitte. Dette er jo et felleseie, men vi har ikke fått nøkkel til bommen, og hva skal vi gjøre. Fjerne traktoren hver gang vi vil benytte veien, spør Støren.
-Vi håper han kan vokse fra denne adferden, det er jo nærmest umulig for folk med barnevogn og unger i sykkeltralle å passere her slik som det er nå. Vi har tatt kontakt med kommunen, men vet ikke hva vi skal gjøre som grunneiere. Er det retten neste, spør Støren som er mektig oppgitt.
-Fossekompaniet har jo også stilt seg positive til å legge rør hvis det er det, det er tale om. Vi har også utbedret brua. Det er jo ikke mye trafikk med kjøretøy på denne brua, men nå er det umulig. Ille er det også for turfolk, et slikt stengsel byr jo ikke til passering, mener Støren.
-Vi er sinte og frustrerte, og skuffet over den måten Aas opptrer på nå, uttaler Støren.

NOK PLASS? :   Her ser man hvor sykkelfolk med barn i tralle skal passere, det samme gjelder barnevogner.
NOK PLASS? : Her ser man hvor sykkelfolk med barn i tralle skal passere, det samme gjelder barnevogner.

I grenseland
Men så til spørsmålet, hva er lov?
Vi tar en telefon til Olav Vehus i kommunen.
-Når det gjelder ferdsel for motorkjøretøy blir dette en privatrettslig affære mellom grunneierne. Det kommunen må ta stilling til, er om dette hindrer almen ferdsel for folk som bruker turveien med sykkel eller om de går, sier Vehus.
Han synes saken er vanskelig.
-Det er i grenseland slik som det er nå, for hvis man vil passere med barnevogn eller sykkeltralle for barn, så er det så vidt man kan komme forbi, og om dette er sikkert nok er også et spørsmål, sier han.
Dersom turfolk som ikke er kjent i område kommer til bommen, tror du de vil føle at det er greit å passere?
-Hindringen kan oppfattes som en avgrensing av bruk og et privatiserende signal som hindrer ferdsel på veien. Det er mulig å opplyse med skilt om at denne stengningen ikke gjelder for gang og sykkelbruk, men det springende punktet er om dette er i tråd med almen ferdsel slik det fremstår nå, sier Vehus som legger til; Dette er en spesiell sak.
Han avventer en tilbakemelding fra Arendalsbanens Venner i forhold til en vurdering på bruk fra turfolk.

”Et slikt stengsel byr vel ikke inn til passering?

For smal
Administrasjonen ved rådmann har mandat til å handle på kommunestyrets ordinære beslutning om fri ferdsel for gang og sykkelbruk på strekningen.
-Det har vært vanskelig å få kontakt med Aas, men vi må ta en runde på dette i administrasjonen for hvilket vedtak vi skal fatte, etter at vi hører fra Arendalsbanens Venner, sier Vehus.
Nestleder i Arendalsbanens Venner, John Vindholmen har selv vært på stedet for å se på brua, han tok med bilder som han viste på styremøte søndag kveld i forrige uke. Mandag uttaler han til avisen at styret i Arendalsbanens Venner ikke synes dette er greit.
– Vi kom frem til at det ikke er greit å passere slik det er nå, dette er noe vi reagerer på og vil ta opp med kommunen. Vi vil også snakke med grunneiere.
Vi har fått tilbakemeldinger fra noen som mener at bommen som står der nå gjør det for smalt, og det kan også skape sikkerhetsutfordringer for syklister. Vi har ikke fått direkte klager fra syklister, men nå er jo sesongen på hell, sier Vindholmen.

IMG_9018

Skader og mangler
Vi tar kontakt med Åsulv Sveinung Aas for å høre hans versjon av saken.
– Det var i 2016 gjennomført en broinspeksjon utført av Safecontrol. Deres konklusjon var at hovedbæresystemet til brua har skader og mangler som medfører nedsatt bæreevne og tiltak er nødvendig. Skader/mangler på bru- og veirekkverket må utbedres for å ivareta trafikksikkerheten. Dette er utgangspunktet for at jeg har satt opp bom på min eiendom, nettopp for å ivareta sikkerheten og at jeg ikke skal havne i et erstatningsansvar. Bommen har etter at den ble satt opp vært utsatt for betydelig hærverk og jeg har derfor måttet sette i verk midlertidige tiltak slik at skadene kan bli utbedret. Det skal slik jeg ser det være helt greit for allmenheten å benytte veien til fots eller på sykkel, og kreves det mer plass for passering er ikke det noe problem sett fra min side, skriver Aas i sitt tilsvar på utspill fra resterende i saken.
Aas har sendt rapporten det henvises til i teksten til redaksjonen, den støtter påstandene til Aas.

– Skal det være en ring?

GIFTERING:  Da journalisten spurte om et artig bilde av ordfører på kne foran Margit Smeland som illustrasjon til vedtaket, fikk hun klart svar om at de så visst ikke ville fremstå som noen narrer. Men da Hans Fredrik Tangen så komikken i situasjonen, dro av sin egen giftering et øyeblikk, strakk ut armen og spurte; skal det være en ring til de to respektive. Ja, da satt latteren løst i de folkevalgte.  Ikke liker de det staten har pålagt dem, men må de –  så vil de gjøre en god jobb på den viktige dagen. 

Årsaken, er at det har kommet nye retningslinjer for kommunale vigsler.

Gratis
Dette tilbudet skal være åpent for alle som måtte ønsker det, så fremt ett av brudefolkene er bosatt i Åmli. Du må gi beskjed i god tid, minst tre uker. I utgangspunktet må du gifte deg i åpningstidene til kommunen, men dette kan avtales i hvert tilfelle dersom man ønsker en annen tid. Hvis du ønsker å bli viet et annet sted enn i kommunehuset, så må paret selv stå for omkostningene. Hvis du velger lørdag, eller kvelden og andre dager må du ut med en 500-lapp, står det å lese i saken. Velger du derimot åpningstiden på rådhuset, er det hele gratis.

Fra januar
Det er Stortinget som har vedtatt lovendringer i ekteskapsloven som innebærer at vigselsmyndighet overføres til ordførere, varaordførere og kommunalt ansatte eller folkevalgte som kommunestyret selv gir myndighet. Dermed overføres ansvaret for gjennomføring av borgerlige vigsler fra tingrettene og Oslo byfogdembete til kommunene. Lovendringen trer i kraft fra 1.januar 2018, det betyr at man kan forvente henvendelser allerede nå.
Det er kommunen så må tilrettelegge for hvor og når ekteskapsinngåelse kan finne sted, I tillegg til det borgerlige vigselsformularet, kan man gi rom for å tilpasse seremonien med tekst og musikk dersom brudeparet ønsker dette, står det. Men det forventes ikke stor pågang lokalt, i 2015 ble 3 par viet i Aust-Agder tingrett fra Åmli, i 2016 var tallet null, mens det i 2017 frem til september har vært 4.
Selv viet av ordfører
Men hva tenker ordfører Reidar Saga om sin nye rolle som lokal ”Kirsten Giftekniv”?
– Dette er jo en spesiell sak, og dette kom opp i forbindelse med kommunereformen. Med større kommuner, skulle flere oppgaver påføres oss. Nå er det jo slik at jeg selv har vært gift en gang, og da ble vi viet av en ordfører i Danmark. Det var greit nok det, og for de som velger noe annet enn kirken så skal vi stille opp. Men jeg har bedt om en sak til kommunestyret nå, slik at vi kan diskutere saken, svarer Saga.
For han tenker at det bør luftes om ikke myndigheten også kan utvides til for eksempel rådmann, eller andre.
– Jeg synes vi skal snakke om det og tenke gjennom at myndigheten kan gjelde flere enn bare varaordføreren og meg selv, sier han.

Undervannsbryllup?
Saga spøker også litt, for selv om han ikke tror det vil komme et vell av folk, så sier han; Det kan jo ikke være slik at man må ut hver eneste helg i bryllup.
Likevel vil ordføreren gjerne legge til rette for en verdig og fin vigsel. Han mener kommunestyresalen er et godt egnet sted for vigsel for de som velger det, samtidig sier han ikke nei til å dra ut til folk – om det er i fjell eller langs sjø og strand.
– Alt innenfor rimelighetens grenser skal jeg prøve å etterkomme, men et undervannsbryllup tror jeg andre er mer egnet til å utføre, smiler han. Hvordan han legger opp ”talen” og det som skal sies, kommer litt an på, men han har sett utkast til mulig tekst tidligere. I tillegg vil han tilpasse dette etter hvem som skal gifte seg.
-Det blir jo spesielt å vie noen for første gang, men det viktigste er løftet de to gir til hverandre. Vi må strekke oss slik at brudeparet får en ramme de ønsker og vi må være klare til 1.januar. Men først skal vi ha en diskusjon på dette i kommunestyret, avslutter Saga.

– Skal pugge
Varaordfører Margit Smeland er klar i talen.
– Jeg synes det er tullete å tildele en slik jobb til kommunene. Det med ekteskapsinngåelse er en juridisk greie, og vi har tradisjon for at sorenskrivere utfører dette. Men når det først blir som det blir, er det viktig at vi som skal utføre denne jobben sørger for at det blir gjort så skikkelig og ordentlig som mulig, sier hun. Smeland tror alle kan klare å gjøre jobben, men det krever at man setter seg inn i ting.
– Jeg må pugge. For hvis det hadde vært meg som hadde stått der og skulle gifte meg, hadde jeg forventet at vedkommende hadde satt seg skikkelig inn i ting. At de var trygg på sin rolle, pent kledd og sørget for en verdig seremoni. Det handler om å ha respekt for de to som skal gifte seg. Men jeg kommer nok til å synes det er veldig spesielt når jeg står der første gang, det blir høytidelig og nervepirrende, og jeg vil nok legge mye i det. For dette er en så viktig dag for de to som skal gifte seg, og kanskje blir det også fint for noen å kunne velge noen de faktisk kjenner fra før, sier Smeland.
Hun kommer gjerne hjem til folk, men opp på høye fjelltopper? – Nei, den tiden er forbi for Margit, ler hun.
Men også hun, ser for seg at rådmannen kan være aktuell for oppgaven. Men andre, nei.
– Det blir bare tullete å ta inn andre. Men øverste administrative ledelse, ja. Så kan folk velge mellom oss tre, sier hun.
Og er varaordfører klar for giftemål i januar?
– Ja, det må jeg være. Men gi meg beskjed litt før da, så jeg kan starte pugginga, avslutter hun.

Uka etter skulle det hele opp til politisk behandling. 
-Jeg vil ikke binde deg opp hver helg, smilte Reidar Saga mot rådmann Christina Ødegård, som smilte tilbake. Men det hadde kanskje vært lurt å delegere myndigheten også til rådmannen. Og slik ble det også vedtatt, både Saga selv, varaordfører Margit Smeland og Christina Ødegård kan smi folk i ekteskap i Åmli fra 1.januar 2018.

Har de ikke råd til det, får de la være å gifte seg

 

Alle som vil
Men så var neste spørsmål, dette her med at en av partene skulle ha bostedsadresse her i Åmli, var det virkelig nødvendig?
-Hva med studentene som har flyttet ut, spurte ordføreren.
-Og er det ikke bare hyggelig hvis folk vil komme hit for å gifte seg da, kom det fra Kari-Anne Håland Moe.
– Ja, det er en del hyttefolk som velger de små koselige kirkene, sa både Hilde Hansen Smeland og varaordføreren.

Betale for helg & kveld
Redde for folkevandring, var de heller ikke.
-Jeg regner ikke med at det blir noe Las Vegas her, gliste Saga.
Men ekstra gebyrer for de som velger utenom åpningstid i kommunen, det blir det. En 1000 lapp må de ut med.
-Har de ikke råd til det, får de la være å gifte seg, kom det fra Saga.
– De kan jo få en Åmli-pin på kjøpet, spøkte Bjørn Gunnar Baas og sanket latter.
-Jeg synes det er raust av dere å åpne opp kalenderen deres slik, hvis dette hadde vært andre steder i arbeidslivet ville man fort krevd ekstra lønn for dette, kommenterte Hans Fredrik Tangen som la til; Det beste hadde vært hvis det ble så stor pågang at det kunne blitt en inntektskilde for kommunen.
– Vi får heller stramme inn hvis det blir et problem, svarte ordføreren og blunket.

 

Saken skal opp i kommunestyret på torsdag.