Rikskjendis på eggebesøk

OFRET VOTTEN: Egg er godt, det prøver vi å spise, med skall! Men før det kom så langt som munnen, gikk det hele i knas, og rant ned på bakken. Men det er gøy å tråkke i også, men votten trenger kanskje en vask etterhvert.

( Les også «Årets yngste Farmen statist?» og «Feirer 10-års Vanntårn-jubileum» lengre nede i saken)

 

De ni barna i den nyåpnede barnehagen på Selåsvatn vet det ikke ennå, men i dag skal de få besøk av en rikskjendis.

Klokka tikker mot 10.00, Matmor Ingeborg Espeland står klar, hun skal overraske ungene i Selåsvatn barnehage med rikskjendisbesøk. Hanen Kåre kommer ut av hundeburet bak i bilen, og gir fra seg et realt kykkelikyyyy. En unge i rød parkdress, kikker opp. Hvem er det som kommer?

Ferske egg
Ingeborg har med seg ferske egg til barna, og alle får hilse på og kose med Kåre. I begynnelsen er de litt skeptiske, men den lune hanen myker dem opp. Og etter hvert våger både 1,2 og 5, å stryke fjærene på den majestetiske italieneren.
– Jeg har med noen egg til dere, har dere lyst på det, spør Ingeborg. Og ja, det vil de ha. Alle nikker. Og en tar regelrett opp et egg fra kurven, men han er ikke så løs i klypa, og dermed spruter både eggehvite og plomma ut over det hele. Men det gjør ikke så mye. Ungene her på Selåsvatn er godt kledd, og de er mest mulig ute.

SHOWTIME: Kåre er klar for å bli med på overraskelsesbesøk til barna i Selåsvatn barnehage.
SHOWTIME: Kåre er klar for å bli med på overraskelsesbesøk til barna i Selåsvatn barnehage.

Rikt tilbud
Selåsvatn barnehage startet 1.august i år. 9 barn går her nå, og to nye begynner i desember. I tillegg har de to SFO barn som kommer hit etter skolen. Barnehagen er åpen i alle skolens ferier, så fremt det ikke er mindre enn 5 barn som kommer. Dersom det er for få barn, får resterende unger tilbud i Beverborga. Det er 3 ansatte på 100 prosent, og en i halv stilling. I alt har de 17 plasser, og har derfor plass til flere. Åpningstidene er fra 07 om morgenen, til halv fem om ettermiddagen.
-Alt var ikke på plass ved åpning, men foreldre har gjort en skikkelig innsats, og bygd denne plattingen blant annet, smiler ansatt Bryndis Lysø. Husker mangler fremdeles, men det er bestilt, legger hun til.
Men hvordan er det egentlig å være ansatt her?
-Det er veldig godt å jobbe her, vi har tid til barna, sier ansatt Victoria Albrethsen.

HANEGLAD: Jonas har hane heime, så her var det rett bort å si heeeeei!
HANEGLAD: Jonas har hane heime, så her var det rett bort å si heeeeei!

Nybakt brød
Det passer egentlig veldig greit at Ingeborg kom med egg, for da kan de lage eggerøre til nybakt brød som lunsj i løpet av uka. For her bakes det nybakt brød hver eneste morgen.
– Vi begynner med grøt til frokost, og vi har en kjøkkenmaskin og slumser til med det vi har lyst til å ha i deigen, og så vips får vi hjemmebakt og ferskt brød til lunsj hver dag, det er også frukt å få her. I dag skal vi forresten grille pølser ute, forteller pedagogisk leder Anna Mjåvatn Hushovd.
I barnehagen legger de opp til å ha 1-2 uteturer i uka, i tillegg til å bake brød har de også middag hver fredag til ungene.
-Sist gang hadde vi taco, og før det var det kyllingsuppe, sier Bryndis mens Ingeborg forter seg å holde for «ørene» til Kåre.

Suksess
-Selåsvatn barnehage skal være en trygg plass å komme med trygt personale. Å starte her har egentlig gått over all forventning. Det er himla gode unger som går her og vi har ikke hatt noen store problemer. Vi manglet litt ting i starten, slik som garderobe, stoler, bord, og første måneden hadde vi stellebord på ei matte. Men alt går, og nå er det aller meste på plass. Vi rakk oppstarten og det er det viktigste. Ikke minst er dette en himla gild gjeng, og vi finner på mye gøy, sier Mjåvatn Hushovd.
Gøyalt besøk
Pedagogisk leder synes det er veldig artig med Ingeborg sitt initiativ.
– Det er kjærkomment med besøk av dyr, det setter alltid ungene pris på, smiler Mjåvatn Hushovd.
Skal du rundt med hanebesøk i alle barnehagene nå, spør vi Ingeborg?
– Hvis de andre barnehagene spør, så får vi ta en tur. Kåre stiller opp vettu, ler Ingeborg som bare fikk et innfall at det hadde vært gøy for de lokale ungene å få fjærfint besøk.
-Hei, sier Jonas plutselig og går veldig nærme Kåre. Jeg har hane heime, forteller han oss. Men særlig mer enn det får vi ikke ut av 2-åringen. For det er mest nei, og hei det går i, og ordene er helt fokusert rettet, kun til Kåre. Man får vel bare innse at man er danket ut av et fjærkre.

Feirer 10-års Vanntårn-jubileum

Vanntårnets Venner fyller 10 år i år, jeg hadde så lyst til at alle skulle ha like T-skjorter på arrangementer, forteller Ingeborg Espeland.

OVERRASKELSE: Ingeborg Espeland banker på døra til Otto Storbrua som ikke har en anelse om at vi kommer. Han blir helt satt ut når blitzen kommer i det han lukker opp døra. Men han blir veldig glad for T-skjortegaven som Ingeborg har fått tak i ved hjelp av støtte fra den lokale banken. - Man føler seg jo satt pris på, og jeg er veldig glad i de aktivitetene vi har her lokalt. Man får bidratt til fellesskapet, og det er viktig å ha noe å stelle med, sier Otto som takker pent for gaven.
OVERRASKELSE: Ingeborg Espeland banker på døra til Otto Storbrua som ikke har en anelse om at vi kommer. Han blir helt satt ut når blitzen kommer i det han lukker opp døra. Men han blir veldig glad for T-skjortegaven som Ingeborg har fått tak i ved hjelp av støtte fra den lokale banken. – Man føler seg jo satt pris på, og jeg er veldig glad i de aktivitetene vi har her lokalt. Man får bidratt til fellesskapet, og det er viktig å ha noe å stelle med, sier Otto som takker pent for gaven.

Hun sendte en epost til Hans Fredrik Tangen i Sparebanken Sør, og vips så sa de bare ”selvfølgelig”. Det var altså så hyggelig, forteller Espeland som fikk 7000 i støtte. Denne uken var 60 ferske T-skjorter klare i pappeske bak i bilen hennes, og hver eneste dugnadshånd skal få et eksemplar levert.
– Vi har hatt mye gøy opp gjennom. Tenk hvordan det så ut der i begynnelsen, mimrer Otto og Ingeborg inne i stua til Storbrua.
-Skinnegangene var helt grodd igjen, og vi måtte grave frem svillene med håndmakt. Feiebrett og spade, ikke minst fikset vi Vanntårnet. Det har jo blitt så bra, og samholdet på Simonstad og aktivitetene vi får til, tror jeg betyr mye for mange, sier duoen.
– Jeg er så engstelig foran hver konsert, innrømmer Storbrua.
– Ja, du sier jo alltid; det kommer sikket ingen. Men det gjør det, og vi har ikke ett eneste rødt tall i regnskapet til nå, svarer Ingeborg.
– Nei , det er det der med å bruke penger vi ikke har i forkant, men det går jo bra hver gang, smiler Otto.
– Det var veldig hyggelig å gi Otto den første T-skjorta, han er helt uvurdelig for dugnadsgjengen, og har stilt opp i alle de 10 åra vi har hold på. Jeg vet ikke hva vi skulle gjort uten han, roser Ingeborg.

Årets yngste Farmen-statist ?

T-Skjorte, eller var det kjole? : Ingeborg Espeland, Helene Finsrud med minstemann Solveig (8md) Otto Storbrua, Helene Aasen og Elisabeth Olsen Vangen fra Åmli har alle vært statister på årets utgave av Farmen.

Det var utrolig gøy å være med på, og lille Solveig må være den minste statisten de har hatt i år, ler Ingeborg som akkurat har fått den minste T-skjorten Farmen-teamet kunne oppdrive som Solveig skal få som takk for jobben.
– Den blir vel stor som en kjole i begynnelsen, men de vokser seg jo til, smiler Espeland.
Alle statistene fra Åmli har fått samme T-skjorte, i tillegg til et signert diplom.
– Vi får ikke lov til å si noe før det hele har vært vist på TV, men det vi kan si, er at vi var å se på markedet i første og andre episode, og dere kommer kanskje til å få flere glimt av flere av oss, blunker Ingeborg.

FARMENOPPTAK: Bildet viser solstråla Solveig i en kurv på markedet på Farmen, med mamma Helene som påpasser.
FARMENOPPTAK: Bildet viser solstråla Solveig i en kurv på markedet på Farmen, med mamma Helene som påpasser.

Sviende korreks fra Sivilombudsmannen

KRITIKK: Åmli kommune har fått svar fra Sivilombudsmannen. Nå må de sikre en mer forsvarlig saksbehandling i fremtidige tilsettingssaker.  (Illustrasjonsfoto)

 

Den betente stillingssaken i Åmli har ikke gått etter boka, den stilles i det Sivilombudsmannen kaller ”dårlig lys”. Svaret er at det er begrunnet tvil, at kommunen har handlet i strid med forsvarlig saksbehandling, og kontradiksjonsprinsippet. Det vises til vesentlige mangler, og Åmli kommune må skjerpe rutinene.

Dette handler ikke om vedkommende som har fått stillingen, men måten kommunen har handlet på i tilsettingssaken. Klagen til Sivilombudsmannen har tatt tid. Saken strekker seg tilbake til i fjor, og avisen har omtalt saken flere ganger. Nå har det endelige svaret fra Sivilombudsmannen om stillingsbråket i Åmli kommune, kommet. Tre av søkerne mente altså at de var bedre kvalifisert, enn den som ble tilsatt.

LES TIDLIGERE SAK HER

Ikke forsvarlig
Åmli kommune har blitt bedt om å redegjøre for den skiftelige dokumentasjonen i saken, og Sivilombudsmannens byråkratiske refs i retur, er rimelig sviende.
Det er et grunnleggende lovfestet krav til all offentlig forvaltning at avgjørelser skal være saklig begrunnet, og at saksbehandlingen skal være forsvarlig. Men i denne saken foreligger det ifølge Sivilombudsmannen ingen skiftelige nedtegnelser fra intervjuene, og i kommunens innstilling gis det ingen skriftlig vurdering av søkerne. Ombudsmannen har ikke fått eller funnet noen forklaring på poengsystemet i Åmli kommunes matrise, derfor har det vært vanskelig å få tak på hvilke kriterier kommunen har lagt til grunn for poenggivningen i de tre kategoriene oppstilt, står det å lese. Det samme gjelder grunnlaget for tilsettingsmyndighetens vurderinger av den enkelte kandidat, som angivelig skal ligge bak denne poenggivningen.
-Skriftligheten i denne saken fremstår som svært mangelfull, og i strid med det alminnelige forvaltningsrettslige prinsippet om forsvarlig saksbehandling.
Den manglende skriftligheten har vanskeliggjort ombudsmannens kontroll av om kvalifikasjonsprinsippet er fulgt i saken, står det videre å lese.
Ombudsmannen er imidlertid enig med Åmli kommune i at kvalifikasjonskravene oppstilt i utlysningsteksten er angitt som ønskede kvalifikasjoner, ikke som kvalifikasjonskrav.

Umulig
Åmli kommune har også opplyst at det vanligvis ikke innhentes referanser for søkere som etter intervju ikke blir innstilt til en stilling. Men en slik praksis kan bare forsvares hvis det under intervjuet er kommet frem at søkeren ikke er formelt kvalifisert for stillingen, skriver ombudsmannen.
I denne saken ble det ikke stilt noen formelle kvalifikasjonskrav i utlysningsteksten. Intervjuerne kunne derfor umulig gi kommunen grunn til å vurdere de tre klagerne som ikke formelt kvalifisert for stillingen. At kommunen likevel, ut fra intervjuene, ikke fant det nødvendig å innhente referanser for dem, mener ombudsmannen er en vesentlig mangel ved kommunens utredning av denne saken.

I strid med prinsipp
I denne matrisen, ble det lagt stor vekt på personlige egenskaper. Men dersom personlig egenhet skal kunne tillegges stor eller avgjørende vekt, må man ha et forsvarlig grunnlag for denne vurderingen. Som regel betyr dette at tilsettingsmyndigheten må innhente referanser. Kommunen hevder at søkerne var kjent for kommunen, men dette er ikke klagerne enige i. Ombudsmannen ba uttrykkelig om en redegjørelse for hvilke situasjoner og erfaringer kommunens kjennskap til de tre klagerne stammet fra. Men ombudsmannen har ikke fått en forklaring fra Åmli kommune på dette.
Og siden de ikke har svart, svarer ombudsmannen at det vanskelig kan kontrolleres om saken var tilstrekkelig opplyst, eller om vurderingen av de tre klagernes personlige egenhet var basert på saklig grunnlag.
Sivilombudsmannen skriver; Kommunen burde innhentet referanser fra øvrige søkere, som tilsettingsmyndigheten ikke hadde kjennskap til fra før. De tre klagerne burde altså, under intervjuet – vært gitt mulighet til å imøtegå kommunens oppfatning, basert på denne hevdede kjennskapen til dem om at de ikke hadde de nødvendige egenskapene for stillingen.
-At de tre klagerne ikke fikk denne muligheten, anser ombudsmannen å være i strid med kontradiksjonsprinsippet, står det. Dette er enkelt fortalt betegnelsen på uskyldighetsregelen, at det rettferdige og etiske, er å ”høre den andre siden”.

Begrunnet tvil
Det fremgår ikke i denne matrisen til kommunen om de har vektlagt at klagerne hadde de ønskede sertifikatene for stillingen. I tilsettingsvedtaket er det likevel stilt krav om at den som ble tilsatt, måtte ta sertifikat for lastebil og maskinførerbevis, så fort det lot seg gjøre. Det fremstår altså som nødvendig å inneha disse sertifikatene for å fylle stillingen. Dette setter ifølge ombudsmannen, tilsettingsprosessen i dårlig lys. For ikke noe sted i saksdokumentene fremgår det at klagernes lastebilsertifikater og maskinførerbevis ble tillagt vekt i kvalifikasjonsvurderingene som førte til vedtaket for hvem som fikk jobben.
Ombudsmannen er også i tvil om kommunens vurdering av klagernes personlige egenhet var saklig fundert, fordi kommunen har rett og slett ikke svart på spørsmålene angående kjennskapet til klagerne.
Konklusjonen er som følger;
Ombudsmannen kan ikke ta stilling til om klagerne ble forbigått ved tilsettingen. Hvorfor?
Jo, på grunn av kommunens manglende skriftlighet og svikt i opplysning om saken.
Ombudsmannen skriver likevel; Undersøkelsen etterlater begrunnet tvil om søkernes personlige egenhet var godt nok opplyst før tilsettingsvedtaket ble truffet.
Og til tross for at ombudsmannens syn og påpekinger altså ikke får konsekvenser for tilsettingen som er gjennomført, forutsettes det i svarbrevet at Åmli kommune i fremtidige tilsettingsprosesser sørger for en mer forsvarlig saksbehandling. De må også ta hensyn til de feil i kommunens behandling som Sivilombudsmannen nå har påpekt. De må rett og slett følge kravene til skriftlighet og forvaltningens utredningsplikt.
Sagt på norsk; skjerpe seg.

Føler seg IKT-bondefanga

 

NEKTET: – Jeg nekter å si ja til noe jeg ikke tror på. Hvorfor ikke søke flere svar og deretter ta et nytt standpunkt. Jeg sier ikke at vi ikke skal være med, men så bråhast er det vel ikke, sa Tellef Olstad  (hovedbilde) 

 

Jeg føler meg bondefanga, men jeg vil ikke stå utenfor, sa ordføreren.
– Jeg lar meg ikke tvinge til å si ja til noe jeg ikke vil, smalt det fra Tellef Olstad.

Etablering av ny felles IKT-virksomhet ved sammenslutning av IKT Agder og DDØ skulle føre til en lang debatt i Administrasjonsutvalget.
Haugevis av dokumenter fulgte saken, og for å gjøre det kort så har allerede Gjerstad, Risør og Tvedestrand sagt ja til samarbeidet.
Vegårshei derimot, har sagt nei.

LES TIDLIGERE SAK HER  (Fusjon av digital strategi omtalt i Åmliavisa i januar)

Usikkerhet
-Dette er ikke en grei sak, og jeg synes innholdet i rapportene spriker veldig. Jeg synes det er vanskelig å se DDØ og IKT Agder som likeverdig. Det kan godt hende at IKT Agder har kommet lenger, men de økonomiske konsekvensene for vi som er DDØ kommuner er veldig vage. Jeg føler dette er sentralisering av makt og vi må prøve å forsvare de arbeidsplassene på Vegårshei, selv om det er sagt at det skal være et kontor i østregionen. Men hva skjer hvis Åmli og Vegårshei sier nei, spurte Tellef Olstad (Sp)
Han ville si nei nå, og heller få flere svar på det han mente representerte usikkerhet, før de eventuelt snudde nesa til ja, igjen.
– Vi må huske på at tre kommuner nå har sagt ja. Vegårshei har trukket seg fra samarbeidet. Men de vil si ja igjen, det er min mening. Jeg føler meg bondefanga, men hvis vi nå sier nei – da setter vi oss på utsiden. Det tror jeg er uklokt, svarte ordfører Reidar Saga ( Ap)

FANGET:  Reidar Saga innrømte at han følte seg bondefanga i IKT Agder satsingen. Men han mente det var viktig å tenke langsiktig, og fremfor alt; ikke stå igjen alene.
FANGET: Reidar Saga innrømte at han følte seg bondefanga i IKT Agder satsingen. Men han mente det var viktig å tenke langsiktig, og fremfor alt; ikke stå igjen alene.

Feil i rapport
– Jeg synes dette har vært en dårlig prosess, den har startet på topp med hemmelighetskremmeri, vi kom på banen for sent til å skjønne hva dette faktisk er. Jeg har gått gjennom denne blekka, og jeg er imponert over hvor mange ulike ting det står her. Økonomi er fokus, men rapporten inneholder en del påpekte feil, så vi kan ikke være sikre på at det stemmer. Hvorfor skal dette gå så himla fort? Lille Åmli mot alle de store kommunene, hvordan skal det gå spurte, Arne Hansen.
– Digitalisering blir en økt satsing, vi må tenke på hvordan vi skal ha det om 20 år, sa Saga.
Han var overbevist om at Vegårshei ville inn i IKT-varmen igjen.
-Denne prosessen er igang og det ser ikke ut som vi kan stoppe den. Vil vi være på utsiden, eller vil vi være med, spurte ordføreren.

 
-Jeg vil ikke
-Jeg lar meg ikke tvinge inn i noe jeg ikke ønsker. Det er det ordføreren nå oppmuntrer oss til, at vi skal gjøre det fordi vi ikke har noe valg. Nei, jeg vil ikke. Jeg vil ha svar, så får vi heller krype inn igjen, kom det fra Olstad.
Margit Smeland var derimot ikke enig med sin partifelle. Hun trodde samarbeidet var for det beste, så fremt man kunne sikre arbeidsplassene i Vegårshei.
– Noen ganger er det mer økonomisk å være en del av noe større, sa hun.

Jeg lar meg ikke tvinge inn i noe jeg ikke ønsker

Sviktende grunnlag
– Men hva slags løsninger har egentlig Vest-Agder fylkeskommune i dag. Hvis vi investerer nå, bytter om – så er det jo viktig at vi legger opp til noe slik at vi ikke får en kjempejobb om fem år igjen, sa Hilde Hansen Smeland (Ap)
Det fikk hun egentlig aldri noe godt svar på. ( De har en annen leverandør. red. anm)
-Jeg er usikker på fylkeskommunen, men det er ikke tvil om at IKT har tenkt til å posisjonere seg og bli et større selskap. Men om de satser på et felles Agder vet jeg ikke.
– Vi må velge det beste av to onder, for konsekvensene ved å stå på utsiden liker jeg dårlig, sa Saga.
-Vi er fanga litt i prosessen, men jeg ser ingen annen vei ut av dette, for meg er det ikke viktig hvor dette ligger, så lenge vi får tjenesten og Vegårshei kan beholde sine arbeidsplasser. Det er ikke sikkert det er dumt at vi blir en del av et større miljø, sa Hans Fredrik Tangen (H)
-Vi går inn i noe der vi ikke kjenner de økonomiske konsekvensene, og sier vi ja nå så gjør vi det på et sviktende grunnlag, mente Olstad.
-Jeg føler vi ikke har et reelt valg, for sier vi nei er det bare Vegårshei igjen. I min verden kan IKT basen ligge i Russland, alt kan fjernstyres, sa Hilde Hansen Smeland (Ap)

Verner Vegårshei
-Hvorfor kan vi ikke sende en forespørsel til Evja da, det er like langt dit. Istedenfor å kjempe mot en bastionskommune. Da får vi en mer lik kommune å samarbeide med, sa Arne Hansen. Det hele endte med avstemming, og Tellef Olstad sitt forslag om å si nei i første omgang – ble stemt ned med fem mot fire stemmer. Men politikerne formulerer et tillegg som ble enstemmig vedtatt; Åmli kommune håper Vegårshei kommune blir med i det nye samarbeidet og forutsetter at avdelingskontoret blir liggende på Vegårshei. Saken skal opp i kommende kommunestyre, torsdag denne uken.

Les hele rapporten HER  (trykk på møteinnkalling, og velg kommunestyret)

 

Første Biozin-fabrikk skal bygges i Åmli

JA TIL ÅMLI: F.v.  Gro Anita Mykjåland (Sp). Ordfører i Åmli, Reidar Saga (Ap) og t.h, direktør i Biozin Lars Frode Askheim.

 

– Dette er helt eventyrlig for en bygd som Åmli, sier en entusiastisk ordfører til Åmliavisa i dag.

-Det er en helt ubeskrivelig følelse, når du vet hvor viktig dette er. Nå får vi 75 nye arbeidsplasser, og en vanvittig aktivitet. Det er helt fantastisk, sier Reidar Saga til Åmliavisa.

Preem AB og Biozin AS inngikk 15. september 2017 en samarbeidsavtale med intensjon om realisering av storskala biodrivstoffproduksjon i Norge gjennom det felleseide selskapet Biozin Holding AS.
Et produksjonsanlegg bruker om lag 700.000 m3 trevirke og produserer 120.000 m3 biozin, en bioråolje som raffineres til vanlig drivstoff. Preem AB vil kjøpe biozin fra anlegget, for videreforedling og distribusjon. Det bærekraftige biproduktet biokarbon fra biozin-produksjonen kan finne anvendelse innenfor en rekke bruksområder.
Det første anlegget planlegges på Jordøya i Åmli kommune etter en omfattende evaluering av mulige områder, skriver Bergene Holm i sin pressemelding i dag.

Samlokalisering med det moderne sagbruket til Bergene Holm AS, gir gode tilleggs¬gevinster, skriver de videre. En kapasitetsøkning ved sagbruket (BH Nidarå) vurderes.
Prosjektutviklingen finansieres innledningsvis av Preem AB og Bergene Holm AS med 25 millioner kroner. Prosjektets totale kostnadsramme er forventet å bli ca 2.5 mrd NOK. Før det besluttes å bygge et anlegg, må ytterligere aksjekapital og lån hentes. Ambisjonen er å etablere flere produksjonsanlegg i Sør-Norge. Råstoffgrunnlag, muligheter for synergieffekter med annen industri og næring er viktige kriterier for lokalisering. Politiske rammevilkår må være langsiktig forutsigbare.

Les mer i torsdagens papirutgave

Doblet på Dølemo

I fjor stilte 80 veteranbiler på Dølemomarknaden. I år er tallet doblet til 160. En suksess!

Er det noe denne gjengen kan, så er det å lage marknad som folk synes er gøy å besøke!  Omlag 10 000 fant veien til Dølemo.

IMG_8407

Et mekka av smak
Moreller, gulrøtter, blomster, pølser og stappe. Hunder i bånd, bilder, hatter, kniver og sjokolade. Gull, sølv og ekte juggel. Eplemost i bøttevis, leker og gårdsgodteri. Hjortepølse og windex, pelsluer og gassballonger. Bodene bugner over av alskens rariteter, smakfullt, nyttig og litt unyttig – men gøy. I bakgrunnen hører vi hvinet fra lykkelige barn i karuseller. Vi er på Dølemo og «ett to ett to», høres plutselig fra mikrofonen på scenen. Det er lydprøve, for etter hvert kommer to rustne herrer hit for å briljere i sola. Men vi har god tid, og rusler videre innover.

IMG_8427

Heklet interiør
Det er idrettslaget, skytterlaget og grendelaget på Dølemo som står for arrangeringen av den populære markanden som får folk til å komme fra land og strand. Det er også denne aktiviteten som sørger for at de alle kan holde hjula i gang.
På gresset bortenfor entrer vi et hav av veteraner. Firhjulinger med sjel på rekke og rad, skinner de om kapp i sola. Det er imidlertid en sak, som «lyser» ekstra opp. En Citroën «2CV 85 mod står der med panseret på vidt gap og roper om oppmerksomhet. Bak har den selvfølgelig en bugnende blomsterkasse. Seter, nakkestøtter, ja sågar girspaken har fått heklet pynt. Og i baksetet står en tidsriktig gitar med peacemerket på.
Ole Bjørn Espeland er mannen bak verket, men bilen er ikke hans, for den var en gave til kona hans Mona, da hun fylte 50 år.
– Jeg fant den utpå ei myr like ovenfor Vigeland, og der hadde den stått i en 10-15 år, forteller han.
Men han dro den opp, betalte 1 500 kroner for den, og så begynte arbeidet.
– Jeg har blitt tilbudt 115. 000 for den nå, men selv det er dårlig timebetaling, ler Espeland.
Det er Ole Bjørn som har mekka, kost og lakka kjerra selv. Interiøret har Mona stått for, og det er ikke rent få heklemasker som er blitt drapert der inne.
– På 60-tallet var det jo bare to biler som ble brukt som hippiebiler, folkevogn og «2CV`n, så vi tok den helt ut, ler Ole Bjørn.
-Men hvis du trodde at denne bilen nesten aldri kom ut på veien, da tok du feil.
– Dette er en bruksbil, forklarer paret. Denne lille blomsterkula har nå brakt de gjennom 12 land, ja både til Alpene og Russland, og den er altså heeelt nydelig å kjøre, mener Ole Bjørn.

IMG_8472

Doblet glede
Vi forlater den blomstrete beauty`n og går rett i de tre karene som er ansvarlige for ”galskapen”. John Lien, Karl Mølmen og Arvid Rønningen står klare med stemmesedler til alle. Og de kan klaske seg litt på brystet etter at de har doblet antallet veteranbiler siden i fjor.
– De kommer jo fordi vi er kjendiser, kommer det fra gutta som stadfester at de er innbilske og så ler de i egen selvironi så det synger utover plenen.
Men faktum er at fra 80 biler i fjor, så er det 160 biler som tilslutt rulla inn på plenen under årets Dølemomarknad.
– Det er utrolig gøy at så mange kommer, sier gutta.
Mustang 68, Pontiac Firebird 74 og en AMC Javelin 401 SST 72 som det bare ble laget 470 av totalt, står her med sin originale smidde veiv fra fabrikken.

IMG_8523

Øksekast
Lyden av motor brytes av mikrofon, og kvalifiseringen for kvinner i øksekast er klar. Birgit Epland, Rita Langemyr og Elin Vegerstøl skal kaste. Det skal også Rune Langemyr, Martin Åsebø og Odin Bay. Øksa suser gjennom lufta, og poengsummen fordeles på 7, 8 og 13. Det er Rita Langemyr som trekker den kvasseste øksa. Hun er for øvrig søster til Rune Langemyr som forsmedelig nok havner på 1 poeng under med 12, og får kommentaren; det var jaggu mer enn deg det, bra dere ikke var i samme klasse- slengt mot seg. Men han tar det med et smil. Odin får 4, mens det er Martin som går av med seieren med 15 blanke poeng. Han får også vandrepokalen til odel og eie i år, og kan stolt stå der med to never fulle av blankt skryt.
Juniorene Kevin Langemyr og Kaya Hauge, får også sine påskjønnelser.

IMG_8493

Søndags-suksess
Marknadsleder Geir Atle Gauslå står mellom medarbeidskarene Aslak Homdal, og Eivind Baas. Her har smått og stort gitt en hjelpende hånd. 200 frivillige blåkledde har definitivt satt sitt preg på marknaden.
-Vi har hatt 140 utstillere i år, og regner med at vi skal nå 10.000 besøkende gjennom helga. I fjor var det omvendt, flest kom på lørdagen. Men i år er det søndagen som er den store slageren. Det er veldig gøy at veterantreffet har blitt så populært også. Det er jo doblet,  smiler Gauslå.
I år ble det lagt opp til familiedag på lørdag med barneunderholdning, og voksendag og veteranbiler på søndag. Men været falt altså i søndagens favør.
Gauslå er likevel svært godt fornøyd med årets begivenhet en raus time før dørene stenger. Og så åpner Jonas Fjeld og Ole Paus sine strenger og mens folkehavet bare stiger og stimler til foran scenen flommer ordene utover en solrik Dølemomarknad en søndag i august; Så hold meg, bli hos meg og vær her. Sov hos meg og vær her som flyktning og elsker og venn. Og la meg bli til en del av deg. Låne kropp og sjel av deg til himmelen revner igjen og englene i sneen vender hjem.

 

Se flere bilder i fotoalbum – venstre marg på forsiden. 

Janne på landet

I 10 år nå har ekteparet Askland foredlet ”Søgard” i Gjøvdal til en perle av et hjem der det tradisjonsrike og moderne går hånd i hånd. Nesten 9000 følger hverdagen deres på gården.

Sommervinden feier over gresset i Gjøvdal, det ryker av marka idet vi tar av ved kirka og følger veien oppover. Varselskiltet står ved innkjøringen, her bor det faktisk en gris!?

GRISEFIN: Det er ikke alle gårder som har en sjarmerende ”vaktgris”. Nøffa ønsker folk velkommen i tunet, og av og til stikker hun av.
GRISEFIN: Det er ikke alle gårder som har en sjarmerende ”vaktgris”. Nøffa ønsker folk velkommen i tunet, og av og til stikker hun av.

Bondeidyll
Vi klyver ut av bilen og vandrer forbi den store låven og ned mot «paradis», og her kommer jammen grisen «Nøffa» som grynter hei mens hun vralter overraskende fort på nyslått gress. I hundegården ved låven bjeffer sveitserstøveren «Elvis» hallo. Det bugner av blomster og planter i alle farger og fasetter, i ulike høyder og platåer. Roseklaser tyter ut av et idyllisk drivhus nedenfor. På oversiden en platting med kjøkken, sittegruppe og peis nesten vegg i vegg med et fantastisk stolpehus fra 1665. Det er ren bondeidyll.

BLOMSTERDILLA: Inne i drivhuset bor en hel gjeng med pelargonia, for Janne har helt dilla på dem. Her kan hun sitte et par minutter, av og til for å passe og knipe litt på dem.
BLOMSTERDILLA: Inne i drivhuset bor en hel gjeng med pelargonia, for Janne har helt dilla på dem. Her kan hun sitte et par minutter, av og til for å passe og knipe litt på dem.

9000 følgere
Hovedhuset fra 1898 er gnistrende nymalt, og utenfor sitter en kar lett henslengt i en sofa og smiler hei. En kvinne i sommerkjole kommer mot meg for å ønske velkommen, og vi sier hei til Janne på landet og mannen hennes Knut Audun, idet dørene på huset åpnes opp.
-Løvdal Trevarer har bygd en ny dør på bestilling etter kopi fra den gamle, med originale farger. Det føltes godt at huset fikk sitt smykke tilbake, smiler Janne.
Janne_paalandet heter hun altså på Instagram og hun har nesten 9000 følgere. Her deler hun hverdagslivet, gir og får inspirasjon.
-Vi jobber godt sammen. Og selv om Knut Audun stritter imot av og til, så blir han veldig fornøyd når det er ferdig, sier Janne.
Mannen nikker og gliser. Han kjenner sin kone, men hun har en fordel, for hun kan visualisere det ferdige resultatet foran seg idet hun har tenkt ideen og går på med bredt pågangsmot, han tenderer til å tenke på all jobben, men den innledende «vrangheten» går nesten alltid over. For de er to, og de er gode- sammen.

STUE: Tvillingene Stine og Eyvind i den tidsriktige stuen med gamle detaljer, men en behagelig og lekker sofa. Vegg som tidligere sto mellom de to stuene er nå slått ut og bidrar til en luftig romfølelse.
STUE: Tvillingene Stine og Eyvind i den tidsriktige stuen med gamle detaljer, men en behagelig og lekker sofa. Vegg som tidligere sto mellom de to stuene er nå slått ut og bidrar til en luftig romfølelse.

Orginalt
Og de har ikke akkurat lagt på latsiden i sommer heller. 3 menn og 300 timer tok det for å få tilbake den originale fargen på huset med sine grønne karmer. Og gulvene er selvfølgelig, nyslipte. De har egentlig holdt på i ett eneste bankende kjør, siden de overtok gården «Søgard» for 10 år siden.
Men det var litt tilfeldig at de kom så tidlig som de gjorde. For det var på Bygland skogskule de møttes i 1995, og siden har han holdt ut med henne, eller kanskje det var motsatt, ler han som den gang da, var odelsguten.
Men det var nok ikke så dumt valg av kvinne, for et rivjern til å jobbe er hun. Hun har det som heter mangel på å kunne sitte stille. Men planen deres var altså ikke å flytte så raskt, men så ble Janne spurt om hun ville bli butikksjef i Gjøvdal, hun sa opp jobben sin på Vinmonopolet i Evje og med tvillingene som da var 3 år på slep, flyttet de inn i Søgard. Svigerforeldrene flyttet ned i kårhuset, og i samme slengen brakk jammen meg svigerfar beinet også og det ble litt kaos i all flyttinga, men de kom nå på plass. Men hvis «Janne på landet», den gangen hadde visst hvor mye arbeid hun skulle legge ned de neste 10 årene, ja da hadde hun ikke flyttet. Noen ganger er det greit å ikke vite.

FINSTUE: Gamlestoga blir brukt hvert andre år til jul, men den får lov til å stå autentisk og praktfull slik den er. Men den er malt fra rød til grønn.
FINSTUE: Gamlestoga blir brukt hvert andre år til jul, men den får lov til å stå autentisk og praktfull slik den er. Men den er malt fra rød til grønn.

Striglet heim
Vi vandrer i bløtt gress utenfor.
-Hagen her var opparbeidet da vi kom, det var svigermors kjærlighet, så vi har bare supplert litt av vårt. Bygd ut plattingen, peis, og et drivhus lenger nede i hagen. Men tenk før i tia var det jo ikke innlagt vann her en gang, sier hun.
Hagen er stor, rik og fyldig. Vi tusler ned til drivhuset som ekteparet har bygd. Der inne bor en hel gjeng med pelargonia, for Janne har helt dilla på dem. Alt er på stell, overalt.
-Jeg liker ikke vilt og vakkert, jeg vil ha det strøkent i hagen, sier Janne og ser på meg. Vi tror henne. Mannen i bakgrunnen knegger litt i skjegget, han har erfaring. Og det tar noen timer å klippe alt her.

UTEKOS: Utsnitt av utepeisen på plattingen ovenfor huset som paret har laget.
UTEKOS: Utsnitt av utepeisen på plattingen ovenfor huset som paret har laget.

Bakerovn i kjeller
Jannes pelargoniaer får lov til å overvintre i kjelleren der det er frostfritt. Og her i kjelleren, med inngang fra hageidyll – er det selvfølgelig også gjort en del.
For nå har de eget slakterom i fjøset. Før sto de her nede og delte kjøtt, men nå er eneste minnet en del sauestykker som henger til tørk over peisen. Eller rettere sagt, bakerovnen som etter planen skal restaureres og gjøres brukbar igjen. For Janne vil gjerne bake brød her. Foruten et herlig langbord, er det godt med plass og et fullt operativt og ikke minst, hyggelig kjøkken.
40-års dagen til Janne ble feiret her, de har hatt barnebursdager og mer voksenfest. Innerst går det en trapp opp til kjøkkenet i første etasje.
-Døra til bakerovnen må byttes, men den er fin og hel inni, forteller Knut Audun. Janne var ikke spesielt opptatt av interiør til å begynne med, men den interessen grodde seg til. Ikke minst hennes kjærlighet for gamle hus og møbler. Og da hjelper det godt å ha et loft, en kjeller og en låve med litt av hvert å plukke frem og foredle. For det handler om nytt og gammelt i harmoni og når man entrer hjemmet, er det en stilsikker hånd som har fulgt linjene fra det gamle til det moderne.
-Vi har tatt det litt og litt, men det er viktig å bo seg litt inn i huset før man gjør for mye. Kjenne litt på det, sier Janne.

PRIMA-BAD: Et fantastisk lekkert bad finner man i første etasje. Nytt, funksjonelt og moderne. Men krydret med gamle gjenstander og interiør som komplimenterer resten av huset.
PRIMA-BAD: Et fantastisk lekkert bad finner man i første etasje. Nytt, funksjonelt og moderne. Men krydret med gamle gjenstander og interiør som komplimenterer resten av huset.

 

Vant kampen
Laminater er revet av, vegger slått ut, fem lag maling er tatt tilbake til utgangspunktet. Spikrene, ja kassevis av dem, er dratt ut. I hele andre etasje har de gamle tømmerveggene fått lov til å komme frem. Det er malt i den gamle palettens tegn. Gården lever i tråd med den gang da, ivaretatt.
– Noe av det som er gjort underveis er også beholdt, slik som svigerfars panel fra 80-tallet i stuen. Og Knut Audun sin bestefars panel på kjøkkenet. Alt har sin historie tenker jeg, sier Janne.
Den gamle stua nede er gjort om til et bad. Her står badekaret med sine løveføtter, en romslig dusj og toalett. En peis i hjørnet som gir kos og varme når minsten skal bade om vinteren, lyse fliser og farger komplimenterer det hele med vakre detaljer og interiørdrypp med farger og minner.
– Vi så ikke noe vits i å ha tre stuer og vi trengte et bad, sier Janne,
Men tilbake til dette med vranghet, her ville ikke Knut Audun gi seg på beinharde livet.
-Han vant kampen om fliser, for jeg ville egentlig ha tømmerveggene – men der satt han foten skikkelig ned, og det ble jo veldig bra og funksjonelt også, sier Janne.

KJØKKEN: Pappa Knut sammen med Halvor (snart 2) på det flotte kjøkkenet på gården.
KJØKKEN: Pappa Knut sammen med Halvor (snart 2) på det flotte kjøkkenet på gården.

Arv å gi videre
Vi synes det ligger en plikt i å ta vare på gården, tanken på å ha god samvittighet over å overlevere den til neste generasjon så godt som vi kan, føles bra. Ikke vet jeg om vi blir boende i kårhuset eller på gamlehjem, men hvis en av ungene vil ta over- så skal de kjenne at mamma og pappa har gjort det de kunne for å forvalte arven godt videre, sier ekteparet.
Og inne i stua sitter mulige arvtagere. Tvillingene på 13, han som kom først ut heter Eyvind, og nummer to heter Stine. I full fart på gulvet, skliende på sokkene kommer det yngste tilskuddet i familien, Halvor på snart 2.

UNGDOMSROM: Rommet til eldstemann, et godt eksempel på at nytt og gammelt kan forenes i harmoni.
UNGDOMSROM: Rommet til eldstemann, et godt eksempel på at nytt og gammelt kan forenes i harmoni.

Gårdscafe & Cattle?
Men Janne har flere tanker, for hun skulle gjerne hatt litt dyr her etter hvert også. Men det måtte vært noe annerledes. Alpakka eller Highline Cattle kanskje… De kunne drevet gårdscafe, arrangert låvebryllup, det er så mange ting og så mange ideer man har. Og Janne og mannen hennes på landet, de får til det de vil.
Og av og til, når de føler de må tvinges ut av arbeidet – ja da drar de til hytta. Men her holdes det også på. Men det er mer mannens prosjekt, selv om Janne henger på her også. Men det er altså her de drar når de skal slappe litt mer av.
-Hvis vi blir her hjemme er det alltid noe vi finner på, for det er alltid noe som skal gjøres, ler Janne.
Dette med gården, dette med å skape noe og ivareta, har blitt en livsstil. Janne har latt det gå sport i egen hobby og det har definert mye av det hun er. Ikke bare har Janne hentet fra låve og kjeller, og på sin fars gård i Setesdal. Men hun har også kjøpt på nett, og fått fra naboer. Alt hører sammen, alt har sin historie og alt knytter hjemmet til tradisjon, men med moderne innsalg i naturlig harmoni.

JENTE: Rommet til Stine i 2etasje, duse farger med lekre detaljer. Også noen plakater da selvfølgelig, hun er tross alt 13!
JENTE: Rommet til Stine i 2etasje, duse farger med lekre detaljer. Også noen plakater da selvfølgelig, hun er tross alt 13!

Hjemmehørende elg
Kjøkkenet er nytt, funksjonelt, moderne – men ikledd det tradisjonsrike og gamle. Det glir lett i stil over til stue med duse, deilige møbler. Skinnfeller og detaljer på vegger, tidsriktige lamper, og lysekroner. Over til spisebord og med et innblikk og dør inn til gamlestoga, der ting står som de var. Over i andre etasje møter vi en staut elg som henger på veggen, Janne synes den er stygg som juling – men som hun sier, den hører til. Innenfor ligger minsten sitt rom. Her står en gammel pult som ble funnet på låven, sammen med vugge, en vakker seng og et fantastisk skap som Janne kjøpte på Finn. Innenfor mors og fars værelse. Bondeblått i den dypeste varianten kler veggene, og det står fantastisk til det lyse. Alt er i stil.
-Her var det vegg til vegg gipsplater, og egentlig sjablongmaling på veggene under. Og det har nok bodd noen rikinger her, som malte i tjukke strøk hver eneste jul, for her var det mye maling og mye jobb. Men resultatet ble bra synes jeg, smiler Janne som kan fyre i peisen ved siden av senga på kalde vinternetter og kikke ned på Gjøvdals enger.

BARNEROM: Minstemann sitt rom. Sjekk gyngehesten, senga og den fantastiske gamle pulten der ”panda” sitter.
BARNEROM: Minstemann sitt rom. Sjekk gyngehesten, senga og den fantastiske gamle pulten der ”panda” sitter.

Ungt og gammelt
Over til gjesterom og en fantastisk himmelseng som ble funnet på låven, her inne henger grunnleggerens bilde på veggen, vi snakker altså om tippoldefar til Knut Audun.
-Han er ikke så blid på bildet, men han hører jo også hjemme her, smiler paret.
Innenfor finner vi det kule gutterommet til Eyvind. Samme stil, men ungene har fått lov til å sette sitt preg på rommene. Og det hjelper på det moderne inntrykket av Eyvind har selvbygd PC, gamerstol og to megaskjermer hvor det «plaffes ned» over ei lav sko mens ungdommen sitter med gliset tent mellom øreklokkene. Inne på Stines rom skal det snart foregå en forandring, for gulvet skal få en ny farge, og hun kan velge selv. Vel, innenfor det hus-paletten tillater da. Her er det interiør i tråd med alderen, men lekkert gjennomført.
Før vi går ned, peker Janne opp mot loftet. Her sov tjenestefolket, og det er plass til å finne på noe der oppe også. Men først på det legges opp elektrisitet der.

GJESTEROM: Gjesterommet med den vakre himmelsengen funnet på låven. På veggen, Knut`s oldeforeldre.
GJESTEROM: Gjesterommet med den vakre himmelsengen funnet på låven. På veggen, Knut`s oldeforeldre.

Linolje-prosjekt
Selve eiendommen er på om lag 7000 mål og huset på ca. 350 kvadrat, og man vasker det ikke rent her på en dag. Men gjennom årene har Janne knyttet til seg kompetanse, hun følger folk som driver med bevaring av gamle hus, og her deles og sankes det informasjon, tips og ideer. Det neste som står på lista nå, er å male med linolje. Og det er så mange andre ting også. Janne på landet har ingen intensjon om å stoppe. Og i det jeg blir vist ut gjennom den spesiallagde hoved-døren, tenker jeg at huset er heldig som blir så godt ivaretatt. Jeg slipper håndtaket og vinker farvel til familien mens Elvis synger aoooodjø og Nøffa tar et slikk på kamerabaggen. Janne sparer forresten på gamle dørhåndtak, og hvis det er noen som har noen liggende- så vet dere jo nå hvor hun bor…

NYMALT: Hovedhuset sett gjennom deler av hagen ovenfor.
NYMALT: Hovedhuset sett gjennom deler av hagen ovenfor.
Kjøkken i kjeller.
Kjøkken i kjeller.
Janne, på landet.
Janne, på landet.

Peace, love and motorcycles

MC-treffet Peace Love and Motorcycles 2017 og Tiurleiken enduro spesial går snart av stabelen på Flateland. Norgeseliten kommer og publikum og treffdeltagere kan bare glede seg til å få gjørma syngende rundt øra i et hav av lyd og fart.

 

BRO: Det skal ikke mangle på mulighet for å komme seg over elva, i år blir det bru. Og det ryktes at det er både mulig og god underholdning å dra på bakhjulet over. Her ser man Kai Ingvald selv, (t.h) sammen med medbrubyggerne Curt Tronstad og Dag Anders Omholt. Det var Kenneth Bang som i første omgang lanserte ideen. (foto privat)
BRO: Det skal ikke mangle på mulighet for å komme seg over elva, i år blir det bru. Og det ryktes at det er både mulig og god underholdning å dra på bakhjulet over. Her ser man Kai Ingvald selv, (t.h) sammen med medbrubyggerne Curt Tronstad og Dag Anders Omholt. Det var Kenneth Bang som i første omgang lanserte ideen. (foto privat)

Vertskapet for MC-treffet som i år arrangeres for første gang er ekteparet og entusiastene Kai Ingvald Flateland og Turid Kjetland. De inviterer alle glade motorsyklister med, og ellers alle andre hyggelige entusiaster.

Sjekk promovideo

Raceteam på Flateland
-Ombygde motorsykler og biler ønskes spesielt velkommen, men folka er jo de viktigste, smiler Flatland.
Men det er ikke bare treffet som går av stabelen denne helgen. For treffplassen på Flateland blir også racedepot for motorsykkelløpet ”Tiurleiken Enduro Spesial 2017”, som går lørdag 12. august. Og her kan man bare glede seg til at gjørma synger mellom ørene, for Norgeseliten stiller til start, sammen med glade mosjonister. I fjor var det 93 deltakere i enduroløpet, i år forventer Flateland like mange og hvis han er heldig; flere!
Enduroløpet arrangeres av Kristiansand Enduro.
-Formannen Kenneth Bang og hans nærmeste medarbeidere gjør en kjempejobb for å få dette til. I fjor vant de prisen for ”beste enduroarrangør på den årlige motorsportkonferansen, forteller Flateland.
Mange raceteam kommer altså til å tilbringe hele helga på Flateland.
– Vi satser på å få en god miks av morsomme mennesker på gården vår som ligger inntil Tovdalselva i Froland kommune, sier han.
Og det hører med til historien at gården tidligere var en del av Åmli. Altså, helt på grensa til å kalle det «vårt».

TORDEN I SKOGEN: Vent dere hissige hjul som pløyer opp jorden så spruten står under bakdekket. Tipper videre opp på bakhjulet i gass og tordner oppover djeveldumpa i korte sekunder, mens andre velter, faller og sklir. ( foto fra fjorårets arrangement/avisarkiv)
TORDEN I SKOGEN: Vent dere hissige hjul som pløyer opp jorden så spruten står under bakdekket. Tipper videre opp på bakhjulet i gass og tordner oppover djeveldumpa i korte sekunder, mens andre velter, faller og sklir. ( foto fra fjorårets arrangement/avisarkiv)

Ekstrembakker
Tidligere drev ekteparet campingplass, og det er denne infrastrukturen som nå benyttes for å lage heftige baner det «synger» av.
-I fjor foregikk startet ved Mykland skytebane og Pål Anders Ullevålseter og hans disipler bodde der, men i år blir det andre boller. Nå samles alle på ett sted.
-I fjor var det trekkferge som dro alle over elva, men enda bedre blir det med flytebru som nå er på stell. Vi har lagt om løypene og i år går både start og all kjøring med depot integrert på tomta vår. Og alle bor her, både mosjonistene og de proffe i tillegg til treffdeltagerne, sier Flateland.
På Flateland er det selvfølgelig fortsatt ekstrembakker, men det er laget nye seksjoner i skogen. Løypa er 7 kilometer per nå, med en høydeforskjell på 150 meter fra høyeste til laveste punkt skal enhver få noe å bryne seg på, lover Flateland.
-Jeg drev litt tømmerdrift i vinter, og da ble en del av veiene litt istykker kjørt. Nå har jeg reparert og benyttet muligheten til å lage en veldig fin løype. I år har vi også plassert stedsnavn langs løypa, det gir de som kjører en mulighet til å ha et holdepunkt når de diskuterer kjøringen i ettertid og hva som var utfordrende og hva som var ekstra gøy. Det gir også oss som arrangører mulighet til å få inn verdifulle tilbakemeldinger, sier han.

INNSATS: Turid har gjort en formidabel innsats for å få det hele på skinner. Her ser vi henne i full gang med å pusse opp steinkjelleren og gjøre klar til ”Enduropub”. ( foto, privat)
INNSATS: Turid har gjort en formidabel innsats for å få det hele på skinner. Her ser vi henne i full gang med å pusse opp steinkjelleren og gjøre klar til ”Enduropub”. ( foto, privat)

Rolling Stones kleiva
Og stedsnavnene i løypa er en blanding av virkelige navn, etter gjenstander og humoristiske letthuskbare ord slik som for eksempel «Folkevogna» som har sin opprinnelse i en ekte folkevognsbuss som bestefar til Flateland hadde stående på det aktuelle punktet fra 1967 – 2016, først da var den verdt noe og Flateland solgte den for en god slump som holdes hemmelig.
-Det var en 1952 modell, og «rent gull». En såkaldt ”Barndoor” som er kallenavnet på den første serien av folkevogn, busser og varebiler fra 1950-1955. Motorlokket i bakkant er stort som ei låvedør og det er populære saker, for hvem ønsker seg vel ikke en grovt undermotorisert, livsfarlig varebil fra tidlig femtitall med 49-års utendørs lagring og årgangsrust, ler Flateland klingende.
Og det er mer som er gjort i løypa, for den såkalte «bakkedalen» er lagt om, og misforstå ikke- den er fortsatt brattere enn brattest.
Først tenkte jeg på et karakteristisk navn som Grand Canyon, men det ble for kjedelig. Jeg kom ikke opp derfra med lastebærer engang, og det var tålig bratt med en mengde rullestein så navnet på det stedet blir passende; Rolling Stones kleiva, smiler han.

Jeg lover alle et glis i hjelmen

Landslagstrener
Det blir altså en mer allsidig løype i år, med krevende tekniske partier, men også raske partier, dermed vil alle møte sine utfordringer, forklarer Flateland som lover alle et glis i hjelmen.
-Jeg og kona ønsker å skape det beste treffet noensinne, det er veldig gøy at landslagstreneren gleder seg til å komme sammen med de disiplene som kan. Allerede nå er det 60 påmeldte og erfaringsmessig vet vi det kommer et renn i siste liten. Vi håper derfor på 100 deltagere, ikke minst håper vi på mye folk på treffet, publikum og knallvær, smiler han.
Dessuten legges det til rette for sosial kos, kjelleren til ekteparet er gjort om til «Enduro-pub».
Her kan folk nyte medbrakt og bruke kjelleren som storstue hele helga, sier han.
Alle som har vært på et fartsfylt arrangement, vet at et afterrace blir bra. Vi kommer ikke til å ha band i år, men det blir underholdning, lover han.

KLAR: ”Sjefen” for treffet, og primus motor Kai Ingvald Flateland arrangerer nå arrangementet sammen med kona.  Pål Andreas Ullevålseter kommer også i år sammen med sine disipler, til en løype som er ennå bedre og mer utfordrende enn fjoråret.
KLAR: ”Sjefen” for treffet, og primus motor Kai Ingvald Flateland arrangerer nå arrangementet sammen med kona. Pål Andreas Ullevålseter kommer også i år sammen med sine disipler, til en løype som er ennå bedre og mer utfordrende enn fjoråret.

På bakhjulet
For jordet utenfor gården blir gjort om til «bane» for bakhjuls-konkurranse.
– Det er helt i tråd med konseptet, så det er holdt av et langstrekk på jordet, humrer han.
Ikke minst blir det oppvisning med spektakulært trial med Mardon Moi eller noen i hans sjanger. Det er definitivt duket for en fartsfylt og spektakulær helg på Flateland.
Og det blir kortreist og ekte mat, for her er det Mykland vilt som står for levering av kjøtt.
-Entusiastene skal få mette seg med hjorteburgere og hjortepølser av ypperste kvalitet, sier Flateland.

ARTIGE LØYPENAVN: En folkevognsbuss som bestefar til Flateland hadde stående (1952 modell) har gitt navn til et punkt i løypa. ”Gullsaken” er nå solgt og fraktet over elva av ”Barndoor rescue team”.
ARTIGE LØYPENAVN: En folkevognsbuss som bestefar til Flateland hadde stående (1952 modell) har gitt navn til et punkt i løypa. ”Gullsaken” er nå solgt og fraktet over elva av ”Barndoor rescue team”.

Familiearrangement
Han ønsker alle velkommen liten som stor; for Flateland er tydelig; Motorsykkelløpet på lørdagen er et arrangement som også passer for familier.
– Besteforeldre, tanter, foreldre og unger. Nære og fjerne, kom for å se på noe gøy, oppmuntrer Flateland som forteller det er masse gode plasser for nærsyn langs løypa, og i pausene kan man plukke blåbær og kose seg i skogen.
– Syklene kommer fort, så det er viktig at publikum ikke går i løypa, for sikkerhet er viktig. En rekke vakter passer på i løypa, men publikum kommer definitivt nærme nok til å få et tett møte med et fartsfylt og visuelt idrettsarrangement.
– Alle kan heie på sin favoritt og ta inn lyd og fart i et vakkert område, hjertelig velkommen til alle avslutter han.

SKAU-UTFORDRING: Det blir ennå bedre og mer utfordrende løyper i år, her ser dere et bilde fra bakke-anstrengelser under fjorårets race.
SKAU-UTFORDRING: Det blir ennå bedre og mer utfordrende løyper i år, her ser dere et bilde fra bakke-anstrengelser under fjorårets race.

Gravrøysene i Gjøvdal

Sagnet sier at det kom et vilt røverfolk ned hit. De slaktet folket og brente husene.

Hvem skulle tru at det her har vært et gårdsanlegg i jernalderen, men igjen under store steinrøyser ligger sporene etter folk som bodde her på 500-tallet.

Yrende liv
Det blåser, mild sommervind snor seg gjennom bregner og det rasler i småbjørka. Elgen har vært her. Men nå krysser mauren stien som bukter seg mellom gravrøysene. Hvitmosen klynger seg til steina, her og der. Det er velholdt og stille. En egen ro. Man går automatisk litt mer forsiktig, som om man lister seg inn på tiden.
Vi er på Flatelandsmoen i Gjøvdal, nord for Jørundland. Her finner vi et komplett gårdsanlegg fra folkevandringstida. For her er det bevart både hustufter, gravrøyser og rydningsrøyser fra et gårdsanlegg som ble rydda i folkevandringstiden (400-600 e. Kr.) Her var det en gang yrende liv og folk livnærte seg ved åkerbruk og husdyrhold. I utmarka var det jakt og fangst som var viktig. Og her bodde det altså folk i flere generasjoner, men så ble gården brått forlatt.

SAMFUNN: Sånn her kan det altså ha sett ut på Flatelandsmoen da det fortsatt var bosetting her.
SAMFUNN: Sånn her kan det altså ha sett ut på Flatelandsmoen da det fortsatt var bosetting her.

IMG_7370

Drap og brann
I følge et gammelt sagn skal det ha kommet et vilt røverfolk ned fra heiene som gikk til angrep på gården, husene brant de og menneskene drepte de. På denne tiden var bålferd og gravlegging under flat mark vanlig gravskikk. Men de store haugene var arbeidskrevende å bygge, og kom nok stort sett bare samfunnets elite til gode. Men gravsteinene verna om de jordiske restene etter den avdøde. Og på Flatelandsmoen er det mange hauger. Sammen med gravgavene viser de også til døden som en omforming fra èn livstilstand til en annen, og med et annet ”liv” på den andre siden av graven.
Arkeologisk
Nå er det slik at universitetet i Oslo foretok en arkeologisk undersøkelse her i 1969. Det ble funnet både jernredskaper, ard og bryne foruten bonseklumper og jernslagg. Jernet var utvunnet i Sinderbakken, som ligger på stigen opp mot Hesteskarsheia nordøst for anlegget.
I Aust-Agder finnes det flere spor etter jernalderbosetting. Den kraftige bosetningsekspansjonen i Agder fra 300- tallet førte til at nye gårder ble ryddet i de indre dalene opp mot høyfjellet.

Alt under ett tak
Enkelte av disse gårdene ligger i karrige områder hvor senere tiders jordbruk ikke har ødelagt sporene etter dem. Når vi leser «Byggeskikk i Aust-Agder» utgitt av Aust-Agder fylkeskommune kan vi lese om Flatelandsmoen. For her finnes kulturlandskap med spor etter bosetting og utnytting av landskapet i eldre jernalder og folkevandringstid ( 300 – 600e. Kr.). På stedet er det gravfelt, rydningsrøyser og flere hustufter etter folkevandringstidens langhus. Den ene hustuften måler 7,5 x 25 m og viser at husets vegger har vært kraftig bygget av stor stein i en høyde av 1,5 – 2 m. Etter det en kjenner fra andre steder i landet, ble taket holdt oppe av parvis stilte stolper bundet sammen av tverrgående beter og langsgående åser. Stedvis har en hatt indre vegger av vertikale bord. Huset ga opprinnelig rom både for storfamilien og husdyra under ett tak. Ildstedet lå som regel i den ene enden av bygningen. Lange hus kunne ha flere ildsteder. Slike bygninger har det vært både ved kysten og i innlandet.

Storfamilien
Storfamiliehuset, beholdt sin struktur til langt opp mot vikingtida. På 1000- og 1100-tallet forsvant langhusene til fordel for mangehustunene med egne bygninger for mennesker og dyr. Sterkt medvirkende til dette var lafteteknikken, der tømmerets lengde satte visse grenser for husenes omfang.

PASSER PÅ: Nils Harald Jørundland Solås vedlikeholder plassen i sommer på vegne av kommunen. Han liker jobben og synes det er viktig å holde det pent her.
PASSER PÅ: Nils Harald Jørundland Solås vedlikeholder plassen i sommer på vegne av kommunen. Han liker jobben og synes det er viktig å holde det pent her.

Skattefunn
I folkevandringstiden, helst i slutten av perioden, opptrer de såkalte ”skattefunnene”. Disse funnene består av betalingsringer, sverdskjedebeslag, stenger, armringer, halsringer og brakteater av gull. I faglitteraturen diskuteres det om ”skattefunnene” er egentlige skatter, altså verdigjenstander som er gjemt unna i ufredstider med tanke på at de skal kunne hentes frem igjen, eller om det dreier seg om et slags offer til høyere makter.
Jeg strekker ut hånden og løfter en stein opp mot sola. Kjenner vekten av et minne. Så rusler jeg over blåbærris. Nede ved bilen, finner jeg Nils Harald Jørundland Solås. Han er innleid av kommunen og den ansvarlige for at det ser så strigla og fint ut her.
– Jeg liker å jobbe her, det er viktig at slike områder ikke blir glemt, sier han og smiler.

Motorsagjentene

– Jeg kan ikke huske at jeg tidligere har hatt så mange jenter med på et kurs. Det viser at de er på full fart inn i skogbruket, stråler instruktør Jannicke Modell Røhmen.

Vi treffer henne på Vestre Fiskvatn sammen med seks elever fra 10. klasse ved Åmli skule. På tampen av skoleåret har ungdommene meldt seg på et kurs i stell og bruk av motorsag, felling av trær, planting og anna kulturarbeid i skogen.
– Dette er himla kjekke ungdomer. De er kjempemotiverte. Det er en fryd å undervise dem, fortsetter Jannicke.

Aktiv skogbruk
Etter to dager med teori innendørs, har gjengen endelig kommet seg ut i skogen. Kjedene er filt og motorsagene har fått olje og bensin. Hjelm, visir og og verneutstyr er på plass.
Nå gjelder det å starte sagene på en sikker måte. Snart brummer det hissig i skogen. Elevene får tildelt hvert sitt område hvor de skal øve.
Jannicke bor på en gård i Skjeggedal og er autorisert instruktør i ”Aktivt Skogbruk” som kursene formelt heter. I mange år har hun også vært daglig leder i organisasjonen ”Jenter i Skogbruket”.
Jannicke elsker jobben sin og synte det er fint å kunne formidle gode holdninger til nye generasjoner.

klassebilde: Dette er gjengen som har deltatt på kurset i ”Aktivt Skogbruk” med Jannicke Modell Røhmen som instruktør. I første rekke fra venstre Ingrid Jørundland, Thea Helgesen og Solveig Føreland. I andre rekke Eivind Riisland, Håvard Dølemo Gauslå og Guttorm Oland.
klassebilde: Dette er gjengen som har deltatt på kurset i ”Aktivt Skogbruk” med Jannicke Modell Røhmen som instruktør. I første rekke fra venstre Ingrid Jørundland, Thea Helgesen og Solveig Føreland. I andre rekke Eivind Riisland, Håvard Dølemo Gauslå og Guttorm Oland.

Ekte interesse
Etter en økt med motorsag-jobbing, er det tid for matpause. Ungdommene setter seg i grasset med hver si nistepakke.
En rask opptelling viser at halvparten av de seks ungdommene er jenter.
– Hvorfor har dere meldt dere på kurset? spør vi.
– Fordi dette er kunnskap som vi regner med å få bruk for. Dessuten er det deilig å komme seg ut av klasserommet, svarer elevene.
– Skal dere overta en gård?
Noen nikker bekreftende. Andre svarer med et ”kanskje”, eller ”vi får se”. Vi finner ut at slike ting er litt komplisert i våre dager. Men felles for alle elevene er en ekte interesse for skogbruk.
Jannicke forklarer at kurset er på sju skoledager med litt teori og mye praksis. Her får de en innføring i aktivt skogbruk, med spesielt vekt på sikkerhet, felling av trær, planting og ungskogpleie.

Solveig kom med sola

– Det er ikke for ingenting jeg heter Solveig, sa «den store stemmen fra Arendal» da hun ga gass i glitrende sol fra scenen på Heimover i kveld.

-Dette er den tøffeste bookinga vi har gjort noensinne, uttalte festivalsjef i Heimover Trond Aslaksen til Åmliavisa tidligere i år da han hadde landet sine fisker på kroken.

IMG_7043

Den lokale kvinnen fra Arendal, Solveig Andersen var først ut på scenen i dag.
Hun har kommet med nytt album og er det lokale innslaget på festivalen i år. Albumet «Satisfied with sensible shoes» inneholder Solveigs egne tekster og melodier.

– Se der ja, der kom sola. Jeg heter ikke Solveig for ingenting, sa hun og peiset på med sin deilige, godraspende soulstemme.

Bård Torstensen er en legende og var med og startet bandet Clawfinger, hvor han også spilte gitar. I dag sto han på scenen sammen med Solveig Andersen, Ole Kelly Kvamme og resterende band.
Bård Torstensen er en legende og var med og startet bandet Clawfinger, hvor han også spilte gitar. I dag sto han på scenen sammen med Solveig Andersen, Ole Kelly Kvamme og resterende band.

– Jeg vil gjerne være 12 år for alltid, samtidig har jeg lyst til å bli 1000 år for å se om jeg kan gjøre en forskjell i verden. Det har ikke noe med Gud å gjøre, det handler bare om at jeg har lyst til å være et godt menneske, sa hun før hun fremførte sangen «Sally says» som omhandler samme tema. Hun fremførte også sangen «Turning Star» som hun har skrevet til ektemannen Espen.
-Han er så kjekk, han sitter der borte, sa Andersen og lovet at hun skulle prøve å ikke gaule mens hun fremførte sangen.

Det manglet ikke på engasjement og sang-glede under konserten på Heimover.
Det manglet ikke på engasjement og sang-glede under konserten på Heimover.

Ut som nummer to er Bergens-gruppa «Real Ones» som nå spiller på scenen. Pop-gruppa ble dannet da band-medlemmene var i 14-15-årsalderen. Bandet har allerede fått to Spellemannpriser. I 2008 i klassen popgruppe for albumet All for the Neighbourhood og i 2013 i klassen popgruppe for Tonight Only Tonight / The Morning After. Etter snart 1000 konserter i 15 land og på 3 kontinenter senere, står altså de fem barndomsvennene på scenen i Åmli.

– Åmli er alt vi hadde forestilt oss og mer. Hvis vi noen gang skulle flyttet til et tettsted, så er det hit, åpent de og høstet applaus for publikumsfrieriet.

Real Ones spiller nå på Heimover scenen.
Real Ones spiller nå på Heimover scenen.

Senere i kveld kommer rimsmeden Stein Torleif Bjella på scenen, etterfulgt av headlineren i kveld: Vi snakker selvfølgelig om Øystein Greni, tidligere Bigbang-sjefen sjæl der han var vokalist, låtskriver og gitarist.  Til Åmli i kveld kommer han som soloartist og det nye albumet Pop Noir har fått svært gode kritikker.

Vi kommer tilbake med anmeldelser, bilder fra folkefesten og mer om konsertene i papirutgaven.