Første Biozin-fabrikk skal bygges i Åmli

JA TIL ÅMLI: F.v.  Gro Anita Mykjåland (Sp). Ordfører i Åmli, Reidar Saga (Ap) og t.h, direktør i Biozin Lars Frode Askheim.

 

– Dette er helt eventyrlig for en bygd som Åmli, sier en entusiastisk ordfører til Åmliavisa i dag.

-Det er en helt ubeskrivelig følelse, når du vet hvor viktig dette er. Nå får vi 75 nye arbeidsplasser, og en vanvittig aktivitet. Det er helt fantastisk, sier Reidar Saga til Åmliavisa.

Preem AB og Biozin AS inngikk 15. september 2017 en samarbeidsavtale med intensjon om realisering av storskala biodrivstoffproduksjon i Norge gjennom det felleseide selskapet Biozin Holding AS.
Et produksjonsanlegg bruker om lag 700.000 m3 trevirke og produserer 120.000 m3 biozin, en bioråolje som raffineres til vanlig drivstoff. Preem AB vil kjøpe biozin fra anlegget, for videreforedling og distribusjon. Det bærekraftige biproduktet biokarbon fra biozin-produksjonen kan finne anvendelse innenfor en rekke bruksområder.
Det første anlegget planlegges på Jordøya i Åmli kommune etter en omfattende evaluering av mulige områder, skriver Bergene Holm i sin pressemelding i dag.

Samlokalisering med det moderne sagbruket til Bergene Holm AS, gir gode tilleggs¬gevinster, skriver de videre. En kapasitetsøkning ved sagbruket (BH Nidarå) vurderes.
Prosjektutviklingen finansieres innledningsvis av Preem AB og Bergene Holm AS med 25 millioner kroner. Prosjektets totale kostnadsramme er forventet å bli ca 2.5 mrd NOK. Før det besluttes å bygge et anlegg, må ytterligere aksjekapital og lån hentes. Ambisjonen er å etablere flere produksjonsanlegg i Sør-Norge. Råstoffgrunnlag, muligheter for synergieffekter med annen industri og næring er viktige kriterier for lokalisering. Politiske rammevilkår må være langsiktig forutsigbare.

Les mer i torsdagens papirutgave

Doblet på Dølemo

I fjor stilte 80 veteranbiler på Dølemomarknaden. I år er tallet doblet til 160. En suksess!

Er det noe denne gjengen kan, så er det å lage marknad som folk synes er gøy å besøke!  Omlag 10 000 fant veien til Dølemo.

IMG_8407

Et mekka av smak
Moreller, gulrøtter, blomster, pølser og stappe. Hunder i bånd, bilder, hatter, kniver og sjokolade. Gull, sølv og ekte juggel. Eplemost i bøttevis, leker og gårdsgodteri. Hjortepølse og windex, pelsluer og gassballonger. Bodene bugner over av alskens rariteter, smakfullt, nyttig og litt unyttig – men gøy. I bakgrunnen hører vi hvinet fra lykkelige barn i karuseller. Vi er på Dølemo og «ett to ett to», høres plutselig fra mikrofonen på scenen. Det er lydprøve, for etter hvert kommer to rustne herrer hit for å briljere i sola. Men vi har god tid, og rusler videre innover.

IMG_8427

Heklet interiør
Det er idrettslaget, skytterlaget og grendelaget på Dølemo som står for arrangeringen av den populære markanden som får folk til å komme fra land og strand. Det er også denne aktiviteten som sørger for at de alle kan holde hjula i gang.
På gresset bortenfor entrer vi et hav av veteraner. Firhjulinger med sjel på rekke og rad, skinner de om kapp i sola. Det er imidlertid en sak, som «lyser» ekstra opp. En Citroën «2CV 85 mod står der med panseret på vidt gap og roper om oppmerksomhet. Bak har den selvfølgelig en bugnende blomsterkasse. Seter, nakkestøtter, ja sågar girspaken har fått heklet pynt. Og i baksetet står en tidsriktig gitar med peacemerket på.
Ole Bjørn Espeland er mannen bak verket, men bilen er ikke hans, for den var en gave til kona hans Mona, da hun fylte 50 år.
– Jeg fant den utpå ei myr like ovenfor Vigeland, og der hadde den stått i en 10-15 år, forteller han.
Men han dro den opp, betalte 1 500 kroner for den, og så begynte arbeidet.
– Jeg har blitt tilbudt 115. 000 for den nå, men selv det er dårlig timebetaling, ler Espeland.
Det er Ole Bjørn som har mekka, kost og lakka kjerra selv. Interiøret har Mona stått for, og det er ikke rent få heklemasker som er blitt drapert der inne.
– På 60-tallet var det jo bare to biler som ble brukt som hippiebiler, folkevogn og «2CV`n, så vi tok den helt ut, ler Ole Bjørn.
-Men hvis du trodde at denne bilen nesten aldri kom ut på veien, da tok du feil.
– Dette er en bruksbil, forklarer paret. Denne lille blomsterkula har nå brakt de gjennom 12 land, ja både til Alpene og Russland, og den er altså heeelt nydelig å kjøre, mener Ole Bjørn.

IMG_8472

Doblet glede
Vi forlater den blomstrete beauty`n og går rett i de tre karene som er ansvarlige for ”galskapen”. John Lien, Karl Mølmen og Arvid Rønningen står klare med stemmesedler til alle. Og de kan klaske seg litt på brystet etter at de har doblet antallet veteranbiler siden i fjor.
– De kommer jo fordi vi er kjendiser, kommer det fra gutta som stadfester at de er innbilske og så ler de i egen selvironi så det synger utover plenen.
Men faktum er at fra 80 biler i fjor, så er det 160 biler som tilslutt rulla inn på plenen under årets Dølemomarknad.
– Det er utrolig gøy at så mange kommer, sier gutta.
Mustang 68, Pontiac Firebird 74 og en AMC Javelin 401 SST 72 som det bare ble laget 470 av totalt, står her med sin originale smidde veiv fra fabrikken.

IMG_8523

Øksekast
Lyden av motor brytes av mikrofon, og kvalifiseringen for kvinner i øksekast er klar. Birgit Epland, Rita Langemyr og Elin Vegerstøl skal kaste. Det skal også Rune Langemyr, Martin Åsebø og Odin Bay. Øksa suser gjennom lufta, og poengsummen fordeles på 7, 8 og 13. Det er Rita Langemyr som trekker den kvasseste øksa. Hun er for øvrig søster til Rune Langemyr som forsmedelig nok havner på 1 poeng under med 12, og får kommentaren; det var jaggu mer enn deg det, bra dere ikke var i samme klasse- slengt mot seg. Men han tar det med et smil. Odin får 4, mens det er Martin som går av med seieren med 15 blanke poeng. Han får også vandrepokalen til odel og eie i år, og kan stolt stå der med to never fulle av blankt skryt.
Juniorene Kevin Langemyr og Kaya Hauge, får også sine påskjønnelser.

IMG_8493

Søndags-suksess
Marknadsleder Geir Atle Gauslå står mellom medarbeidskarene Aslak Homdal, og Eivind Baas. Her har smått og stort gitt en hjelpende hånd. 200 frivillige blåkledde har definitivt satt sitt preg på marknaden.
-Vi har hatt 140 utstillere i år, og regner med at vi skal nå 10.000 besøkende gjennom helga. I fjor var det omvendt, flest kom på lørdagen. Men i år er det søndagen som er den store slageren. Det er veldig gøy at veterantreffet har blitt så populært også. Det er jo doblet,  smiler Gauslå.
I år ble det lagt opp til familiedag på lørdag med barneunderholdning, og voksendag og veteranbiler på søndag. Men været falt altså i søndagens favør.
Gauslå er likevel svært godt fornøyd med årets begivenhet en raus time før dørene stenger. Og så åpner Jonas Fjeld og Ole Paus sine strenger og mens folkehavet bare stiger og stimler til foran scenen flommer ordene utover en solrik Dølemomarknad en søndag i august; Så hold meg, bli hos meg og vær her. Sov hos meg og vær her som flyktning og elsker og venn. Og la meg bli til en del av deg. Låne kropp og sjel av deg til himmelen revner igjen og englene i sneen vender hjem.

 

Se flere bilder i fotoalbum – venstre marg på forsiden. 

Janne på landet

I 10 år nå har ekteparet Askland foredlet ”Søgard” i Gjøvdal til en perle av et hjem der det tradisjonsrike og moderne går hånd i hånd. Nesten 9000 følger hverdagen deres på gården.

Sommervinden feier over gresset i Gjøvdal, det ryker av marka idet vi tar av ved kirka og følger veien oppover. Varselskiltet står ved innkjøringen, her bor det faktisk en gris!?

GRISEFIN: Det er ikke alle gårder som har en sjarmerende ”vaktgris”. Nøffa ønsker folk velkommen i tunet, og av og til stikker hun av.
GRISEFIN: Det er ikke alle gårder som har en sjarmerende ”vaktgris”. Nøffa ønsker folk velkommen i tunet, og av og til stikker hun av.

Bondeidyll
Vi klyver ut av bilen og vandrer forbi den store låven og ned mot «paradis», og her kommer jammen grisen «Nøffa» som grynter hei mens hun vralter overraskende fort på nyslått gress. I hundegården ved låven bjeffer sveitserstøveren «Elvis» hallo. Det bugner av blomster og planter i alle farger og fasetter, i ulike høyder og platåer. Roseklaser tyter ut av et idyllisk drivhus nedenfor. På oversiden en platting med kjøkken, sittegruppe og peis nesten vegg i vegg med et fantastisk stolpehus fra 1665. Det er ren bondeidyll.

BLOMSTERDILLA: Inne i drivhuset bor en hel gjeng med pelargonia, for Janne har helt dilla på dem. Her kan hun sitte et par minutter, av og til for å passe og knipe litt på dem.
BLOMSTERDILLA: Inne i drivhuset bor en hel gjeng med pelargonia, for Janne har helt dilla på dem. Her kan hun sitte et par minutter, av og til for å passe og knipe litt på dem.

9000 følgere
Hovedhuset fra 1898 er gnistrende nymalt, og utenfor sitter en kar lett henslengt i en sofa og smiler hei. En kvinne i sommerkjole kommer mot meg for å ønske velkommen, og vi sier hei til Janne på landet og mannen hennes Knut Audun, idet dørene på huset åpnes opp.
-Løvdal Trevarer har bygd en ny dør på bestilling etter kopi fra den gamle, med originale farger. Det føltes godt at huset fikk sitt smykke tilbake, smiler Janne.
Janne_paalandet heter hun altså på Instagram og hun har nesten 9000 følgere. Her deler hun hverdagslivet, gir og får inspirasjon.
-Vi jobber godt sammen. Og selv om Knut Audun stritter imot av og til, så blir han veldig fornøyd når det er ferdig, sier Janne.
Mannen nikker og gliser. Han kjenner sin kone, men hun har en fordel, for hun kan visualisere det ferdige resultatet foran seg idet hun har tenkt ideen og går på med bredt pågangsmot, han tenderer til å tenke på all jobben, men den innledende «vrangheten» går nesten alltid over. For de er to, og de er gode- sammen.

STUE: Tvillingene Stine og Eyvind i den tidsriktige stuen med gamle detaljer, men en behagelig og lekker sofa. Vegg som tidligere sto mellom de to stuene er nå slått ut og bidrar til en luftig romfølelse.
STUE: Tvillingene Stine og Eyvind i den tidsriktige stuen med gamle detaljer, men en behagelig og lekker sofa. Vegg som tidligere sto mellom de to stuene er nå slått ut og bidrar til en luftig romfølelse.

Orginalt
Og de har ikke akkurat lagt på latsiden i sommer heller. 3 menn og 300 timer tok det for å få tilbake den originale fargen på huset med sine grønne karmer. Og gulvene er selvfølgelig, nyslipte. De har egentlig holdt på i ett eneste bankende kjør, siden de overtok gården «Søgard» for 10 år siden.
Men det var litt tilfeldig at de kom så tidlig som de gjorde. For det var på Bygland skogskule de møttes i 1995, og siden har han holdt ut med henne, eller kanskje det var motsatt, ler han som den gang da, var odelsguten.
Men det var nok ikke så dumt valg av kvinne, for et rivjern til å jobbe er hun. Hun har det som heter mangel på å kunne sitte stille. Men planen deres var altså ikke å flytte så raskt, men så ble Janne spurt om hun ville bli butikksjef i Gjøvdal, hun sa opp jobben sin på Vinmonopolet i Evje og med tvillingene som da var 3 år på slep, flyttet de inn i Søgard. Svigerforeldrene flyttet ned i kårhuset, og i samme slengen brakk jammen meg svigerfar beinet også og det ble litt kaos i all flyttinga, men de kom nå på plass. Men hvis «Janne på landet», den gangen hadde visst hvor mye arbeid hun skulle legge ned de neste 10 årene, ja da hadde hun ikke flyttet. Noen ganger er det greit å ikke vite.

FINSTUE: Gamlestoga blir brukt hvert andre år til jul, men den får lov til å stå autentisk og praktfull slik den er. Men den er malt fra rød til grønn.
FINSTUE: Gamlestoga blir brukt hvert andre år til jul, men den får lov til å stå autentisk og praktfull slik den er. Men den er malt fra rød til grønn.

Striglet heim
Vi vandrer i bløtt gress utenfor.
-Hagen her var opparbeidet da vi kom, det var svigermors kjærlighet, så vi har bare supplert litt av vårt. Bygd ut plattingen, peis, og et drivhus lenger nede i hagen. Men tenk før i tia var det jo ikke innlagt vann her en gang, sier hun.
Hagen er stor, rik og fyldig. Vi tusler ned til drivhuset som ekteparet har bygd. Der inne bor en hel gjeng med pelargonia, for Janne har helt dilla på dem. Alt er på stell, overalt.
-Jeg liker ikke vilt og vakkert, jeg vil ha det strøkent i hagen, sier Janne og ser på meg. Vi tror henne. Mannen i bakgrunnen knegger litt i skjegget, han har erfaring. Og det tar noen timer å klippe alt her.

UTEKOS: Utsnitt av utepeisen på plattingen ovenfor huset som paret har laget.
UTEKOS: Utsnitt av utepeisen på plattingen ovenfor huset som paret har laget.

Bakerovn i kjeller
Jannes pelargoniaer får lov til å overvintre i kjelleren der det er frostfritt. Og her i kjelleren, med inngang fra hageidyll – er det selvfølgelig også gjort en del.
For nå har de eget slakterom i fjøset. Før sto de her nede og delte kjøtt, men nå er eneste minnet en del sauestykker som henger til tørk over peisen. Eller rettere sagt, bakerovnen som etter planen skal restaureres og gjøres brukbar igjen. For Janne vil gjerne bake brød her. Foruten et herlig langbord, er det godt med plass og et fullt operativt og ikke minst, hyggelig kjøkken.
40-års dagen til Janne ble feiret her, de har hatt barnebursdager og mer voksenfest. Innerst går det en trapp opp til kjøkkenet i første etasje.
-Døra til bakerovnen må byttes, men den er fin og hel inni, forteller Knut Audun. Janne var ikke spesielt opptatt av interiør til å begynne med, men den interessen grodde seg til. Ikke minst hennes kjærlighet for gamle hus og møbler. Og da hjelper det godt å ha et loft, en kjeller og en låve med litt av hvert å plukke frem og foredle. For det handler om nytt og gammelt i harmoni og når man entrer hjemmet, er det en stilsikker hånd som har fulgt linjene fra det gamle til det moderne.
-Vi har tatt det litt og litt, men det er viktig å bo seg litt inn i huset før man gjør for mye. Kjenne litt på det, sier Janne.

PRIMA-BAD: Et fantastisk lekkert bad finner man i første etasje. Nytt, funksjonelt og moderne. Men krydret med gamle gjenstander og interiør som komplimenterer resten av huset.
PRIMA-BAD: Et fantastisk lekkert bad finner man i første etasje. Nytt, funksjonelt og moderne. Men krydret med gamle gjenstander og interiør som komplimenterer resten av huset.

 

Vant kampen
Laminater er revet av, vegger slått ut, fem lag maling er tatt tilbake til utgangspunktet. Spikrene, ja kassevis av dem, er dratt ut. I hele andre etasje har de gamle tømmerveggene fått lov til å komme frem. Det er malt i den gamle palettens tegn. Gården lever i tråd med den gang da, ivaretatt.
– Noe av det som er gjort underveis er også beholdt, slik som svigerfars panel fra 80-tallet i stuen. Og Knut Audun sin bestefars panel på kjøkkenet. Alt har sin historie tenker jeg, sier Janne.
Den gamle stua nede er gjort om til et bad. Her står badekaret med sine løveføtter, en romslig dusj og toalett. En peis i hjørnet som gir kos og varme når minsten skal bade om vinteren, lyse fliser og farger komplimenterer det hele med vakre detaljer og interiørdrypp med farger og minner.
– Vi så ikke noe vits i å ha tre stuer og vi trengte et bad, sier Janne,
Men tilbake til dette med vranghet, her ville ikke Knut Audun gi seg på beinharde livet.
-Han vant kampen om fliser, for jeg ville egentlig ha tømmerveggene – men der satt han foten skikkelig ned, og det ble jo veldig bra og funksjonelt også, sier Janne.

KJØKKEN: Pappa Knut sammen med Halvor (snart 2) på det flotte kjøkkenet på gården.
KJØKKEN: Pappa Knut sammen med Halvor (snart 2) på det flotte kjøkkenet på gården.

Arv å gi videre
Vi synes det ligger en plikt i å ta vare på gården, tanken på å ha god samvittighet over å overlevere den til neste generasjon så godt som vi kan, føles bra. Ikke vet jeg om vi blir boende i kårhuset eller på gamlehjem, men hvis en av ungene vil ta over- så skal de kjenne at mamma og pappa har gjort det de kunne for å forvalte arven godt videre, sier ekteparet.
Og inne i stua sitter mulige arvtagere. Tvillingene på 13, han som kom først ut heter Eyvind, og nummer to heter Stine. I full fart på gulvet, skliende på sokkene kommer det yngste tilskuddet i familien, Halvor på snart 2.

UNGDOMSROM: Rommet til eldstemann, et godt eksempel på at nytt og gammelt kan forenes i harmoni.
UNGDOMSROM: Rommet til eldstemann, et godt eksempel på at nytt og gammelt kan forenes i harmoni.

Gårdscafe & Cattle?
Men Janne har flere tanker, for hun skulle gjerne hatt litt dyr her etter hvert også. Men det måtte vært noe annerledes. Alpakka eller Highline Cattle kanskje… De kunne drevet gårdscafe, arrangert låvebryllup, det er så mange ting og så mange ideer man har. Og Janne og mannen hennes på landet, de får til det de vil.
Og av og til, når de føler de må tvinges ut av arbeidet – ja da drar de til hytta. Men her holdes det også på. Men det er mer mannens prosjekt, selv om Janne henger på her også. Men det er altså her de drar når de skal slappe litt mer av.
-Hvis vi blir her hjemme er det alltid noe vi finner på, for det er alltid noe som skal gjøres, ler Janne.
Dette med gården, dette med å skape noe og ivareta, har blitt en livsstil. Janne har latt det gå sport i egen hobby og det har definert mye av det hun er. Ikke bare har Janne hentet fra låve og kjeller, og på sin fars gård i Setesdal. Men hun har også kjøpt på nett, og fått fra naboer. Alt hører sammen, alt har sin historie og alt knytter hjemmet til tradisjon, men med moderne innsalg i naturlig harmoni.

JENTE: Rommet til Stine i 2etasje, duse farger med lekre detaljer. Også noen plakater da selvfølgelig, hun er tross alt 13!
JENTE: Rommet til Stine i 2etasje, duse farger med lekre detaljer. Også noen plakater da selvfølgelig, hun er tross alt 13!

Hjemmehørende elg
Kjøkkenet er nytt, funksjonelt, moderne – men ikledd det tradisjonsrike og gamle. Det glir lett i stil over til stue med duse, deilige møbler. Skinnfeller og detaljer på vegger, tidsriktige lamper, og lysekroner. Over til spisebord og med et innblikk og dør inn til gamlestoga, der ting står som de var. Over i andre etasje møter vi en staut elg som henger på veggen, Janne synes den er stygg som juling – men som hun sier, den hører til. Innenfor ligger minsten sitt rom. Her står en gammel pult som ble funnet på låven, sammen med vugge, en vakker seng og et fantastisk skap som Janne kjøpte på Finn. Innenfor mors og fars værelse. Bondeblått i den dypeste varianten kler veggene, og det står fantastisk til det lyse. Alt er i stil.
-Her var det vegg til vegg gipsplater, og egentlig sjablongmaling på veggene under. Og det har nok bodd noen rikinger her, som malte i tjukke strøk hver eneste jul, for her var det mye maling og mye jobb. Men resultatet ble bra synes jeg, smiler Janne som kan fyre i peisen ved siden av senga på kalde vinternetter og kikke ned på Gjøvdals enger.

BARNEROM: Minstemann sitt rom. Sjekk gyngehesten, senga og den fantastiske gamle pulten der ”panda” sitter.
BARNEROM: Minstemann sitt rom. Sjekk gyngehesten, senga og den fantastiske gamle pulten der ”panda” sitter.

Ungt og gammelt
Over til gjesterom og en fantastisk himmelseng som ble funnet på låven, her inne henger grunnleggerens bilde på veggen, vi snakker altså om tippoldefar til Knut Audun.
-Han er ikke så blid på bildet, men han hører jo også hjemme her, smiler paret.
Innenfor finner vi det kule gutterommet til Eyvind. Samme stil, men ungene har fått lov til å sette sitt preg på rommene. Og det hjelper på det moderne inntrykket av Eyvind har selvbygd PC, gamerstol og to megaskjermer hvor det «plaffes ned» over ei lav sko mens ungdommen sitter med gliset tent mellom øreklokkene. Inne på Stines rom skal det snart foregå en forandring, for gulvet skal få en ny farge, og hun kan velge selv. Vel, innenfor det hus-paletten tillater da. Her er det interiør i tråd med alderen, men lekkert gjennomført.
Før vi går ned, peker Janne opp mot loftet. Her sov tjenestefolket, og det er plass til å finne på noe der oppe også. Men først på det legges opp elektrisitet der.

GJESTEROM: Gjesterommet med den vakre himmelsengen funnet på låven. På veggen, Knut`s oldeforeldre.
GJESTEROM: Gjesterommet med den vakre himmelsengen funnet på låven. På veggen, Knut`s oldeforeldre.

Linolje-prosjekt
Selve eiendommen er på om lag 7000 mål og huset på ca. 350 kvadrat, og man vasker det ikke rent her på en dag. Men gjennom årene har Janne knyttet til seg kompetanse, hun følger folk som driver med bevaring av gamle hus, og her deles og sankes det informasjon, tips og ideer. Det neste som står på lista nå, er å male med linolje. Og det er så mange andre ting også. Janne på landet har ingen intensjon om å stoppe. Og i det jeg blir vist ut gjennom den spesiallagde hoved-døren, tenker jeg at huset er heldig som blir så godt ivaretatt. Jeg slipper håndtaket og vinker farvel til familien mens Elvis synger aoooodjø og Nøffa tar et slikk på kamerabaggen. Janne sparer forresten på gamle dørhåndtak, og hvis det er noen som har noen liggende- så vet dere jo nå hvor hun bor…

NYMALT: Hovedhuset sett gjennom deler av hagen ovenfor.
NYMALT: Hovedhuset sett gjennom deler av hagen ovenfor.
Kjøkken i kjeller.
Kjøkken i kjeller.
Janne, på landet.
Janne, på landet.

Peace, love and motorcycles

MC-treffet Peace Love and Motorcycles 2017 og Tiurleiken enduro spesial går snart av stabelen på Flateland. Norgeseliten kommer og publikum og treffdeltagere kan bare glede seg til å få gjørma syngende rundt øra i et hav av lyd og fart.

 

BRO: Det skal ikke mangle på mulighet for å komme seg over elva, i år blir det bru. Og det ryktes at det er både mulig og god underholdning å dra på bakhjulet over. Her ser man Kai Ingvald selv, (t.h) sammen med medbrubyggerne Curt Tronstad og Dag Anders Omholt. Det var Kenneth Bang som i første omgang lanserte ideen. (foto privat)
BRO: Det skal ikke mangle på mulighet for å komme seg over elva, i år blir det bru. Og det ryktes at det er både mulig og god underholdning å dra på bakhjulet over. Her ser man Kai Ingvald selv, (t.h) sammen med medbrubyggerne Curt Tronstad og Dag Anders Omholt. Det var Kenneth Bang som i første omgang lanserte ideen. (foto privat)

Vertskapet for MC-treffet som i år arrangeres for første gang er ekteparet og entusiastene Kai Ingvald Flateland og Turid Kjetland. De inviterer alle glade motorsyklister med, og ellers alle andre hyggelige entusiaster.

Sjekk promovideo

Raceteam på Flateland
-Ombygde motorsykler og biler ønskes spesielt velkommen, men folka er jo de viktigste, smiler Flatland.
Men det er ikke bare treffet som går av stabelen denne helgen. For treffplassen på Flateland blir også racedepot for motorsykkelløpet ”Tiurleiken Enduro Spesial 2017”, som går lørdag 12. august. Og her kan man bare glede seg til at gjørma synger mellom ørene, for Norgeseliten stiller til start, sammen med glade mosjonister. I fjor var det 93 deltakere i enduroløpet, i år forventer Flateland like mange og hvis han er heldig; flere!
Enduroløpet arrangeres av Kristiansand Enduro.
-Formannen Kenneth Bang og hans nærmeste medarbeidere gjør en kjempejobb for å få dette til. I fjor vant de prisen for ”beste enduroarrangør på den årlige motorsportkonferansen, forteller Flateland.
Mange raceteam kommer altså til å tilbringe hele helga på Flateland.
– Vi satser på å få en god miks av morsomme mennesker på gården vår som ligger inntil Tovdalselva i Froland kommune, sier han.
Og det hører med til historien at gården tidligere var en del av Åmli. Altså, helt på grensa til å kalle det «vårt».

TORDEN I SKOGEN: Vent dere hissige hjul som pløyer opp jorden så spruten står under bakdekket. Tipper videre opp på bakhjulet i gass og tordner oppover djeveldumpa i korte sekunder, mens andre velter, faller og sklir. ( foto fra fjorårets arrangement/avisarkiv)
TORDEN I SKOGEN: Vent dere hissige hjul som pløyer opp jorden så spruten står under bakdekket. Tipper videre opp på bakhjulet i gass og tordner oppover djeveldumpa i korte sekunder, mens andre velter, faller og sklir. ( foto fra fjorårets arrangement/avisarkiv)

Ekstrembakker
Tidligere drev ekteparet campingplass, og det er denne infrastrukturen som nå benyttes for å lage heftige baner det «synger» av.
-I fjor foregikk startet ved Mykland skytebane og Pål Anders Ullevålseter og hans disipler bodde der, men i år blir det andre boller. Nå samles alle på ett sted.
-I fjor var det trekkferge som dro alle over elva, men enda bedre blir det med flytebru som nå er på stell. Vi har lagt om løypene og i år går både start og all kjøring med depot integrert på tomta vår. Og alle bor her, både mosjonistene og de proffe i tillegg til treffdeltagerne, sier Flateland.
På Flateland er det selvfølgelig fortsatt ekstrembakker, men det er laget nye seksjoner i skogen. Løypa er 7 kilometer per nå, med en høydeforskjell på 150 meter fra høyeste til laveste punkt skal enhver få noe å bryne seg på, lover Flateland.
-Jeg drev litt tømmerdrift i vinter, og da ble en del av veiene litt istykker kjørt. Nå har jeg reparert og benyttet muligheten til å lage en veldig fin løype. I år har vi også plassert stedsnavn langs løypa, det gir de som kjører en mulighet til å ha et holdepunkt når de diskuterer kjøringen i ettertid og hva som var utfordrende og hva som var ekstra gøy. Det gir også oss som arrangører mulighet til å få inn verdifulle tilbakemeldinger, sier han.

INNSATS: Turid har gjort en formidabel innsats for å få det hele på skinner. Her ser vi henne i full gang med å pusse opp steinkjelleren og gjøre klar til ”Enduropub”. ( foto, privat)
INNSATS: Turid har gjort en formidabel innsats for å få det hele på skinner. Her ser vi henne i full gang med å pusse opp steinkjelleren og gjøre klar til ”Enduropub”. ( foto, privat)

Rolling Stones kleiva
Og stedsnavnene i løypa er en blanding av virkelige navn, etter gjenstander og humoristiske letthuskbare ord slik som for eksempel «Folkevogna» som har sin opprinnelse i en ekte folkevognsbuss som bestefar til Flateland hadde stående på det aktuelle punktet fra 1967 – 2016, først da var den verdt noe og Flateland solgte den for en god slump som holdes hemmelig.
-Det var en 1952 modell, og «rent gull». En såkaldt ”Barndoor” som er kallenavnet på den første serien av folkevogn, busser og varebiler fra 1950-1955. Motorlokket i bakkant er stort som ei låvedør og det er populære saker, for hvem ønsker seg vel ikke en grovt undermotorisert, livsfarlig varebil fra tidlig femtitall med 49-års utendørs lagring og årgangsrust, ler Flateland klingende.
Og det er mer som er gjort i løypa, for den såkalte «bakkedalen» er lagt om, og misforstå ikke- den er fortsatt brattere enn brattest.
Først tenkte jeg på et karakteristisk navn som Grand Canyon, men det ble for kjedelig. Jeg kom ikke opp derfra med lastebærer engang, og det var tålig bratt med en mengde rullestein så navnet på det stedet blir passende; Rolling Stones kleiva, smiler han.

Jeg lover alle et glis i hjelmen

Landslagstrener
Det blir altså en mer allsidig løype i år, med krevende tekniske partier, men også raske partier, dermed vil alle møte sine utfordringer, forklarer Flateland som lover alle et glis i hjelmen.
-Jeg og kona ønsker å skape det beste treffet noensinne, det er veldig gøy at landslagstreneren gleder seg til å komme sammen med de disiplene som kan. Allerede nå er det 60 påmeldte og erfaringsmessig vet vi det kommer et renn i siste liten. Vi håper derfor på 100 deltagere, ikke minst håper vi på mye folk på treffet, publikum og knallvær, smiler han.
Dessuten legges det til rette for sosial kos, kjelleren til ekteparet er gjort om til «Enduro-pub».
Her kan folk nyte medbrakt og bruke kjelleren som storstue hele helga, sier han.
Alle som har vært på et fartsfylt arrangement, vet at et afterrace blir bra. Vi kommer ikke til å ha band i år, men det blir underholdning, lover han.

KLAR: ”Sjefen” for treffet, og primus motor Kai Ingvald Flateland arrangerer nå arrangementet sammen med kona.  Pål Andreas Ullevålseter kommer også i år sammen med sine disipler, til en løype som er ennå bedre og mer utfordrende enn fjoråret.
KLAR: ”Sjefen” for treffet, og primus motor Kai Ingvald Flateland arrangerer nå arrangementet sammen med kona. Pål Andreas Ullevålseter kommer også i år sammen med sine disipler, til en løype som er ennå bedre og mer utfordrende enn fjoråret.

På bakhjulet
For jordet utenfor gården blir gjort om til «bane» for bakhjuls-konkurranse.
– Det er helt i tråd med konseptet, så det er holdt av et langstrekk på jordet, humrer han.
Ikke minst blir det oppvisning med spektakulært trial med Mardon Moi eller noen i hans sjanger. Det er definitivt duket for en fartsfylt og spektakulær helg på Flateland.
Og det blir kortreist og ekte mat, for her er det Mykland vilt som står for levering av kjøtt.
-Entusiastene skal få mette seg med hjorteburgere og hjortepølser av ypperste kvalitet, sier Flateland.

ARTIGE LØYPENAVN: En folkevognsbuss som bestefar til Flateland hadde stående (1952 modell) har gitt navn til et punkt i løypa. ”Gullsaken” er nå solgt og fraktet over elva av ”Barndoor rescue team”.
ARTIGE LØYPENAVN: En folkevognsbuss som bestefar til Flateland hadde stående (1952 modell) har gitt navn til et punkt i løypa. ”Gullsaken” er nå solgt og fraktet over elva av ”Barndoor rescue team”.

Familiearrangement
Han ønsker alle velkommen liten som stor; for Flateland er tydelig; Motorsykkelløpet på lørdagen er et arrangement som også passer for familier.
– Besteforeldre, tanter, foreldre og unger. Nære og fjerne, kom for å se på noe gøy, oppmuntrer Flateland som forteller det er masse gode plasser for nærsyn langs løypa, og i pausene kan man plukke blåbær og kose seg i skogen.
– Syklene kommer fort, så det er viktig at publikum ikke går i løypa, for sikkerhet er viktig. En rekke vakter passer på i løypa, men publikum kommer definitivt nærme nok til å få et tett møte med et fartsfylt og visuelt idrettsarrangement.
– Alle kan heie på sin favoritt og ta inn lyd og fart i et vakkert område, hjertelig velkommen til alle avslutter han.

SKAU-UTFORDRING: Det blir ennå bedre og mer utfordrende løyper i år, her ser dere et bilde fra bakke-anstrengelser under fjorårets race.
SKAU-UTFORDRING: Det blir ennå bedre og mer utfordrende løyper i år, her ser dere et bilde fra bakke-anstrengelser under fjorårets race.

Gravrøysene i Gjøvdal

Sagnet sier at det kom et vilt røverfolk ned hit. De slaktet folket og brente husene.

Hvem skulle tru at det her har vært et gårdsanlegg i jernalderen, men igjen under store steinrøyser ligger sporene etter folk som bodde her på 500-tallet.

Yrende liv
Det blåser, mild sommervind snor seg gjennom bregner og det rasler i småbjørka. Elgen har vært her. Men nå krysser mauren stien som bukter seg mellom gravrøysene. Hvitmosen klynger seg til steina, her og der. Det er velholdt og stille. En egen ro. Man går automatisk litt mer forsiktig, som om man lister seg inn på tiden.
Vi er på Flatelandsmoen i Gjøvdal, nord for Jørundland. Her finner vi et komplett gårdsanlegg fra folkevandringstida. For her er det bevart både hustufter, gravrøyser og rydningsrøyser fra et gårdsanlegg som ble rydda i folkevandringstiden (400-600 e. Kr.) Her var det en gang yrende liv og folk livnærte seg ved åkerbruk og husdyrhold. I utmarka var det jakt og fangst som var viktig. Og her bodde det altså folk i flere generasjoner, men så ble gården brått forlatt.

SAMFUNN: Sånn her kan det altså ha sett ut på Flatelandsmoen da det fortsatt var bosetting her.
SAMFUNN: Sånn her kan det altså ha sett ut på Flatelandsmoen da det fortsatt var bosetting her.

IMG_7370

Drap og brann
I følge et gammelt sagn skal det ha kommet et vilt røverfolk ned fra heiene som gikk til angrep på gården, husene brant de og menneskene drepte de. På denne tiden var bålferd og gravlegging under flat mark vanlig gravskikk. Men de store haugene var arbeidskrevende å bygge, og kom nok stort sett bare samfunnets elite til gode. Men gravsteinene verna om de jordiske restene etter den avdøde. Og på Flatelandsmoen er det mange hauger. Sammen med gravgavene viser de også til døden som en omforming fra èn livstilstand til en annen, og med et annet ”liv” på den andre siden av graven.
Arkeologisk
Nå er det slik at universitetet i Oslo foretok en arkeologisk undersøkelse her i 1969. Det ble funnet både jernredskaper, ard og bryne foruten bonseklumper og jernslagg. Jernet var utvunnet i Sinderbakken, som ligger på stigen opp mot Hesteskarsheia nordøst for anlegget.
I Aust-Agder finnes det flere spor etter jernalderbosetting. Den kraftige bosetningsekspansjonen i Agder fra 300- tallet førte til at nye gårder ble ryddet i de indre dalene opp mot høyfjellet.

Alt under ett tak
Enkelte av disse gårdene ligger i karrige områder hvor senere tiders jordbruk ikke har ødelagt sporene etter dem. Når vi leser «Byggeskikk i Aust-Agder» utgitt av Aust-Agder fylkeskommune kan vi lese om Flatelandsmoen. For her finnes kulturlandskap med spor etter bosetting og utnytting av landskapet i eldre jernalder og folkevandringstid ( 300 – 600e. Kr.). På stedet er det gravfelt, rydningsrøyser og flere hustufter etter folkevandringstidens langhus. Den ene hustuften måler 7,5 x 25 m og viser at husets vegger har vært kraftig bygget av stor stein i en høyde av 1,5 – 2 m. Etter det en kjenner fra andre steder i landet, ble taket holdt oppe av parvis stilte stolper bundet sammen av tverrgående beter og langsgående åser. Stedvis har en hatt indre vegger av vertikale bord. Huset ga opprinnelig rom både for storfamilien og husdyra under ett tak. Ildstedet lå som regel i den ene enden av bygningen. Lange hus kunne ha flere ildsteder. Slike bygninger har det vært både ved kysten og i innlandet.

Storfamilien
Storfamiliehuset, beholdt sin struktur til langt opp mot vikingtida. På 1000- og 1100-tallet forsvant langhusene til fordel for mangehustunene med egne bygninger for mennesker og dyr. Sterkt medvirkende til dette var lafteteknikken, der tømmerets lengde satte visse grenser for husenes omfang.

PASSER PÅ: Nils Harald Jørundland Solås vedlikeholder plassen i sommer på vegne av kommunen. Han liker jobben og synes det er viktig å holde det pent her.
PASSER PÅ: Nils Harald Jørundland Solås vedlikeholder plassen i sommer på vegne av kommunen. Han liker jobben og synes det er viktig å holde det pent her.

Skattefunn
I folkevandringstiden, helst i slutten av perioden, opptrer de såkalte ”skattefunnene”. Disse funnene består av betalingsringer, sverdskjedebeslag, stenger, armringer, halsringer og brakteater av gull. I faglitteraturen diskuteres det om ”skattefunnene” er egentlige skatter, altså verdigjenstander som er gjemt unna i ufredstider med tanke på at de skal kunne hentes frem igjen, eller om det dreier seg om et slags offer til høyere makter.
Jeg strekker ut hånden og løfter en stein opp mot sola. Kjenner vekten av et minne. Så rusler jeg over blåbærris. Nede ved bilen, finner jeg Nils Harald Jørundland Solås. Han er innleid av kommunen og den ansvarlige for at det ser så strigla og fint ut her.
– Jeg liker å jobbe her, det er viktig at slike områder ikke blir glemt, sier han og smiler.

Motorsagjentene

– Jeg kan ikke huske at jeg tidligere har hatt så mange jenter med på et kurs. Det viser at de er på full fart inn i skogbruket, stråler instruktør Jannicke Modell Røhmen.

Vi treffer henne på Vestre Fiskvatn sammen med seks elever fra 10. klasse ved Åmli skule. På tampen av skoleåret har ungdommene meldt seg på et kurs i stell og bruk av motorsag, felling av trær, planting og anna kulturarbeid i skogen.
– Dette er himla kjekke ungdomer. De er kjempemotiverte. Det er en fryd å undervise dem, fortsetter Jannicke.

Aktiv skogbruk
Etter to dager med teori innendørs, har gjengen endelig kommet seg ut i skogen. Kjedene er filt og motorsagene har fått olje og bensin. Hjelm, visir og og verneutstyr er på plass.
Nå gjelder det å starte sagene på en sikker måte. Snart brummer det hissig i skogen. Elevene får tildelt hvert sitt område hvor de skal øve.
Jannicke bor på en gård i Skjeggedal og er autorisert instruktør i ”Aktivt Skogbruk” som kursene formelt heter. I mange år har hun også vært daglig leder i organisasjonen ”Jenter i Skogbruket”.
Jannicke elsker jobben sin og synte det er fint å kunne formidle gode holdninger til nye generasjoner.

klassebilde: Dette er gjengen som har deltatt på kurset i ”Aktivt Skogbruk” med Jannicke Modell Røhmen som instruktør. I første rekke fra venstre Ingrid Jørundland, Thea Helgesen og Solveig Føreland. I andre rekke Eivind Riisland, Håvard Dølemo Gauslå og Guttorm Oland.
klassebilde: Dette er gjengen som har deltatt på kurset i ”Aktivt Skogbruk” med Jannicke Modell Røhmen som instruktør. I første rekke fra venstre Ingrid Jørundland, Thea Helgesen og Solveig Føreland. I andre rekke Eivind Riisland, Håvard Dølemo Gauslå og Guttorm Oland.

Ekte interesse
Etter en økt med motorsag-jobbing, er det tid for matpause. Ungdommene setter seg i grasset med hver si nistepakke.
En rask opptelling viser at halvparten av de seks ungdommene er jenter.
– Hvorfor har dere meldt dere på kurset? spør vi.
– Fordi dette er kunnskap som vi regner med å få bruk for. Dessuten er det deilig å komme seg ut av klasserommet, svarer elevene.
– Skal dere overta en gård?
Noen nikker bekreftende. Andre svarer med et ”kanskje”, eller ”vi får se”. Vi finner ut at slike ting er litt komplisert i våre dager. Men felles for alle elevene er en ekte interesse for skogbruk.
Jannicke forklarer at kurset er på sju skoledager med litt teori og mye praksis. Her får de en innføring i aktivt skogbruk, med spesielt vekt på sikkerhet, felling av trær, planting og ungskogpleie.

Solveig kom med sola

– Det er ikke for ingenting jeg heter Solveig, sa «den store stemmen fra Arendal» da hun ga gass i glitrende sol fra scenen på Heimover i kveld.

-Dette er den tøffeste bookinga vi har gjort noensinne, uttalte festivalsjef i Heimover Trond Aslaksen til Åmliavisa tidligere i år da han hadde landet sine fisker på kroken.

IMG_7043

Den lokale kvinnen fra Arendal, Solveig Andersen var først ut på scenen i dag.
Hun har kommet med nytt album og er det lokale innslaget på festivalen i år. Albumet «Satisfied with sensible shoes» inneholder Solveigs egne tekster og melodier.

– Se der ja, der kom sola. Jeg heter ikke Solveig for ingenting, sa hun og peiset på med sin deilige, godraspende soulstemme.

Bård Torstensen er en legende og var med og startet bandet Clawfinger, hvor han også spilte gitar. I dag sto han på scenen sammen med Solveig Andersen, Ole Kelly Kvamme og resterende band.
Bård Torstensen er en legende og var med og startet bandet Clawfinger, hvor han også spilte gitar. I dag sto han på scenen sammen med Solveig Andersen, Ole Kelly Kvamme og resterende band.

– Jeg vil gjerne være 12 år for alltid, samtidig har jeg lyst til å bli 1000 år for å se om jeg kan gjøre en forskjell i verden. Det har ikke noe med Gud å gjøre, det handler bare om at jeg har lyst til å være et godt menneske, sa hun før hun fremførte sangen «Sally says» som omhandler samme tema. Hun fremførte også sangen «Turning Star» som hun har skrevet til ektemannen Espen.
-Han er så kjekk, han sitter der borte, sa Andersen og lovet at hun skulle prøve å ikke gaule mens hun fremførte sangen.

Det manglet ikke på engasjement og sang-glede under konserten på Heimover.
Det manglet ikke på engasjement og sang-glede under konserten på Heimover.

Ut som nummer to er Bergens-gruppa «Real Ones» som nå spiller på scenen. Pop-gruppa ble dannet da band-medlemmene var i 14-15-årsalderen. Bandet har allerede fått to Spellemannpriser. I 2008 i klassen popgruppe for albumet All for the Neighbourhood og i 2013 i klassen popgruppe for Tonight Only Tonight / The Morning After. Etter snart 1000 konserter i 15 land og på 3 kontinenter senere, står altså de fem barndomsvennene på scenen i Åmli.

– Åmli er alt vi hadde forestilt oss og mer. Hvis vi noen gang skulle flyttet til et tettsted, så er det hit, åpent de og høstet applaus for publikumsfrieriet.

Real Ones spiller nå på Heimover scenen.
Real Ones spiller nå på Heimover scenen.

Senere i kveld kommer rimsmeden Stein Torleif Bjella på scenen, etterfulgt av headlineren i kveld: Vi snakker selvfølgelig om Øystein Greni, tidligere Bigbang-sjefen sjæl der han var vokalist, låtskriver og gitarist.  Til Åmli i kveld kommer han som soloartist og det nye albumet Pop Noir har fått svært gode kritikker.

Vi kommer tilbake med anmeldelser, bilder fra folkefesten og mer om konsertene i papirutgaven. 

 

 

 

 

– Han reddet livet mitt

Drittlei var hun, så utrolig lei. Ville bare snu ryggen til alt og forsvinne, så hun kunne slippe følelsen av å sitte der sammen med alle som forsto. Hun visste nok hva de tenkte alle sammen; hun der nytter det ikke å gjøre noe mer med, det blir aldri noe av henne… Slik skulle det ikke gå.

Håret faller ned på skuldrene i det hun snur seg, hun har et klart blikk som møter mitt.

Drittlærere
Allerede i 8 klasse begynte det, sakte men sikkert å skeie ut. I niende klasse ble det mye verre. Hun klarte ikke konsentrere seg, hun var så lei av alt sammen. Følte seg så utrolig dårlig på skolen, særlig i matte. Tallene ville liksom ikke inn i hodet, de krøllet seg og var vanskelige å holde på plass. Det gnagde i henne, langt inne der i sjela. Lærerne tråkket på feil plasser i henne og det gjorde så vondt. De mente det kanskje ikke så stygt, men det føltes stygt i henne. Det ble en ond sirkel, der hennes surhet og spydige forsvar fødte ny motstand mot dem som skulle lære henne de tingene hun ikke evnet å ha plass, til å ta imot. Pisse sur, det danset bak øynene av sinne. Hun skrek. Drittlærere.

De perfekte
Følelsesmessig hadde hun mye på tallerkenen allerede, de forsto ingenting de der inne i klasserommene. Hva hun egentlig hadde å håndtere, også utenfor skolen. Hun tenkte; noen skulle ikke fått lov til å være lærere, noen burde bare ta sin hatt å gå når de ikke har vilje til å lære bort mer, når de bare anså slike som henne som ugress i timene.
Hun begynte å slenge med andre folk som hadde ugress i sinnet, hun søkte de som hadde det ugreit, så de kunne ha det ugreit sammen. Orket ikke de dømmende blikkene av frøken og mister perfekt, som fikk alt til, som livet lekte for. Det var kanskje ikke sånn, men de fikk ros. Hun hadde det ikke sånn. Det var bedre å være frekk i kjeften, bedre å tøffe seg, være brå og hastig. Hun følte på mobbing, følelsen av mismot og avmakt ved å sakte nærme seg der hun visste hun kom til å falle, hardt.

Løftet
Hun passet ikke inn i den vanlige formen. Følelsen av verdi sank, følte seg så udugelig og dum. Hun ble utagerende, som forsvar på det hun følte. Prøvde å være sterk og tøff utad, litt for tøff. Litt for munnrapp. Og det ble bare verre for hver dag, hun skjønte hun kom til å stryke i matte. Så møtte hun losen Nils Kåre Håkedal.
Hun var skeptisk først, hva ville han egentlig? Trodde han at hun kunne hjelpes kanskje, han var vel bare som alle de andre. Som sa noe, lovet gull og grønne skoger og så sviktet han henne, han også. Fordi hun var så vanskelig. Men Håkedal gjorde ikke det.

Nav-fremtid
Sakte men sikkert ble de kjent, han viste genuin interesse. Han kjeftet ikke fordi hun ikke kunne, men lyttet. Forsto. Evnet å sette seg inn i ungdommen. Tolket språket, spøkene. Han var til stede i hennes verden av unge år.
Det er ikke alt man kan si til de hjemme, de er for tett. Han var ekstern, men så henne. En såpass kul kar som ikke var over 100 år og kjeftet på henne med irettesettelse. Det fungerte aldri på henne likevel, hun gikk ufrivillig i vranglås. Ordene kom så skjevt inn i henne fra de andre, og hun følte hun ikke fikk noe som helst til. Følelsen av dumhet spredte seg som et kvelende teppe, skulle hun aldri få noen fremtid? Hun satt hjemme på rommet og tenkte. Er det slik livet mitt skal bli? Skal jeg droppe ut, havne på Nav og være hjemme resten av mitt liv. Aldri få oppleve drømmen, aldri føle meg vellykket? Hun ville ikke ha det sånn, hun ville noe. Og han, trodde hun kunne.

Tillit
Sakte, men sikkert grodde tilliten mellom dem. Forsvarsmekanismen bøyde av og hun begynte å ønske seg en vei videre. Få livet til. Hun kom i mindre grupper, der matte ble forklart grunnleggende, målet var ikke å få beste karakter, men å forstå nok til å kunne stå i faget, komme seg videre. Han ble inngangsbilletten hennes fordi han ga henne tro på viljen hun egentlig hadde voksende inne i seg. Og fra den dagen, gikk de skrittene sammen. Ett og ett for hver dag, de løp ikke, de fortet seg sakte. Og i enden lå den store seieren og vaket som en feit fisk i elva. Tilliten gjorde at hun lærte, hun følte seg ikke dømt, men ivaretatt. Noen trodde akkurat hun kunne klare det, og da kom viljen. Hun skulle nok få det til, hun skulle nok klare det hun også. Motivasjonen og gleden kom frem.
– Endelig får jeg det til jo, YES!

Humor
Han snakket ikke piss, han var direkte med henne, så henne inn i øya, tålte at hun langet ut med vonde ord nå og da. Det var som om han forsto at hun egentlig ikke var sånn, egentlig så ville hun bare lykkes, og han ga seg ikke.
Med humor som fellesnevner ble de to kjent, og han viste henne en mulig sti på siden av veien alle de andre gikk.
Dagen. Beskjeden. Hun kom inn, seiersruset spredte seg som varme i kroppen, hun kom virkelig inn på den linjen hun alltid hadde hatt lyst til.
Hun fikk lov til å bli utplassert flere ganger, ble kjent med lærerne, møtte rådgiver. Det var deilig å skifte miljø, som om en ny æra hadde begynt. Hennes vei frem.
Det var ikke skummelt, det var bra. Selv om hun følte at hun ikke var best, gikk det greit. Og minst to ganger i måneden kom losen til henne og den nye skolen, styrte henne rett hvis hun hadde begynt å få feil kurs igjen.
For losen viket ikke, hver gang stormene kom i horisonten, så hadde hun en å ringe til, kjefte på, få ut gørra til. En bauta som holdt henne fast i sporet. Hun ville videre nå, hun kjente det. Ting gikk bedre. Men alle dager var ikke like gode, og av og til mistet hun fotfestet litt. Kvelden en dårlig dag. Hun kunne chatte med ham på facebook. Det var som å få en vitamininnsprøytning, en hånd hun kunne holde i når det ble for tøft. Så fikk hun mot igjen, og gikk videre.

– Jeg kan
Selvtilliten er påtagelig nå, hun har skjønt at hun kan. Har fått en sommerjobb i yrket hun har drømt om siden hun var liten, og som hun nå studerer for. Hun har ikke en eneste dag ugyldig fravær siden hun begynte på videregående. Har en gulrot i sikte, og det er fremtidig karriere, at hun skal bli det hun som liten drømte om, og det synes faktisk innen rekkevidde.
Han var dyttet hun trengte, hver gang de har hatt en samtale føler hun seg 20 kilo lettere, de tunge tankene er blåst bort og hun kan fortsette. Han representerer sikkerhetsnettet.
Hun stryker håret vekk fra ansiktet og ser på meg.
-Han tok meg på alvor og lot meg vise hva jeg egentlig kunne. La han fortsette i jobben, la han redde noen andre sitt liv inn igjen, også.

 

FAKTA: En av 4 dropper ut av skolen før videregående er over.

I 2012 gjorde NTNU en beregning på hvor mye samfunnet taper for hver person som faller utenfor arbeidslivet når de er 20 år.

Prislappen var på 7,1 millioner kroner per hode. I tillegg kommer økt skatt for å finansiere trygder, økt sannsynlighet for rus og kriminalitet, smitteeffekter og lavere livskvalitet.

Kilde: NOVA

OM: Nils Kåre Håkedal er lektor og jobber som lærer i Åmli.  Det siste året har han vært Los i en 60 prosent stilling i prosjektet med samme navn. Flere hundre barn og unge mellom 14 og 23 år som sliter har vært med i støtteordningen «Los» på oppdrag for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Håkedals oppgave er å motivere og engasjere, være der når ungdom begynner å trekke seg unna. Når de synes skolen blir et ork og står i fare for Drop-out. Losens oppgave er å få til samhandling på tvers av skole, hjem og ulike instanser i kommune og 2. linjetjenesten som barnevern, BUP og PPT.

 

Denne saken er basert på et intervju og samtale i ettertid med kilden. 

Smell under Trogfjell

Fredag 9. og lørdag 10.juni er det duket for årets sjette festivalopplevelse litt utenom det vanlige. Her skal nære og fjerne, få servert ekte greier i raust monn under Heimoverfestivalen.

Festivalsjef Trond Aslaksen er du klar??
Om jeg er klar? Klarere enn noen gang! Forhåndssalget av billetter er betydelig bedre enn tidligere år og teltplassen begynner å fylle seg opp! Alt ligger til rette for kanskje den beste Heimover noen gang, kommer det kontant fra festivalsjefen.

FESTIVALSJEF: Trond Aslaksen.
FESTIVALSJEF: Trond Aslaksen.

Kaffe på ”teltsenga”
På Heimover campen kan du altså komme som du er. Du kan ta med eget telt, campingvogn, bobil, båt på henger eller en mer kreativ overnattingsenhet. For de teltløse kan man også leie ferdig oppsatt telt, men da må du henge i stroppen- for her er det begrensende plasser. Vi snakker om et tilfluktssted rett ved idylliske Nidelva, og her kan man også få kaffe på liggeunderlaget om morgenen hvis man bestiller festivalcamp. Som alltid er det kun ekte greier som gjelder. For ikke er festivalsjefen glad i coverlåter, og det er fortsatt forbud mot Grandiosa og lunken bearnaisesaus. Her er det Åmli-kost som gjelder.
Og det rigges til et festivalområde der nostalgien og romantikken får fritt spillerom. En slags utvidet sommerfest om du vil.
-Det er alltid noe nytt på Heimover, men per nå er det bare kunstsjefen, Karin Børufsen, som har den fulle oversikten. I tillegg til nye elementer i utsmykkingen, er det også andre små overraskelser på lur. Så dere får bare komme og se, inviterer Aslaksen.
Omlag 90 frivillige er også klare til innsats.
– Mange er med for 5. og 6. gangen. Det er i år også ganske mange nye frivillige. Uten innsatsen fra de frivillige hadde det aldri blitt noen Heimover. Det samme gjelder våre trofaste sponsorer. Vi hadde ikke kunnet arrangere Heimover uten dem, mener Aslaksen.

Marit Larsen ( pressefoto- Heimover)
Marit Larsen ( pressefoto- Heimover)

Fredag på scenen
Og disse kommer for å spre musisk magi over de ekte greiene under Heimover festivalen.
Fredag kommer Sondre Lerche. Mannen kjenner de fleste, enten som mentor i tv-programmet The Voice på TV2, eller som nominert til klassene popsolist og tekstforfatter under Spellemannprisen 2014. I 2012 fikk han for øvrig portrettet sitt på Postens frimerkeserie om norsk populærmusikk.
Han får selskap av Marit Larsen samme dag. Hun ble som 13-åring nominert til Spellemannprisen og fikk internasjonal oppmerksomhet da hun i tenårene var medlem av popduoen M2M sammen med barndomsvenninnen Marion Ravn. Under Spellemannprisen 2006 vant hun prisen for årets kvinnelige artist. Larsens debutalbum solgte for øvrig til gullplate på under en måned.

Stein Torleif Bjella, pressefoto: Heimoverfestivalen.
Stein Torleif Bjella, pressefoto: Heimoverfestivalen.

Lørdag på scenen
Lørdag står Greni på scenen. Den tidligere BigBang-sjefen har gått solo – og kommer direkte til Heimover med sitt nye album. Mange av oss kjenner ham best fra alle år med BigBang. Men nå kommer han altså «alene», og Heimover-fansen får låtskriver, gitarist og vokalisten helt for seg selv. Øystein Greni er forøvrig sønn av Thor Greni, musiker og komponist i Lillestrømbandet Undertakers Cirkus, og har spilt sammen med en rekke andre kjente norske artister, både på konserter og i studio. Lørdag kommer også Stein Torleif Bjella som med sitt nære og melodiøse ordkløyveri demper pulsen, litt. Visekunstneren fra Ål lever i beste velgående og som den helstøpte liveartisten han har ord på seg for å være, kan man trolig glede seg.
Men for all del, det blir skikkelig trøkk også. Real Ones tråkker på gassen og sørger for smell, under Trogfjell. Men også melodiøse godbiter krydret med harmoniske, rustikke innslag med noen lekre instrumentale detaljer. Kommer gjør også Solveig Andersen, den nye soulkvinnen fra Arendal som tar med seg materiale fra sitt nye album.

River ned homohat

Klistremerker med teksten «Stopp invasjonen og knus homolobbyen» er hengt opp i store deler av sentrum. Det høyreekstreme nettstedet frihetskamp hyller Adolf Hitler, og vil forby homoseksualitet i det offentlige rom. Ungdommen i Åmli blir kraftig provosert og  aksjonerte ved å rive ned alle merkene.

Torsdag er Natalie Kjedgaard Lien ute for å lufter hunden, plutselig legger hun merke til et klistremerke på en lyktestolpe i sentrum.

– Først ble jeg glad, for jeg kjente igjen flagget til de homofile, og tenkte; Så bra at det er noen som vil støtte det her! Men da jeg gikk nærmere, skjønte jeg at dette ikke var hyggelig i det hele tatt, sier hun til Åmliavisa.
«Det var våre aktivister fra Sørlandet som hadde æren av å innlede april måned med en større våroffensiv i Vest-Agder. En rekke kommuner ble besøkt og flere tusen flyveblader ble delt ut. Plakater og klistremerker ble naturligvis også satt opp. Flere liknende aksjoner vil gjennomføres i fremtiden.» Dette er teksten som står på siden til frihetskamp.net som også samsvarer med adressen på klistremerkene Lien oppdager i Åmli.

Veldig provoserende
Lien gikk videre og flere og flere klistremerker dukket opp,
– Jeg ble så sint og provosert, ringte et par venninner og vi begynte å gå rundt i sentrum for å fjerne dem, sier hun.
Vennene Inger Jeanette Retterholt og Thea Bråtveit Helgesen fant både klistremerkene på Jokerbutikken, flere ved Bakeriet, på kommunens turistinfoskilt, ned mot Prix, på lyktestolper og gjennom hele Gata. Alle som en ble forsøkt fjernet av de tre.
– Det er veldig provoserende når folk kommer til lille Åmli og henger opp sånn tull, sier Lien.

Til valg
Siden hun refererer til er altså dette frihetskamp.net. Så hvem er de? Jo slik definerer de seg selv på egen side; ”Frihetskamp er en del av den nordiske motstandsbevegelsen”. Og under organisasjonens virksomhet og ideologi står det blant annet dette; ”Den nordiske motstandsbevegelsen er en revolusjonær nasjonalsosialistisk kamporganisasjon aktiv i Norge, Sverige og Finland. Organisasjonen fører frem sitt budskap gjennom blant annet folkeopplysning, tradisjonell gateaktivisme, torgmøter, demonstrasjoner og andre mer utradisjonelle aksjoner. I Sverige har organisasjonen også grunnlagt en parlamentarisk gren, og vil stille til valg.”

Trygghet i nærmiljø
– Jeg gikk inn for å kikke på nettsiden deres og der var det mye hat, jeg har også vært inne på nyhetssider og sett at det ikke bare er her det er hengt opp slikt tidligere. Jeg kan ikke se for meg at det er noen fra Åmli som har gjort dette, selv om jeg ikke kan si sikkert, at de ”ikke har noen her”. Det er større sjans for at det er noen som har kjørt innom og hengt opp på veien, mener Lien.
Hva tenker du om dette da?
– Vi har alle et ansvar for det samfunnet vi er en del av og det å skape en trygghet i nærmiljøet. Vi kan ikke endre på verden ved å tro det bare skal gå slik vi vil ha det, uten å ha en mening om det. Vi er så mange folk, og vi kan ikke forvente at alle skal være like. Det handler om å godta. Om man er homofil eller innvandrer, de er jo akkurat slik som meg og deg. Jeg kjenner mange folk og jeg hadde blitt veldig lei meg hvis jeg var innvandrer eller homofil og fikk se slike klistremerker der jeg bodde, sier Lien oppgitt.

 

TOK NED: Jentene fjernet klistremerkene i bygda. På lyktestolper, langs Gata, ved Bakeriet, på turistinfoen, Prix og Joker.
TOK NED: Jentene fjernet klistremerkene i bygda. På lyktestolper, langs Gata, ved Bakeriet, på turistinfoen, Prix og Joker.

Skummelt
Hun mener det er gode rammer for både innvandrere og homofile i Åmli og at det er toleranse.
– Det er ihvertfall slik blant ungdommen, jeg tror de fleste på min alder støtter homofile, selv om vi kanskje ikke er så vant til å se det sånn i Gata, så tror jeg det. Det er mer vanlig i andre større byer slik som Arendal, men det er ikke greit å henge opp slike klistremerker i bygda, det er helt feil signal å gi synes jeg. Jeg tror på likeverd, sier hun.
Hva hadde du gjort hvis du hadde sett dem som hang det opp?
Jeg vet ikke, men jeg ville nok snakket til dem. Men jeg har som sagt lest litt på den nettsiden og det er fullt av høyreekstremisme og jeg synes det er litt skummelt jeg, sier Lien.
-Alle skal få lov til å ha sin egen mening, og jeg kan ikke forlange at alle skal synes det samme som meg. Men jeg vil ikke ha slike klistremerker i bygda, sier Lien. Det er unødvendig og provoserende.

IMG_7537

Vil forby
På nettsiden står det blant annet hva de vil, og det er; ”Umiddelbart stoppe masseinnvandringen. Sammen med de øvrige nordiske landene skape en nordisk selvforsørgende stat med felles forsvar, felles valuta og sentralbank, og felles overgripende lover og regler. Dette innebærer også at man umiddelbart forlater NATO, EØS og eventuelle andre lignende folkefiendtlige sammenslutninger.” Videre står det; ”Våre massemedier skal eies av statsborgere av det nye Norden. Utenlandsk og innenlandsk media som opptrer folkefiendtlig, skal kunne forbys.” De har også publisert en rekke artikler på siden. Som for eksempel: Den siste utposten i kampen mot homolobbyen!, der dette utdraget er hentet fra;
”Midt blant disse perverse «karene» i kvinneklær, nakne kropper, pisker og dildoer, går det små barn. De er slept dit av selvhatende feministiske og PK-ekstremistiske foreldre eller til og med av sine barnehager og skoler. Barna går rundt med regnbueflagg og utnyttes dermed som propaganda for en ny verdensorden hvor alt er snudd på hodet. Den nordiske motstandsbevegelsen vil: Fremheve og opphøye den tradisjonelle familien (kjernefamilien), som det ideelle og naturlige. Kriminalisere homolobbyen og annen folkefiendtlig propaganda som aktivt motarbeider og forsøker å bekjempe den naturlige ordenen. Forby homoseksualitet i det offentlige rom.”

Hjernevask
De hevder også at homolobbyen skaper flere homoseksuelle individer og viser til en hevdet nyere amerikans forskning om at homofile ofte er folk med psykiske problemer, som vil finne en gruppetilhørighet.
De skriver; ”Uansett om det handler om hjernevask eller gifter i maten, så er det naturligvis synd på disse menneskene som ikke får leve et trygt liv i sine naturlige kjønnsroller. I vår fremtidige nasjonalsosialistiske stat vil vi ta vare på de svake og utsatte i samfunnet. Vi retter altså ikke hat mot homofile, like lite som vi retter hat mot en person som sliter med rusmisbruk.” Dette utsagnet kommer i sterk kontrast til det offentlige forbudet de vil innføre.

Respektløst
Tilbake i Åmli vet Inger Jeanette Retterholt godt hva hun mener om saken.
– Jeg synes det er utrolig trist og veldig unødvendig. Det er virkelig respektløst og jeg skjønner ikke at noen kan ha glede av dette. Sånn som dette med ”stopp innvasjonen” også, det er altså ingen flyktninger som kommer hit for gøy, og det er utrolig ubehagelig å se slike klistremerker i bygda, sier hun. Thea Bråtveit Helgesen er enig.
– Jeg synes folk skal få lov til å ha sin mening, men de trenger ikke å henge opp slike merker rundt i bygda. Det er så unødvendig, mener hun.
De har ikke hørt noen andre ungdommer som har lagt merke til klistremerkene før de fjernet dem. Heller ingen voksne de kjenner har reagert. Men
alle tre er klar over at det finnes enkelte folk i bygda som har høyreekstremistiske meninger.

 

Brenner flagg
Og det er ikke bare lille Åmli som får kjenne nærheten av disse meningene. På nettsiden til frihetskamp skriver de at de skal avholde en demonstrasjon 29.juli i Fredrikstad og at søknad er sendt til politiet. Men at den opprinnelig tidsplanen har blitt flyttet. På nettsiden uttaler Motstandsbevegelsens leder i Norge, Haakon Forwald; ”Viktigste er at det blir demonstrasjon, både på mandag, og den 29. juli i Norge. Det kommer til å bli historisk! ”
Parolen for demonstrasjonen er som tidligere annonsert: Knus homolobbyen!
I en artiklene på siden står det også; ”Homolobbyen er i åpen krig mot heteronormen – det vil si alle oss andre, som ikke er seksuelt avvikende. Med Motstandsbevegelsen finnes det en levende og aktiv motstand. I løpet av 2016 har hundrevis av homolobbyens flagg blitt konfiskert og brent opp.”

Lokale aksjoner
Organisasjonen FRI Sør som står bak Skeive Sørlandsdager har tidligere uttalt at de ville anmelde representantene for Frihetskamp.net for hatkriminalitet under en aksjon i Kristiansand i 2016 der de blant annet hang opp store plakater, bannere og brant regnbueflagg som symboliserer fellesskap og friheten til selv å definere sin identitet, kjærlighet og seksualitet. Regnbueflagget har blitt et verdenskjent symbol for rettighetene og frigjøringskampen for LHBT-personer (homofile, lesbiske, bifile og transpersoner).
Nettstedet har tidligere vært ute i hard vind fordi de har hengt opp en rekke plakater der det er tegnet en galge hvor det med store bokstaver står; Reservert folkeforrædere”. De samme plakatene ble nylig hengt opp under det nettsiden kaller en våroffensiv der kommunene Audnedal, Flekkefjord, Hægebostad, Kvinesdal og Marnadal ble besøkt. Der ble det også hengt opp plakater hvor teksten er; ”Refugees not welcome”.
På nettstedet har de publisert flere bilder fra blant annet Sandvika og Vennesla der det refereres til ”kamprapporter” og navn som ”kampgruppe 101 og Rede 2. 8.mai har de også publisert at rede 2 har delt ut flyveblader til beboerne på Øynaheia og Mjåvatn i Froland kommune. I april var det Osedalen som sto for tur.
Og tidligere i mai i Arendal sentrum og på Nyli.