Slik skal de selge Åmli

– Vi må være digitale og moderne, slik kan vi få folk til å flytte til bygda, sa Marijana Marisha Christ under presentasjonen til politikerne i dag.

Toppbildet viser et dronebilde av Heimoverfestivalen i helga og bak, Engenes næringsområde. Bildet har Åmliavisa fått av den lokale «dronepiloten» Svein Mortensen. Det er også han som skal leies inn i prosjektet.  Dette bildet er en fortellende historie om både tilgjengelig næringsareal og en happening i bygda sommerstid.

Christ  viste film fra Trodal boligområde i øyer kommune som eksempel på hvordan man kan fremme bygda for salg SE FILMEN HER 

Realisere drømmer
-Video skal brukes som markedsføring, digitale plattformer og sosiale medier skal hjelpe oss å få tak i en større kundekrets. Potensiale kunder er for eksempel, unge familier i etableringsfasen som har lyst til å bygge opp noe her. Kanskje vil de vekk fra Oslo for å realisere drømmer,sa hun. IMG_7223 – Kopi

250 000 kroner er satt av til forprosjektet.
– Vi må bli moderne og fengende. Hva har vi egentlig å by på, hva er det som gjør oss spesielle og hvordan skal vi holde på folk? Det må vi vise frem.

Salg for øyet
For Christ vil visualiserte arealplaner, lage reklamefilm, bannere, hjemmeside, og intervjue ulike folk som har kommer til kommunen – og som kan si noe om mulighetene og deres valg.
Hun ville også vise frem jernbanen som transportmiddel for pendlerne.
En «landingsside» som gir grunninformasjon og har samtlige informasjoner over de ulike arealene og tilgjengelige tomter, skal også på plass. Denne skal henvise til nærmiljøet, beliggenhet av skole, fritidsaktiviteter og topp 20 turene.
-Det skal resultere i salg dette her, sa Christ.

IMG_7230 – Kopi

 

I skrivende stund får vi bare opp 9 treff under boliger på Finn i Åmli : SE ANNONSER HER
I presentasjonen fortalte Christ at de vil legge inn kommunale tomter på Finn.

Økte bestilling
I første omgang ville hun fremme Nelaug,  det hører med til historien at Christ selv er bosatt der. Men da hun hadde gått, utvidet politikerne bestillingen.
-Vi har egentlig sagt nei til mer utbygging på Nelaug, vi vil gjerne selge det vi har der. Men vi må ha med alle felta i kommunen i dette prosjektet, en helhet. Dere i administrasjonen er flinke til å spisse det ned, selv om vi politikerne har sagt at vi vil at alle feltene skal med, sa Bjørn Gunnar Baas til gjenværende enhetsleder Kristin Mood.
Politikerne var ellers svært positive til prosjektet og etterspurte nytt kostnadsoverslag og en sak på alle feltene til kommende formannskapsmøte.
– Hvis ikke det blir milliardbeløp er det stor vilje, sa varaordfører Margit Smeland.

Les mer i kommende papirutgave

 

Nytt trippel-ja for Biozin

ARENDAL BLAR OPP OVER 750 000: Så ble Arendal også med på spleiselaget til slutt. Bystyret vedtok nylig med 33 mot fem stemmer å bidra med sin andel på 758.000 kroner. I tillegg til standarformuleringen om at Arendal bystyre vedtar å bli med i etableringen av et regionalt tomteutviklingsselskap, Jordøya Tomteutvikling AS, for etablering av en biodrivstoffabrikk, gjorde politikerne følgende vedtak:

”Arendal bystyre vedtar å opprette et nytt investeringsprosjekt for interkommunalt Tomteselskap Åmli med 758.000 kroner.
Arendal velger å ta pengene fra et fond som er øremerka ”Sikring av friområder”. Her har det i noen år stått ubrukte midler.
Også Arendal har valgt å sende selveste ordfører Robert Cornels Nordli (Ap) til stiftelsesmøtet i Jordøya Tomteutvikling AS, mens Morten Kraft (Ap) er kandidat til styret.
Vedteket ble altså fatta mot fem stemmer. Av disse kommer fire fra Fremskrittspartiet og en fra Høyre. De stemte for følgende alternative forslag fra Anders Kylland (FrP):
”Arendal bystyre sier nei til å etablere et tomteutviklingsselskap på Jordøya i Åmli, med formål å produsere biodrivstoff, inntil det kan gis en garanti for at drikkevannskilden for Arendal og Grimstad ikke står i fare ved en eventuell etablering av biozinanlegg.”
SV-politiker Einar Krafft Myhren hadde større suksess med et tilleggforslag hvor det heter at en eventuell avkastning fra eiendomsselskapet, skal settes inn på et fond som har til formål å sikre friområder i byen. Man tilbakefører i så fall pengene til budsjettposten de ble henta fra. Dette ble vedtatt med 25 mot 13 stemmer.
Som den største og mektigste kommunen i Østre-Agder samarbeidet har det positive vedtaket i Arendal bystyre – ikke bare en økonomisk – men også stor politisk betydning for Åmli.

 

GRIMSTAD BIDRAR MED OVER EN HALV MILL: Grimstad er med på spleiselaget. Kommunestyret vedtok nylig enstemmig å bevilge 596.000 kroner.Vedtaket har følgende ordlyd:”Grimstad kommune blir med i etableringa av et regionalt tomteutviklingsselskap, Jordøya Tomteutvikling AS, for etablering av en biodrivstoffabrikk. Kommunen går inn med et kontant aksjeinnskudd på 596.000 kroner i selskapet.  Det forutsettes at Jordøya Tomteutvikling AS innhenter tilstrekkelig finansiering til erverv og opparbeidelse av næringsareal til biodrivstoffabrikken. Aksjeinnskuddet belastes et regnskapsmessig mindreforbruk i 2016.”

Aksjeinnskuddet på 596.000 kroner er akkurat det Åmli bad om i invitasjonen til Grimstad.
Rådmann Tone Marie Nybø Solheim innledet debatten med å orientere om status for prosjektet. Grimstad prioriterer denne saken så høyt at ordfører Kjetil Glimsdal (KrF) ble valgt til å delta på stiftelsesmøtet.
Grimstad er sammen med Risør den kommunen som ligger geografisk lengst fra den planlagte biozin-fabrikken på Jordøya, når man ser på Østre-Agder samarbeidet. Det er derfor en ”fjær i hatten” for Åmli at begge disse kommunene gir sin fulle støtte til prosjektet

 

«FATTIGE», MEN MED:  Tvedestrand er den eneste kommunen i Østre Agder – samarbeidet som ikke går inn med fullt aksjeinnskudd i eiendomsselskapet. Kommunestyret vedtok nylig med 14 mot 11 stemmer at Tvedestrand skal delta i opprettelsen av Jordøya Tomteselskap AS, med et redusert beløp. Begrunnelsen er at kommunen har en vanskelig økonomisk situasjon.
Tvedestrand går dermed inn med et kontant aksjeinnskudd på 200.000 kroner. Aksjeinnskuddet finasieres med momskompensasjonsmidler i investeringsregnskapet, som igjen medfører økt bruk av lånemidler med 200.000 kroner.
Mindretallet på 11 støtta et forslag fra Morten Foss (Sp) om å gå inn med 423.000 kroner i selskapet, som er den summen Åmli søkte om i invitasjonen.
Ordfører Jan Dukene (TTL) skal delta i stiftelsesmøtet i Jordøya Tomteutvikling AS, mens Kåre Haugaas (Sp) er kommunens kandidat til styret.
For Åmli kommune er suksessen nesten fullkommen. Mankoen på 223.000 kroner fra Tvedestrand – i forhold til invitasjonen til de åtte kommunene i Østre Agder – er for småpenger å regne i store sammenheng.

Lærer norsk og hogger ved

6 syriske flyktninger har fått kjenne på hva det vil si å bo på bygda, da må man pent ta i et tak. Foruten språkopplæringen på skolen, har de to dager  i uka fått både arbeidstrening og språkpraksis med Ole Harald Engenes ved roret. Vi dro på besøk til dem hans siste dag.

Snøkorn hvirvler lett gjennom lufta til tross for at vi snart skriver mai. Jeg labber forbi husmannsplassen Grånheia som ble gitt i gave til Åmli kommune fra den siste eieren Emmy Hookham i året 2000.

Utviklimgsarbeid
Tenk, Emmy som var født i Amerika vokste opp her på Gråneheia. I voksen alder arbeidet hun for FN med utviklingsarbeid i den tredje verden, og hun hadde trolig vært glad for at syriske flyktninger nå har fått bryne seg på både grønsakshage her og på vedhogst litt lenger oppe som både arbeidstrening og språkpraksis. Vi forlater Emmys gamle tun og vandrer litt oppover til vi ser den spede brakka der røyken fra en velfødd kamin tvinger seg opp i den silkegrå lufta. En blid mann og arbeidsleder ved navn Ole Harald Engenes kommer ut. Siden 1.januar har han vært mannen som har valgt ut oppgaver til gjengen som sitter inne i brakka, i dag er hans siste dag på jobben.

Fysisk arbeid
-Det handler jo om å tilvenne seg det norske samfunn, både med jobb og prek. Og jeg har vel lagt litt mer vekt på kroppslig arbeid. Arbeid på landsbygda er fysisk, og nå er det her de er og da er det sunt å lære, sier Engenes mens et bredt smil sprer seg i det solbrune ansiktet. Og derfor har de syriske mannfolkene i sin beste alder fått prøve seg på både preparering av grønnsakhage ved Gråneheia, de har snekret og malt for kommunen, og de har fremfor alt bedrevet manuelt arbeid med ved. For Engenes holder sin hånd over 5 gårder, og her har man inngått en deal.
– Jeg har holdt maskinene gratis, jeg får arbeidskraft og de får ved til eget bruk. I tillegg trenger ikke kommunen ut med så skyhøye regninger på strøm når de får nok ved. Det er vel det man kaller en win win situasjon.

Det handler om å tilvenne seg det norske samfunn, både med jobb og prek

I dress på jobb
Flyktningene har plukket søppel, de har malt bygg og satt ned brøytestikker. Og de har fremfor alt blitt satt i arbeid, og Engenes er en humørfylt mann, men han er også tydelig.
– Det nytter ikke å være arbeidssky, og de får klar beskjed. I Norge på bygda må man ta i et realt tak og man må komme presis på jobb, sånn er det, smiler Engenes.
Men det er ikke bare, bare å komme på jobb første dag i Åmli. En stilte i blådress første dag, det er ikke så greit å vite hva slags arbeid man skulle til, men når man måtte ut for å hogge ved, skjønte de fort at det ikke var en slik type jobb det var snakk om, smiler han.
Vi knakker på døra og entrer den lille brakka der seks syriske menn sitter og varmer seg.

Maling er bra!
Men hvordan synes de egentlig det har vært å være i arbeids- og språktrening. Har det vært tungt?
-Det har vært bra, svarer de først litt avventende.
-Ikke tungt, ikke hardt?
Nei, bra, konkluderer de igjen. Men så snakker mannen innerst mot peisen, men ikke på norsk. Han heter Jamal, men Jamil som sitter i midten av gruppa rundt bordet svarer en hel regle igjen og så kikker de alle på meg. Men jeg sier; Var det sånn nå at han sa han var sliten, men du svarte at det sier vi ikke til henne nå? De ler hjertelig og litt overrasket, ja svarer Jamal ærlig. For jeg ble veldig sliten og trøtt jeg, det ble ikke han fordi han har vondt i rygg, ikke jobbet. De ler igjen, har romslig humor på det.
-Ja, tre ryggoperasjoner, derfor, parerer Jamil. Men det blir enighet nå, å arbeide med ved, det er ganske tungt. For på spørsmål om det er ved eller maling som har vært mest gøy, blir det kamp om ordet. Maling er bra, maling!
Men de har hatt det bra, synes de selv. De går på skole tre ganger i uka og i praksis to dager.

IMG_3694 – Kopi
BRAKKE: Her er arbeidsgjengen inne i brakka, her fyrer de med egenprodusert ved, får litt hvile og slår av en prat.

Slakter og sjåfør
Men hva ser de seks for seg videre i fremtiden, hva kunne de tenke seg å jobbe med?
Asfaltarbeider, det har jeg gjort i 20 år og har lyst til å fortsette med. Bilmekaniker er svar fra nummer to, den tredje vil holde på med parabolinnstallering og strøm, neste vil bli sjåfør. Men hva slags sjåfør lurer vi på, er han Åmlis neste taxisjåfør?
Jamal ler. Hva som helst, bare det er kjøring. Bil, buss, eller tog. Og du da, spør jeg mannen rett over bordet. Jeg var slakter og maler i Syria, det har jeg lyst til å fortsette med. Og den siste vil bli elektriker, det er i hvert fall helt sikkert. Ok, arbeid til side. Hva med språket, synes de norsk er vanskelig?
– Hahaha, ja. Æææææ, øøø, ååå, kommer det i høye toner med skjevt smil på lur. Det er jo så mye shhhh lyder, og så mye forskjellige toner. Sånn er det ikke på engelsk, kommenterer de. Men det går seg til og de fleste har vært i skolegang mellom 8-12 md nå, den seneste ankomne, har kun 2 måneder på skolebenken. Men de ser lyst på fremtiden og er ikke vonde å be når de skal posere i vedstabelen.

Lærrerik erfaring
Og hva synes de egentlig om han arbeidslederen de har hatt siden januar, er han litt streng?
-Hahaha, nei har er helt topp er skussmålet Engenes får siste dag i jobben.
-Vi har hatt noen wienerbrød i dag tidlig, og nå blir det ned å få i de syriske gutta litt kyllingpølser på grillen og feire litt siste dag her, kommer det fra Engenes.
Han mener jobben som arbeidsleder har vært en lærerik og en god erfaring å ha med seg videre.
-Jeg skal nå tilbake til NCC hvor jeg jobbet i 25 år. Men jeg må si jeg har hatt et utrolig godt samarbeid med enhetsleder Tore Flottorp og flyktningkoordinator Synnøve Skree Valle, sier han. Nå får noen andre ta over stafettpinnen.
Jeg vinker til gjengen ved veden, og rusler nedover veien tilbake til Gråneheia der grønnsakhagen står klar for ny vekst i Åmli.

 

Åmland kan bli tvangssolgt

Den årelange konsesjonssaken har vært en seiglivet boksekamp mellom privat eier, kommune og Fylkesmannen. Nå retter Landbruksdirektoratet et nytt nei-dask i striden om Åmland i Åmli. Brudd på boplikt kan til syvende og sist føre til tvangssalg.

 

Les tidligere sak: BOPLIKTBYLL- 15 år med trenering

Med 16 mot 1 stemme, gikk kommunestyret for rådmannens forslag og et blankt, skinnende, nytt og atter nei på klagen om konsesjonsvilkåra på Åmland ble gitt. ”Man kan slettes ikke se, at det er kommet inn nye og avgjørende momenter i saken som skal tilsi en helomvending av vedtaket”, ble det skrevet i kommunens dokumenter den gang da. Dessuten hadde allerede da klager Birte Nilsen brutt konsesjonsvilkåret om innflytting i huset der ingen syntes å ville bu. Og overnevnte avstemming på klagen, ja den foregikk i fjor og mye vann har rent i elva siden den gang.

– Nå må vi si noe
Men tilbake til avstemmingen i kommunestyret, der ble det altså klart flertall og dermed ble saken sendt videre til Fylkesmannen for endelig avgjørelse, men det var bare det at selv om Fylkesmannen nå la sin ”hånd” over Åmli og var enig, så ble det ikke endelig nå heller. For Nilsen hun klagde videre via advokat til Landbruksdirektoratet. Senterpartiet ved Tellef Olstad tok saken opp senere i et politisk møte og mente ordføreren burde hviske i øret til Landbruksdirektoratet hvilken intrikat og langvarig kamp dette hadde vært, ikke minst kommunisere hva Åmli kommune mente i denne saken. Ordføreren på sin side hukket tak i Kari Hagelia Olstad som er Jordbruks- og næringsrådgjevar i kommunen og hun skal etter det avisen kjenner til ha sendt inn Åmlis dokumentasjon i saken.

Vilkåret om å bygge bolighus og personlig boplikt var en klar forutsetning for at det ble gitt konsesjon i 2013

Livssituasjon
Tiden gikk, og i april i år kom altså svaret fra Landbruksdirektoratet. Med et nytt tydelig nei til Birte Nilsen. Klagen ble i følge dokumentene sendt per brev og ved advokat til Landbruksdirektoratet i november 2015, og på vegne av sin klient Birte Nilsen ba advokaten om å omgjøre Fylkesmannen i Aust-og Vest-Agder sitt vedtak 4.november 2016 om å avslå lemping av konsesjonsvilkår. I klagen skriver advokaten at kommunen ikke har gjort en tilstrekkelig individuell, konkret vurdering av de relevante forhold som kan vektlegges etter konsesjonsloven. Og Landbruksdirektoratet skriver; ”Du henviser til at Nilsen sin livssituasjon gjør det vanskelig å oppfylle vilkårene for konsesjon”. Advokaten ber på sin side om at fristen for tilflytting til eiendommen ved personlig buplikt settes til sommeren 2018.

Kommunalt selvstyre
Men Landbruksdirektoratet som har en lang redegjørelse, skriver til syvende og sist; Hensynet til det kommunale selvstyret veier tungt i saker om bo-og driveplikt etter konsesjonsloven. Vilkåret om å bebygge eiendommen og personlig boplikt kan ikke ansees som uforoldsmessig tyngende utifra de konkrete omstendighetene i saken. Vilkåret om å bygge bolighus og personlig boplikt var også en klar forutsetning for at det ble gitt konsesjon i 2013. Landbruksdirektoratet kan ikke se at det er fremkommet opplysninger gjennom omgjørsbegjæringen som gir grunn til å omgjøre Fylkesmannen sitt vedtak i denne saken. Landbruksdirektoratet tar ikke anmodning om omgjøring til følge. dette innebærer at Fylkesmannen i Aust-og Vest Agder sitt vedtak om å avslå lemping av konsesjonsvilkår i Åmli kommune satdfestes.”
Enklere sagt; De sier blankt nei. Når konsesjonen blir trukket tilbake, skal kommunen sette frist for salg av eiendommen. Eieren må da overdra eiendommen til noen som kan få konsesjon eller som ikke trenger konsesjon. Dersom dette ikke blir gjort innen fristen, kan eiendommen tvangsselges. Og saken skal opp i dagens kommunestyret, her foreslår rådmannen at man setter en frist på 3 måneder, altså innen 30.07.2017. Hvis ikke kan Fylkesmannen uten nærmere varsel fatte vedtak om tvangssalg.
Dette har skjedd: Oktober 2012 søkte Birte Nilsen om konsesjon på eiendommen Åmland gnr 22 bnr 1. Hun opplyste at hun ikke ville bo der innen 1 år, men innen 3. Søknaden ble behandlet og avslått. Så klager søker på vedtak, den blir ikke tatt til følge, og følgelig sendt videre til Fylkesmannen i Aust Agder. I konsesjonssøknaden ble det opplyst at hun ville bosette seg etter endt studie og hun får et ja i desember 2013, på betingelsene; Kjøpesummen settes til maksimalt 2.300.000 og hun må selv flytte til eiendommen senest 1.07.2015. Det skjedde ikke, heller ikke ble det søkt om byggeløyve eller gjort noe på stedet. Naboen varslet kommunen om brudd på boplikten måneden etter, og det kom en ny søknad fra Nilsen der hun skriver at hun er i en fase i livet som student, at hun ikke kan flytte til Åmland, ennå og skriver også at hun ikke har råd til å oppføre et bostedshus. Men kommunestyret sier nok en gang nei, og Fylkesmannen får saken i fanget igjen. Og nå ble det nei, også fra Fylkesmannen. Men da klagde Birte Nilsen via advokat til Landbruksdirektoratet, som nå også har sagt nei. Med til historien hører det at Birte Nilsen kjøpte eiendommen av sin far, eiendomsmannen; Scott Nilsen som selv ikke fikk konsesjon på samme eiendom. Datteren kjøpte eiendommen og var klar over at det ikke var et bostedshus på eiendommen. Hun var også kjent med at en tidligere konsesjon til Bjørn Pedersen ble trukket, nettopp på brudd på boplikten. Åmli kommune vil ha bosetting på eiendommen, man kan også dokumentere at det har vært andre intressenter som ville kjøpe og bu, men de har fått kjøpt andre bruk i området. Saken strekker seg helt tilbake til 2001.

Redningsaksjonen

Vraket av dampskipet Fyresdølen eies av Åmli dykkerklubb og Åmli-mann Oddvar Espebu. Nå er en storstilt redningsaksjon i oppseiling.

På ”bunnen” i Fyresvann ligger DS Fyresdølen som eies av Åmli dykkerklubb det betyr i alle praktiske henseender meg, forteller Åmlimann Oddvar Espebu til avisa.

Oppgjør etter konkurs
På overdragelsespapiret står det svart på hvitt.
”Reidar Senum, Hisør overdrar vederlagsfritt S/S Fyresdølen til Åmli dykkerklubb v/Oddvar Espebu.
Båten tilhørte i sin tid kaptein Erling Christensen på Hisøy, men Senum fikk båten i et oppgjør etter en konkurs.
-For 33 år siden var Øyvind Treider Olsen 15 år gammel og glødende interessert i å få båten opp og i drift. Husker at han greide å få sponsorer til store mengder blymønje. Nå er han på banen igjen, forteller Espebu.

ds-fyresd-len-jpg
SKIPSVRAK: Dette bildet er lagt inn av Riksantikvaren på ”Kulturminnesøk” og viser D/S Fyresdølen på Fyresvatn. Fotograf er; Aslak Momrak Haugann. Lisens: CC-BY. Vernestatusen er merket med ; Ikke fredet. Datering; 1913. Skipsvrak, kulturminne under vann.

Liv laga
For det var et bilde på Facebook som startet en diskusjon og Olsen er fortsatt interessert i å få båten opp. Det resulterte i facebooksiden ”Bevar MS Fyresdølen.
– Min niese lurte på om det var min båt og dermed var snøballen i gang. Nå er det mange krefter i gang for å få vraket opp og i stand som ny. Alle mulige og umulige instanser er kontaktet og deler til båten dukker opp som ingen visste eksisterte, forteller Espebu.
Olsen og grunneier uttalte seg om prosjektet i et radiointervju på NRK Telemark forrige uke.
-Jeg har vært i kontakt med lokalfolket, og vi må ta rede på om det er mulig og lov å gjøre noe, uttalte Olsen i intervjuet. Helge Kiland som er grunneier fortalte at båten er nokså rusta og at deler ligger over vann. Han trodde ikke det var så vanskelig å få den opp, men at det fordret en plan på hvordan man skulle ivareta den hvis den ble hevet. Han hadde også den gamle skorsteinen til dampskipet.
Espebu er enig, det bør gjøres noe.
-Jeg er snart 72 år gammel og selv om jeg trolig aldri vil oppleve DS Fyresdølen i sitt rette element er det spennende å være med å kanskje få i gang noe som er liv laga, sier entusiasten Espebu som også forteller at han nå har kommet i kontakt med sønnen til den første som kjøpte vraket da det hadde gått ned. Sønnen heter ifølge Espebu, Magne Vassend og bor på Selåsvatn.

Det er spennende å være med på å kanskje få igang noe som kan være liv laga

Klubb eller stiftelse
-Vi behøver all den publisitet vi kan få for å få flest mulige med. Entusiaster, kverulanter og alt i begge ender. Hvem vet, kanskje vi kan få noe til, sier Espebu.
Som eier vil du gjøre hva med den?
Dersom den blir hevet, må det et andelslag, klubb eller stiftelse som blir eiere. Båten selges til 1 krone.
Vurderer du å gi den bort til noen som kan påta seg å heve den?
Kommer ikke på tale. Den skal enten restaureres etter gjeldende regelverk for historiske fartøy eller bli på bunn til glede for dykkere.
Her er alle som har noe å si i denne saken enige. Fartøyvernet, Bredalsholmen, og alle andre som er engasjert, svarer eieren.

Fyresdølen_Kilegrend
PÅ SPEIL: D/S «Fyresdølen» ved kai i Kilegrend. (Foto: Olav Moen)

 

Moralsk og økonomisk
Hva ser du får deg kan skje nå?
Det er ganske mange i gang. Hittil er det stort sett jobbet med dokumentasjon. Det blir så laget en rapport som sendes til riksantikvaren og andre berørte instanser. Svaret vi får derfra vil påvirke den videre gang.
Hva slags hjelp trenger dere?
Vi behøver i første omgang solid moralsk støtte fra lokalbefolkningen i Fyresdal. Dersom heving blir vedtatt, vil vi i tillegg til økonomisk støtte, trenge arbeidere som er villige til å bruke deler av sin fritid til gratis arbeide på og rundt båten. Her vil bli bruk for alle kategorier fra økonomer som arbeider med finansiering til feiegutten som støvsuger og servitører og kokker som ser til at alle får noe å spise til noenlunde faste tider.

Solidarisk støtte
Hva ser du for deg på sikt?
Kommer båten opp blir den restaurert etter gjeldende regler og satt i sjødyktig stand. Den har vedfyrt 2 syl. dampmaskin og en toppfart på ca 9 knop og bør kunne brukes til turistfart på Fyresvann. Som nevnt må et eller annet eierselskap lages.
Jeg ser for meg et partsrederi med 100 parter à kr 10.000,- som forfaller til betaling den dag båten står på land.
Disse 100 lag, kommuner, næringsdrivende og private må solidarisk sørge for restaurering og båtens videre drift. Det kan også bli noe helt annet, sier Espebu.

Transport og tømmer
Ifølge historiske data som også er delt på siden og andre steder så hadde Fyresvatn en dampbåt alt fra 1876 da som D/S «Fyresdal», senere ble M/S «Teisner» satt i drift. Denne hadde som oppgave å både transportere passasjerer, ikke minst og fløyting av tømmer. Men det var en vanskelig kombinasjon og det var et ønske å få en båt til kun passasjertrafikk. I 1913 kom det derfor en ny båt på Fyresvatn som fikk navnet D/S «Fyresdølen». Den er bygd ved Kristiansands Mekaniske Verksted og ble frakta med båt opp til Bandaksli. Videre gikk det på landevegen før de ulike delene kunne settes sammen på stranda ved Fyresvatn. Båten skal ha kostet 45.000 kroner. 67,7 fot lang, 14,6 fot brei og 10,2 fot dyptgående. Tonnasjen var 69 brt.
Båten var enkel og praktisk utført.

dykk-2
DYKK: Screenshot av film over dykking i Fyresdølen av Espen Braathen. Grenland Underwater Explorers 2013.

113 personer
På hoveddekket var det styrhus med en liten lugar for kapteinen. Litt lenger bak på samme akterdekk var der en røykesalong med plass til ti personer. Akter var også nedgang til hoveddekket og akterut en stor salong med benker langs skipssida rundt akterskipet. Der fantes det også et stort spisebord. Litt framover var skipets maskinrom og kjelerom. Helt framme var det et lite krypinn for mannskapet og soveplass for tre personer. Båten kunne frakte 113 personer i fast rute mellom Kilegrend og Kyrkjebygda. Båten tok også med seg post. Eieren av det nye dampskipet på Fyresvatn var A/S Fyresdal Dampskipselskap. Men i 1932 dukka det opp en konkurrent på Fyresvatn, «Trygg II», som begynte med rutefart to gonger i uka og etter 2. verdskrig ble det på nytt stor bruk for transport av folk, ikke minst varer, og D/S «Fyresdølen» ble atter i sin vanlige rute. Men 1951 ble siste sesongen for dampskipet «Fyresdølen». Sakte, men sikkert, var veien langs Fyresvatn blitt ferdig og transporten kunne gå over fra båt til bil.

IMG_2852
Oddvar Espebu. (arkivbilde)

Sank ved brygga
Den gamle dampbåten ble lagt opp, og vinteren 1951/1952 sank den ved Kilegrend brygge på grunn av store mengder med snø og uhell som åppsto da man skulle fjerne snøen. Det ble gjort mange forsøk på heving av båten, men det lykkes ikke. Båten gravde seg bare ned i bunnen og ved lavt vann kan man se store deler av akterskipet. D/S «Fyresdølen» har blitt vurdert med tanke på bevaring og Fyresdal Bygdemuseum har mye data samla om båten, man mener dette er verdfullt for ettertida. I åra etter at båten sank har det vært mye dykking til vraket og det er ukjent hvor mye inventar og utstyr som er forsvunnet på den måten eller på annet vis.
Nå er det altså en redningsaksjon på gang og entusiastene søker frivillige som vil være med på hjelpedåden.

Kom for å selge aksjer

Mandag kom Bergene Holm og Biozin til kommunestyret for å selge aksjer i Biozin Holding. Møtet ble lukket.

KOMMENTAR AV CAMILLA GLAD

Var det et krav fra aktørene at møtet ble lukket på forhånd spør vi ordfører Reidar Saga etter møtet.
– Nei, det var ikke et krav, men de gjorde oppmerksom på at de da ville endre på fremleggelsen dersom møtet var åpent, og det synes jeg var unødvendig, svarer ordføreren.
Så det var du som mente møtet skulle lukkes?
– Nei, jeg spurte kommunestyret, svarer ordføreren og fortsetter; Det vil komme en sak på dette, antagelig allerede til neste kommunestyre. Det handler om aksjekjøp i Biozin Holding og det ble nevnt summer som vi må tygge på.
Og du mener det var informasjon som kvalifiserte til lukking av møtet?
– Ja, jeg mener det. Dette er intern informasjon forløpig. Det med aksjer er det alltid knyttet en viss risiko til, men det er ikke slik at kommunen ikke går inn å kjøper aksjer. Se bare på Åmliavisa, kommenterer han på telefonen.
Det er snakk om litt høyere summer her, eller?
– Ja det kan nok være, og det er klart det er risiko involvert, og man tenker kanskje på Terra kommuner, men dette er noe annet, sier ordføreren.

Ok, så vet vi det. Tilbake til start; I Åmliavisa 2.mars fortalte vi at Åmli kommune avholdte møter mellom politikere og administrasjon som de selv bekrefter er helt i grenseland, for å unngå avisas tilstedeværelse. Man har altså praktisert møter mellom administrasjonen og formannskapet. Møter som ingen har offentliggjort, men som det er innkalt til internt. Ordføreren innrømmet selv at de visste møtene var i grenseland. LES SAKEN HER
Offentligjør ikke møte
Vi sjekker kalenderen søndag for å se hva som er skrevet inn av politiske møter. Første møte er oppført klokken 10.00, og det er Planutvalget. Det er bare et problem her. Ifølge det avisen kjenner til sendes det ut en innkalling til møte mellom formannskapet og rådgiverteamet der agendaen er; Bakgrunn og prosess for intensjonsavtalen, opsjonsavtalen og aksjekjøp i Jordøya Tomteutvikling AS. Altså den mest brennhete poteten vi har i bygda om dagen på næringslivssiden. Dette møtet skulle altså ikke være lukket, men det er ingen som publiserer noe om møtet på nettsiden til Åmli kommune. Det sendes heller ikke på noe tidspunkt en epost som tilkjennegir møtet til oss. I prinisppet blir det da ”hemmelig”.
Det som heller ikke skrives er at Åmli Bygg AS kommer for å informere om leilighetene på Jokertaket. Denne orienteringen er heller ikke ført opp noe sted i saksdokumentene vi ser, til tross for at dette skal orienteres for politikerne. Det som imidlertid oppføres er at kommunestyret skal samles samme dag til orienteringsmøte med Biozin. Det fremkommer altså ikke at det skal være et møte 09 mellom administrasjon og formannskap, eller at det skal være en orientering klokken 13, sistnevnte sammenfaller samtidig med tidspunktet der valgstyret egentlig er satt opp på møteplanen dagen før, men alle medlemmene er godt kjent med at dette ikke samsvarer med det tidspunktet de har fått i sin innkalling. Siden det nå er slik at kommunens kalender og møtetidspunkt skal være presise, nettopp fordi befolkningen skal ha anledning til å stille til de ulike møtene som er offentlig, er dette uheldig. Det som også er uheldig er at man ikke informerte om møtet mellom administrasjon og formannskap som man allerede har erkjent er i grenseland og som denne dagen omhandlet planleggingen av biozinanlegget, en sak man samtidig har varslet antagelig blir lukket senere. Så får vi se da, om det blir et nytt 09 møte før neste planutvalg og formannskap, eller om det utgår. Slike møter skal varsles.

printscreen
MØTE : Sånn så tidspunktene ut i helgen på kommunens hjemmeside, møtene begynte fra klokken 10.00 neste dag, men allerede 09 var administrasjonen og formannskapet innkalt til møte internt, det ble bare aldri offentliggjort noe sted. Og som et lite apropos, da vi kom tilbake til redaksjonen og sjekket nettsiden til Åmli kommune etter møtet var møtetid for valgstyret vi tok screenshot av, justert på tid.

Ble vist ut
Det som imidlertid kommunen gjorde riktig i løpet av dagen var å stemme over om møtet skulle lukkes og deretter vise oss ut med en noenlunde lovparagraf. For det er akkurat det som skjer etter at Åmli Bygg har hatt sin orientering, vi blir vist ut. Men da blir det også betimelig å spørre, siden ikke dette møtet var varslet, var det slik at man allerede i forkant hadde tenkt til å lukke møtet og derfor ikke skrev når det var for å unngå at vi var der? Eller var det en tilfeldighet. Det er ikke rart vi spør når ting blir som de blir. Så vi satt på gangen, og kom inn igjen og de politiske timene gikk.
Aksjesalg på agenda
Så var det duket for en ekstraordinær orientering for kommunestyret som ordføreren kalte det da han troppet opp på talerstolen. De kom mannsterke fra Bergene Holm og Biozin. Da Reidar Bergene Holm kom bort til oss, var det ikke gitt at møtet skulle bli lukket. Han sa bare; det er noen ting i møtet som er sensitivt, kan du ikke bare spørre om det er noe du lurer på. Men så snakket ordfører Reidar Saga fra talerstolen, og sa; etter mitt skjønn er dette forretningsmessige ting som skal avgjøres, og jeg vil spørre om møtet skal lukkes. Det var bare Tobias Tangen (H) som rakk armen i været;
– Dersom du nå skal orientere, og det skal forklares om prosessen, da må det gjøres før et eventuelt møte lukkes.
– Nei, det var ikke det det var snakk om svarte Saga, og dermed måtte vi ut på gangen, igjen. Men denne gangen ble det varslet at møtet trolig skulle lukkes i forkant, og det ble stemt og vi ble forvist etter sånn ca. riktig paragraf også. Men det er klart det er i offentlighetens interesse å få innsyn i hva som nå skal skje. Etter det ordføreren selv forklarer var det i dette lukkede møtet altså tale om aksjekjøp, og etter det avisen erfarer ble betydelige tall diskutert. Det er også av betydelig offentlig interesse. Og når ikke aktøren selv krevde at møtet ble lukket, er det jo litt rart at det ble det? Et av flere spørsmålet som gjenstår er om Åmli er den første kommunen som får dette aksjetilbudet av Biozin? Og hva det eventuelt vil innebære for innbyggerne om kommunen nå vil kjøpe seg inn i ”det grønne skiftet”. Hva blir egentlig risikoen vi står ovenfor her? Forretningshemmeligheter er en ting, det forstår alle. Men som kommune er man tjent med å spille med åpne kort til innbyggerne hvis man ikke har noe å skjule, i alt man foretar seg være seg møter eller aksjekjøp. En gjennomsiktighet i de ting man gjør gir troverdighet. Jeg håper kommunen snart tar skjeia i en annen åpenhetshånd, for nå begynner det å bli mange bekker små…

Drømmen om Biozinfabrikk

Det handler om Åmli kommune og etableringen av et regionalt tomteutviklingsselskap, for etablering av biodrivstoffabrikk på Jordøya.

 

Les tidligere saker; Forhandler om Biozin 

Fra Åmli til USA

Åmliskog kan bli den nye olja 

Produksjon av biodrivstoff på Jordøya? 

 

Det var Tarjei Retterholt ( bildet) som informerte om prosessen da formannskap og administrasjon møttes mandag morgen klokken 09. Han viste frem en epost mellom Åmli kommune og Magnus Torp, den gang i VP International Business Development SYNSEL Energy, som er selve opphavet til dialogen som har ført frem til det man i dag ser for seg som et potensielt eventyr i bygda med Biozin.
-Av og til må man henge i de tynneste trådene og se om det er noe der, og det gjorde vi. Jeg tror dere om noen år, kommer til å se tilbake på dette som noe å være stolt av, sa Retterholt og fortsatte; Kommunen har vært tydelige helt fra starten på at de skulle ha en tilretteleggendes rolle for utvikling, og ikke en investering for å først og fremst tjene penger.

Mye penger
Formannskapet fikk saken om «Salg av næringstomt til nyetablering av biodrivstoffabrikk i Åmli Næringspark – Aksjeinnskudd til regionalt tomteutviklingsselskap på Jordøya» i fanget senere samme dag. Politikerne berømmet saken som var lagt frem. I fremlegget står det mye, blandt annet at Åmli kommune nå går inn med verdien av delvis opparbeidet og ikke opparbeidet næringstomt på Jordøya. Næringstomtearealet er definert i reguleringsplankart Jordøya industriområde med aksjekapital i form av tingsinnskudd til
10 300 000. I tillegg skal ifølge fremlegget Åmli kommune gå inn med et kontant aksjeinnskudd på kr. 798 000 i selskapet som skal tas fra Fond næringsformål.

Bi-produkter
Prisene i tømmermarkedet har blitt redusert. Lange transportavstander med tilhørende kostnader til kjøperne, som alt vesentlig er utenlandske, er sterkt medvirkende til den kraftige prisnedgangen. Skogen og kulturlandskapet blir etter hvert mindre pleid og gror igjen. Sagbruksindustrien får de samme avsetningsutfordringene for sine biprodukter lange transportavstander til kundene og dermed blir også lønnsomheten for sagbruksindustrien sterkt presset. Til slutt er det tømmerstokken som må betale alle kostnadene ved å få alle deler av treet til kunder, og dermed også skogeieren som direkte blir berørt av lange transportavstander for store deler av skogproduktene. For skogbrukets fremtid på Agder må det etableres nye muligheter lokalt og regionalt med fornuftige transportavstander for skogproduktene. Nettopp det kan være i ferd med å skje på Jordøya i Åmli mener kommunen. Bergene Holm AS har opprettet et datterselskap, Biozin AS, som jobber for å få på plass en investering på opp mot 2 milliarder kroner for å bygge et helt nytt anlegg for produksjon av fornybart biodrivstoff. Bedriften skal bygges basert på et patent eid av Royal Dutch Shell. Ferdig bygd vil en slik fabrikk ha et behov for 700 000 m3 trevirke i året. Alene vil bedriften gi ca. 70-75 arbeidsplasser, men ikke minst vil en slik etablering kunne gi store ringvirkninger i hele skogbruket i vår region, står det i fremlegget.

Om noen år tror jeg dere kommer til å se tilbake på dette som noe å være stolte av

5 fabrikker
Biozin ønsker altså på sikt å opparbeide fem fabrikker i Norge, men de nærmeste årene skal det etter hva kommunen skriver, rettet fokus mot en fabrikk. Hvor denne skal ligge er enda ikke avgjort, men Jordøya i Åmli er et av alternativene. På spørsmål til Biozin fra Åmliavisa, vil de ikke bekrefte noe. Så hvor denne fabrikken blir lagt avhenger i stor grad av hvor tilrettelagt det blir i den enkelte kommune, mener Åmli kommune selv. Biozin har utfordret kommunene til å stille ferdig tomt tilgjengelig. Det kan stilles spørsmålstegn om dette er en kommunal oppgave, men tilrettelegging av næringsarealer er heller ikke et ukjent saksområde for kommunene, står det å lese videre.

2 milliarder
Det fremgår av intensjonsavtalen at Åmli skal søke å få kommunene i Østre Agder samarbeidet og Aust-Agder fylkeskommune, samt Aust-Agder Næringsselskap AS, med på et samarbeid der målet er at de sammen, helt eller delvis, skal stifte et eiendomsselskap (aksjeselskap) som skal finansiere, bekoste og besørge planering av tomt til det aktuelle formål, samt være utleier i leieforholdet (tomtefestet).
-Dette er en veldig god måte å gjøre det på, men jeg er veldig spent på om alle kommunene følger opp, det tror jeg ikke, men som intensjon er dette knallbra, sa Tellef Olstad (Sp) under behandlingen.
I intensjonsavtalen fremgår det også at partene forplikter seg til å inngå leieavtale dersom det iverksettes et arbeid på tomta.
Det understrekes at det ikke iverksettes klargjøringsarbeid på tomta med mindre leieavtalen er endelig avklart. Skulle det ikke bli mulig for Biozin å gjennomføre bygging av anlegget vil det heller ikke være aktuelt å klargjøre tomta og kommunene vil få tilbakebetalt kapitalinnskuddet, står det i fremlegget.  Både intensjons- og opsjonsavtalen er avklart med begge parter, men Åmli kommune vil avvente politisk behandling. Det er i denne saken ikke forsøkt å gjøre grundige finansielle risikoanalyser, men i profilen til de to fremforhandlede avtalene har det vært et poeng å redusere risikoen mest mulig. Det er et vesentlig punkt at investeringen for tomteutviklingsselskapet ikke igangsettes før driftsselskapet har gjort endelige og bindende vedtak for sine investeringer, skriver kommunen.  Aksjekapitalen blir derfor ikke brukt før investorer og finansieringsnæringen har gjort og akseptert sine risikoanalyser for investeringer i størrelsesorden
2 milliarder kroner. Før den endelige risikoanalysen og investeringsbeslutningen må investorene ha satt inn og brukt minst 50 millioner kroner i prosjektet.
 

Største eier
Om prosjektet, etter investorenes beslutninger og betydelige pengebruk før anlegget er endelig bygd, likevel skulle strande av en eller annen i dag ukjent årsak, vil
tomteutviklingsselskapet i verste fall sitte igjen med en byggeklar tomt, står det i saken. Totalt har Åmli kommune investert ca. 26 millioner kroner i dette området. Inkludert tomt og allerede utførte arbeider og tillagt kalkulerte byggelånsrenter utgjør totalkostnadene for prosjektet kr. 56 200 000 som må finansieres av aksjeselskapet. Utgangspunktet for videre beregninger er satt til 40 % egenkapital som et mål for selskapet. 40 % tilsvarer 22 500 000 kroner i aksjekapital. Åmli kommune vil bli største eier i det nye tomteselskapet sammen med Aust-Agder
fylkeskommune/Aust Agder Næringsselskap AS forutsatt at de takker ja til invitasjonen.

For stor del
Fylkeskommunen sier at de prinsipielt ønsker en eierandel på 1/3, men samtidig signaliseres det klart at en slik prosent vil gi et altfor stort beløp for «fylkesleddet». Aust-Agder Næringsselskap AS har et prinsippvedtak på at de ikke går inn med mer enn 3,5 millioner kroner per selskap. Det må som i kommunene, et politisk vedtak på dette spørsmålet.
Ordfører Reidar Saga (Ap) refererte til tidligere fylkesvedtak som konkretiserer en vilje til å satse på biodrivstoff i regionen.
– De kan ikke slenge rundt seg floskler, uten å følge opp, sa han under behandlingen.

Aksjekjøp ?
Hvordan aksjeinnskuddene skal fordeles i et selskap som det her inviteres til er det ingen erfaring med i Østre Agder. Med Åmli kommune som hovedeier vil kommunene også primært være ansvarlig for den daglige driften av selskapet. Biozin er på sin side i kontakt med en rekke aktører. Planene er konkrete, men ingen investeringsbeslutninger er tatt på nåværende tidspunkt.
Parallelt med dette er altså nå Åmli kommune i det som synes som innledende forhandlinger om kommunens eventuelle aksjekjøp i Biozin Holding. Møtet ble lukket da representantene i kommunestyret møtte, mandag. LES SAKEN HER
Ifølge ordføreren vil det komme en sak på dette, antagelig i mars.

Vi følger Biozin-saken.

Lærer ungdom å styre pengesekk

Over en fjerdedel av alle inkassokrav går til ungdom under 25 år. Torsdag dro to lokalbanksjefer til Åmli videregående for å drive  forebyggende arbeid.

Sparebanken Sør fikk en forespørsel fra Trond Eirik Jaabæk på Åmli videregående for om lag 4 år siden, kunne de ikke ta seg en tur og snakke med ungdommen om økonomi? Og det har de gjort, hvert eneste år. Torsdag forrige uke var de på gang igjen og lokalbanksjef i Åmli Hans Fredrik Tangen fikk i år med seg følge av kollega og lokalbanksjef i Nissedal, Ellen Skansen.

Havne i gjeld tidlig
På lærerværelse står lektor i matte, Therese Rudlang.
– Det er kjempefint at dere kommer, at de får høre om økonomi av andre for jeg kan snakke og snakke og snakke, men når de ser på meg, tenker de bare matte, smiler hun.
Hun tror det er klokt og bra at lokalbanksjefene tar seg en tur. -De kan fort bli overrasket over kredittkort og rente, og uansett hvilken yrkesretning man tar så får man et forhold til økonomi, det er noe vi alle trenger og dette er en allmenn påfylling av hva man har i vente, sier Rudland. Lokalbanksjefene er enige, det er fort gjort å havne i gjeld tidlig og da er det vanskelig og vondt å komme seg ut igjen.
Aktive valg
-Hvordan er det å være ungdom i dag, spør Skansen gjengen foran seg. Noen mumler greit, andre bra, mens en sier kjipt.
-Jeg bor på hybel og jeg blir fattig med bare det stipendet, sier en gutt.
Bruker dere mye penger på godis og burgere på bensinstasjonen?
Noen nikket, mens samme gutt sa; Jeg har ikke så mye penger at jeg kan prioritere det.
Inne på klasserommet beordrer Skansen gjengen med ungdommer opp av stolene, og hun ber dem om en ting; De som liker best Cola går til høyre, de som liker best Pepsi Max til venstre. Trampingen av ungdom og fnis høres gjennom klasserommet og igjen får de ordre på ordre, liker de volleyball eller fotball best, og til slutt; Action eller komediefilmer? Da deler gruppene seg i tre, for en gjeng har valgt å stå midt i mellom, de liker begge deler. Men hvis dere måtte ta et valg da, spør Skansen og så deler de seg om lag på midten og slutter seg til høyre og venstre. Og det er valg det handler om, valg som fører til fornuftige handlinger i fremtiden. For hva skjer når dere flytter hjemmefra? Hva om dere ikke vet hvordan dere skal sette opp et budsjett, gjeld blant unge er økene, og ungdommene de hadde sett på luksusfellen på TV, så akkurat det der med overforbruk forsto de.

Da kommer folk og krever inn pengene

Inkasso-hull
– Det er en god sjans for at dere gjør noen teite valg når dere blir 18 år, men hvis dere tar opp masse kredittkortlån og kjører økonomien rett i grøfta så er det utrolig vanskelig å komme seg opp igjen, sa Tangen.
I praksis er økonomi læren om husholdning, rett og slett hvordan man styrer pengene i praksis. Nå er det sånn at en fjerdedel av alle inkassokrav går til ungdom under 25 år. Vet dere hva inkasso er, spurte lokalbanksjef Tangen åmliungdommen, men fikk ikke et eneste nikk igjen.
-Det er forsjåvidt bra hvis dere ikke vet hva det er, men la meg forklare; Hvis du låner en 100 lapp og du har signert en avtale at den skal leveres igjen etter et år og du ikke gjør det så kommer det folk og krever inn de pengene, ikke fysisk med balltre, men dere blir svartelistet slik at dere ikke får nye lån, man kan få tvangsinndrivelse altså trekk fra lønn i fremtiden og man kommer ikke ut av det sorte hullet som de økonomiske forpliktelsene utgjør. Det kan henge ved dere hele livet, sa Tangen. Han snakket om forbrukspress og det å velge etter lomma.
Holdninger og kunnskap
– Det handler om deres holdninger og kunnskap, sa Skansen. Hvor mange er det som har jobb her? Noen hender dukket opp i været, og enda flere da spørsmålet sommerjobb kom opp. Men hva med lommepenger, fikk de det av mamma og pappa? Mange hender kom i været.
-Når du flytter på hybel da, skal mamma betale lommepenger da også, spurte hun forsamlingen.
– Ja, jeg håper jo egentlig det, svarte ei jente.
-Det vil være lurt at dere får en sum 1 gang i måneden av foreldrene deres, som dere selv må sette opp i et budsjett for å se på hva dere vil prioritere og hva dere faktisk har råd til. Da vil dere også lære å behandle pengene, og ikke bare spørre om å få av mamma og pappa etter hvert. Dere bør få et bevisst forhold til penger, dere skal jo bli store, sa Skansen og fikk nikk av Tangen.

Eget budsjett
Så fikk de ark og penner utdelt for å prøve seg på et budsjett. To og to satt de hodene sammen, og mens noen hadde stipend og høye leieutgifter, var det andre som hadde flere jobber og som klarte å spare fordi de bodde hjemme. Marlen Bjelkåsen og Andrea Lindtveit skriver på arket; Tjener 600 kroner for å jobbe på Montèr, 3200 kroner for å jobbe i kiosken på Vegårshei skisenter. Ergo har man 3800 kroner i inntekt. Utgifter, det koster 100 kroner å komme seg til byen og så har man brukt 300 kroner i butikken, ennå er ikke regnskapet ferdig på arket, men Marlen kommer ikke på noe mer å føre på lista for denne måneden, og bensin er det ikke hun som har betalt denne måneden. Det ser lyst ut for budsjettet til jentene, men tenker de på hvor mye og hvordan man disponerer pengene sine?
-Vet du hva, jeg tenker faktisk på det veldig ofte, det er viktig å ha kontroll på økonomien, sier Bjerkåsen.
Jeg lister meg ut mens ungdommene skriver ferdig, allerede nå er det store ulikheter på både prioriteringer og hva de faktisk har å rutte med. Om få år skal de ut i voksenlivet, kunnskapen de fikk i dag kan komme godt med.

Åmliavisa beholder sin stilling

Sammenlignet med lokalavisene i regionen beholder Åmliavisa sin stilling. Opplagstallene er klare, i fjor gikk Åmliavisa ned med 35 abonnenter, i år var tallet på kun 14.
– Flere av disse har falt bort på grunn av dødsfall, forklarer redaktøren.
Opplagsvinneren for regionen i år var Tvedesrandsposten med en oppgang på 352, Setesdølen fulgte hakk i hel med 251. Arendals Tidende mistet flest abonnenter med 388 og hakk i hel kommer Grimstad Adressetidende som har mistet 303. Agderpostens tall viser 288 færre abonnenter på årets statistikk.
– Sammenlignet med lokalavisene i regionen beholder Åmliavisa fortsatt sin stilling og er ennå mer stabil enn fjoråret. Det er gledelig i en tid der vi ser flere har slitt over tid. Vi er svært glad for at brorparten av lokalsamfunnet og de med tilknytning til Åmli beholder avisen sin, og vi ser også at det har kommet nye abonnenter til den siste tiden som kan telles på neste års opplag, sier redaktør Camilla Glad til egen avis.
Åmliavisa fikk både i 2015 og i 2016 presseprisen for «årets feature» under Agder journalistlag sitt årsmøte.
-Vi fortsetter å satse på både relevant journalistikk som skal favne om stort og smått i lokalsamfunnet, men også på de sakene som krever større journalistiske ressurser. At det gjør seg betalende i priser i skarp konkurranse med de største aktørene i fylket viser at det nytter, selv om vi er små, sier Glad.
På den andre siden er Åmliavisa nå større enn Arendals Tidende som viser en netto total for 2016 på 1 089, mens Åmliavisa ligger på 1 215.

De over 100 lokalavisene tilknyttet LLA har et samlet netto-opplag på rundt 325.000 eksemplar. Generalsekretær Rune Hetland i LLA sier at lokalavisene står meget sterkt i befolkningen: – Lokalavisene er lim og lupe. De viser hver uke at lokalaviser er viktige kilder til pålitelig informasjon, samtidig som de er viktige for lokal identitet. Det er utfordrende, men ikke umulig å nå de unge. Vi både håper og tror at den oppvoksende generasjonen ser betydningen av en fri og uavhengig presse, og at de vil fortsette å lese lokalaviser. Det er også opp til lokalavisene å lage og presentere innhold som treffer. At de fleste lokalavisene har hatt en god økning i antall digitale abonnenter gir optimisme, sier LLAs generalsekretær.

Til forlik eller jordskifterett?

Før formannskapet startet entret fem mennesker kommunestyresalen. Eierne i Sletten Sameie ble representert av Alf Inge Berget. Det handler om byggesaken ”Jokerbygget”.

Kommentar av Camilla Glad

-Saken har vært gjennom fylket tre ganger, det begynte med en byggetillatelse med en reguleringsplan i 2011. Vi klaget på behandling i Åmli kommune, uten at vi fikk gehør og da startet en langvarig prosess, sa Berget som også informerte om at Eldhuset er Åmli sentrums eldste bygg og siste gjenværende bygg fra Stallgata.

Snø på tak
Han gikk videre til rapporten fra Normann Anderson som konkluderer med at avstanden mellom takutstikk og gavlvegg på nabobygget måler om lag 25 cm, dermed er det lite snø som faller ned i passasjen mellom disse husene. Takstmann er opplyst om at før takleilighetene ble bygd gled snøen fra eldhuset og over på det flate taket på ICA-bygget for å danne en rygg som senere skapte snøansamlinger på Eldhuset. Denne takstmannen antar derfor at forutsetningene for skjevbelasning på Eldhuset ikke har endret seg mye etter at loftsleilighetene er oppført. Men empiriske data viser at Anderson tar feil, sa Berget.
For i forbindelse med oppføring av nye leiligheter oppstår det en snølomme mellom den skrå takflaten på Eldhuset og vegg og tak på de nye leilighetene.
-Modellen viser at det blir en betydelig snølast på takkonstruksjonen til Eldhuset på grunn av den nye situasjonen, sa Berget og viste politikerne bilder som han mente dokumenterte betydelige skader på bygget.

– Ikke vilje eller evne
Stærk & Co as er av Stetten sameie leid inn for å foreta en ny vurdering av takkonstruksjonen.
– De har hatt befaring og fastslår i sin rapport at leilighetsbygget er årsak til økt snøbelastning, sa Berget.
– Vi har problem med at snøen som presser på eldhuset, det kan ikke gli av taket men tvinger seg ned en smal kløft ned mellom leilighetsbygget og eldhuset, sa han.
Men problemet slutter ikke her. Berget gikk rett på sak om hva de mente om både kommunen og Åmli Bygg.
-Vår erfaring med Åmli kommune og Åmli Bygg er at det verken er vilje eller evne fra tiltakshaver til å bistå med en løsning. Åmli Bygg skylder på kommunen og Åmli kommune mener det er en privatrettslig sak, sa Berget og gikk videre; Det handler om en kommune som ikke tar ansvar for sine feil, sa han og viste til tidligere rådmannsinnstilling om uklare grenser og bortforklaring på det de mener er en opplagt grenseoverskridelse. Og det bare fortsatte; Igangsettelse uten korrekt dokumentasjon eller utredning. Ingen oppfølging av byggeprosess fra kommunen og lovstridig vedtak i planutvalg om ny byggegrense.
-Er også settesaksbehandler feilinformert fra kommunen, spurte Berget som henviste til det han mente var feil kart.
Det har vært en lang strid, ingen oppfølging av byggeprosess fra kommunen sin side selv om kommunen har en tilsynsplikt, fortsatte han

Brev fra kommunen
Så hadde han Berget kommet til alternativene Sletten sameie så for seg; 1; Komme til enighet med Åmli Bygg og Åmli kommune.
2: Ikke enighet.
– Hvis vi ikke kommer til enighet må Åmli kommune påse at rivevedtak følges opp og grensetvist må løses gjennom Jordskiftedom, sa Berget som viste en epost han hadde fått fra kommunen på storskjermen;
«Åmli kommune har hatt møte med Åmli Totalbygg 21.11.2016. de har fått informasjon om at de må forholde seg til vedtaket som ble fattet av fylkesmannen 25.05.2016. Det ble sendt inn søknad om ferdigattest 13.06.2016. Ferdigattest ble gitt mot at de utførte tiltaket innen 30.06.2016. Dette har ikke blitt gjort. Åmli Totalbygg as har nå en frist til å utføre tiltaket, den er satt til 01.02.2017.»
-Det er ingenting som er gjort der borte ennå, og i dag er det 6.februar, sa Berget.
Han henviste samtidig til det han mente var en mangelfull byggesøknad fra Åmli Bygg fordi den ikke innehold situasjonsplan noe Sletten Sameier selv måtte etterlyse, ifølge Berget.
– Vi har dokumentasjon som tilsier at grensen går i murvegg på Jokerbygg. Dermed vil Åmli kommunes vedtak om riving av den delen som er over eiendomsgrensen, være langt mer inngripende enn hva Åmli bygg selv mener og kanskje hva kommunen tror, hevdet Berget videre i presentasjonen.
-Bygger man over annen manns eiendom må det foreligge skriftlig tillatelse fra den som eier eiendommen. Alt innenfor muren er på vår grense, hevdet Sletten; Hvis dere mener det ikke er slik må dere få en jordskiftesak for å bestemme grensa en gang for alle. Dersom ikke kommunen benytter seg av tvangsmulkt eller andre ting for å følge opp dette vedtak, måtte Sletten handle sa Berget.
Og det handler om grenser eller ikke grenser, og fremfor alt; hvor de egentlig går. For det Sletten sameie vil er at Åmli Bygg casher ut 150 000 kroner, dermed gir Sletten tillatelse til grenseoverskridelse. I retur skal ikke Sletten sameie kunne lastes for eventuelle skader på leilighetsbygg. Dette forslaget er sendt som en innbydelse til forlik til Åmli Bygg i januar i år, men Åmli Bygg sier nei. De vil ikke betale ei krone til Sletten ifølge epostene Berget viste frem. Åmli Bygg svarer at dersom det skal rives gemins må det også gjøres noe med kastanjetrærne, for de henger over og ødelegger terrasse ved bolig. Åmli Bygg er villig til å la trær stå og beskjære regelmessig og foreslår heller en felles befaring før man tar en beslutning og skriver; «Altså gesims, trær, avtale går opp i opp. Det er mye avfall fra trær på terrasse». Om Sletten har sagt ja til en felles befaring som Åmli Bygg foreslår i eposten han viste til politikerne ble ikke kommentert, men det Berget sa var; Dette synes jeg ikke er å være imøtekommende.

Skumle X`er og Y`er
Vi skal tilbake til forliket. Sletten vil altså ha 150 000 kroner av Åmli bygg, og de vil at Åmli kommune bidrar med kroner X. I retur vil Sletten forestå bygging og skal selv bidra med resterende som kreves for en forsterkning, eller endring i byggets konstruksjon – slik at det tåler fremtidig belastning. Hvis politikerne sier ja til det, vil Sletten avslå fra videre krav og forfølger ikke saken gjennom Fylkesmann eller media, sa Berget.
Nå var det jo slik at media, rettere sagt vi dekker politiske møter i Åmli, og dermed var vi også med på befaringen bort til Eldhuset.
Her ble det pekt og vurdert. Og tonen var ganske lett og ledig mellom snøfillene som falt ned da politikerne ble vist både hit og dit av medlemmer av Sletten sameie for å se på «snørommet» mellom husene. Men selv om stemningen var god, så er det ofte slik at det er to sider av en sak. Varaordfører Margit Smeland (Sp) kalte en spade en spade og tok tak i det økonomiske først.
-Jeg synes det er skummelt med slike X og Y`r, sa hun og henviste da til pengesummen som ikke har et tall i Slettens regnestykke for hva de vil ha for å ikke gå videre til jordskifteretten.

Forlik, eller ei?
Men å kjøre en sak i jordskifteretten koster også penger og man kan aldri forutse hva utfallet helt sikkert blir. Gambler man på at kommunen nå er lei av hele saken, for å inngå forlik? Men hva slags signal sender det, at man kan mase seg til en avtale? Nå er det også slik at Sletten sameie kan peke på en rekke feil kommunen også har gjort i forhold til sin presentasjon, og midt oppi sitter Åmli Bygg som ikke har uttalt seg i forbindelse med presentasjonen og møtet med politikerne så langt avisen har fått opplyst. Med i historien hører de også med at utbygger på bakeritaket også er Åmli Bygg, og at den eiendommen også grenser til Sletten sameie, og at det også her- er en historie.

Stemmer på bordet
Men tilbake til gjeldende sak og til politikerne som nå har børstet av seg snøen og satt seg på sine politiske beslutningsstoler tilbake i kommunestyresalen.
Politikerne ønsket å høre med personene som har vært involvert i den lange saken i kommunen. Høre hva deres side av saken er. Derfor kommer blant annet enhetsleder Kristin Mood til neste møte for å si sitt. Politikerne ville avvente den politiske debatten til de har fått flere «stemmer på bordet» før de eventuelt avgjør om de vil gå for et forlik eller ei. Men de sa noe.
-Selv om snøen har falt ned til naboen i 32 år, så er det ikke sikkert det er rett, kommenterte Hans Fredrik Tangen (H)
– Det er mulig de er spadd av det taket der fonna ligger, men uansett vil det komme snø her, kommenterte Margit Smeland (Sp) og både ordfører Reidar Saga og Tellef Olstad nikket.
Saken kommer tilbake i neste møte, så får vi se hva de mener om løsningen, grenser og eventuelt forlik. Ikke minst, hvor mye de eventuelt vil ut med. Eller om det bærer straka veien til jordskifteretten for å endelig få grensene fastslått, en gang for alle.