Første Biozinfabrikk i Åmli?

SITUASJONSBILDE: F.v. Stortingsrepresentant for Vest-Agder, Gro Anita Mykjåland (Sp) som er ordfører i Iveland og 1.-kandidat for Aust-Agder. Ordfører i Åmli, Reidar Saga ( Ap) og t.h, direktør i Biozin Lars Frode Askheim i det han entrer rommet.

 
Når vet vi egentlig om Åmli trekker det lengste strået om den første Biozin-fabrikken?
– Hvis jeg er heldig, så har jeg svar til deg i løpet av september, sa administrerende direktør, Lars Frode Askheim til Åmliavisa.

Som vi allerede vet, planlegges det fem produksjonsanlegg i Sør-Norge. Hvert anlegg forventes å ha en årlig produksjon på 120.000 m3 biozin og 35.000 tonn biokarbon. Ett av dem, kan havne i Åmli.

Eventyrfabrikken
Forrige mandag fikk 1. kandidat for Aust-Agder, Gro Anita Mykjåland ( Sp) omvisning på sagbruket av direktør Johan Mørland sammen med varaordfører Margit Smeland ( Sp).
– Det er første gang jeg er her, men det er ikke tvil om at Bergene Holm er en viktig arbeidsplass, jeg har også sett at dagens tømmermenn kjører joysticken, sier Mykjåland.
Hun er tydelig på at næring bør legges der den har sitt naturlige utgangspunkt. Det er godt nytt for Åmli.
Lars Frode Askheim som er direktør i Biozin ankommer sammen med ordfører i Åmli, Reidar Saga. Han snakker om klima, om den grønne tankegangen, om skiftet. Om kommunens velvillighet, og om tall.
Tidligere har Bergene Holm gjort rede for at de bruker ca 1,1 mill. kbm sagtømmer pr år. Halvparten av avvirkningen blir sagtømmer, og det genererer omtrent 1,1 mill. kbm masse-/energivirke. De produserer også 0,5 mill. kbm biprodukter fra trelastproduksjonen. I tillegg kommer grener og topper. I dette regnestykket genererer Bergene Holm AS alene, i følge selskapet selv; 1,5 – 1,7 mill. kbm råstoff til biodrivstoffproduksjon. Det er teoretisk tilstrekkelig råstoff til 2 Biozin-fabrikker. Regjeringen har satt en målsetting om 8% innblanding av avansert biodrivstoff i 2020. Biozin AS vil etter det de selv uttaler, på sine 5 anlegg produsere 600 mill. liter. Og hvis disse tallene stemmer, er de alene i stand til å dekke regjeringens målsetting om 8 % . innblanding av avansert biodrivstoff med god margin.
Men så er det altså spørsmålet om hvor de skal sette første spadetak på disse fabrikkene. For der og da, vil det suse trailer på trailer hver eneste halvtime.
– Det kommer til å bli en eventyrfabrikk og en enorm aktivitet, sier Askheim.

OMVISNING: Varaordfører i Åmli, Margit Smeland ( Sp) sammen med direktør i Bergene Holm, Johan Mørland.
OMVISNING: Varaordfører i Åmli, Margit Smeland ( Sp) sammen med direktør i Bergene Holm, Johan Mørland.

Rammebetingelser
Men det handler om rammebetingelser, uforutsigbare sådan. Og krav man kanskje ikke helt hadde sett for seg.
Tilskudd fra Enova faller for eksempel inn under EØS-avtalens regler om statsstøtte.
– Vi sier ikke at vi skal gjøre oss avhengig av almisser, men man bør legge til rette og gjøre det lettere for næringen, sier Askheim som etterlyser politiske grep i en behovsfase, og han vil bli kvitt skatt på fast inventar.
– Vi tror ikke på å skatte ihjel næringslivet, skyter Mykjåland inn.

Første spadetak
De er alle enige om rammevilkår som skal sikre langsiktighet, for da kommer også investeringsviljen. Men hva man vil, og hva man får til er to ulike ting. Men tilbake til førstekandidaten.
– Jeg er veldig inponert både over politikerne i Åmli og hvordan de har fremmet dette prosjektet lokalt, sier Mykjåland. Hun kommer også med et valgløfte.
– Hvis jeg kommer i regjering skal jeg jobbe knallhardt for Åmli og Aust-Agder slik at de kan komme på banen med dette fantastiske og fremtidsrettede prosjektet som Biozin er, lover hun.
Og når får vi et tydelig svar på om den første fabrikken kommer i Åmli?
– Hvis jeg er heldig, så kommer den i løpet av september, svarer Askheim.
Sier du det samme til alle de aktuelle fem stedene?
– Nei, det er ikke alle som har like bra tekniske grunnforhold som Åmli, noen steder tar det lengre tid, svarer han.
Men et konkret svar på om Åmli trekker det lengste strået om den første fabrikken, vil og kan Askheim kanskje ikke gi oss, ennå.
Så får vi se om septembermåned bringer er ja til norsk Åmli-skog på tanken. Eller om det tar lengre tid.

23 nye hyttetomter

HØYT OG VAKKERT: Gunnar Hillestad markerer hvor de nye hyttene skal ligge med formidabel utsikt i naturskjønne omgivelser, tett på ekte villmark.

Hillestadheia AS med Gunnar Hillestad i spissen investerer nå 5 millioner kroner i 23 nye tomter på Hillestadheia.

Utbyggingen starter muligens i år, og det blir etter planen byggeklare tomter tidlig høst neste år.
-Med denne utbyggingen blir det bedre utvalg og bedre kvalitet for de som er igjen, mener Gunnar Hillestad.

Eventyret
Det er det store eventyret i skogen. For fra før rommer Hillestadheia 130 tomter, 90 er solgt. Nå satses det igjen, og 23 nye tomter – de fleste av dem med formidabel utsikt, skal klargjøres. Her skal det også bygges en ny vei på om lag 1 kilometer til feltet fra eksisterende tilkjørselsvei. Det er eiendomsselskapet som bygger ut og driver infrastruktur og hyttetomter på heia. B.E. Invest AS eier 66 % og i dette selskapet er Borghild Hillestad administrerende direktør. Gunnar Hillestad eier resterende 34 %. Planen er å få på plass i alt 400 tomter her oppe.
Men eventyret i skogen begynte med Borghild og Eivind Hillestad som grunnla familiebedriften i 1965.
-Jeg hadde jo foreldre som var helt ville etter å starte noe nytt, smiler Gunnar.
Odelsgården Hillestad (1811) består av 26000 daa og drives nå av 6.generasjon, altså Gunnar sin nå. 3 søsken driver selskapet. Barbro Hillestad er driftsansvarlig for Hillestad galleri og Hillestad feriesenter som omfatter de 6 feriehusene med innendørs svømmebasseng ved Tveitvannet som for øvrig har hatt 98 prosent belegg i juli i år. Produksjonsleder for Hillestad Smykker er Inga Hillestad, og det altså er Gunnar Hillestad som er daglig leder for Hillestadheia AS.

TORVTAK: Eksisterende hyttefelt på Hillestadheia inneholde byggestiler i mange ulike varianter, også det tradisjonsrike.
TORVTAK: Eksisterende hyttefelt på Hillestadheia inneholde byggestiler i mange ulike varianter, også det tradisjonsrike.

Langsiktighet
Vi skal litt tilbake i tid. For under SNU Åmli prosessen i 2005 havnet Gunnar Hillestad i arbeidsgruppa, selvfølgelig.
-Jeg husker Tarjei Retterholt satt og hvisket meg i øret, at vi burde satse på hytteutbygging. Tanken grodde på meg. Vi bygde ut de første 130 tomtene i en etappe på to år og investerte 40 millioner kroner. I løpet av 2006 solgte vi 40 tomter. Det var en magisk tid, og tomtene ble solgt i rekordfart, mimrer Hillestad. Men så kom finanskrisa og salget stilnet av, men Gunnar hadde timet det hele.
– Vi slo til da etterspørselen var høy, det tjente vi på. Men dette er en langsiktig innvestering. Jeg tar ikke ut lønn ennå, men man må også satse for å komme videre, sier han.
Og noe av forklaringen hvorfor, ikke minst hvordan det er mulig å gjøre dette, ligger i Danmark. Rettere sagt i Broste Copenhagen.
Og dette er ingen lillebror, selskapet selger til om lag 2800 butikker i 45 land. Harebakken i Arendal er den nærmeste. Oppkjøpet ble gjennomført i 2010 og resterende høsten 2013. Modellen som ble valgt, med pantsetting av bygningsmassen og emisjon førte til at Hillestad Feriesenter nå eier 54,9 %, mens Index Holding AS ved direktør Kim Larsen basert i Danmark, eier 45,1 %.
Fra 2010 og frem til i dag har omsetningen i Broste økt fra 80 millioner til 150 millioner, og de er nå oppe i 40 ansatte i Danmark. For å si det enkelt, så er det noe av dette overskuddet Hillestad tar ut, men pøser inn – i Åmli.
-Jeg ønsker å få til noe og jeg har tålmodighet til det. Man må tåle at ting går på tverke i perioder. Jeg er egentlig en forsiktig mann, for jeg er av den oppfatningen at man aldri skal investere mer enn man tåler å tape, sier han.

Mangfold
Men tilbake til Åmli, Tovdal og Hillestadheia sitter Gunnar Hillestad med hendene på rattet, vi beveger oss oppover grusveien, på høyre siden ser vi Hillestad pukkverk som ble etablert i sommer for å kunne serve de kommende tomtene og veinettet. Tidligere var det urørt mark her, men i forbindelse med utvikling av hyttefeltet kom denne veien i stand for 11 år siden, på veien til topps kjører vi forbi 6 bruer som er med på å gjøre veien flomsikker. Vi ruller forbi paraglideplassen som er et resultat av grunneiers tillatelse og gavmildhet med skrapmasse som ble pussa til og sådd for god løpeflate før der de levende tar sats, forsvinner utfor kanten og flyr. Men vi skal ikke fly i dag, det gjør likevel den fullvoksne hauken som plutselig slår med store fjær foran oss i lufta. Den lander på en rank furu, men gjemmer seg vekk i naturen. Vi skal videre opp, på litt over 600 høydemeter ser vi parkeringsplassen til venstre her turfolket kan parkere for å gå til Lindeknuten (858 moh) og Gussteinheia (707 moh)
Gunnar kjører inn i det etablerte feltet. 70 bygg, de tradisjonsrike hyttene med torvtak, som av og til brytes av funkis-hytter og stilistiske byggverk med store vinduer og grå, nakne flater. Det er kupert og svingete, her og der titter byggene frem bak koller, og nede ved vann. Variert.
-Jeg synes det må være slik, alle kan velge sin stil og hvordan de ønsker sin egen hytte. Det er også mulig når man ikke ligger så tett på hverandre. Mangfold er bra og hver eneste tomt her har 1-2 mål eiendom rundt hytta. I tillegg har vi lagt rikelig med grøntområder mellom. 3200 mål er holdt av til 400 hytter her på sikt, men så er det også 8 mål bak hver tomt- det skaper luft og trivsel mellom, forklarer Hillestad.

I ETT:  Denne hytta bryter litt med det tradisjonsrike, men ligger med sitt funkispreg og valgte farge overraskende i ett med fjellet bak.
I ETT: Denne hytta bryter litt med det tradisjonsrike, men ligger med sitt funkispreg og valgte farge overraskende i ett med fjellet bak.

Tovdalsnatur
Ferske materialer og en halvferdig hytte kommer til syne, her holder Åmliselskapet; Byggmestere Olstad og Lindtveit As på. Selskapet har satt opp mange hytter her. Men det er også andre tunge aktører lokalt.
-Åmli Totalbygg har også bygd en 12-15 hytter her oppe, forteller Hillestad.
Vi snur, og i andre enden parkerer Gunnar og vi går til fots innover stien der lyngen står høstklar mellom dvergbjørk, gamle stammer og bekker. Vi ser elgen har gått forbi her, og lengre nede blinker det i myra, som i enden definerer friarealets slutt før de nye tomtene skal komme til. Her steger vi inn på stien og skremmer vi opp ei røy. Lengre oppe, helt på høyden står han nå, Hillestad. Peker utover den formidable utsikten fra 840 moh. Det er her, de nye hytteeierne skal få oppleve ekte Tovdalsnatur.
-Planen er ikke godkjent ennå, så salg jeg har gjort er med forbehold. Men infrastrukturen skal være på plass innen neste høst. Strøm, vann, avløp, fiber. Ja, det vi kaller full pakke, sier Hillestad.

IMG_0223

Hytten over og denne, ligger side om side. Meningene om byggestilen, er delte.
Hytten over og denne, ligger side om side. Meningene om byggestilen, er delte.

Kremplassene
De har også et eget vannverk og naturbasert renseanlegg som resirkulerer avfallsstoffene, dette skal hindre forurensing av vassdragene.
-Jeg hadde ikke peiling på planlegging av felt da jeg begynte. Men nå har jeg blitt en racer på vann og avløp, ler han.
Hyttene som skal ligge her på kremplassene ytterst er planlagt med lavere høyde enn de bak, for at alle skal få sin bit av utsiktskaka, og at det skal bli harmoni. Når hyttene er bygd, skal selskapet sørge for at driften går optimalt. At de får parkering, at veiene blir brøyta, at avløpssystemet fungerer slik det skal, at løypenettet er på stell vinter som sommer. Det er også grunneier som tar seg av kultivering av de om lag 12 fiskevannene som er her.
-Prislappen på omkostningene gjennom et år ligger på ca. 12.000 i året, og tomtene koster fra 300 000 – 700 000 sier han.
Han har hytteeiere fra Skien til Haugesund, mange kommer fra kystbyene på aksen mellom Tvedestrand og Kristiansand. De har omfavnet drømmen om «korteste veien til høyfjellet».

Slektsgården
-Og hyttene som blir bygd her, hva koster de sånn i snitt?
– De ligger på mellom 2,5 og 3,5 millioner inkludert tomten. Det er en pris mange har råd til og jeg ser også at mange har valgt å leie ut hyttene når de ikke bruker dem selv og tjener greit på det.
For kystfolk vil gjerne være ved havet på sommeren, mens de vil på heia om høsten og vinteren. Men europeerne ser annerledes på det, og mange har gjort grei forretning på det her, forteller Hillestad.
Men hvorfor investerer han, hva er drivkraften?
-Det betyr veldig mye for meg å kunne utvikle slektsgården. Forretningene jeg har utenom er mer flyktig, men dette er grunnfjellet. Når et hyttefelt først er etablert står bygningene i 100 år. Det er en varig og langsiktig investering, avslutter Hillestad.

 

AKTUELL SOM:
Gunnar Hillestad er aktuell som ny styreleder i Åmliavisa. Han er innstilt til vervet av valgstyret under den ekstraordinære generalforsamling i september, etter at Birger Sørgaard ble alvorlig kreftsyk.

Danske fristelser

LOKAL MAT:  Trond Johansson hjemme på gården i Tovdal. Nå er han klar med ny matvogn. I dag kan du teste selv, for da finner du han og Tovdal Street Food ved biblioteket i Åmli sentrum. 

 

Trond Johansson er daglig leder i det nyetablerte selskapet Tovdal Street Food. I dag er han å treffe i sentrum.

Trond Johansson flyttet fra Danmark til Tovdal med sin kone og tre barn tidligere i våres, nå satser han på ultra lokal mat og den skal selges til alle som setter pris på skikkelige smørbrød. Tovdal Street Food er altså navnet på vogna, og fra denne blir det ikke noe pølse i brød og frityr. Eller vent litt..
– Det kan godt være det blir servert pølse i brød – men da blir det en gourmet variant… Kanskje rådyrspølse, med hjemmelaget og tilpasset tilbehør, sier Trond.

IMG_0236

Strøm til drøm
– Det eneste som er en liten utfordring er strøm, for med komfyr, to kjøleskap og en mengde kjøkkenmaskiner i drift, trenger han en grei linje.
Men kommunen har lovet å finne en løsning, og i dag får han midlertidig plass ved biblioteket, før målet er en fast plass ved Pakkestasjonen.
– Kommunen har vært veldig imøtekommende og har tatt meg imot på en god måte, nå får vi håpe at det blir litt å gjøre fremover, sier Johansson som ikke er fremmed for å stå med vogna i både Tovdal, Gjøvdal og på Nelaug eller andre som kunne ha interesse av litt take-away smørbrød.

Catering lokalt
– Jeg har også søkt Arendal for en god stund siden, men denne avgjørelsen synes å ta tid, sier han.
Den nybakte Tovdølen tenker å begynne med 1 dag i uka i Åmli sentrum, for så å utvide tilbudet i tråd med etterspørselen.
– Nå er jeg i hvert fall endelig klar, det blir spennende å se hvor mange som kommer sier Trond før selve testen. Eller forresten, han har jo vært ute på en prøvetur med vogna, og serverte maten på både Fargerik fest, under Sommertoget på Nelaug, og han har levert catering til Kulturskolen med gode tilbakemeldinger.
Og apropos catering, det er han allerede i gang med. Og denne uken leverer han sine smørbrød til en barnedåp lokalt.
– Jeg håper mange vil ta kontakt og bruke meg for å få et nytt tilbud, også håper jeg de liker det selvsagt, smiler Trond.
Og for å fortelle hva det er han disker opp på disse smørbrødene, så baker Trond alle brødene sine selv på gården i Tovdal, og det er rugbrød, men uten surdeig understreker han.
– Nordmenn er litt skeptiske til den smaken ennå.
På sikt er tanken og også kunne tilby noe varmt, slik som Pulled Pork burger og ribbesandwich.

Foto/privat
Foto/privat

 

Hjemmelagd
Her lages det meste fra bunnen; estragonmajones, sitronmajones, sprø løk, senneps-smør. Han sylter sine egne rødbeter, han lager leverposteien etter en gammel oppskrift fra svigermor, og oksesteika steker han liggende i 6 timer på 56 grader. Og denne oksen danderes i skiver med tomat, en klype sprø løk og tomater, eller kanskje man vil ha svin med sennepsmajones og sprø svor som topping, eller leverpostei, bacon og champignon. Kyllingsalat har han også på menyen med asparges, champignon, majones og creme fraiche. Etter hvert vil han komme med en eggevariant for de som liker det.
Han vil ha det så lokalt og kortreist som overhode mulig, og er i dialog med Skjeggedal Vilt, for å se om man kan få til noe der.
– Hvorfor ikke lage en viltleverpostei, kommer det fra kona som er innom kjøkkenet. Og Trond smiler, han elsker å lage mat. Og vi får også vite at Trond har tilbrakt de siste 10 årene foran mat-program på TV hver eneste kveld, og han er så flink, og nøye skryter kona.
Familien har altså bodd i Danmark i 13 år, og selv om Trond har bodd i Arendal og har sine aner fra Tovdal, så tar han med seg den danske smørbrødstradisjonen hjem. Men han vil benytte seg av de lokale råvarene.
– Loff med noe kleine greier på er ikke smørbrød, det må ha litt fylde, blunker Trond.

Campingsommer på Dølemo

7. juli blir en historisk dag på Dølemo. For første gang siden 1980-tallet kan man få kjøpt bensin i bygda. Dette skjer samtidig som butikken fyller to år og campingplassen blir stadig mer populær. Det spirer og gror i Vestbygda.

Åmliavisa dro egentlig til Dølemo for å skrive om det nye tankanlegget. Men vi oppdaga snart at denne historia henger nøye sammen med to andre fortellinger.

Nemlig fortellinga om butikken til Daniela og Bernd Plozicki som nå har klart seg i to år og en campingplass som kommer med stadig nye tilbud til gjestene.
For dette er egentlig tre sider av samme sak, eller som man sier i ordtaket: Alt henger sammen med alt.

Dølemo-7-NETTHistorisk begivenhet

– Ja, det er virkelig historisk. Med god støtte fra Merkur-programmet til Roy Michaelsen og en positiv uttalelse fra kommunen, kan vi endelig fylle drivstoff i heimbygda, sier Bjørn Gunnar Baas. Han er styreleder i Dølemo Vekst.
Bjørn Gunnar kan huske at han i ungdommen fylte bensin for 5 kroner til plenklipperen, fra ei pumpe i veikrysset. Det var like før den forsvant på 1980-tallet.
Siden den gangen har innbyggerne dratt til Åmli sentrum, Froland eller Birkeland for å fylle bensin.

– Pluss for Dølemo
– Det er et stort pluss for Dølemo at vi nå får vår egen bensinstasjon. Ikke bare for bilistene. Men tenk på alle traktorene og andre maskiner som folk har. Jeg tror også turistene får mye glede av dette, mener Bjørn Gunnar.
Dølemo-folk er ikke Dølemo-folk uten grunn. Området rundt tankanlegget ble selvfølgelig klargjort på dugnad.
Det 13 tonn tunge tankanlegget får ikke akkurat noen pris for arkitektonisk skjønnhet. Det har form av en nokså kjedelig, firkanta grå sementkasse, som innholder separate tanker for 95 oktan bensin, vanlig diesel og avgiftsfri diesel.
Tankanlegget har tidligere blitt brukt på Tingvatn i Hægebostad og ble frakta med trailer til Dølemo.
Anlegget blir ubetjent. Kundene bruker bankkortet når de skal fylle bensin.
Som leder av Dølemo Nærmat, får Daniela Ploziki ansvar for å holde daglig oppsyn med tankanlegget.

Høytidelig åpning
7. juli blir det altså høytidelig åpning av tankanlegget. Dølemo Vekst har invitert en prominent person til å klippe snora. Blant gjestene finner man politikere, Roy Michaelsen i Merkur-programmet og banksjef Hans Fredrik Tangen.

Dølemo-3-NETT

Blomster og klem
Åmliavisa la merke til at Bjørn Gunnar Baas hadde en søt blomsterbukett under armen da vi først møtte han.
– Han er nok en uhelbredelig romantiker, tenkte vi uten å gjøre noe poeng av det. Men det skulle snart vise seg at Bjørn Gunnar hadde en plan med blomsterbuketten.
– Jeg vil gjerne gratulere Daniela og Bernd Plozicki med at de nå har drevet butikken i akkurat to år, sier han og overrekker blomsterbuketten til de to, sammen med en god klem.
Selv feirer de jubileet med marsipankake, hoppeslott og ballonger.

Stusselig uten butikk
– Hva betyr butikken for Dølemo?
– Den betyr alt! Jeg vil si det så sterkt at uten butikken, så hadde vi ikke vært ei bygd. Dette handler ikke bare om å kunne kjøpe dagligvarer. Det er her folk møtes i hverdagen. Det hadde vært fryktelig stusselig uten butikken, svarer Bjørn Gunnar.
Daniela er stolt og glad for at Dølemo-folk er så flinke til å bruke nærbutikken.
– Vi hadde aldri overlev uten denne solidariteten. Vi blir ikke akkurat rike av å drive butikk på Dølemo, men vi klarer oss, sier hun.
Med sin oppvekst i Tyskland har Daniela og Bernd et spesielt forhold til pølser. Og da snakker vi om skikkelige, smakfulle gourmetpølser.
Resultatet er at butikken nå har begynt å selge noen spesielle eksemplarer av arten. Og gourmetpølsene faller i smak hos kundne.
I tillegg til butikken driver Daniela og Bernd gatekjøkken og pub i nabolokalet. Her er det åpent med jevne mellom. Det er ikke uvanlig med 90 gjester i pub`en.

Campinggjester
Så har vi kommet fram til siste tredjedelen av denne fortellinga, nemlig Dølemo Camping- og Bobilparkering.
– Ikke kall meg camping-general, utbryter Bjørn Gunnar. Som styreleder i Dølemo Vekst er det likevel han som har oppsyn med campingplassen, mens butikken fungere som resepsjon og servicesenter.
– Campingplassen holder offisielt åpent fra 1. mai til 1. oktober. Her kan vi tilby strøm, kjøkken, dusj og toaletter. Akkurat nå er vi i ferd med å lage en lekeplass på dugnad, forteller Bjørn Gunnar. Antall campinggjester øker for hver år som går. I sommer er det rundt 15-16 vogner som har fast tilhold på Dølemo.
Willy Sigvaldsen fra Froland er innehaver av plassens største og flotteste spikertelt Han slapper av på verandaen og har full kontroll over hva som skjer rundt på plassen.
– Jeg elsker Dølemo, Det er så trivelig her, Også så fredelig. Skal vi lage bråk, så må vi gjøre det sjøl, sier han og ler så magen rister. Willy er pensjonst etter 43 år på sjøen.
– Kjenner du naboene?
– Ja, alle sammen, Vi er en fin gjeng. Vi liker trekkspill. Det er det som gjelder.
Willy tilbringer nesten hver helg på Dølemo.
– Jeg ringer til Daniela og ber henne om å legge av et brød og noen varer til jeg kommer. ”Til Willy” skriver hun med rød tusj på bæreposen. Det gjør det ekstra hyggelig å komme hit, sier han.

– Jeg nekter å gi meg, for her vil jeg bo!

Nå utvider hun åpningstidene for å få flere turister på butikk-kroken. Drømmen er også å bygge tak over verandaen for å kunne tilby både en pils, et glass vin og litt mat under tak fra mai til oktober for lokalbefolkning og turister.

Jeg parkerer foran butikken, på trappa står det en frodig blomst og nikker i vinden. Inne står Ina Lohuis sammen med datteren Lione og pakker ut varer. Hjemmet deres befinner seg i etasjen over.
Hei! Sier de i kor.

 

Bar i 2.etg
Ved siden av butikken ligger Pakkbua som hun leier sammen med butikken. Og nå har en gjeng med damer fått innpass her. I gamle dager forteller Ina at det var matservering her på søndager. Nå er det primus motor Anne Grete Askland og Sigrid Lunden som har sørget for å fylle opp med fargerike varer.
– Her kan man jo få til mye på sikt, for eksempel starte en barselgruppe der man kan sitte og lage litt håndarbeid som man senere kan selge her, kommenterer Ina.
Hun låser opp og vi tråkker sammen over dørterskelen, her henger det kjoler og strikkede lekkerbisken ned fra taket, i skap står det ting og tang, vesker henger over stoler, og det er finmaskede fingervanter og se i en kurv. Barnetøy og voksentøy og sommertøy.
Men hva er det over her da?
– Jo der er det en bar sønnene mine har bygd.
– Hva, kan vi gå opp for å se?
Og mens Ina forteller at dette har ungdommene bygd og brukt til ungdomsfester før de flyttet ut av bygda, så er det nå lagringsplass. Men her hang de altså med kompiser. Det var deres sted og de hadde det moro.
– Men hva med lukket selskap her?
– Jo, men nå er det jo butikk nede så da blir det litt ugreit med renn att og frem her, men på sikt kunne jeg tenkt meg at det ble isolert og renovert. Her kunne jo folk samlet seg på vinteren til litt hygge og kos, sier hun.

Etterlyser dugnad
Og apropos det med hygge og kos. Ina har planer, flere ideer. Og hun tar gjerne kunnskapsprøve i alkoholloven.
– Du må bli med ned igjen, for det er der jeg har planene sier hun og jeg følger etter, inn i butikken før hun stopper på kjøkkenet.
– Her skjønner du, dette kjøkkenet er ikke så altfor gammelt, og med et par justeringer slik som en vask til, så vil det bli godkjent av mattilsynet. Da kan man lage litt enkle retter her. Vi kan sørge for en disk ved døra her, sier hun og trykker håndtaket ned. Og så kan folk komme hit og bestille, og jeg kunne hatt en til å servere. Mat, vin, øl og mineralvann for eksempel. Men det er for kaldt slik det er nå. Jeg må ha et tak over verandaen for at det skal være noe sesong å snakke om.
Så du vil bygge?
Butikken leier jeg bare, det er bygda som eier butikken gjennom handelslag. Hvis innbyggerne hadde villet kunne de kommet sammen og skaffet til veie noen gamle materialer, bygd et tak på dugnad og vips så hadde de hatt et sted som kunne være en pub og spisested fra mai til oktober. Jeg kunne hatt terassevarmere her, peker hun og slår ut med hendene. Det hadde vært noe!

Frivillig servering
Men å leie inn noen folk til å servere kan hun ikke.
-Nei, men kanskje noen fra frivilligsentralen ville kunne jobbet her, noen eldre, en i arbeidspraksis eller språkopplæring. For hvem vil lage mat uten å tjene ei krone. Jeg får så vidt butikken til å gå rundt og jeg kan ikke basere meg på å lønne folk til å servere her og jeg kan ikke ta meg av butikken samtidig som en «uterestaurant». Men det er mulig å få til dette sammen hvis flere krefter vil, mener hun. Vi kunne for eksempel hatt pizza og ølkveld på fredager, og nei jeg kan ikke spørre ungene mine om de vil jobbe her frivillig. Det er min butikk og de har egne jobber og interesser, det skal ikke bli tvang, men hyggelig. Derfor må man samle gode krefter som ønsker å bidra til økt trivsel i bygda ved dugnad, sier hun.

Knivegg
Er det vanskelig å drive butikk på bygda?
– Jeg balanserer på en knivegg, men jeg er god på å balansere, sier hun og så ler hun så hele rommet fylles med bokstavene h og a.
– Vet du hva, jeg vil aldri gi opp. Om 20 år skal jeg bo på Åpos, men jeg elsker å bo her og jeg tror at jeg er den siste som vil drive butikk her i Gjøvdal, derfor vil jeg prøve og prøve og prøve, sier hun.

Må bruke butikken
Og hun er ikke snau med kruttet heller, for skal bygda ha en butikk å handle i, ja så må de søren meg bruke den også mener hun.
– Hvis flere hadde brukt nærbutikken så kunne jeg hatt større utvalg og færre ting hadde gått ut på dato, slik er det. Det går ikke an å synes det er koselig å ha en butikk, man må bruke den også. Men turister synes butikken er rik nok, og trivelig, men jeg savner at flere i lokalbefolkningen handler her, sier hun.
Denne sommeren er første gang Ina skal holde åpent lenger som et prøveprosjekt. Hele sommeren skal hun ha åpent fra 10 – til middagstid, og på fredager strekker hun seg til 8 om kvelden og til 4 på lørdag. Det er mange ekstra timer i forhold til i fjor.
– Jeg skal se om jeg kan plukke inn flere turister på den måten. Man må jo forsøke, smiler Ina.

Slik skal de selge Åmli

– Vi må være digitale og moderne, slik kan vi få folk til å flytte til bygda, sa Marijana Marisha Christ under presentasjonen til politikerne i dag.

Toppbildet viser et dronebilde av Heimoverfestivalen i helga og bak, Engenes næringsområde. Bildet har Åmliavisa fått av den lokale «dronepiloten» Svein Mortensen. Det er også han som skal leies inn i prosjektet.  Dette bildet er en fortellende historie om både tilgjengelig næringsareal og en happening i bygda sommerstid.

Christ  viste film fra Trodal boligområde i øyer kommune som eksempel på hvordan man kan fremme bygda for salg SE FILMEN HER 

Realisere drømmer
-Video skal brukes som markedsføring, digitale plattformer og sosiale medier skal hjelpe oss å få tak i en større kundekrets. Potensiale kunder er for eksempel, unge familier i etableringsfasen som har lyst til å bygge opp noe her. Kanskje vil de vekk fra Oslo for å realisere drømmer,sa hun. IMG_7223 – Kopi

250 000 kroner er satt av til forprosjektet.
– Vi må bli moderne og fengende. Hva har vi egentlig å by på, hva er det som gjør oss spesielle og hvordan skal vi holde på folk? Det må vi vise frem.

Salg for øyet
For Christ vil visualiserte arealplaner, lage reklamefilm, bannere, hjemmeside, og intervjue ulike folk som har kommer til kommunen – og som kan si noe om mulighetene og deres valg.
Hun ville også vise frem jernbanen som transportmiddel for pendlerne.
En «landingsside» som gir grunninformasjon og har samtlige informasjoner over de ulike arealene og tilgjengelige tomter, skal også på plass. Denne skal henvise til nærmiljøet, beliggenhet av skole, fritidsaktiviteter og topp 20 turene.
-Det skal resultere i salg dette her, sa Christ.

IMG_7230 – Kopi

 

I skrivende stund får vi bare opp 9 treff under boliger på Finn i Åmli : SE ANNONSER HER
I presentasjonen fortalte Christ at de vil legge inn kommunale tomter på Finn.

Økte bestilling
I første omgang ville hun fremme Nelaug,  det hører med til historien at Christ selv er bosatt der. Men da hun hadde gått, utvidet politikerne bestillingen.
-Vi har egentlig sagt nei til mer utbygging på Nelaug, vi vil gjerne selge det vi har der. Men vi må ha med alle felta i kommunen i dette prosjektet, en helhet. Dere i administrasjonen er flinke til å spisse det ned, selv om vi politikerne har sagt at vi vil at alle feltene skal med, sa Bjørn Gunnar Baas til gjenværende enhetsleder Kristin Mood.
Politikerne var ellers svært positive til prosjektet og etterspurte nytt kostnadsoverslag og en sak på alle feltene til kommende formannskapsmøte.
– Hvis ikke det blir milliardbeløp er det stor vilje, sa varaordfører Margit Smeland.

Les mer i kommende papirutgave

 

Nytt trippel-ja for Biozin

ARENDAL BLAR OPP OVER 750 000: Så ble Arendal også med på spleiselaget til slutt. Bystyret vedtok nylig med 33 mot fem stemmer å bidra med sin andel på 758.000 kroner. I tillegg til standarformuleringen om at Arendal bystyre vedtar å bli med i etableringen av et regionalt tomteutviklingsselskap, Jordøya Tomteutvikling AS, for etablering av en biodrivstoffabrikk, gjorde politikerne følgende vedtak:

”Arendal bystyre vedtar å opprette et nytt investeringsprosjekt for interkommunalt Tomteselskap Åmli med 758.000 kroner.
Arendal velger å ta pengene fra et fond som er øremerka ”Sikring av friområder”. Her har det i noen år stått ubrukte midler.
Også Arendal har valgt å sende selveste ordfører Robert Cornels Nordli (Ap) til stiftelsesmøtet i Jordøya Tomteutvikling AS, mens Morten Kraft (Ap) er kandidat til styret.
Vedteket ble altså fatta mot fem stemmer. Av disse kommer fire fra Fremskrittspartiet og en fra Høyre. De stemte for følgende alternative forslag fra Anders Kylland (FrP):
”Arendal bystyre sier nei til å etablere et tomteutviklingsselskap på Jordøya i Åmli, med formål å produsere biodrivstoff, inntil det kan gis en garanti for at drikkevannskilden for Arendal og Grimstad ikke står i fare ved en eventuell etablering av biozinanlegg.”
SV-politiker Einar Krafft Myhren hadde større suksess med et tilleggforslag hvor det heter at en eventuell avkastning fra eiendomsselskapet, skal settes inn på et fond som har til formål å sikre friområder i byen. Man tilbakefører i så fall pengene til budsjettposten de ble henta fra. Dette ble vedtatt med 25 mot 13 stemmer.
Som den største og mektigste kommunen i Østre-Agder samarbeidet har det positive vedtaket i Arendal bystyre – ikke bare en økonomisk – men også stor politisk betydning for Åmli.

 

GRIMSTAD BIDRAR MED OVER EN HALV MILL: Grimstad er med på spleiselaget. Kommunestyret vedtok nylig enstemmig å bevilge 596.000 kroner.Vedtaket har følgende ordlyd:”Grimstad kommune blir med i etableringa av et regionalt tomteutviklingsselskap, Jordøya Tomteutvikling AS, for etablering av en biodrivstoffabrikk. Kommunen går inn med et kontant aksjeinnskudd på 596.000 kroner i selskapet.  Det forutsettes at Jordøya Tomteutvikling AS innhenter tilstrekkelig finansiering til erverv og opparbeidelse av næringsareal til biodrivstoffabrikken. Aksjeinnskuddet belastes et regnskapsmessig mindreforbruk i 2016.”

Aksjeinnskuddet på 596.000 kroner er akkurat det Åmli bad om i invitasjonen til Grimstad.
Rådmann Tone Marie Nybø Solheim innledet debatten med å orientere om status for prosjektet. Grimstad prioriterer denne saken så høyt at ordfører Kjetil Glimsdal (KrF) ble valgt til å delta på stiftelsesmøtet.
Grimstad er sammen med Risør den kommunen som ligger geografisk lengst fra den planlagte biozin-fabrikken på Jordøya, når man ser på Østre-Agder samarbeidet. Det er derfor en ”fjær i hatten” for Åmli at begge disse kommunene gir sin fulle støtte til prosjektet

 

«FATTIGE», MEN MED:  Tvedestrand er den eneste kommunen i Østre Agder – samarbeidet som ikke går inn med fullt aksjeinnskudd i eiendomsselskapet. Kommunestyret vedtok nylig med 14 mot 11 stemmer at Tvedestrand skal delta i opprettelsen av Jordøya Tomteselskap AS, med et redusert beløp. Begrunnelsen er at kommunen har en vanskelig økonomisk situasjon.
Tvedestrand går dermed inn med et kontant aksjeinnskudd på 200.000 kroner. Aksjeinnskuddet finasieres med momskompensasjonsmidler i investeringsregnskapet, som igjen medfører økt bruk av lånemidler med 200.000 kroner.
Mindretallet på 11 støtta et forslag fra Morten Foss (Sp) om å gå inn med 423.000 kroner i selskapet, som er den summen Åmli søkte om i invitasjonen.
Ordfører Jan Dukene (TTL) skal delta i stiftelsesmøtet i Jordøya Tomteutvikling AS, mens Kåre Haugaas (Sp) er kommunens kandidat til styret.
For Åmli kommune er suksessen nesten fullkommen. Mankoen på 223.000 kroner fra Tvedestrand – i forhold til invitasjonen til de åtte kommunene i Østre Agder – er for småpenger å regne i store sammenheng.

Lærer norsk og hogger ved

6 syriske flyktninger har fått kjenne på hva det vil si å bo på bygda, da må man pent ta i et tak. Foruten språkopplæringen på skolen, har de to dager  i uka fått både arbeidstrening og språkpraksis med Ole Harald Engenes ved roret. Vi dro på besøk til dem hans siste dag.

Snøkorn hvirvler lett gjennom lufta til tross for at vi snart skriver mai. Jeg labber forbi husmannsplassen Grånheia som ble gitt i gave til Åmli kommune fra den siste eieren Emmy Hookham i året 2000.

Utviklimgsarbeid
Tenk, Emmy som var født i Amerika vokste opp her på Gråneheia. I voksen alder arbeidet hun for FN med utviklingsarbeid i den tredje verden, og hun hadde trolig vært glad for at syriske flyktninger nå har fått bryne seg på både grønsakshage her og på vedhogst litt lenger oppe som både arbeidstrening og språkpraksis. Vi forlater Emmys gamle tun og vandrer litt oppover til vi ser den spede brakka der røyken fra en velfødd kamin tvinger seg opp i den silkegrå lufta. En blid mann og arbeidsleder ved navn Ole Harald Engenes kommer ut. Siden 1.januar har han vært mannen som har valgt ut oppgaver til gjengen som sitter inne i brakka, i dag er hans siste dag på jobben.

Fysisk arbeid
-Det handler jo om å tilvenne seg det norske samfunn, både med jobb og prek. Og jeg har vel lagt litt mer vekt på kroppslig arbeid. Arbeid på landsbygda er fysisk, og nå er det her de er og da er det sunt å lære, sier Engenes mens et bredt smil sprer seg i det solbrune ansiktet. Og derfor har de syriske mannfolkene i sin beste alder fått prøve seg på både preparering av grønnsakhage ved Gråneheia, de har snekret og malt for kommunen, og de har fremfor alt bedrevet manuelt arbeid med ved. For Engenes holder sin hånd over 5 gårder, og her har man inngått en deal.
– Jeg har holdt maskinene gratis, jeg får arbeidskraft og de får ved til eget bruk. I tillegg trenger ikke kommunen ut med så skyhøye regninger på strøm når de får nok ved. Det er vel det man kaller en win win situasjon.

Det handler om å tilvenne seg det norske samfunn, både med jobb og prek

I dress på jobb
Flyktningene har plukket søppel, de har malt bygg og satt ned brøytestikker. Og de har fremfor alt blitt satt i arbeid, og Engenes er en humørfylt mann, men han er også tydelig.
– Det nytter ikke å være arbeidssky, og de får klar beskjed. I Norge på bygda må man ta i et realt tak og man må komme presis på jobb, sånn er det, smiler Engenes.
Men det er ikke bare, bare å komme på jobb første dag i Åmli. En stilte i blådress første dag, det er ikke så greit å vite hva slags arbeid man skulle til, men når man måtte ut for å hogge ved, skjønte de fort at det ikke var en slik type jobb det var snakk om, smiler han.
Vi knakker på døra og entrer den lille brakka der seks syriske menn sitter og varmer seg.

Maling er bra!
Men hvordan synes de egentlig det har vært å være i arbeids- og språktrening. Har det vært tungt?
-Det har vært bra, svarer de først litt avventende.
-Ikke tungt, ikke hardt?
Nei, bra, konkluderer de igjen. Men så snakker mannen innerst mot peisen, men ikke på norsk. Han heter Jamal, men Jamil som sitter i midten av gruppa rundt bordet svarer en hel regle igjen og så kikker de alle på meg. Men jeg sier; Var det sånn nå at han sa han var sliten, men du svarte at det sier vi ikke til henne nå? De ler hjertelig og litt overrasket, ja svarer Jamal ærlig. For jeg ble veldig sliten og trøtt jeg, det ble ikke han fordi han har vondt i rygg, ikke jobbet. De ler igjen, har romslig humor på det.
-Ja, tre ryggoperasjoner, derfor, parerer Jamil. Men det blir enighet nå, å arbeide med ved, det er ganske tungt. For på spørsmål om det er ved eller maling som har vært mest gøy, blir det kamp om ordet. Maling er bra, maling!
Men de har hatt det bra, synes de selv. De går på skole tre ganger i uka og i praksis to dager.

IMG_3694 – Kopi
BRAKKE: Her er arbeidsgjengen inne i brakka, her fyrer de med egenprodusert ved, får litt hvile og slår av en prat.

Slakter og sjåfør
Men hva ser de seks for seg videre i fremtiden, hva kunne de tenke seg å jobbe med?
Asfaltarbeider, det har jeg gjort i 20 år og har lyst til å fortsette med. Bilmekaniker er svar fra nummer to, den tredje vil holde på med parabolinnstallering og strøm, neste vil bli sjåfør. Men hva slags sjåfør lurer vi på, er han Åmlis neste taxisjåfør?
Jamal ler. Hva som helst, bare det er kjøring. Bil, buss, eller tog. Og du da, spør jeg mannen rett over bordet. Jeg var slakter og maler i Syria, det har jeg lyst til å fortsette med. Og den siste vil bli elektriker, det er i hvert fall helt sikkert. Ok, arbeid til side. Hva med språket, synes de norsk er vanskelig?
– Hahaha, ja. Æææææ, øøø, ååå, kommer det i høye toner med skjevt smil på lur. Det er jo så mye shhhh lyder, og så mye forskjellige toner. Sånn er det ikke på engelsk, kommenterer de. Men det går seg til og de fleste har vært i skolegang mellom 8-12 md nå, den seneste ankomne, har kun 2 måneder på skolebenken. Men de ser lyst på fremtiden og er ikke vonde å be når de skal posere i vedstabelen.

Lærrerik erfaring
Og hva synes de egentlig om han arbeidslederen de har hatt siden januar, er han litt streng?
-Hahaha, nei har er helt topp er skussmålet Engenes får siste dag i jobben.
-Vi har hatt noen wienerbrød i dag tidlig, og nå blir det ned å få i de syriske gutta litt kyllingpølser på grillen og feire litt siste dag her, kommer det fra Engenes.
Han mener jobben som arbeidsleder har vært en lærerik og en god erfaring å ha med seg videre.
-Jeg skal nå tilbake til NCC hvor jeg jobbet i 25 år. Men jeg må si jeg har hatt et utrolig godt samarbeid med enhetsleder Tore Flottorp og flyktningkoordinator Synnøve Skree Valle, sier han. Nå får noen andre ta over stafettpinnen.
Jeg vinker til gjengen ved veden, og rusler nedover veien tilbake til Gråneheia der grønnsakhagen står klar for ny vekst i Åmli.

 

Åmland kan bli tvangssolgt

Den årelange konsesjonssaken har vært en seiglivet boksekamp mellom privat eier, kommune og Fylkesmannen. Nå retter Landbruksdirektoratet et nytt nei-dask i striden om Åmland i Åmli. Brudd på boplikt kan til syvende og sist føre til tvangssalg.

 

Les tidligere sak: BOPLIKTBYLL- 15 år med trenering

Med 16 mot 1 stemme, gikk kommunestyret for rådmannens forslag og et blankt, skinnende, nytt og atter nei på klagen om konsesjonsvilkåra på Åmland ble gitt. ”Man kan slettes ikke se, at det er kommet inn nye og avgjørende momenter i saken som skal tilsi en helomvending av vedtaket”, ble det skrevet i kommunens dokumenter den gang da. Dessuten hadde allerede da klager Birte Nilsen brutt konsesjonsvilkåret om innflytting i huset der ingen syntes å ville bu. Og overnevnte avstemming på klagen, ja den foregikk i fjor og mye vann har rent i elva siden den gang.

– Nå må vi si noe
Men tilbake til avstemmingen i kommunestyret, der ble det altså klart flertall og dermed ble saken sendt videre til Fylkesmannen for endelig avgjørelse, men det var bare det at selv om Fylkesmannen nå la sin ”hånd” over Åmli og var enig, så ble det ikke endelig nå heller. For Nilsen hun klagde videre via advokat til Landbruksdirektoratet. Senterpartiet ved Tellef Olstad tok saken opp senere i et politisk møte og mente ordføreren burde hviske i øret til Landbruksdirektoratet hvilken intrikat og langvarig kamp dette hadde vært, ikke minst kommunisere hva Åmli kommune mente i denne saken. Ordføreren på sin side hukket tak i Kari Hagelia Olstad som er Jordbruks- og næringsrådgjevar i kommunen og hun skal etter det avisen kjenner til ha sendt inn Åmlis dokumentasjon i saken.

Vilkåret om å bygge bolighus og personlig boplikt var en klar forutsetning for at det ble gitt konsesjon i 2013

Livssituasjon
Tiden gikk, og i april i år kom altså svaret fra Landbruksdirektoratet. Med et nytt tydelig nei til Birte Nilsen. Klagen ble i følge dokumentene sendt per brev og ved advokat til Landbruksdirektoratet i november 2015, og på vegne av sin klient Birte Nilsen ba advokaten om å omgjøre Fylkesmannen i Aust-og Vest-Agder sitt vedtak 4.november 2016 om å avslå lemping av konsesjonsvilkår. I klagen skriver advokaten at kommunen ikke har gjort en tilstrekkelig individuell, konkret vurdering av de relevante forhold som kan vektlegges etter konsesjonsloven. Og Landbruksdirektoratet skriver; ”Du henviser til at Nilsen sin livssituasjon gjør det vanskelig å oppfylle vilkårene for konsesjon”. Advokaten ber på sin side om at fristen for tilflytting til eiendommen ved personlig buplikt settes til sommeren 2018.

Kommunalt selvstyre
Men Landbruksdirektoratet som har en lang redegjørelse, skriver til syvende og sist; Hensynet til det kommunale selvstyret veier tungt i saker om bo-og driveplikt etter konsesjonsloven. Vilkåret om å bebygge eiendommen og personlig boplikt kan ikke ansees som uforoldsmessig tyngende utifra de konkrete omstendighetene i saken. Vilkåret om å bygge bolighus og personlig boplikt var også en klar forutsetning for at det ble gitt konsesjon i 2013. Landbruksdirektoratet kan ikke se at det er fremkommet opplysninger gjennom omgjørsbegjæringen som gir grunn til å omgjøre Fylkesmannen sitt vedtak i denne saken. Landbruksdirektoratet tar ikke anmodning om omgjøring til følge. dette innebærer at Fylkesmannen i Aust-og Vest Agder sitt vedtak om å avslå lemping av konsesjonsvilkår i Åmli kommune satdfestes.”
Enklere sagt; De sier blankt nei. Når konsesjonen blir trukket tilbake, skal kommunen sette frist for salg av eiendommen. Eieren må da overdra eiendommen til noen som kan få konsesjon eller som ikke trenger konsesjon. Dersom dette ikke blir gjort innen fristen, kan eiendommen tvangsselges. Og saken skal opp i dagens kommunestyret, her foreslår rådmannen at man setter en frist på 3 måneder, altså innen 30.07.2017. Hvis ikke kan Fylkesmannen uten nærmere varsel fatte vedtak om tvangssalg.
Dette har skjedd: Oktober 2012 søkte Birte Nilsen om konsesjon på eiendommen Åmland gnr 22 bnr 1. Hun opplyste at hun ikke ville bo der innen 1 år, men innen 3. Søknaden ble behandlet og avslått. Så klager søker på vedtak, den blir ikke tatt til følge, og følgelig sendt videre til Fylkesmannen i Aust Agder. I konsesjonssøknaden ble det opplyst at hun ville bosette seg etter endt studie og hun får et ja i desember 2013, på betingelsene; Kjøpesummen settes til maksimalt 2.300.000 og hun må selv flytte til eiendommen senest 1.07.2015. Det skjedde ikke, heller ikke ble det søkt om byggeløyve eller gjort noe på stedet. Naboen varslet kommunen om brudd på boplikten måneden etter, og det kom en ny søknad fra Nilsen der hun skriver at hun er i en fase i livet som student, at hun ikke kan flytte til Åmland, ennå og skriver også at hun ikke har råd til å oppføre et bostedshus. Men kommunestyret sier nok en gang nei, og Fylkesmannen får saken i fanget igjen. Og nå ble det nei, også fra Fylkesmannen. Men da klagde Birte Nilsen via advokat til Landbruksdirektoratet, som nå også har sagt nei. Med til historien hører det at Birte Nilsen kjøpte eiendommen av sin far, eiendomsmannen; Scott Nilsen som selv ikke fikk konsesjon på samme eiendom. Datteren kjøpte eiendommen og var klar over at det ikke var et bostedshus på eiendommen. Hun var også kjent med at en tidligere konsesjon til Bjørn Pedersen ble trukket, nettopp på brudd på boplikten. Åmli kommune vil ha bosetting på eiendommen, man kan også dokumentere at det har vært andre intressenter som ville kjøpe og bu, men de har fått kjøpt andre bruk i området. Saken strekker seg helt tilbake til 2001.

Redningsaksjonen

Vraket av dampskipet Fyresdølen eies av Åmli dykkerklubb og Åmli-mann Oddvar Espebu. Nå er en storstilt redningsaksjon i oppseiling.

På ”bunnen” i Fyresvann ligger DS Fyresdølen som eies av Åmli dykkerklubb det betyr i alle praktiske henseender meg, forteller Åmlimann Oddvar Espebu til avisa.

Oppgjør etter konkurs
På overdragelsespapiret står det svart på hvitt.
”Reidar Senum, Hisør overdrar vederlagsfritt S/S Fyresdølen til Åmli dykkerklubb v/Oddvar Espebu.
Båten tilhørte i sin tid kaptein Erling Christensen på Hisøy, men Senum fikk båten i et oppgjør etter en konkurs.
-For 33 år siden var Øyvind Treider Olsen 15 år gammel og glødende interessert i å få båten opp og i drift. Husker at han greide å få sponsorer til store mengder blymønje. Nå er han på banen igjen, forteller Espebu.

ds-fyresd-len-jpg
SKIPSVRAK: Dette bildet er lagt inn av Riksantikvaren på ”Kulturminnesøk” og viser D/S Fyresdølen på Fyresvatn. Fotograf er; Aslak Momrak Haugann. Lisens: CC-BY. Vernestatusen er merket med ; Ikke fredet. Datering; 1913. Skipsvrak, kulturminne under vann.

Liv laga
For det var et bilde på Facebook som startet en diskusjon og Olsen er fortsatt interessert i å få båten opp. Det resulterte i facebooksiden ”Bevar MS Fyresdølen.
– Min niese lurte på om det var min båt og dermed var snøballen i gang. Nå er det mange krefter i gang for å få vraket opp og i stand som ny. Alle mulige og umulige instanser er kontaktet og deler til båten dukker opp som ingen visste eksisterte, forteller Espebu.
Olsen og grunneier uttalte seg om prosjektet i et radiointervju på NRK Telemark forrige uke.
-Jeg har vært i kontakt med lokalfolket, og vi må ta rede på om det er mulig og lov å gjøre noe, uttalte Olsen i intervjuet. Helge Kiland som er grunneier fortalte at båten er nokså rusta og at deler ligger over vann. Han trodde ikke det var så vanskelig å få den opp, men at det fordret en plan på hvordan man skulle ivareta den hvis den ble hevet. Han hadde også den gamle skorsteinen til dampskipet.
Espebu er enig, det bør gjøres noe.
-Jeg er snart 72 år gammel og selv om jeg trolig aldri vil oppleve DS Fyresdølen i sitt rette element er det spennende å være med å kanskje få i gang noe som er liv laga, sier entusiasten Espebu som også forteller at han nå har kommet i kontakt med sønnen til den første som kjøpte vraket da det hadde gått ned. Sønnen heter ifølge Espebu, Magne Vassend og bor på Selåsvatn.

Det er spennende å være med på å kanskje få igang noe som kan være liv laga

Klubb eller stiftelse
-Vi behøver all den publisitet vi kan få for å få flest mulige med. Entusiaster, kverulanter og alt i begge ender. Hvem vet, kanskje vi kan få noe til, sier Espebu.
Som eier vil du gjøre hva med den?
Dersom den blir hevet, må det et andelslag, klubb eller stiftelse som blir eiere. Båten selges til 1 krone.
Vurderer du å gi den bort til noen som kan påta seg å heve den?
Kommer ikke på tale. Den skal enten restaureres etter gjeldende regelverk for historiske fartøy eller bli på bunn til glede for dykkere.
Her er alle som har noe å si i denne saken enige. Fartøyvernet, Bredalsholmen, og alle andre som er engasjert, svarer eieren.

Fyresdølen_Kilegrend
PÅ SPEIL: D/S «Fyresdølen» ved kai i Kilegrend. (Foto: Olav Moen)

 

Moralsk og økonomisk
Hva ser du får deg kan skje nå?
Det er ganske mange i gang. Hittil er det stort sett jobbet med dokumentasjon. Det blir så laget en rapport som sendes til riksantikvaren og andre berørte instanser. Svaret vi får derfra vil påvirke den videre gang.
Hva slags hjelp trenger dere?
Vi behøver i første omgang solid moralsk støtte fra lokalbefolkningen i Fyresdal. Dersom heving blir vedtatt, vil vi i tillegg til økonomisk støtte, trenge arbeidere som er villige til å bruke deler av sin fritid til gratis arbeide på og rundt båten. Her vil bli bruk for alle kategorier fra økonomer som arbeider med finansiering til feiegutten som støvsuger og servitører og kokker som ser til at alle får noe å spise til noenlunde faste tider.

Solidarisk støtte
Hva ser du for deg på sikt?
Kommer båten opp blir den restaurert etter gjeldende regler og satt i sjødyktig stand. Den har vedfyrt 2 syl. dampmaskin og en toppfart på ca 9 knop og bør kunne brukes til turistfart på Fyresvann. Som nevnt må et eller annet eierselskap lages.
Jeg ser for meg et partsrederi med 100 parter à kr 10.000,- som forfaller til betaling den dag båten står på land.
Disse 100 lag, kommuner, næringsdrivende og private må solidarisk sørge for restaurering og båtens videre drift. Det kan også bli noe helt annet, sier Espebu.

Transport og tømmer
Ifølge historiske data som også er delt på siden og andre steder så hadde Fyresvatn en dampbåt alt fra 1876 da som D/S «Fyresdal», senere ble M/S «Teisner» satt i drift. Denne hadde som oppgave å både transportere passasjerer, ikke minst og fløyting av tømmer. Men det var en vanskelig kombinasjon og det var et ønske å få en båt til kun passasjertrafikk. I 1913 kom det derfor en ny båt på Fyresvatn som fikk navnet D/S «Fyresdølen». Den er bygd ved Kristiansands Mekaniske Verksted og ble frakta med båt opp til Bandaksli. Videre gikk det på landevegen før de ulike delene kunne settes sammen på stranda ved Fyresvatn. Båten skal ha kostet 45.000 kroner. 67,7 fot lang, 14,6 fot brei og 10,2 fot dyptgående. Tonnasjen var 69 brt.
Båten var enkel og praktisk utført.

dykk-2
DYKK: Screenshot av film over dykking i Fyresdølen av Espen Braathen. Grenland Underwater Explorers 2013.

113 personer
På hoveddekket var det styrhus med en liten lugar for kapteinen. Litt lenger bak på samme akterdekk var der en røykesalong med plass til ti personer. Akter var også nedgang til hoveddekket og akterut en stor salong med benker langs skipssida rundt akterskipet. Der fantes det også et stort spisebord. Litt framover var skipets maskinrom og kjelerom. Helt framme var det et lite krypinn for mannskapet og soveplass for tre personer. Båten kunne frakte 113 personer i fast rute mellom Kilegrend og Kyrkjebygda. Båten tok også med seg post. Eieren av det nye dampskipet på Fyresvatn var A/S Fyresdal Dampskipselskap. Men i 1932 dukka det opp en konkurrent på Fyresvatn, «Trygg II», som begynte med rutefart to gonger i uka og etter 2. verdskrig ble det på nytt stor bruk for transport av folk, ikke minst varer, og D/S «Fyresdølen» ble atter i sin vanlige rute. Men 1951 ble siste sesongen for dampskipet «Fyresdølen». Sakte, men sikkert, var veien langs Fyresvatn blitt ferdig og transporten kunne gå over fra båt til bil.

IMG_2852
Oddvar Espebu. (arkivbilde)

Sank ved brygga
Den gamle dampbåten ble lagt opp, og vinteren 1951/1952 sank den ved Kilegrend brygge på grunn av store mengder med snø og uhell som åppsto da man skulle fjerne snøen. Det ble gjort mange forsøk på heving av båten, men det lykkes ikke. Båten gravde seg bare ned i bunnen og ved lavt vann kan man se store deler av akterskipet. D/S «Fyresdølen» har blitt vurdert med tanke på bevaring og Fyresdal Bygdemuseum har mye data samla om båten, man mener dette er verdfullt for ettertida. I åra etter at båten sank har det vært mye dykking til vraket og det er ukjent hvor mye inventar og utstyr som er forsvunnet på den måten eller på annet vis.
Nå er det altså en redningsaksjon på gang og entusiastene søker frivillige som vil være med på hjelpedåden.