Kaster ikke mat, gir det til bonden

 

BILLIGERE:  Hilde Bjorå Wiik priser ned frukt og grønt som begynner å ”dra på dagene”. Både poteter, blomkål og bananer i poser til en billigere pris, sørger for at varene ofte blir solgt. Det de ikke blir kvitt på den måten, samles opp og gis bort til en lokal bonde. Joker har også egen disk med varer på tilbud. – Like gode og mye billigere, sier Hilde. 

I Norge kaster vi over 350 000 tonn mat som kunne vært spist. Dette skjer mens den verste sultkrisen på flere tiår har rammet flere steder i verden. Men på den lokale Jokerbutikken priser de ned varer og gir alt av frukt, grønt og brød til en lokal bonde.

Ifølge Matvett på matsvinn.no var det totale matsvinnet på 355 128 tonn i 2015. 74 404 tonn matsvinn står matindustrien for, mens det kastes 3 067 tonn i grossistleddet, 60 177 tonn matsvinn i butikkleddet og hele 217 480 tonn matsvinn hos oss, forbrukerne. Dette matsvinnet representerer en verdi på omlag 20 milliarder kroner. En gjennomsnittsperson kaster 42,1 kg mat per år (2015)og en gjennomsnittshusholdning kaster mat for
5 800 kroner hvert år. Matsvinnet fra husholdningene utgjør 13 % av forbruket – det betyr at hver åttende handlepose havner i søpla.

ANSVAR:  Daglig leder på Joker i Åmli har i mange 10-år hatt en avtale om å levere overskuddsmat til en lokal bonde. Han priser også ned alt i henhold til regler om utløpsdato og har en kjøle med varer til ”best før”.
ANSVAR: Daglig leder på Joker i Åmli har i mange 10-år hatt en avtale om å levere overskuddsmat til en lokal bonde. Han priser også ned alt i henhold til regler om utløpsdato og har en kjøle med varer til ”best før”.

Glade dyr
Men i Åmli tas det grep. Vi går inn på den lokale Joker-butikken i Åmli og spør den smilende dama bak kassa, om ryktene jeg har hørt er sanne. Gir de bort maten istedenfor å kaste den?
-Joda, vi legger frukt og grønt med små skjønnhetsfeil til redusert pris i en egen kurv. Vi har også en kjøle der alt av «best før dato» som egentlig betyr at det er holdbart mye lengre, ligger. Og alt av brød , frukt og grønt som mange andre butikker kaster, det gir vi til en lokal bonde som henter det opp til flere ganger i uka. Det blir dyra glade for, og vi får en god følelse av at maten kommer til nytte, smiler Hilde Bjorå Wiik.
Dette har Joker bedrevet i alle årene hun har vært ansatt, som nå er 6 år.
-Jeg har begynt å legge bananer i poser, blomkål og poterer i nedprisede poser når de nærmer seg utløp. På den måten får vi solgt maten, uten at den må kastes. Det er jo for galent å kaste en blomkål selv om den har noen få sorte prikker på seg, eller bananen er litt myk. Jeg kjøper masse mat til min egen husholdning til halv pris. Mine unger er vokst opp på det og vi har aldri blitt sjuke, ler hun.
Hun holder opp en blomkål som ser helt grei ut. Forskjellen? Fra 24,90 til 10 kroner. Poteter står også her, til redusert pris.
-Før i tia var det aldri utløpsdato på poteter, og vi greide jo oss da også. Det er flott hvis noen kan bruke de før de må kastes, smiler Hilde.

ANSVAR:  Daglig leder på Joker i Åmli har i mange 10-år hatt en avtale om å levere overskuddsmat til en lokal bonde. Han priser også ned alt i henhold til regler om utløpsdato og har en kjøle med varer til ”best før”.
ANSVAR: Daglig leder på Joker i Åmli har i mange 10-år hatt en avtale om å levere overskuddsmat til en lokal bonde. Han priser også ned alt i henhold til regler om utløpsdato og har en kjøle med varer til ”best før”.

Like god
På bakrommet får vi tak i daglig leder på den lokale Jokerbutikken.
-Jeg har holdt på med dette i flere tiår, så lenge jeg har drevet her egentlig. Det er for galt å kaste så mye mat hvis den kan være til nytte for andre. Det er også viktig å prise ned varer, som egentlig er helt fine. På den måten kan forbrukeren selv velge å handle til redusert pris og vi minsker matsvinnet, smiler Gunne Mjaaland.
Han føler folk har mer fokus på matsvinn, nå enn før.
-Vi følger selvfølgelig alle reglene som er for de enkelte varene, men vi opplever å bli kvitt en rekke varer ved nedprising i forhold til dato. Selv prøver jeg også å være flink til å benytte meg av varer som er nedpriset, det er jo like god mat, sier Mjaaland.

BEGRENSET HOLDBARHET:  Coop skilter med nullvisjon for matavfall i sine butikker og for å redusere mengden mat som blir kastet i butikk priser de ned varer før utløpsdatoen. Vi finner varer til 40 % i den lokale butikken, men alt av frukt og grønt, kastes rett i søpla i sorte sekker.
BEGRENSET HOLDBARHET: Coop skilter med nullvisjon for matavfall i sine butikker og for å redusere mengden mat som blir kastet i butikk priser de ned varer før utløpsdatoen. Vi finner varer til 40 % i den lokale butikken, men alt av frukt og grønt, kastes rett i søpla i sorte sekker.

Ekstra mør
Åsta Skarmyr kommer til kassa, hun er slettes ikke klar over at den lokale matbutikken donerer det som egentlig skal kastes til en lokal bonde.
Så kjempeflott! Da kommer det jo til nytte istedenfor å kaste det, utbryter hun.
-Er du flink til å bruke opp mat hjemme, og kjøpe til nedsatt pris?
– Ikke så flink som jeg burde sikkert, men jo. Vi prøver da å gjøre så godt vi kan og være bevisste på det, sier hun.
Jukka Willman som også er kunde, er helt enig.
– Det er bra. For det er ikke en god ting å kaste mat. Nedsatte priser på mat slik at folk kan velge er også helt perfekt, sier han før han går ut av døra med handleposen.
– Kom hit skal jeg vise deg disken her borte, jeg har akkurat hatt en opprydning. Men det er da noe igjen, sier Hilde.
-Du skjønner det er forskjell på «best før», og «siste forbruksdag», så her legger vi varer med «best før», det betyr egentlig at varen er helt fin lenge etter datoen. Så her har vi egg, biff, ost, smør.
– Du er ikke redd for at den skal være dårlig?
– Nei, langt derifra. Vi har folk som kommer inn hit og kjøper biff og ost, men lar den ligge ennå litt til for at den skal bli bedre, ler hun og holder opp mørnet biff i pakke.

KASTES:  I søppeldunkene i Åmli, kastes alt av frukt og grønt fra den lokale Coop-butikken i plastsekker. Frukt og grønt som tilsynelatende er fullt spisbare havner her.
KASTES: I søppeldunkene i Åmli, kastes alt av frukt og grønt fra den lokale Coop-butikken i plastsekker. Frukt og grønt som tilsynelatende er fullt spisbare havner her.

Penger spart
-Alle har ikke like god råd i kommunen heller, og når du kan få god mat til halv pris så synes jeg det er flott at den kan bli brukt. Det er jo helt forferdelig å kaste bra mat. Og det er jo lurt også, jeg for eksempel, sparer masse på å kjøpe nedprisede varer, sier hun.
Våre nye landsmenn er flinke til å bruke ordningen. Og vet du hva. Appelsiner som kanskje er litt myke, er perfekt til appelsinjuice. Myke bananer til smoothie og epler med litt brunt på til eplekake. Det er jo dumt å la være, smiler Hilde.
Rett i søpla
Vi tar turen til andre enden av Gata og til Coop Prix for å høre hva slags ordning de har der.
-Joda, vi har nedprisede varer i kjølen og i kurv ved kassa. Vi opplever å få solgt ut overraskende mye av dette og det blir det mindre matsvinn av, sier butikksjef Lene Askeland.
Men når det gjelder frukt og grønt, så prises ingenting ned og alt kastes i søpla, det er foreløpig retningslinje for hele kjeden, som også den lokale butikken må forholde seg til, ifølge butikksjefen.
-Det gjøres ikke forskjell på by og land, og det er klart vi lokalt ser muligheten for det. Men hvis en bonde i Åmli melder seg til oss, og vedkommende kan ta imot en god del – så er det bare å ta kontakt med meg, så skal vi sende en henvendelse til hovedkontoret for å se om vi også kan få en slik ordning på plass. Men vi kan ikke ha mange små som vi skal levere til, sier Askeland.

”Hvorfor setter de ikke frem en kasse med gratis frukt og grønt, isteden for å kaste det?

Gi bort isteden?
Per nå kaster de altså alt av frukt og grønt, men dette går ikke i ”matdunker” til gjenvinning. Først legges frukt og grønt i sorte søppelsekker og så rett i dunken. Det kommer i skarp kontrast til skiltet inne i butikken ved de nedprisede varer, der Coop-kjeden skriver de har en nullvisjon for matavfall.
Butikken er også plaget med tyveri fra de samme dunkene. Ergo, noen synes maten fortsatt er attraktiv.
– Jeg skjønner ikke at de orker å gå nedi der, men jo. Vi er litt plaget av tyveri, men vi kan ikke overvåke søppeldunkene, sier butikksjefen.
Alt av brød som ikke selges fra butikken blir sendt tilbake som retur ifølge butikksjefen.
Tidligere har kunde og Åmlibeboer, Magnhild Jones Gilje, som også jobber i Åmliavisa på grafisk, sendt en klage til Coop sentralt, der hun spør om hvor matavfallet tar veien.
I eposten fra Coop svares det blant annet; ”Store deler av maten som ikke blir solgt blir gjenvunnet som dyrefor eller biogass.”
Men det er vel ikke det som skjer med de sorte søppelsekkene fulle av frukt og grønt…(?)
– Hvorfor setter de ikke ut en kasse med frukt og grønt som er gratis i butikken da, slik at folk som ønsker å bruke det de ellers hiver, kan ta det med seg. Det må vel være bedre enn å kaste brukbar mat. I større byer i Norge gjør de det i flere lokale butikker. Ja, selv lokalbutikken i Gjøvdal har av og til en kurv med frukt som gis bort, før den kastes. Det er et godt tiltak, synes jeg, sier Jones Gilje.
Vi spør butikksjefen på den lokale Coop butikken om hun føler folk er blitt flinkere til å bruke muligheten til å kjøpe nedprisede varer?
– Ja, det synes jeg absolutt vi kan merke i butikken. Og det synes jeg er en bra ting. Også hjemme prøver jeg å bruke opp den maten som er, slik at matsvinnet ikke blir så stort, sier Askland.

 

DETTE ER LOV:
Ifølge Mattilsynet er det tillatt å levere visse typer matsvinn fra dagligvarehandelen til dyrehold med matproduserende dyr og fôre dyrene med dette.
Virksomhetene som leverer, må registrere seg hos Mattilsynet og etablere et minimum av internkontroll for å sikre trygt fôr.
Fra dagligvarehandelen er det frukt og grønt, korn samt bakervarer som ikke inneholder kjøtt eller fisk som kan leveres direkte til dyrehold med matproduserende dyr. Det skal ikke leveres animalske biprodukter direkte til bønder. Dette gjelder kjøtt, fisk, egg, melk og produkter der disse inngår. Det er unntak for bakervarer som inneholder melkeprodukter og egg.

REDUSERT:
I sluttrapport fra ForMat-prosjektet, matsvinn i Norge 2010-2015 (Østfoldforskning) har Matsvinn fra matindustri, grossist, dagligvarehandel og husholdning, blitt redusert med 12 % fra 2010 til 2015. Klimagassutslippene forbundet med matsvinnet tilsvarer. ¼ av utslippene fra personbiltransporten i Norge.

APP SKAL
REDUSERER MATSVINN:
Too Good To Go er en app/nett-basert tjeneste som skal bidra til å redusere matsvinn. Butikker, hoteller, restauranter, kantiner og bakerier skal kunne selge ferdiglaget mat og dagsferske varer som ellers ville ha blitt kastet mot slutten av dagen. Overskuddsmaten selges billig og forhåndsbetales via appen eller nettsiden og hentes av kunden 10-20 minutter før/etter stengetid, melder Too good to go i en pressemelding til avisen.

 

Politimann kan få 8 md i fengsel og miste jobben

FOTO: I retten i dag, statsadvokat Dennis Danielsen.

Etter en avtalt sexdate med et par på nett, skal det ha gått helt galt inne på hotellrommet. Politimannen skal ha utøvd grov vold mot sin tidligere samboer etter jentesex. I dag la aktor ned påstand om 8 md fengsel og tap av stilling. 

 

Mandag denne uken startet rettssaken mot den suspenderte politimannen fra Aust-Agder som er tiltalt for vold mot sin tidligere samboer. Han erkjenner ikke straffeskyld.

Vi har fulgt saken gjennom uken i Aust-Agder tingrett, det kommer en utfyllende sak i morgendagens papirutgave, og neste.

IMG_3552

 

TILTALTES FORKLARING:  Skisse av tiltalte under den frie forklaringen, mandag i Aust-Agder tingrett. Tegning/Camilla Glad.

Begge har avgitt detaljerte og omfattende forklaringer i saken, men de har overhode ikke samme oppfatning om hva som har skjedd.
Fornærmede forklarte om et forhold, preget av mange brudd.
-Hun forteller at han kunne gå fra den snilleste mannen hun kjente til den slemmeste, sa statsadvokat Dennis Danielsen i sitt innledningsforedrag

Sexdate via nett
Vi skal tilbake i tid og til hovedstaden og et hotell i sentrum.
-Dette er sykt vanskelig å snakke om, sa fornærmede da hun skulle fortelle om hendelsen. Hun var tydelig beveget i retten.

De skal ha kommet i kontakt med paret via en nettside. Mennene skulle angivelig kun være tilskuere mens de to kvinnene hadde sex, men etter at kvinnene var ferdige, skal det ha oppstått en situasjon som angivelig førte til at paret forlot hotellet.

Tiltalte sier på sin side at han ikke følte det var noe dramatikk før paret forlot rommet, fornærmede er uenig.

IMG_9933

FORSVARER: Politimannens forsvarer, advokat Hanne Wold Johansen.

Situasjon snudde brått
Dag to, tirsdag startet med forklaringen til paret som var til stede på hotellet.
De møttes på et utested i Oslo.

Vitnet forteller videre at de to mennene setter seg i hver sin stol. Da jentene er ferdige med sex-akten dem imellom og guttene legger seg på sengen, endrer ifølge vitnet situasjonen seg brått.
-Det kommer veldig plutselig, tiltalte blir irrasjonell og sint. Han kjeftet på fornærmede og ydmyker henne foran oss. Jeg oppfattet han som voldelig, hevdet vitnet.
Partneren hennes som også var tilstede den kvelden sier følgende;
-Det var amper stemning. I ettertid angrer man på at man ikke ble i gangen og lyttet litt og kanskje ringte politiet. Det virket som hun var sårbar og redd, og at det var en slags trygghet i at vi var der, sa han.

– Han slo meg gjentatte ganger i fjeset slik at jeg gikk i bakken,  stakk fingrene ned i halsen på meg slik at jeg ikke kunne skrike, hevder hun videre.
Volden skal angivelig ha fortsatt inne på hotellrommet.
-Han sa at han bare kunne si at det var paret som hadde vært voldelig mot meg under sexakten og at ingen kom til å tro på meg, hevdet fornærmede videre.

Resepsjonen får en telefon fra andre gjester om bråk fra rommet og nattevakten banker på døra.

-Jeg så på overvåkningskameraet i gangen at kvinnen umiddelbart kom ut fra rommet i det min kollega banket på og mannen åpnet. Hun forsvant nedover gangen, da jeg så henne i heisen lå hun i fosterstilling, gråt og var livredd, forklarte den kvinnelige ansatte ved hotellet i retten mandag.

Senere på natten måtte politimannens tidligere samboer kjøres til legevakten i Oslo. Der ble hun overført til voldsmottaket med blåmerker på blant annet nese, bryst og håndledd.

IMG_9948

BISTANDSADVOKAT: Trine Rjukan.

-Store, stygge ulven
Under tiltaltes frie forklaring kom det en helt motstridende forklaring i retten, tirsdag.
– Hun skrek til meg, ble fryktelig utagerende og slo mot meg, hevder tiltalte. Han forklarer at han holdt hendene hennes hardt fast, men hevder det kun var for å roe ned fornærmede.
-Jeg blir den store stygge ulven. Jeg har nok sagt ting i situasjoner. Men hun hadde ikke et språk som sto tilbake for mitt, hevdet politimannen i sin forklaring. Han hevder også at hans tidligere samboer var sykelig sjalu: -Det var omtrent som å sette fyr på noe. Det var drama fra en helt annen verden, og det spilte ingen rolle hva jeg sa hevdet han.

 

Fornærmede derimot hevder noe annet.
-Han sa at det var han som tok seg av meg. Han psyket meg ned og fikk meg til å tro at ingen brydde seg, hevdet kvinnen.
På dag tre i rettssalen i Arendal forklarte ytterligere fire vitner seg, blant annet politimannens datter og tidligere ektefelle. De hadde kun gode ord å si om tiltalte.
Fornærmedes tidligere ektefelle og hennes tidligere bestevenninne vitnet også for forsvaret.

Proff aktør
Etter bevisførsel ble det holdt sluttprosedyrer.
-Det er påtalemyndigheten som har bevisførsel i denne saken, og som har ansvar for å innhente tilstrekkelig bevis for at retten er sikker. Jeg skal begynne med faktum. Det er på det rene at tiltalte og fornærmede traff et annet par i Oslo, fredag og at de to kvinnene hadde sex. Hvem som ville hva, er ikke nødvendig å ta stilling til i denne saken, åpnet statsadvokat Dennis Danielsen i sin avslutningsprosedyre.

Han trekker frem paret som møtte de to i Oslo, som viktige.
-Begge har forklart at tiltalte var høylydt, de prøvde å roe ned situasjonen men lykkes ikke. Her har vi to uavhengige forklaringer som er av stor betydning og grunn til å feste sin lit til. De dokumenterte skadene stemmer overens med det fornærmede har forklart, sa Danielsen.
Tiltale har levert en forklaring, men jeg ber om at retten har som bakteppe at vedkommende er politimann. Han er bedre til å tilpasse sin forklaring og han må betraktes som en profesjonell aktør, sa han videre.

Statsadvokat Dennis Danielsen nedla påstand om 8 md ubetinget fengselstraff og tap av stilling i retten i dag.

Bistandsadvokat Trine Rjukan mente en erstatning burde settes til 100 000

Forsvar
Forsvarer advokat Hanne Wold Johansen holder sin sluttprosedyre:
-Dette er isolerte episoder som ikke springer ut av et bestemt handlingsmønster. Det foreligger ikke mishandling i lovens forstand. Svært mange vitner har fortalt om en kontrollerende, dramatisk og sjalu kvinne som lett inntar offerrollen og som har en rekke egenskaper som gjør at hun stadig er innblandet i konflikter. Hun har ingen selvinnsikt i at hun også kan ha skyld i situasjoner der de har kranglet. Men å krangle med kjæresten sin og kalle hverandre stygge ting, er ikke straffbart, selv om man kan si slike ord som kan være moralsk forkastelige, sa Wold Johansen som mente tiltalte måtte frifinnes, subsidiært straffes på mildeste måte.

 

 

Les mer om de ulike vitners utsagn i de kommende papirutgavene. 

 

 

 

– Det handler kun om Åmli

Det handler kun om Åmli nå, sier direktør i Biozin Lars Frode Askheim til Åmliavisa.

I midten av desember kommer Teknisk Ukeblad med følgende på nett; Her skal det bygges nytt anlegg for biodrivstoff. I 2019 skal et demoanlegg for biodrivstoff basert på råvarer fra skogen stå klar.

Konkurranse ?
For det er Statkraft og Södra som går sammen om å bygge et demonstrasjonsanlegg for annengenerasjons biodrivstoff, skriver selskapene i en pressemelding. Anlegget skal ligge på tidligere Tofte Celluloses anlegg på Hurumlandet. Byggingen av dette anlegget skal etter planen begynne allerede i februar.
I utgangspunktet skal demoanlegget ifølge Teknisk Ukeblad, basere seg på råstoff fra skogsindustrien. Det skal imidlertid også være mulig å bruke annet biologisk nedbrytbart materiale i prosessen. Så vi lurer på, hva har dette å si for Åmli. Kommer den første fabrikken hit, eller ikke?

DIREKTØR:  F.v. Gro Anita Mykjåland (Sp) Ordfører i Åmli, Reidar Saga ( Ap) og t.h, direktør i Biozin Lars Frode Askheim under et tidligere møte på Bergene Holm.  Foto; Camilla Glad.
DIREKTØR: F.v. Gro Anita Mykjåland (Sp) Ordfører i Åmli, Reidar Saga ( Ap) og t.h, direktør i Biozin Lars Frode Askheim under et tidligere møte på Bergene Holm.
Foto; Camilla Glad.

Tror på fabrikk
Vi plukker opp telefonen og tar en prat med ordfører Reidar Saga.
– Det er slike spørsmål vi også har stilt oss, men jeg frykter ikke for dette anlegget på Hurumlandet. Slik jeg forstår det, er dette et pilotprosjekt og kvanta vi snakker om her vil bli i svært liten skala hvis man sammenligner med det som er planlagt i Åmli. Jeg kjenner ikke inngående til dette, men Reidar Bergene Holm har tidligere uttalt at han har lite sans for planene mellom Tofte og Statskraft, hevder Saga.
– Hovedproblemet her er at det blir sjøbasert. Jeg vet ikke om man tenker seg virke inn fra Vestlandet med båt, men jeg vet at det har vært store lokale protester, uttaler Saga videre til Åmliavisa.
– En trussel for Åmli eller ikke?
– Nei. Jeg ser ikke på dette som en konkurranse når det er tenkt som et pilotprosjekt. Jeg tror de skal teste en teknologi og at det blir i en liten skala. Eller for å si det slik. Direktør Lars Frode Askheim har uttalt at dette vil bli en dråpe i havet i forhold til hva som er tenkt produsert i Åmli, sier Saga.
Tror du det første anlegget kommer i Åmli?
-Det første storskala-anlegget, ja! svarer ordføreren klokkereint.
Men når?
-Vi vet ting som vi ikke kan snakke om ennå. Men de er i gang med å planlegge fabrikk på tomt, vi jobber også for fullt for å være klare til en endelig investeringsbeslutning faller, slik at vi kan være parat til å sette igang den dagen de begynner på tomta. Det er fremdrift hele tiden og jeg får sterkere og sterkere tro på dette prosjektet for hver dag som går, men vi er utålmodige etter et svar på den endelige investeringsbeslutningen, sier Saga.

Åmli all the way
I midten av november skrev Business Wire at Criterion Catalyst Company LTD (CRIUK), som er et globalt teknologi selskap eid av Royal Dutch Shell, at en FEL-2 lisens for IH2 teknologi som konverterer biomasse til flytende drivstoff, ble tildelt Biozin Holding AS (BZH).
Bergene Holm AS og det svenske oljeselskapet Preem AB har forent krefter og det er ifølge Business Wire deres intensjon å realisere en fullskala bio produksjon i Norge gjennom Biozin Holding AS. Det står også at dette stedet etter planen skal være her, ved siden av eksisterende sagbruk i Åmli.
Vi tar kontakt med direktør i Biozin, Lars Frode Askheim og spør;
– Vil fabrikken på Hurumlandet utfordre planene i Åmli?
-Det utfordrer ikke, jeg vil heller si tvert imot. Vi applauderer en situasjon der andre også har vilje til å satse. Men dette er ikke sammenligningsbart når det gjelder størrelse planlagt i Åmli, det er en helt annen skala det er tale om her lokalt, svarer Askheim.
Men når kan man forvente en endelig investeringsbeslutning i Åmli?
-Innen utgangen av september i år skal vi ha svar, først da kan vi si noe om hva konseptstudiet vi nå er inne i viser, sier han.
Dette konseptstudiet Askheim henviser til skal avdekke om fabrikken vil koste det de har tenkt, for å si det enkelt.

Utålmodig
-Vi må ha tid til å gjøre dette skikkelig, for vi vil ikke bruke 2-3 milliarder på ingenting. Jeg skjønner at alle er utålmodige, det er jeg også. Men det ville vært fjollete å være optimist uten å vite noe konkret, jeg har levd for lenge til å være det, ler han.
Men Askheim er også tydelig på, at får de svar før. Ja, da får også Saga & co svar tidligere.
-Konseptstudiet vil vise om kostnadene blir slik vi har estimert, hvis det blir mye dyrere enn forutsett må vi ta en ny runde på hva vi skal gjøre.
Men kan du svare på om den første fullskalafabrikken vil komme i Åmli?
Vi har ingen planer om å endre på dette bildet før vi er ferdige med konseptstudiet. Og jeg kan si at jeg ikke har blitt svakere i troen enn det jeg var da vi begynte med arbeidet. Det handler kun om Åmli nå. Vi hadde jo ikke fortsatt å bruke penger på dette hvis vi hadde planer om noe annet. Jeg håper det kan gi en viss trygghet til innbyggerne som lurer, avslutter han.

 

Foreslår å bygge «tiggerskur»

Hvor bor rumenerne, og hva er deres historie? Vi la oss på hjul etter endt arbeidsdag og fikk snakke med to av de som selger ”Folk er folk” i Åmli.

Viggo Hansen (KrF) har sendt en interpellasjon til ordfører Reidar Saga (Ap) Handelsstanden etterlyser et sted å henvise ”tiggerne”. Hansen  kommer  derfor med et forslag; Kan kommunen bygge et skur de kan stå i?

Viggo Hansen gikk rett og slett bort og tilbød kvinnen som pleier å stå foran Joker for å selge blader, en jobb. Hun takket nei.

-Vi hadde en del ved som skulle pakkes på Proflex, og man har jo lyst til å strekke ut en hånd. Så jeg fortalte om jobben og sa hun kunne få den om hun ville tjene penger. Det er litt bedre enn å stå ute hele tiden tenkte jeg, men hun takket nei.
– Dette er min jobb, sa hun ifølge Hansen.

Handelsstanden
Viggo Hansen har fått innspill fra handelsstanden, og sendte før kommunestyret i desember, en interpellasjon til ordføreren, noe ordføreren også har etterspurt at politikerne skal gjøre, slik at det kan gjøres forundersøkelser slik at man kommer med et konstruktivt svar tilbake i de politiske møtene.
I denne interpellasjonen spør Hansen om følgende:
« Jeg har fått henvendelser fra næringsdrivende i Åmli sentrum som ønsker at kommunen kunne hjelpe til med å finne ein ordning for dei som står og «tigger» daglig. Det er kommet forslag om eit skur dei kunne stå i for vind og vær. Men kanskje minst like mykje, er ønsket om at butikkane i sentrum kan henvise disse folka til faste plassar for tiggerar.»
Det ble ikke mulighet for interpellasjoner i desembermøtet, og grunnet det kommunen melder er for få saker, er januars politiske møter avlyst. Interpellasjonen vil derfor komme i februar til politisk behandling. Men torsdag forrige uke var ordføreren og enhetsledere på bedriftsbesøk til ulike butikker i Åmli, der også emnet ”tigging” kom opp.

DELTE MENINGER: F.v. Geir Kristiansen, Kurt Yngvar Retterholt, John Sveinungsen, Olav Mjaland, Rolv Vehus og Rune Svensson.
DELTE MENINGER: F.v. Geir Kristiansen, Kurt Yngvar Retterholt, John Sveinungsen, Olav Mjaland, Rolv Vehus og Rune Svensson.

Gir bort møbler
Vi spør Viggo Hansen hva han tenker om tigging og salg i Åmli?
-Det er klart at hvis man er for pågående så finner noen ubehag i det. Særlig eldre kan kvie seg litt for å gå inn i butikken dersom man får for mange spørsmål, det går jo også ut over handelsstanden i Åmli. Derfor tenkte jeg at vi kunne sørge for et egnet sted de kunne stå, gjerne utenfor gjenbruksbutikken i Gata, og at vi fikk bygget et skur til dem slik at de hadde et sted å stå under tak når det var dårlig vær. Da kunne folk som ville gi til dem, selv velge å gå bort. Det må jo være bedre for alle, mener Hansen.
-Det er klart man lurer av og til, for man ser dokumentarer. Hvor bor de, hvem er det som kjører dem, og hvor holder de til. Selv om folk stort sett gjerne vil hjelpe, er det ingen som liker å bli jugd for, sier Hansen som også har strukket ut en arm, til.
-Han som pleier å stå nede ved Prix har jeg tilbudt en del av de tingene vi har på Proflex som har stått her over tid og ingen vil ha. Litt møbler, klær og leker. Han ble veldig glad og sa tusen takk, forteller Hansen.

Vi spør folk
Inne på Joker står ansatt Hilde Bjorå Wiik.
-Vi merker jo ingenting til dem. Men vi har fått klager fra kundene. De har stått der så lenge nå og kundene våre føler de må gi oftere enn de makter. De mener også at de har blitt frekkere og mer pågående i det siste, sier hun.
Innehaver Gunne Mjaaland bekrefter den ansatte. Og vi spør, hva de mener om interpellasjonen og forslaget?
-Jeg vet ikke om de vil komme til å stå der, eller ikke henvende seg til folk slik som nå, sier Hilde.
– Å nekte dem å stå på privat grunn, vel det forstår de ikke. Det enkleste ville vært å forby det, men det er ikke så lett dette, sier Mjaaland.
Inne på Bakeriet er det stinn brakke. Vi setter oss ned ved første bord, der en gjeng menn i sin beste alder har hatt «møte» der både bru og Kulturhus har vært samtale-emne, men i dag får de spørsmål om ”tigging” og salg.
– Det er ikke noe greit, det er et hinder for samfunnet og negativt. For det er jo ikke positivt at noen er blakke, utbryter Geir Kristiansen som høster latter.
Men noe særlig sans for skuret som foreslås bygget, har ikke alle.
-Det neste er vel at de skal ha dusj og varmt vann der inne, sier Kurt Yngvar Retterholt.
Både John Sveinungsen og Arne Odnesen vil forby tigging, det blir greiest slik.
– Nei, de som har lyst til å være av med en skilling, skal få lov til å gi dem. De lager ikke et problem her, sier Rolv Vehus og taler dem alle imot. Sidemann Rune Svensson er til dels enig med ham. Men det enkleste ville kanskje vært å forby?
Tore Katteraas går forbi bordet. Hva mener så han?
– Det er jo synd på dem, jeg vil ikke ha et forbud. Men jeg skulle ønske de dro hjem, sier han.

FOR:  Olav Riisland sammen med sine to døtre,  Ingeborg og Anne. De har ingenting mot de to som selger magasinene i Åmli. Det plager ikke meg, sier Ingeborg og Olav som ikke ønsker å forby tigging eller salg.
FOR: Olav Riisland sammen med sine to døtre, Ingeborg og Anne. De har ingenting mot de to som selger magasinene i Åmli. Det plager ikke meg, sier Ingeborg og Olav som ikke ønsker å forby tigging eller salg.

Vil vite mer
På bordet bak oss sitter Guro Sønde og Aud Berås.
-Forby det, jeg har ingen tro på at et slikt skur skal hjelpe. Jeg synes ikke synd på dem, men jeg gir litt mat til ham nede ved Prix for han er så hyggelig, sier Berås.
-De roper «mor» til meg, nå har jeg begynt å se rett ned når jeg går inn på butikken. Det er ikke noe greit, jeg vil forby det, sier Sønde.
Inn av døra og til vårt bord, kommer Kari Skårdal.
-Jeg får jo dårlig samvittighet, men jeg er usikker på hva man støtter og jeg vil gjerne vite hva som ligger bak. Men de snakker jo ikke norsk. Bladene deres har jeg ikke tid til å lese, så jeg gir dem litt penger av og til uten å ta med meg bladet. For hvis jeg ikke gir dem noe, viser jeg ikke respekt for deres jobb. Jeg synes ikke vi skal forby folk å tigge, men jeg vil gjerne vite mer om dem, sier hun.
På andre siden av kafeen, sitter Olav Riisland sammen med sine to døtre, Ingeborg og Anne.
Ingeborg vil ikke forby tigging.
-Jeg har ikke noe imot det, og jeg plages ikke av at de står der, sier hun.
Pappa Olav blir heller ikke noe større sjenert av de lokale selgerne.
-Det er synd at folk må stå ute og tigge, jeg går som regel forbi. Men jeg kjenner et stikk av dårlig samvittighet når man ikke gir dem noe, sier han.

Menneskerett
På vei ut har Olav Mjaland satt seg ned på det første «guttebordet», hva mener så han?
-Jeg vil ikke ha et forbud. Det handler om bakmenn dette her. Det er en menneskerett å tigge, men jeg skjønner jo at folk blir lei, sier han.
Vi går ut i Gata igjen, og ned til det andre stedet rumenerne står. På Prix.
-Nei, vi har ikke fått noen klager fra kundene, han som står her er veldig hyggelig. Og han er litt lur, for han hjelper kundene med varer ut i bilen. Men hvis andre har stått her som har vært mer pågående, har vi fått høre det, sier daglig leder Lene Askeland.

-Folk må velge selv
Vi spør ordføreren hva han gjør, gir han?
-Jeg er Plan-fadder og jeg gir til alle typer innsamlinger være seg Røde Kors eller Kirkens Nødhjelp. Men jeg bruker ikke penger der jeg ikke vet hva det går til. Her kan det være tale om bakmenn, og det støtter jeg ikke opp om. Men hvis folk i Åmli velger å gi til dem, er dette en sak de selvfølgelig bestemmer helt selv. Jeg legger meg ikke opp i hvordan folk i kommunen bruker pengene sine, sier Saga.
Han forteller at det nå vil være Samfunnsavdelingen som vil komme med et svar på interpellasjonen.
-Rent formelt sett så tigger de ikke, men de selger et blad. Derfor vil man ta stilling til om hvordan kommunen skal forholde seg til salg på egen grunn. Jeg ser ikke for meg at vi skal bygge et fast sted der de skal stå.
Kan det være tale om å forby salg på egen eiendom?
Jeg vet ikke, jeg har ikke fått svaret fra Samfunn ennå, sier ordføreren.

BOLIG I ÅMLI:  I dette huset på Simonstad bor altså Vasile Miclescu (t.v) og Constantin Ochea. Her oppgir de å ha bodd gratis i 2 måneder. Snart skal de en tur til Romania, men de planlegger å komme tilbake igjen. De liker seg i Åmli. Begge selger bladet ”Folk er folk”.Foto; Nils Mosberg.
BOLIG I ÅMLI: I dette huset på Simonstad bor altså Vasile Miclescu (t.v) og Constantin Ochea. Her oppgir de å ha bodd gratis i 2 måneder. Snart skal de en tur til Romania, men de planlegger å komme tilbake igjen. De liker seg i Åmli. Begge selger bladet ”Folk er folk”.Foto; Nils Mosberg.

Hjemme hos
Jeg setter meg i en bil utenfor rådhuset med utsyn til Prix, og venter. Etter en snau time ser vi mannen som tidligere på dagen sto utenfor Joker, ankomme rådhuset. Han setter seg i trappa med en pose mellom beina, og venter. Så kommer han gående, og rett bak den andre mannen – han som vanligvis står utenfor Prix. Men de blir ikke hentet av en bil, de går over gata og inn på bussen. Vi følger etter bussen, og våre to menn går av på Simonstad, og inn i et hus der en mann ved navnet Frank bor. Men bor de også der, hos ham?
Dagen etter drar vi tilbake til boligen og banker på. Ingen svarer. Men like etter ankommer bussen, og de to mennene kommer gående nedover veien.
Ved hjelp av litt norsk, litt engelsk, miming og fingerspråk får vi vite at de to mennene bor her, hos Frank. Det har de gjort i omlag 2 måneder. Om de betaler noe for å bo her? Nei, Frank er en venn. Men hvor er Frank? Han er på ferie, han kommer hjem neste uke, tror de.
Begge drar frem lommeboka og identitetspapirer stemplet i Romania. Mannen som står utenfor Prix, heter Vasile Miclescu og mannen utenfor Joker, Constantin Ochea.
Vasile forteller at han har fire barn på 7, 14, 16 og 20 år hjemme i Romania. Barna til Constantin er godt voksne nå.
Men hvordan er det i Romania der de bor, vi viser en tommel opp og en tommel ned og spør. Vasile legger hånden vannrett i luften og vipper den att og frem for å vise at det er ”sånn passe”. Han forklarer at han er glad for å være i Åmli.
– Folk her gir meg respekt hver dag, sier han på norsk.
Han selger bladet ”Folk er folk” sier han. – Det er jobben min.
Organisasjonen Folk er Folk Arbeid er ett av foretakene som produserer blader tilreisende romfolk kan selge for å tjene til livets opphold, et tiltak for å tilby et alternativ til tigging. Men i 2017 kom Brennpunkt med sin dokumentar ”Lykkelandet” der NRK avslørte hvordan et rumensk nettverk bruker tigging som skalkeskjul for å drive organisert kriminalitet. Dokumentaren førte til stor debatt. Mange i Åmli som vi har snakket med anser de to som tiggere. De er også opptatt om det finnes bakmenn. De vil rett og slett vite mer om dem. Men da vi prøver å illustrere en bakmann, og spør om det er ”et monster” som tar alle pengene hans, eller om han beholder pengene og sender det ned til Romania, ler han og rister på hodet. – Nei, nei, sender til familien i Romania.
Om han helt forstår bakmann-spørsmålet, vites ikke. Men han sier han selger bladet som jobb og at han er glad for å ha et arbeid. Han forklarer at den hvite kassebilen på tunet, som undertegnede tidligere har observert de to sette seg inn i, skal repareres senere og at den er hans. Bilen har bulgarske skilter.

Hjem til familien
Han forklarer også at han snart skal tilbake til Romania for å se familien sin. Men at han senere skal tilbake til Norge og Åmli.
-Turist, att og frem, ler han.
Den andre eldre herremannen er taus. Han kan ikke mye norsk. Frank har altså ifølge rumenerne, tatt dem inn og lar de bo der helt gratis. Ifølge de to mennene passer de en hund i huset innenfor. Når vi spør hvor mange som bor der. Peker Vasile på seg selv og den andre mannen og viser frem to fingre. To, sier han.
– Kanskje vi skal hjelpe Frank å male huset senere i sommer, fortsetter Vasile.
Vi ringer denne Frank som Vasile gir oss telefonnummeret til for å høre historien fra ham, og for å kanskje finne litt mer ut om de to. Men når vi ringer går telefonen rett på personsvar, vi legger igjen en beskjed, men får ikke svar i skrivende stund før vi går i trykken.

Vi følger opp saken.

 

 

Vil ha pris på bru og kulturhus

GODT HUMØR:  Ordfører Reidar Saga (Ap) sammen med Hans Fredrik Tangen
(H) Det er ikke første gang de to finner sammen. Etter valget for 6 år siden ble det utarbeidet en samarbeidsavtale mellom H og Ap, resultatet var at Saga ble ordfører og Tangen ble varaordfører. Den avtalen, med tilnavnet meg fortalt;  ”Madam Askland erklæringen”  gikk imidlertid i vasken rimelig fort, men det gode forholdet mellom de to fortsatte og Tangen var varaordfører hele perioden. ”Kjærlighetsforholdet” fikk en ny boost under forhandlingene.

Det ble brudd i forholdet mellom Ap og Sp, dermed klatret villig Høyre opp i senga, men da ble det hett mellom laknene i kommunestyresalen dagen derpå…

Endelig måtte «the dark side» gi tapt, dette er en stor dag, sa Tobias Tangen (H) til Åmliavisa i pausen.

BRU I SIKTE:  En gledens dag er dette, utbrøt Tobias Tangen (t.h) som drømmer om å knytte Engenes og sentrum sammen for fremtidens utvikling.
BRU I SIKTE: En gledens dag er dette, utbrøt Tobias Tangen (t.h) som drømmer om å knytte Engenes og sentrum sammen for fremtidens utvikling.

Lykkens dag
Han brukte Star Wars referanser for å forklare hvordan det han refererte til som «lykkens dag» hadde foregått.
-Endelig kan det bli bru! Vi er nå smidd med det trygge partiet med gode folk som prinsesse Leia i, lo han og pekte på Hilde Hansen Smeland (Ap).
Ordføreren på sin side var litt mer forsiktig med ordbruken.
-Jeg er oppriktig lei meg for at vi ikke fant ut av det med Sp, og at samarbeidet røyk. Men dette er viktig å få til, vi må se på muligheten for å bygge kulturhus og bru. Befolkningen fortjener å få konkrete svar på hva det koster, blir det for dyrt vil ikke vi heller stemme for det. Men det handler om å få rene tall på bordet, sa ordfører Reidar Saga (Ap) til Åmliavisa etter avstemningen.

SKARP:  Varaordfører Margit Smeland ble beskyldt for å ha tatt ”for mye Møller`s Tran”, det avfeide hun med skarp tunge og kalte Ap og H for smålige.
SKARP: Varaordfører Margit Smeland ble beskyldt for å ha tatt ”for mye Møller`s Tran”, det avfeide hun med skarp tunge og kalte Ap og H for smålige.

– Skammelig!
Vi skal et døgn tilbake. Etter at forhandlingene mellom Sp og Ap falt helt i grus, dannet Høyre og Ap en koalisjon. For sent onsdag kveld kom de to partiene til enighet og stilte med flertall til kommunestyret neste dag. Og det tok ikke lang tid før det politiske spillet la følelser for dagen.
For da saken om Elvarheim kom opp, brakte det løs i kommunestyresalen. Etter bruddet i forhandlingene mellom Ap og Sp sto det om en ting, mente Reidar Saga: Kulturhus eller ei. Viss vass, mente varaordfører Margit Smeland (Sp).
Et enstemmig formannskap har tidligere gått enstemmig inn for å legge inntil en halv mill på bordet for å få arkitekttegninger på heis og handicaptoaletter på Elvarheim. Men i kommunestyret hadde Ap snudd etter bruddet med Sp. Det skapte voldsomme reaksjoner.
Kari-Anne Håland Moe åpnet ballet som saksordfører.
-Universell utforming er viktig slik at alle kan ha tilgang til det vi har. Men dette blir dyrt, og jeg vil stemme imot i dag, sa hun.
-Jeg er overrasket. Kan vi være bekjent av å ha en Åmlisal som ikke er tilgjengelig for alle, det er lovpålagt. Vi har kuttet det ned til det minimale med heis og handicaptoalett, hvis dere stemmer dette ned skyver dere Elvarheim ut i intet, mente Tellef Olstad (Sp)
Varaordfører Margit Smeland var ikke tam da hun entret talerstolen etter sin partifelle.
-Jeg er forskrekket hvis man nå mener Elvarheim skal stå på vent. De flotte utstillingene skal ikke bare stå der for de sprekeste av dere. Vi har en utstilling på gang av nasjonal verdi, hvis dere nå sier nei er det som om jeg skulle hatt utstilling i vognskjulet mitt heime og så kunne Margit ha glede av det og surra der inne alene. Elvarheim er et signalbygg og vi må bruke penger på tegninger for å få på plass det nødvendigste slik at bygget fyller dagens krav. Åmli hadde ikke hatt dette bygget hvis vi ikke hadde hatt frivillige og ildsjeler som har sørget for å holde dette bygget ved like. Tenk dere veldig godt om før dere gir et slag over fingrene. Det er skammelig, sa Smeland og la til; jeg vet hva kampen står om, og i den sammenhengen er dette småpenger!

ULTIMATUM:  Tellef Olstad (Sp) synes Ap straffet innbyggerne når de kom med et utimatum under forhandlingene.
ULTIMATUM: Tellef Olstad (Sp) synes Ap straffet innbyggerne når de kom med et utimatum under forhandlingene.

-Gi og ta
Og med de ordene var det virkelig i gang, for nå kom ordfører Reidar Saga opp på talerstolen; La oss slippe katta ut av sekken. Vi i Ap ønsker sterkt å få utredet et kulturhus, det er ingen hemmelighet – og en sak vi har gått til valg på. Vi hadde sterk tru på at vi skulle komme til enighet med Sp, og jeg var villig til å strekke meg veldig langt for å få til et samarbeid om Elvarheim, men når vi ser det ikke er mulig, så blir det sånn. Her ga ikke Sp oss noen ting, de ville ikke være med og da er dette konsekvensen. Slik er politikk. Man må gi og ta, ikke bare ta. Det er ikke Ap sin skyld alene at det ikke skjer noe på Elvarheim det første året, sa ordføreren.
Men nå var det nok for Tellef Olstad.
-Vi fikk et ultimatum og Ap sa ”take it or leave it”. Vi reduserte i forkant til et minimum på Elvarheim som vi trodde dere kunne gå for. Det er jo ikke oss dere straffer nå, det er innbyggerne i Åmli som vil til Elvarheim dere tar, sa han.

SEIER:  John Lien og Kari-Anne H. Moe etter seieren i kommunestyresalen. Nå skal bru og Kulturhus utredes.
SEIER: John Lien og Kari-Anne H. Moe etter seieren i kommunestyresalen. Nå skal bru og Kulturhus utredes.

Identitet
-Elvarheim er ikke et kulturhus, selv om det er fylt med kultur. Men Elvarheim er identiteten til bygda. Det er Åmli. Og det er det vi ønsker å vise frem, det er ikke for å ha de store arrangementene og slike trusler som dere kommer med kan slå fryktelig hardt tilbake, fulgte Margit Smeland opp.
Og hun var ikke den eneste i partiet som var opprørt.
-Jeg er sjokkert over Ap`s representanter og ber dere tenke dere om hva dere gjør. Elvarheim er et bygg som har regional kulturhistoriske verdi som man gjennom 30 år har bygd opp, og så sier nå Ap nei til tilgjengeligheten for alle. Vi i Sp har gått ned til minstekrav med en heis og handicaptoalett, dette har vært et råkjør fra Ap. Nå gjør en altså ikke Elvarheim til den brukervennlige og funksjonelle bygningen det kunne blitt, og det er ganske grovt. Tenk dere om, sa hun igjen mens hun dunket i talerstolen.

NETT:  Olav Eppeland Føreland (Sp) fikk kritikk av Dag Halvorsen (Ap) for kommentarer på Facebook, men han parerte med følgende; Så lenge det ikke er ulovlig, fortsetter jeg med det.
NETT: Olav Eppeland Føreland (Sp) fikk kritikk av Dag Halvorsen (Ap) for kommentarer på Facebook, men han parerte med følgende; Så lenge det ikke er ulovlig, fortsetter jeg med det.

-Nå må dere slutte
Men nå fikk folk i Sp gi seg med irettesettelsene, mente Dag Halvorsen (Ap).
-Jeg er overrasket over at Sp forteller oss at vi må besinne oss og tenke oss om hele tia. Dere stempler oss som idioter og at vi ikke kan tenke selv. Vi må da kunne ha en annen mening. Jeg har ikke sagt at det ikke skal gjøres noe med Elvarheim, jeg sier bare at det ikke blir nå.
Tobias Tangen (H) hadde også ett og annet å si til Sp og varaordføreren.
– Du sier det selv. Elvarheim er ikke et kulturhus, men et museum. Jeg har vært forkjemper for å bygge ut Elvarheim, men det slaget ble tapt da flertallet av politikere ikke hadde vilje til å se på det som kulturhus. Jeg ønsker at bygda skal beholde Elvarheim og at generasjoner videre skal ha glede av det. Men jeg vil ha noe for ungdommen og for voksne som kan vokse inn i fremtiden også. Jeg vil skape kul-tur, ikke bare museum, sa han.
Saken falt mot 1 stemme, dermed får ikke Elvarheim penger i år heller. Men det var på ingen måte slutt på munnhuggeriet.

RÅTT:  Anne Tone Aanby (Sp) synes Ap drev et rått spill og var skuffet over at de ikke ville være med på regninga til utbedring av Elvarheim.
RÅTT: Anne Tone Aanby (Sp) synes Ap drev et rått spill og var skuffet over at de ikke ville være med på regninga til utbedring av Elvarheim.

Spill med penger
-Det er viktig å ha visjoner for fremtiden, således kan jeg applaudere Ap som vil bygge kulturhus og bru, men jeg vil ha litt is i magen for jeg tror vi kan få bruk for de pengene i fremtiden. Vi vet ikke hva som skjer på Jordøya, det kan hende vi må øke investeringen. Kanskje må vi bygge flere hus til nye familier, og vi vet ikke hva som skjer med VGS. Jeg er bekymra hvis Ap sitt forslag vedtas, da synes jeg synd på de som skal overta etter oss, og jeg tror vi gjør en feil prioritering, sa Tellef Olstad.
-Jeg kan ikke se at kommunen skal kunne klare dette, det blir å holde folk for narr, kommenterte Sveinung Seljås (KrF)
-Jeg vil gjerne at biozin skal sette spaden i jorden og at vi har fast fisk ved VGS i Åmli, det vil overgå mine våteste drømmer. Det kan bli mange arbeidsplasser der oppe og da vil Margit føle seg trygg nok til å være med på mer. Men får vi flere familier hit, så vil det melde seg andre behov i kommunen, som barnehage og bygging av flere hus. Jeg ser det som et spill med Åmli kommunes økonomi, det er uansvarlig, mente varaordføreren.
Det blir fem minutter pause for atter å avholde ett av mange gruppemøter denne dagen.

– For mye tran?
-De synes vi er helt idioter. Men jeg kan ikke skjønne at dette er uansvarlig. Vi vil heller bruke den halve millionen de vil utrede Elvarheim for, til å få helt konkrete kostnader på hva en bru og hva et kulturhus vil koste. Så må vi avgjøre om det blir for dyrt, og hva som skal gjøres med Elvarheim. Det er ikke uansvarlig, utbryter John Lien (Ap) i det han går forbi.
Pausen er over og ordføreren bøyer seg over mikrofonen.
– Jeg synes det virker som om varaordføren har tatt en ekstra dose Møllers Tran i dag, men dette handler om at vi vil i gang med å finne ut. I dette prosjektet som omhandler kulturhus, så vet man at det allerede er lagt inn en 4-5 millioner, flytting av kraftlinjer er gjort, det er laget ekstra forstøtningsmurer, fordi det skal komme et byggetrinn to. Det er også klargjort for teknisk rom og ventilering. I 2011 var prislappen 32 millioner kroner. Nå mener jeg vi må se på hva behovet for et slikt hus kan være der lag og foreninger inviteres inn. Elvarheim er nå et museum, det betyr at vi mangler en storstue i Åmli. Dette har vi gått til valg på i to perioder, det står i vårt program, det er et svik mot våre velgere hvis vi nå ikke prøver å finne ut hva det kan koste. Så kommer det en sak tilbake og koster det 50-60 millioner, så er ingen her villig til å stemme ja for det, inkludert meg selv. Hvis det kommer andre fantastiske tilbud, skal jeg ha muligheten til å ta det istedenfor dette. Men vi må jo se på dette, få en pris. Ikke bare sitte og vente på at det kan oppstå andre utfordringer som vil koste penger. Det er ikke fremtidsrettet, sa ordføreren.

– Smålig
-Det er smålig av dere å ikke prioritere Gjøvdal kirke som trenger sårt oppgradering, bare se på smilet mitt, det er ikke et fint smil. Og jeg trenger ikke en dråpe tran, jeg liker ikke tran engang, smalt det i retur fra Smeland.
Dag Halvorsen var lei av alt snakket.
-Nå må dere slutte. Dette er en ren prioritering. Det er lov å ha ulik mening om hva som er viktigst, mente han.
-Jeg føler meg ikke smålig, og ikke dum. I hvert fall ikke akkurat nå. Vi ser annerledes på dette enn Sp og KrF. Det blir slengt ut helt ville summer, men ingen vet egentlig hva dette koster og det er det vi vil finne ut av. Hva er det som er så farlig med det, spurte John Lien.
-Hvis vi skal begynne å bli redde for vekst, da vil jeg slutte i politikken. Nøkkelen er å være ansvarlig, nå må vi innhente priser. Det å knytte Engenes og sentrum sammen hadde vært en lykkens dag, kommenterte Tobias Tangen.

Hva vil innbyggerne?
-Politikerne er lydhøre for åmlifolk. Og hvis det er slik at flesteparten vil ha kulturhus her, ja da skal jeg lytte til dem og stemme for det. For min personlige mening må vike, jeg har en jobb å gjøre for folket, sa Viggo Hansen (KrF) som nå håper innbyggerne kommer med tilbakemeldinger om hva de vil.
Det er igjen duket for gruppemøte.
-Du får ikke artistene i Norge til å komme hit sånn uten videre. Vi har vært og sett på kulturhus tidligere i både Bø og Seljord som er store studentbyer, det samme med Arendal som vi heller ikke kan sammenligne oss med. Det blir for høye krav til kostnader på konserten nå til dags, og dette bygget skal driftes også, sier varaordføreren idet hun går forbi.
Men for Hans Fredrik Tangen handler det om utvikling.
-Jeg vil bruke mer penger på de unge og fremtiden. Det er smålig å ta bruk av ord som smålig. Nå må vi se hva slags pris dette lander på og så ta et valg, sa han.
Når hendene skulle telles ble det som alle visste, flertall til Høyre og Ap.
Prislappen på Kulturhus og bro skal etter planen foreligge før budsjettet neste år.
Hva mener DU, send din mening til
post@amliavisa.no

Jol i Åmli

 

GJØVLANDSBRUA:  Tømmertransport over Gjøvlandsbrua i 1957. Sjåfør er Ingvald Valle og denne bilen er i Jørund Smelands eie den dag i dag. Foto; Åmli Historielag.

Desember. Den 34.utgaven av ”Jol i Åmli” er ute i hyllene og vi har tatt en sniktitt.

Arild Håkedal har vært med siden begynnelsen.

-Det er andre som skal ha mer ære enn meg på det redaksjonelle arbeidet, men joda – jeg har vært med og bidratt i alle år, enten det er med bilder eller stykker til årboka, sier han.

PAKKMØTE PÅ REDAKSJONEN:  Fv: Sigrid Bjørg Ramse, Halvard Skårdal, Arild Håkedal, Rune Nylund, Kjetil Dukane og Scott Aanby. Både Sigrid Bjørg og Scott har vært med i redaksjonen helt siden første utgave.
PAKKMØTE PÅ REDAKSJONEN: Fv: Sigrid Bjørg Ramse, Halvard Skårdal, Arild Håkedal, Rune Nylund, Kjetil Dukane og Scott Aanby. Både Sigrid Bjørg og Scott har vært med i redaksjonen helt siden første utgave.

Sareptas krukke
Det var ikke alle som hadde trua på at dette var noe varig, men de tok feil.
-Noen synes det var litt pretensiøst i starten, begynne med en årbok som het «Jol i Åmli», og at det skulle fortsette år etter år, vi kom jo til å gå tom for stoff, mente folk.
Det skjedde aldri. For ennå må redaksjonen si; det får vi ikke med i år, det må dessverre vente til neste utgave. Jol i Åmli har vist seg å være en Sareptas krukke, det er mer enn nok å skrive om fra Åmli, år etter år.
– Vi har tilsig av stoff gjennom året og vi begynner med et årsmøte på vårparten der vi oppsummerer forrige utgave og begynner å planlegge neste. På sommeren samles vi igjen og går gjennom hva vi har, og hva vi må få tak i, og hvem som skal gjøre hva. Vi er jo den samme gamle gjengen år etter år, så vi kjenner prosedyren. Og mangler vi et bilde har vi jo Scott Aanby på laget, så da illustrerer han hvis det skulle skorte. På sommermøtet klekker vi også ut diktene til de ulike annonsene som skal inn årboka, og det tar litt tid, men det er jo artig også, smiler han.

STORT ØYEBLIKK:  Det er Johanne Flottorp fra Åmli som pryder Jol i Åmlis førsteside 2017. Bildet er tatt av Håkon Mosvold Larsen (NTB Scanpix) og viser Johanne som spiller hardingfele på Slottet i anledning kongeparets 80-års feiring.
STORT ØYEBLIKK: Det er Johanne Flottorp fra Åmli som pryder Jol i Åmlis førsteside 2017. Bildet er tatt av Håkon Mosvold Larsen (NTB Scanpix) og viser Johanne som spiller hardingfele på Slottet i anledning kongeparets 80-års feiring.

Annonse-dikt
Det Håkedal refererer til er at de selger inn annonser, der redaksjonsgjengen dikter små snutter som de selger inn for å få nok penger til trykk og utgifter. Og for å illustrere den dikteriske, humoristiske og lokale sjangeren de har lagt seg på, så kan vi nevne et par strofer som handler om advokathjelp; «Ofte er det ikkje lett å stå åleine og hevde sin rett. Då må regelen gjelde, få hjelp hjå Torgeir Helle”. Men det kan også diktes slik; ”Ole Sundsdal er ikkje klein. Armsterk og med lange bein, heng han i ei grein. Eg skjønar ikkje at han tør! Og så slikt eit godt humør.”
-De fleste synes det er litt gøy og annerledes, og det setter et lokalt preg på årboka, sier Håkedal.

Columbus
Etter hvert har de bygd opp en viss mal for hvordan «Jol i Åmli» skal fremstå, med noen faste elementer. Håkedals «greie» er historiske undersøkelser, og i år er det Gjøvdalsbrua han har gått nærmere inn i.
-Jeg fant et klipp fra Tvedestrandsposten som fikk meg til å grave videre. Jeg synes det er veldig artig dette med å leke Columbus, man blir en oppdagelsesreisende når man begynner å nøste i ting. Mange sitter med informasjon, men det er når man innhenter og samler alt sammen man får et større bilde. Man tenker men i jøsseland, her kom det jammen frem noe jeg ikke har visst før, det er jo veldig artig. Det håper jeg også andre synes, sier Håkedal.

VANT NM:  Her er guttene som vant NM på Jordal i Oslo. F.v. Theodor Øygarden, Kjell Bløtekjær, Per Franksson, Jørgen Hushovd, Olav Åsheim og Tjøstel Flaten. ( Utlånt til Jol i Åmli fra Kjell Bløtekjær)
VANT NM: Her er guttene som vant NM på Jordal i Oslo. F.v. Theodor Øygarden, Kjell Bløtekjær, Per Franksson, Jørgen Hushovd, Olav Åsheim og Tjøstel Flaten. ( Utlånt til Jol i Åmli fra Kjell Bløtekjær)

Samleobjekt
Men hvorfor er egentlig Jol i Åmli så populært?
-Etter 34 år har vi skapt et marked. For mange er jul synonymt med tradisjon, og det er også populært for folk utenfor kommunen og for de som har tilhørighet i form av å ha slekt og familie her, sier Håkedal.
1200 eksemplarer er tallet for solgte Jol i Åmli hvert år.
-Det er jo ganske fantastisk at det er så mange som vil kjøpe den, smiler Håkedal.
Han tror også dette med lokalhistoriske årbøker som julehefter er en nasjonal trend.
-Jeg hørte på Kulturnytt på P2 her om dagen, de skulle illustrere fenomenet og hadde stilt seg opp på Høyer bokhandel i Arendal og hadde live sending med folk som kom inn. -Hva skal du ha da, spurte reporteren? Jeg skal ha jol i Åmli, svarte vedkommende som slettes ikke var fra Åmli. Det var jo litt gøy da, ler Håkedal.
Og sånn går arven og kunnskapen om bygda videre, både til familie, venner, de som har tilhørighet til bygda og det er også blitt et godt samleobjekt.

Helsing heim
Så la oss ta en titt på årets utgave. Det er Johanne Flottorp som pryder førstesiden på årets årbok 2017. Vi får juletanker fra Signe Torp Riisland, og blar videre til et japansk dikt oversatt av Engvald Bakkan illustrert av Scott Aanby. Reidun Ramse Sørensen som er hadelending og halvt tovdøl, forteller om «bunaden min er 50 år». Vi blar videre til «Helsing heim», som i år er skrevet av Aud Johanne Røren Strand som flyttet til Åmli i 1953 fordi hennes far hadde blitt utnevnt til «distriktslækjar» i Åmli. Flyttelasset ble sendt med jernbanen og en familie på 6 ankom bygda i bil. Odd Hunemo har levert en julefortelling og et dikt som ble sendt inn til lagsavisa «Gjøvdøla» i 1935 og Scott Aanby er forfatter av stykket «Jenta i dansen». Her mimrer han tilbake da han skrev stykket «Jenta i veven» for 20 år siden, og det er denne kvinnen som er bestemor til jenta på 18 år som reflekteres i tittelen. Her får vi møte Åsne – som danser både folkedans og moderne hip-hop. Scott Aanby har også navnet sitt på neste stykke, i samarbeid med Jens Magne Føreland. Her får vi møte «Aslak Kareraas, ein skogens mann» som er illustrert med en rekke fotografier.

UNG HELT:  Snowboardkjører Markus Olimstad slik vi pleier å se ham, høyt i lufta! Foto; Process Films.
UNG HELT: Snowboardkjører Markus Olimstad slik vi pleier å se ham, høyt i lufta! Foto; Process Films.

Advarsel fra sogneprest
Under 50-års minne kan man lese følgende overskrift; Soknepresten i Åmli åtvårar mot folkeviseleik i skulane» For det var ikke bare bare, da Nelaug Vel ville fortsette et påbegynt «leikarskeid».
Butikken i Tovdal som nylig fylte 100 år får også god plass, stykket er ført i pennen av Lillian Ramse Solvik. Her får vi bilder til omtalte lederansikter opp i gjennom, ikke minst et fotografi fra 30-års jubileet fra 1947. Så skal vi til «Gjøvdalsbrua 130 år», og det er her vår lokale Columbus i redaksjonen har gjort sin etterforskning. En notis i Tvedestrandsposten fra august 1887 er vendepunktet som skal føre til ny informasjon om den kjente og kjære brua. For hvordan i alle verden kom brua opp fra kysten til Åmli?
Vi røper ikke mer nå, de som vil vite, for i årboka sjå.

Fallskjermhopp
Og det skal ikke stå på godbitene, for Vigleik Frigstad har levert «Å vere lensmann i Herefoss, Mykland og Tovdal i krigsåra 1940-45, var ein balansegang på ein knivsegg» Her får vi blant annet vite at Jens Ropstad med dekknavnet Jon hoppa ut i fallskjerm i Åseralsheiene i desember 1944, han kom for å starte ei Milorg-gruppe i bygda. Olaf Sundstøl Moe har levert stykket «kald vinter-varmt hjerte, stykket er illustrert av Scott Aanby. Det er også midtsideglimt fra 2017 der blant annet Tellef Inge Mørland, hedres som den sjette stortingsrepresentanten fra Åmli, men den første fra Tveit.
Scott Aanby har også levert saken om «Ole Eielsen Smeland, gardbrukeren fra Gjøvdal som blei kjøpmann og borgar i Kristiansand. Rune Nylund tar oss med til «Norgesmeistrane til Varild», mens Tonje Ramse Trædal har levert saken «Den store blåbæreksporten til England». Vi får også et innblikk i Åmli-Treungbanen 1910-1967. Dessuten hedres 2017-jubilanten på 90 år, Salve Austenå.

Første backflip
Vi får vite hvordan budstikkens ombæring i Åmli og Gjøvdals sogn gikk til og vi får et intervju ført i pennen av Johanne Flottorp med snowboardkjører fra Åmli, Markus Olimstad. Visste du forresten at Markus har 250 reisedager i året, og at hans første backflip ble tatt sammen med pappa på Rislandsjordet i Åmli?
Og de skal vel ikke slutte med årboka?
-Nei, vi liker jo å holde på med dette, og derfor gjør vi det år etter år, smiler Håkedal.
Og så er det kanskje også slik som historielaget og mållaget skriver innledningsvis i sin hilsning i årets utgave;
-Dette er kulturarbeid av beste merke!

 

BIDRAG GJENNOM TIDEN:

1984: Fotballdilla i dei indre bygder, av Sigrid Bjørg Ramse.
1985: Tobakk og røyking av Ellinor Oland.
1986: Fredlause sambygdinger av Thor Thorsen.
1987: Åmli Sangkor på Jugoslaviatur av Scott Aanby.
1988: Dei som styrer/Dei som styrde av Bjarne Oland.
1989: Då Nidarå brann av Aasulv Løvdal.
1990: Barndomsminne frå Fjellstøllia av Anne Tone Aanby.
1991: Val på rim av Arthur Raudåna.
1992: Anders Liane – om drosjekøyring og mykje anna av Solveig Aaland.
1993: Legdeguten som blei pastor i heimbygda si av Godtfred Lorentsen.
1994: Utviklinga av Åmli sentrum av Arild Håkedal.
1995: Ein doktorson fra Åmli- ei livssoge av Jorunn Kløvfjell.
1996: På hagevandring med Mathias av John R. Valle.
1997: Smeden på Smeland av Anne Tone Aanby og Olaf N. Oland.
1998: Kulturminne fra Tovdal av Ingunn Ramse.
1999: Joletankar av Thor Kåre Kalvik.
2000: Min fyste utenlandstur av Eivind Aamland.
2001: Vaskefilla av Anne K. Askland.
2002: Flaten skole av Rune Nylund.
2004: Sven Tallakson Dale og ulvane i Årdalen av Asta Austenå.
2003: Mellom bakkar og berg i Åmli av Jan Kvernmo.
2004: ”Han æ`me kry a”! av John R. Valle.
2005: Til Nelaug ein haustdag i 1960 av Frank E. Lien.
2006: Minne frå den tida det var mjølkeutsal i Åmli av Karen T. Andersen.
2007: Åmlibrør som skipionerar i California av Olaf Sundstøl Moe.
2008: Tørr du smake? Av Odd Einar Ufsvatn.
2009: Ein 100 år gamal stil av Jens Magne Føreland.
2010: Opplandskøyringa av Egil Fiane.
2011: Brurestas frå Åmli av Helene Olstad Oland.
2012: På tur til Blekom av Åse Emilie Øy.
2013:Helsing heim av Carina Dahl.

Kilde; Jol i Åmli

 

Frimerkefrelst hekta på Åmlibanen

 

SAMLEREN: Odd Arve Kvinnesland under en tidligere utstilling av frimerker. Nå ber han leserne gi beskjed hvis de har noe med frimerker fra Åmlibanen.

Det var egentlig litt tilfeldig, men frimerkesamler Odd Arve Kvinnesland har blitt hekta på Åmlibanen. I 10 år har han lett etter nye objekter til samlingen. Han har ingen plan om å slutte. 

Har du noen gang hørt frasen; Vil du være med hjem å se på frimerkesamlingen min? Vel, det kan Odd Arve Kvinnesland spørre om, uten baktanker. For han er helfrelst på «sporten». Kvinnesland bor i Lyngdal, men han er blitt helt «hekta» på Åmlibanen og har en samling med blant annet sjeldne brev, kort og frimerker stempelet med «Aamlibanen» sitt stempel på toget. Kvinnesland sitter også i styret for Norsk Filatelistforbund og er kontaktperson for distriktene i Agder.

RAMSE:  Porto-kart  avstemplet «Aamlibanen» 24. mars 1928  og sendt til poståpneren i Ramse på grunn av et feilfrankert verdibrev fra Ramse som har manglet 20 øre i porto.
RAMSE: Porto-kart avstemplet «Aamlibanen» 24. mars 1928 og sendt til poståpneren i Ramse på grunn av et feilfrankert verdibrev fra Ramse som har manglet 20 øre i porto.

Bitt av basillen
Samlegleden for Åmlibanen begynte for om lag 10 år siden, for på tur videre til Vrådal fikk Kvinnesland øya på de vakre bygningene og de tydelige sporene etter jernbanen som slynger seg her og der – oppover. Han begynte å lese og lete. Det ble en spennende historie og Kvinnesland ble «bitt» av Åmlibanebasillen.
Men det skulle ikke bli en lett affære å få tak i objekter stemplet med Åmlibanen. Men han har ervervet seg en hel del gjennom årenes løp, både gjennom auksjoner på hjemmebane, men han har også fått tak i «Åmlibanen» objekter gjennom EBay. (verdens største loppemarked på nett. Red.anm.)
-Hvis jeg er heldig så får jeg tak i 1 objekt fra Åmlibanen i året, men jeg er selvfølgelig veldig interessert i å høre fra lokalbefolkningen om de kan ha noe fra den tiden i loft eller kjeller, smiler han.

Lakksegl
Vi skriver 1910. På stasjonene ble det opprettet poståpnerier og Åmlibanen hadde egen postvogn om bord, her var også en egen postfunksjonær og posten ble stemplet med «Åmlibanen».
Toget tøffer oppover fra Nelaug, vi skal innom mange stasjoner og stoppesteder, blant annet Simonstad, Straumen, Måmoen, Vallekilen og Åmli. Videre bærer det forbi både Ferjesundet, Epletveit, Bjørnebakk, Liskjeringa, Øy, Bjorevja, Høgefoss bru, og til slutt er vi i Treungen.
Fra 1910 var det postkontor på toget fra Arendal til Åmli, og fra slutten av 1913 på hele strekningen til Treungen. Det var det frem til november 1935, da ble postkontoret på toget nedlagt. Den ble gjenåpnet i desember 1942 til juni 1948 men da kun på strekningen Arendal-Nelaug. I postvognene kom det både pakker, julekort, og brev som ble sendt til og fra det store utland og til andre deler av landet. Brev fikk ikke bare stempel, men ble også forseglet med lakksegl.

FULGTE MED:  Ved sortering av posten på ruten fra Bøylefoss Stasjon til Arendal har postekspeditøren sett at verdibrevet ikke har påført forsegling og tatt seg av dette med to avtrykk med signeten til Aamlibanen og avstemplet det før ankomst til Arendal.
FULGTE MED: Ved sortering av posten på ruten fra Bøylefoss Stasjon til Arendal har postekspeditøren sett at verdibrevet ikke har påført forsegling og tatt seg av dette med to avtrykk med signeten til Aamlibanen og avstemplet det før ankomst til Arendal.

100-år i 2010
Jernbanestrekningen mellom Arendal og Åmli i Aust-Agder ble vedtatt bygd i 1894. Den ble fullført etter planen i 1910. Strekningen fra Arendal til Froland kunne tas i bruk allerede i 1908 og i 1910 ble det vedtatt å forlenge banen til Tveitesund eller Treungen i Telemark. Banen fikk navnet Treungenbanen. 100-års jubileum for åpningen av Arendal-Åmlibanen ble markert i desember 2010 med et arrangement i Åmli stasjon som i dag de fleste kjenner som Åmli bibliotek.

Debuterte
Kvinnesland debuterte med samlingen i år på en utstilling i Fredrikstad i sommer. Men for å kvalifisere til utstilling må samlingen være stor nok til å møte ustillingsrammene som det heter, og for å bruke litt av «stammespråket» nå, så betyr det at han måtte ha en samling på 16 ark i A4-format.
-Jeg har akkurat nok, men vil gjerne ha mer, sier Kvinnesland.
På utstillingen scoret han 74 av 100 mulige poeng for samlingen.
-Jeg er fornøyd, for det var første gang jeg viste den frem offentlig. Men for å komme ennå høyere må jeg ha en større variasjon i samlingen. Derfor er jeg alltid på jakt etter nye objekter, sier han.

SENSUR:  Brev til Danmark avstemplet 15.juli 1943 fra Nelaug med tog til Oslo, her ble det åpnet for sensur og påført sensurtape og sensurstempel i rødt for videresending til Fyn.
SENSUR: Brev til Danmark avstemplet 15.juli 1943 fra Nelaug med tog til Oslo, her ble det åpnet for sensur og påført sensurtape og sensurstempel i rødt for videresending til Fyn.

Feil porto
En postal nyskaping i annen halvdel av århundret ble kalt brevhus. De utførte enkle posttjenester og ble utført av privatpersoner og forretninger uten godtgjørelse. I 1910 fantes det 714 brevhus i Norge. Ett av disse lå for øvrig på Øy i Åmli.
Foruten frimerker, stempler og illustrerte brevkort er samleren også i besittelse av et «porto-kart», avstemplet 24. mars 1928. Dette er sendt til Ramse poståpneri i Tovdal. Postekspeditør Hansen på «Aamlibanen» har rettet opp i feil. Saken gjelder et verdibrev på 700 kroner, som for øvrig var en klekkelig sum den gang. Her mangler 20 åre i for lite påsatt porto. Korrekt frankering skulle nemlig være 90 øre. Og det er denne manglende portoen som er blitt påsatt på ruten fra Åmli til Arendal, for her har postekspeditør Olav Hansen sendt krav om den manglende portoen til Ramse Poståpneri. Og det var ikke greit å ha manko i frimerkekassen den gangen, forklarer Kvinnesland. Dokumentet viser at det er påsatt et 20 øres frimerke med T stempel som står for skatt, I tillegg er det avstemplet med stempelet til Ramse, og porto-kartet er signert av postekspeditør Hansen på denne turen.

Pengelotteri og aviser
I 1933 foreslo hovedstyret imidlertid å legge ned strekningen Nelaug – Treungen, men det kom sterke protester og nedleggingen ble ikke noe av. Det var en betydelig transport av tømmer og malm fra Søftestad gruver i Nissedal som utgjorde det meste av godstransporten på banen, men det var også behov for toget til transport og passasjerer, forteller Kvinnesland. Morgentoget fra Treungen hadde postekspedisjon, og en egen vogn for post og reisegods som ble trukket av en motorvogn for passasjerer. Ole Kristian Hansen var postekspeditør på Aamlibanens Postekspedisjon og foruten å håndtere posten, solgte han også ukeblader, aviser og lodd i pengelotteriet fra postkupeen. Ikke minst utførte Hansen småærend for folk langs banen mens han var i Arendal. Men på slutten av 1930 tallet ble det så lite behov for postekspedisjon på strekningen at det hele ble nedlagt 10.november 1935, sier Kvinnesland.

 

5 ØRE:  Brevkortet er avstemplet 21.juli 1911 på ruten fra Åmli til Arendal. Datoen er den første kjente avstemplingen med stempelet til «Aamlibanen». Brevkortet ble sendt videre med båt til Brevik og derfra med tog til Kristiania. Det kostet 5 øre å sende et brevkort fra sommeren 1877 til sommeren 1919.
5 ØRE: Brevkortet er avstemplet 21.juli 1911 på ruten fra Åmli til Arendal. Datoen er den første kjente avstemplingen med stempelet til «Aamlibanen». Brevkortet ble sendt videre med båt til Brevik og derfra med tog til Kristiania. Det kostet 5 øre å sende et brevkort fra sommeren 1877 til sommeren 1919.

Levende historie
Vi skal tilbake til nåtiden. For kort tid tilbake hadde samleren et foredrag der han både fortalte om arbeidet i forbundet og hvor han viste frem den omtalte utstillingen sin i Grimstad.
-Det var stor interesse fra de som hadde møtt opp, objektene forteller en spennende historie, og jeg synes det er veldig gøy å holde på med dette, avslutter frimerkesamleren som på sin måte holder historien om Aamlibanen levende på ark mellom permer i plast.

Se flere bilder i papirutgaven.

FAKTA:
Norsk Filatelistforbund organiserer ca 3.500 frimerkesamlere i over 100 foreninger spredd over hele landet.
Avholder blant annet medlemsmøter med kåseri om frimerker og frimerkesamling. Frimerkebytte, kjøp og salg samt klubbauksjoner. Publiserer også Norsk Filatelistisk Tidsskrift 8 ganger i året.
Norsk Filatelistforbund forsøker å legge til rette for frimerkesamling i Norge. Både gjennom god kontakt med Posten, ved å spre informasjon om forfalskinger, ha kontakt med frimerkehandlere og utgi litteratur som ”Filatelistisk Årbok”.

Kilder; Norsk Filatelistisk forbund, Wikipedia/nett.

Sammen for ungdommen

ENGASJERTE: Bildet er tatt under forrige kommunestyre og viser de to kommunestyrerepresentantene Anja Mogensen Mølmen og John Lien. Lien og kona Ruth er initiativtagere til ungdomsarrangementet på Menighetssenteret onsdager og fredager, sistnevnte når ikke skolelagssamlingen foregår i Åmlihallen. Nå har han fått med seg Anja på frivillighetslag.

 

De har fått 10.000 fra fattigdomsprosjektet, resten drives av midler fra menighetssenteret, frivillige krefter og gavemilde Åmlifolk. Nylig mottok de 50.000 kroner fra et anonymt ektepar. Men de kan ifølge John Lien, ikke søke kommunen om mer penger – for de er ikke en medlemsorganisasjon.
-Jeg skal ikke frelse en kjeft, og ikke skal jeg innføre medlemskontigent for ungdommene heller. Hele poenget er at alle- også de fra familier som ikke har så mye å rutte med skal kunne komme og være helt lik de andre. Nei, da får vi heller klare det selv, sier Lien som i en årrekke har driftet ungdomstilbudet på Menighetssenteret sammen med kona Ruth.

Forrige ukes kommunestyre startet med orientering om bedre levekår blant barn og unge i Åmli, strategiplan 2017 – 2020 ved Siri Beate Stensland.

Universelle tiltak
Hun begynte i stillingen i sommer som arvtager etter Anne Marit E. Bilstad. Og hun hadde mye godt å si om sin forgjenger.
-Hun har lagt ned en vanvittig innsats for barn og unge i Åmli, og jeg har prøvd å videreføre dette prosjektet. Kartlegge familier og få en oversikt over utfordringsbildet, utarbeidet en strategiplan for barn og unge med kortsiktige og langsiktige tiltak, sa hun og listet opp alle de gode tiltakene kommunen har gjort for barn og unge. Blant annet en bedre tverrfaglig innsats, gratis fritidsaktivitet, kulturkarusell, tilbud til familier om å dra til dyreparken og utstyrsbank, for å nevne noe.
-Skole og barnehagen er også snart ferdig med sine handlingsveildere for hvordan man skal handle når du er bekymret for et barn, sa hun og roset det gode samarbeidet hun mente kommunen har med lag og foreninger i kommunen.
-Universelle tiltak som retter seg mot barn og unge er de tiltakene som har størst innvirkning over tid, sa hun.
Å leve i fattigdom som barn vet vi har konsekvenser, barn med familier med svakere inntekt opplever mer psykiske og fysiske plager, det kan føre til dårligere skoleprestasjoner, skam, mobbing og en mer usunn livstil. Barns hverdag utspiller seg på arenaer utenom hjemmet, og en viktig del av arbeidet er å rette tiltak mot disse arenaene. De reduserer ikke fattigdommen, men det har en stor betydning for barn her og nå, sa hun.
-Det er nå 106 elevplasser på kulturskolen, dette er et universelt gratistiltak som er helt unikt for Åmli kommune. Andre kommuner har innført et såkalt opplevelseskort, men man opplever mye stigma ved å dra frem kortet, så de velger heller å la være. Vi opplever at vi i stor grad treffer den målgruppen vi skal, fordi tilbudet er for alle, sa hun.

Ungdom og info
Utstyrsbanken rommer blant annet skisko, ski, støvler, sykler og hjelm på skolen, i Beverborga har man kjøpt inn dresser, regntøy og jakker. Det er en universell utstyrsbank med flott nytt utstyr, og mange bruker dette, særlig ski. Det er greit for alle å låne der, spesielt når barn fra ressurssterke familier bruker det, slik som i Åmli. For det gjør det enklere for de barna som ikke har utstyret hjemme. Vi har lyst til å lage en plan for utstyrsbanken videre, slik at vi på sikt kan tilby familier å låne utstyr fra banken også på fritiden, men vi må ha noen til å kvittere ut og inn ting som lånes, per nå har vi ikke den tjenesten, sa hun.
Stensland delte også ut et hefte til kommunestyret som skal sendes ut til husstander. «Oppvekst i Åmli, informasjonshefte 2017-2020»
-Dette heftet er også trykket opp på for eksempel arabisk, slik at vi skal treffe ulike målgrupper, sa hun.
Vi går gjennom heftet som inneholder en rekke gode tiltak for barn og unge, men under gratis aktivitetstilbud, er det ikke listet opp noe aktivitetstilbud for ungdom. Vi ringer til Stensland.
-Dette er en folder som tar for seg de tilbudene som kun er i regi av kommunen. Vi har valgt å satse mest på barn og unge fra 1-10 klasse, men vil gjerne utvide dette tilbudet videre og dersom vi får mer midler kan vi rette tiltak direkte mot ungdom også, sier hun.
Men, hvis kommunen ikke selv har et ungdomstilbud, hadde det da vært klokt å liste opp andre tilbud som finnes utenom kommunal regi hvis målsettingen er at kommunen skal nå ut med informasjon, også i en flerspråklig folder – slik at de som har ungdommer i hus kan bli opplyst om mulighetene i kommunen?
-Jo, det er kanskje noe vi kan se på ved en senere anledning, svarer hun.

Begynte å grine
Menighetssenteret i Åmli har et svært populært ungdomstilbud hver onsdag der det serveres gratis varm mat. Her tilbys det også henting og hjemkjøring for de som måtte trenge det. De har også åpent alle fredagene utenom annenhver fredag når skolelagssamlingene avholdes i Åmli-hallen.
Men ifølge frivillig John Lien kan de ikke søke om mer midler fra kommunen fordi de ikke har medlemmer eller kontingent på «klubben».
-Jeg vil ikke at det skal være en kontingent, ungdommene skal få komme uansett hva, og få gratis mat og kunne stikke ned for å spille og hygge seg på klubben i kjelleren etterpå, være helt lik alle de andre, sier han.
Men de har ifølge Lien mottatt 10.000 kroner fra fattigdomsprosjektet i kommunen som tilskudd til driften.
-Vi kjører dette på dugnad med hjelp fra menighetssenteret, men det koster å lage til arrangementer. Jeg vil gjerne at tilbudet skal omtales i en slik folder som går ut til husstander. Tilbudet er veldig populært og vi ser at ungdommene kommer gang etter gang. Det er mellom 30-40 ungdommer både på onsdager og fredager her, det utgjør en stor prosent av ungdommene i kommunen, sier Lien.
Men det koster å kjøpe inn mat, selv om ekteparet Lien gjør dette på frivillig basis.
-Vi fikk nylig 50.000 kroner fra et anonymt ektepar. Jeg begynte nesten å grine, så rørt ble jeg. På grunn av dem kunne vi derfor arrangere ”Hallo Venn” på menighetssenteret nylig, og det møtte over 170 personer til arrangementet. En suksess. Men vi kunne ikke ha gjort dette uten lokale velgjørere som ser at tilbudet favner om folk, vi er utrolig takknemlige for det og takkekortet til ekteparet ble signert av 46 ungdommer på klubben, det sier sitt kommenterer Lien.
Han har nå fått med seg Anja Mogensen Mølmen på frivillighetslaget, og sammen med kona Ruth ser de nå på muligheter for å gjøre ennå flere tiltak til det beste for ungdommen. For under ”Hallo Venner” fikk de en ny anonym gave på 10.000 kroner.

”Jeg skal ikke frelse en kjeft, dette skal være gratis og åpent for alle»

For alle
12.desember inviterer de derfor alle til å komme og pynte pepperkakehus gratis på menighetssenteret.
– Det er ikke sikkert alle får julestemning hjemme, men her kan de komme å høre på julesanger og pynte mens vi alle er her sammen.
Han er imot å ta betaling fra ungdommene.
-Det kan ikke være slik at hvis du betaler 150 kroner i medlemskap så kommer du til «himmelen», jeg skal ikke frelse en kjeft jeg, dette skal være et åpent tilbud for alle og ingen skal betale noe som helst. Slik når vi de som virkelig trenger det. Men vi er avhengig av midler for å få dette til å gå rundt, derfor er jeg veldig glad for alle privatpersoner som har valgt å støtte dette initiativet, og jeg håper kommunen ser verdien av dette tilbudet for ungdom som er en veldig viktig gruppe og tar det med i informasjon som skal ut til det de refererer til som målgruppa i prosjektet, for vi treffer dem virkelig gjennom ungdomsklubben, sier Lien.

Tunge vekter
En annen som vender nesa mot ungdommen er losen i Åmli. Nils Kåre Håkedal er ansatt i stillingen som los i 75 %, resterende 25 % er han miljøarbeider for VGS skole.
-Tilbudet vi har på onsdager er lite brukt, dagen valgt var etter innspill fra elevrådet – men dette bør omorganiseres både med en annen dag og i en annen form, sier han.
Men på tirsdager når han en større gruppe.
-Vi begynner med aktivitet i hallen fra klokka 17, til nå har det vært fotball. All ungdom fra 10.klasse og oppover har også anledning til å komme til Åmlihallen samme dag for å spille biljard, eller bare henge sammen. Dagen avsluttes med styrketrening, sier han.
Sistnevnte aktivitet har ført til oppslutning.
– Her kommer det mellom 6-8 personer hver gang, og dette er nye ungdommer, sier Håkedal.
Håpet er å bygge en fast arena for ungdom her, sier han.
Men Håkedal har liten tro på at det er hensiktsmessig å jobbe som miljøarbeider i skoletiden, der friminuttene er på 10 minutter og storefri på en halvtime.
– Det er etter skoletid vi må lage et tilbud for ungdommen, og dette skulle jeg gjerne ha vært med på å utforme, sier han.
Håkedal mener det er viktig å se alle.
-Det er viktig å ikke ha på seg skylapper og tro at all ungdom vil drive med idrett, derfor er det viktig med variasjon for å nå alle, sier han.
En av de varierte aktivitetene er Bingo-kveld med gratis brus og potetgull noe som første til at 25 ungdommer kom, forteller han. Bingokvelden ble arrangert i Oasen sammen med miljøterapeut Ada Tegnander.
-Dette vil vi gjøre igjen. Målet er å bygge opp et fast tilbud for ungdom. Når vi har gjort dette hadde det vært fint å komme med på en informasjonsfolder, slik at ungdommen får vite om tilbudet.
Han mener det er svært viktig å satse på ungdom i kommunen.
Håkedal viser også til tilbudet som Åmli og Nissedal motorklubb står for, som favner en annen gruppe ungdom.
Vi tar en telefon til Viggo Hansen som både er politiker i kommunestyret, men som også sitter i styret for motorklubben.

Kjøreglad klubb
-Jeg er veldig gira på å være med i en informasjonsfolder fra kommunen. For det er klart vi gjerne vil vise ungdommen hva slags tilbud vi har her. Nå er vi i en brytning mellom høst og vinter. Men så fort vi får nok snø og kjørt opp løyper, kan ungdommen komme hit for å kjøre snøscooter frem til våren. Det er bare å ta kontakt, sier Hansen.
Det er ikke organisert kjøring for ungdom ennå, men dette er noe klubben vil få på plass.
-Til våren asfalterer vi bilcrossbanen og klubbhuset vil komme på plass. Da er det åpent hus for ungdom, men de må bare komme nå også. Vi har lavvo og her griller vi pølser og har sosialt samvær utover. Vi vil legge til rette for en arena som passer både gutter og jenter, her kan de kjøre og henge i mekkeverkstedet, når alt kommer på plass i det nye anlegget vil det bli et utrolig godt tilbud og allerede nå har vi 40-50 ungdommer som medlemmer og vi ønsker alle nye velkommen.
-Det er ikke alle som springer fortest, eller er best på volleyball. Vi tilbyr noe annet, og det er viktig å ha et variert tilbud slik at vi kan nå flest mulig, avslutter Hansen.

 

LISTE: Dette er den komplette listen over lag og organisasjoner som ligger på Åmli kommune sin hjemmeside. Her finner man navn og kontaktperson, men ikke hva de ulike lagene og organisasjonene tilbyr. (Er du glemt på listen? Ta kontakt med oss i avisa!)

Barnas turlag (DNT)
Bever Mc. Bønner og Bacon Countryklubb. Dølemo IL . Dølemo Skyttarlag. Dølemoklubben. Flaten Vel. Folkeakademiet i Åmli. Gjøvdal Friluftslag. Gjøvdal og Åmli husflidslag. Gjøvdal Skyttarlag. I.L. Dristug. I.L. Varild. Kor unik
KRIK Åmli (Kyrkjebygda Søndasskole. Mosberg Vel
Nelaug Paintballklubb.
Nelaug Vel. Norsk Folkehjelp. Simonstad Sangkor.
Simonstad Vel. Skogly 4H. Skytehusrabben Vel.
Sprø Frø. Toradargruppa
Tovdal Bygdelag. Trogfjellduren. Tveit Vel.
Vanntårnets Venner.
Øvre Tovdal Fiskelag.
Øvrebygda Vel. Åmli Bygdekvinnelag. Åmli Hagelag. Åmli Jeger- og Fiskeforening. Åmli Kristelige Skulelag. Åmli menighetsklubb. Åmli Mållag. Åmli og Nissedal motorklubb. Åmli Pensjonistlag. Åmli Pistolklubb
Åmli Revy- og Teaterlag
Åmli Skyttarlag. Åmli Speidergruppe. Åmli Trav- og hestesportlag.
Åmli Ungdomslag.

Søndag åpner julegata

INVITERER ALLE: Kom til julegateåpning søndag 3.desember oppfordrer duoen som i år leder det hele. F.v. Eva Bjørnbakk og Bjørg H. Tveit.

Eva Bjørnbakk og Bjørg H. Tveit er klare for julegateåpningen søndag 3.desember. Nå tar de også initiativ til å revitalisere Åmlidagen.

Eva Bjørnbakk og Bjørg H. Tveit utgjør nå lederduoen som organiserer årets julegateåpning.

Gratis grøt
Den tradisjonsrike eventen foregår søndag 3.desember. Her er nesten alle butikkene og spisestedene med og de holder åpent samme dag. En rekke utstillere kommer også for å selge stort og smått fra boder i Gata.
– Det blir tenning av julegrana på Torvet foran Joker. Nisser kommer fra Trogfjell, det blir eventyrstund og gratis grøt til alle barna på Waldemars Børs, sier Bjørnbakk og Tveit.

Lotteri og munker
En rekke utstillere kommer med bugnende boder.
– Her kan man få kjøpt litt av hvert. Munker, lefser, kransekake, Orriflameprodukter, småkaker, tupperware, vårruller, hjemmesydde kjoler, trebenker, håndarbeid og vevde produkter. I tillegg kommer Tovdal Streetfood med smørbrød, og Barnas Turlag med bålpanne og stand. Kommer, gjør også Dristug som skal ha kakelotteri i Gata.
Alle butikkene bidrar med en gave, og det blir trukket vinnere i et felles lotteri på slutten av dagen.
– Og alle barna får en godtepose, sier Bjørnbakk.

Positiv utvikling
Men engasjementet til de to blide damene slutter ikke med julegateåpningen, de har flere planer for vekst.
– Hvis ikke folk stiller opp og bidrar, blir det jo ingenting ut av noe. Derfor håper vi alle vil være med å bidra slik at vi kan mane til aktivitet og en positiv utvikling i bygda, sier Tveit.
For Åmlidagen som tidligere var en suksess av en tradisjon, ser duoen for seg og revitalisere og få til i løpet av neste år.
– Tidligere var det jo en rekke aktører som slo et slag for å få dette til i bygda. Det var billøp, rebus, konsert på bakeritaket og handelsstanden deltok. Det hadde vært skikkelig gøy å få til noe slikt igjen på våren eller sommeren. Det ville skapt liv i bygda, mener de to.

Samarbeid gir vekst
Nå oppfordrer de aktører og eventuelle investorer til å åpne både lommebok og vise engasjement, for å få det hele til å bli noe av igjen.
– Lag, foreninger og andre som ønsker å få noe til, må gjerne ta kontakt med oss slik at vi kan planlegge sammen. Hvis mange deltar, kan vi få dette til igjen, sier Bjørnbakk og Tveit.
Tidligere var det Lions som sto for mye av arrangementet.
– Vi som handelsstand kan ikke få dette til alene, men hvis vi kan få til et samarbeid med flere aktører, kan dette bli win win, ikke minst skape en hyggelig dag for de som bor i bygda, avslutter de engasjerte kvinnene.

Hva er planen for Åmli VGS?

FREMTID: Det pågår nå et arbeid for å konkretisere mulige aktører som etter planen skal munne ut i et stort og robust prosjekt som skal sikre arbeidsplasser og som skal ha evnen til å vokse inn i fremtiden i Åmli. Prosjektleder John Salve Sigridnes fortalte om prosessen til den politiske styringsgruppen forrige uke. Trolig ble også mulige aktører nevnt, siden møtet ble lukket. Til våren ser han for seg et folkemøte, der folk i Åmli får presentert noe konkret som de kan mene noe om.
( Bilde av skolen) 

 

Det skal handle om planene for den videregående skolen i Åmli, for hva gjøres egentlig i prosessen for å få nye aktører på banen frem til nedleggelse i 2020?

 

Sola blinker i elva under brua, nysnøen har så vidt lagt seg i Åmli. Vi skriver 13.november. Inne i rådhuset har politikerne akkurat avsluttet Formannskapet. På dagsorden står nå «Styringsgruppemøte Prosjekt Åmli Videregående», møtet er offentliggjort på kommunens hjemmeside og på innkallingen. Men det står ingenting om at møtet skal lukkes.

Lukker møtet
Inn av døra kommer leder for prosjektet, John Salve Sigridnes. Ordfører Reidar Saga reiser seg og kommer bort.
-Dette møtet blir dessverre lukket, sier han.
Hvorfor, spør vi.
-Dette er første møte i styringsgruppa, og vi vil ikke ha ideene i avisen, sier han.
Vi ber om en lovhjemmel, noe vi ikke får. Det ender med at vi motvillig, må gå.
Kommunen har tidligere gjennomført uofesielle møter mellom formannskap og administrasjon i forkant av utvalgsmøtene, denne praksisen ble avviklet etter at avisen omtalte saken i flere artikler.
LES TIDLIGERE SAK; Prater bak stengte dører

Nå er det også slik at møter i folkevalgte organer i kommunen som hovedregel alltid skal holdes for åpne dører og annonseres på forhånd. 13.november var det også representantene i et utvidet formannskap som samlet utgjorte styringsgruppa sammen med leder av prosjektet for å snakke om Åmli skoles fremtid. At man kaller dette en styringsgruppe, betyr ikke at man automatisk har anledning til å lukke dette møtet, noe vi også informerer medlemmene til stede om i en klage per epost kort tid etter at vi forlater rådhuset.

Det er mange kloke hoder i Åmli som kan være med å tenke høyt rundt dette

Kartlegging
Men en uheldig begynnelse, skal vise seg å munne ut til dialog. Avisen har tidligere presentert leder av gruppen og hans vyer for skolen i avisen. Vi har også ved flere anledninger blitt informert om et folkemøte av ordføreren selv, hvor formålet var å inkludere befolkningen i prosessen, men et slikt møte har aldri blitt gjennomført. Når man nå skal gjennomføre første møte, og man velger å unnlate dette fra offentligheten slik at innbyggerne ikke får anledning til å følge med i prosessen er dette uheldig hvis det ikke foreligger spesielle årsaker til dette om er reelle. Så hvorfor lukke møtet?
Men vi får svar på klagen. Ordføreren beklager at møtet ikke ble varslet lukket på forhånd. Han beklager også hele måten det ble gjort på.
Vi får skriftlig svar på klagen vår av ordfører. han forteller at møtet ble lukket i henhold til kommuneloven § 31-5 og forvaltningsloven § 13-2. For å forklare hva dette betyr, så står det følgende i lovbestemmelsen; Et folkevalgt organ kan vedta å lukke et møte når hensynet til tungtveiende offentlige interesser tilsier det, og det vil komme fram opplysninger i møtet som kunne ha vært unntatt offentlig innsyn etter lov 19. mai 2006 nr. 16 (offentleglova) dersom de hadde stått i et dokument. Og; 2)tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår.” Det er med andre ord, noe som foregår i kulissene.
Men både ordfører og prosjektleder selv, bedyrer at ønske om å informere befolkningen absolutt er til stede. Man er bare varsom nå i en karleggingsfase, sier Sigridnes selv, som slår på telefonen til avisen.

Skal inkluderes
Medfører paragrafene ordføreren her viser til, en realitet i forhold til hva du nå vet om prosjektet?
– Ja. Men jeg har stor forståelse for at befolkningen lurer på hva som skjer i prosjektet, og de skal selvfølgelig inkluderes i prosessen. Men vi er ikke kommet dit ennå. Det var ikke ideer som skulle presenteres i møtet. Vi må ha en forankring først, og nå holder jeg på med en strategisk tilnærming i prosjektet. Det betyr at en rekke ulike aktører blir kontaktet og per nå er det veldig vanskelig å dele denne informasjonen i et åpent møte, for vi har ikke et konkret spor ennå. Det er derfor flere mulige aktører i denne prosessen når vi nå posisjonerer oss, som ikke ville satt pris på å bli omtalt så tidlig i prosessen, sier han.  Samtidig uttrykker Sigridnes en forståelse for avisens rolle med hensyn til åpenhet.
Folkemøte
Det handler slik han forklarer, om å forme rammene for prosjektet og Sigridnes reiser nå rundt, planen er å treffe mellom 50-60 aktører. Formålet er å se på mulighetene i tråd med visjonene for prosjektet, slik at han til slutt kan single ut de mest aktuelle i en sluttfase.
-Det blir sikkert over 100 møter, 95 prosent blir antagelig ikke noe av, sier han.
Men han ønsker befolkningen med.
Så det blir et folkemøte?
-Når vi har konkrete ideer vil jeg gjerne ha innspill – både på epost og gjennom besøk. Samtidig føler jeg at vi som kommune har et ansvar for at et folkemøte er en arena hvor reelle problemer og alternativer drøftes. Vi må spille innbyggerne gode og har også ansvaret for at et folkemøte blir godt fulgt opp i etterkant. Det er mange kloke hoder i Åmli som kan være med å tenke høyt rundt dette, men de fortjener en skikkelig presentasjon av hva de skal mene noe om og komme med ideer rundt, og der er vi ikke helt enda. Men til våren håper jeg at vi har noe konkret.
Da håper vi på «stinn brakke» når vi ber om hjelp fra innbyggerne, for det trenger vi, sier Sigridnes.

Involvering
– Når vi ser konturene av retningen, kan vi presentere dette og få til et folkemøte med verdi og involvering. Det vil også være aktuelt å legge til rette for en digital portal for innbyggerne der de kan komme med innspill, sier han.
Det vil i løpet av vinteren komme opp politiske saker som vil danne noen av byggesteinene for dette prosjektet, ifølge Sigridnes. Han ser for seg at en mulig løsning skal være skissert i løpet av fjerde kvartal 2018.

Stort og robust
-Dette er en liten kommune som nå skal ta fatt på et stort utviklingsprosjekt. Vi har et stort ønske og behov for å være i dialog, og vi skal dele så mye som mulig med befolkningen underveis, lover Sigridnes.
Spillet er altså på flere hester. Målet er at det skal munne ut i seier.
-Det som kommer der oppe skal være stort og robust nok til å erstatte den funksjonen Åmli videregående hadde. Vi må satse på noe med varig verdi, som kan stå på sine egne bein og vokse inn i fremtiden med arbeidsplasser. Det er høy risiko i prosjektet, for det er ikke investert i eksisterende bygningsmasse på mange år. For å selge en slik pakke til en aktør uten følelsesmessige bindinger til Åmli, må man tenke et prosjekt inn i nye rammer. Jeg har lyst til at vi skal lykkes, og dette er en kjempespennende utfordring.
Er styringsgruppen beredt til å være med på å tenke utenfor disse rammene?
-Ja. Det er de, avslutter Sigridnes.