Vågan og Thorsen til Simonstad

To eminente herrer med mange år bak seg i rampelyset, er på vei til Åmli. I morgen, lørdag blir det konsert med Eldar Vågan og kåseri med Øyvind Thorsen på Simonstad.

Først kom hvitveisa. Så nasjonaldagen. Og lørdag er det igjen konsert ved Vanntårnet på Simonstad. Tre bevis på at sommeren står for døra.

Kulturpersonene som har opptrådt ved Vanntårnet de siste åra har en viktig ting til felles. Det dreier som om godt voksne folk, med en spesiell appell til nettopp et voksent publikum.
Men dette betyr ikke at det er noe gammelsdags over arrangmenta. For maken til vågale, sprø og spudlende mennesker skal man lete lenge etter, jamfør Thorvald Stoltenberg og GT Sara (Gerd Miriam Thoreid) på 92. Sistnevnte var så frekk i kjeften at ungdommen rødma.
Lørdagens artister har også levd i noen år. Rockabilly-veteranen Eldar Vågan er mest kjent som låtskriver og gitarist i Vazelina Bilopphøggers siden 1979. Han er også billedkunster og spilte karakteren Torstein i Karl & Co, i tillegg til å være en stor Saab-entusiast. Vågan har de siste åra gitt ut tre soloplater og ble tidligere i år hyllet av artistkolleger i TV2-showet ”Hver gang vi møtes”. Eldar Vågan kommer til Simonstad med eget band.
Øyvind Thorsen er journalist, kåsør og forfatter fra Tvedestrand. Han har besøkt Simonstad før, nemlig i august 2012. Åmliavisa skrev den gangen:
”Thorsen tok publikum med latterstorm. De lo så tårene trilla. Da han avslutta kåseriet, var de fleste i ferd med å ramme av stolene av krampelatter”.
Konserten blir arrangert av en solid dugnadsgjeng i Vanntårnets Venner og Simonstad Vel. Ingeborg Espeland forteller at opplegget blir som tidligere år med bl.a. servering av mat og drikke. Hun oppfordrer folk til å ta med stoler. Publikum kan kjøpe billetter ved inngangen.
Denne gangen blir det dessverre ikke noe besøk av veterantoget fra Arendalbanens Venner, men tett av folk blir det nok likevel.

Slik blir de nye omsorgsboligene

De gamle lokala til teknisk etat og plan- og næringsavdelinga er historie. Bygget er ferd med å bli jevna med jorda for å gi plass til seks flunkende nye omsorgboliger, som skal stå ferdig i mars 2018.

Åmliavisa har ikke klart å finne noen som står med tårevåte øyne langs gjerdet til Århuskleiva 35.

Ikke akkurat pent
De fleste er derimot glade for at bygget forsvinner. De gamle lokala med maling som flassa, knuste takstein og svarte vinduer, var ikke akkurat noe pent syn i sentrum.
Bygget hadde heller ikke noen antikvarisk verdi. Det var et lappverk av moderniseringer og påbygg, uten noen felles stil. Og de som jobba der var sjeleglade for å kunne flytte inn i Rådhuset.

Entreprise med riving
Skjebnen ble besegla den dagen politikerne vedtok å bygge seks nye omsorgsboliger på tomta, som regnes for være blant de mest attraktive i Åmli sentrum.
– Det ble bestemt at rivinga skulle inngå som en del av totalentreprisen, forteller Sigmund Tveit. Han er prosjektleder for utbyggingssaker.
Vi sitter på en benk foran rådhuset, med utsikt mot gravemaskina som fyller kontainere med opprevne planker.
Tveit opplyser at det var Grimstad-firmaet Wari-hus Norbohus som fikk oppdraget å sette opp omsorgsboligene til et anbud på 15,9 millioner kroner. Dette firmaet har så i sin tur overlatt selve rivinga til Midtstøl Transport.

Jobb for fagfolk
– I gamle dager kunne hvem som helst rive et hus, sier Tveit og minnes at han sjøl svingte hammeren som aktiv i idrettslaget. Rivinga var en kjærkommen ekstrainntekt for spreke ungdommer.
– Den gangen var det ingen som tenkt på asbest og miljøfarlig avfall. Det er nesten rart vi overlevde, smiler han.
Tveit forklarer at riving i dag er en jobb for fagfolk. Arbeidet skal utføres etter bestemte regler, både for å beskytte de ansatte og hindre forurensing av naturen.

60 siders rapport
Tveit plukker fram en murstein av en ringperm som tar for seg byggeprosjektet og viser oss et 60 sider langt dokument som heter ”Rapport Miljøkartlegging Århuskleiva 35”.
Her blir alt som finnes av materialer i det gamle bygget kartlagt i detalj. Man kan blant anna lese at det var noe asbest i belegget bak de elektriske tavlene og under gulvflisene.
Prosjektleder Øyvind Ravnåsen og maskinfører Tom Grostøl i Midtstøl Transport AS, forteller at de har lang erfaring med denne typen arbeid.

etter boka: Prosjektleder for utbyggingssaker Sigmund Tveit sørger for at rivinga av det tidligere kommunehuset skjer etter boka, eller rettere sagt en detaljert miljørapport på 60 sider. – Dette er en jobb for fagfolk,  sier han.
etter boka: Prosjektleder for utbyggingssaker Sigmund Tveit sørger for at rivinga av det tidligere kommunehuset skjer etter boka, eller rettere sagt en detaljert miljørapport på 60 sider. – Dette er en jobb for fagfolk, sier han.

Svensk biovarme
– Bygningsmaterialene blir sortert i sju ulike kontainere. Det meste blir kjørt til anlegget vårt på Stoa utenfor Arendal. Her blir mye av det kverna opp og transportert videre til Sverige, sier de og kommer med en interessant opplysning.
Svenskene betaler bedre for bygningsavfall enn norske kjøpere. Resultatet er at at bygningen som nå blir revet i Åmli, ender opp som råstoff i et biovarmeanlegg utenfor Stockholm.
– Noen synes sikkert at det virker veldig miljøfiendtlig å kjøre dette helt til Sverige, men da må vi forteller at de samme trailerne returnerer til Sørlandet med varer til Biltema, Jula og Ikea, tilføyer Ravnåsen.
Sigmund Tveit opplyser at Midtstøl Transport også har fått tillatelse til å deponere en viss mengde ren betongmasse på kommunens gamle grustak på Seljås.
De gamle flotte kampesteinene i grunnmuren, skal heldigvis brukes om igjen i nybygget.

Som å felle trær
De fleste vil vel tro at når man river hus, så må man alltid begynne på toppen, uansett hvor høyt bygget er. Tom Grostøl vet bedre:
– Jeg ”gnager” meg inn fra en kant med gravemaskina og lar huset ramle kontrollert sammen, omtrent som når en tømmerhogger feller trær, sier han.
Tidligere denne uka kunne man skue en hel vegg som lå på ”halv åtte” innenfor nettinggjerdet. Gropstøl hadde full kontroll på hvordan veggen skulle ramle.

45 % statstilskudd
Straks folka fra Midtstøl Transport er ferdig med å rive huset, overtar håndverkerne i Wari-hus Norbohus. De skal altså sette opp seks omsorgboliger til en prislapp av 15.886.219 kroner, for være nøyaktig. Av denne summen får kommunen tilbake et statstilskudd på 45 prosent, samtidig som de får refundert momsen.
– Her får vi mye hus for en billig penge. Det er en meget gunstig finansieringsordning. Resultatet er at husleia også blir lav, kommenterer Sigmund Tveit.

Får egne gjesterom
En opprømt leder av helse – og velferd, Laila Nylund, gleder seg til å ta omsorgsboligene i bruk:
– Ser ikke tegningene flotte ut. Dette blir bra! Omsorgsboligene vil løfte det kommunale tilbudet enda noen hakk, stråler hun.
Nylund opplyser at boligene i første rekke skal være et tilbud til folk som har lettere stadier av senil demente. Dette er personer som i stor grad kan stelle seg selv, men trenger tilsyn i trygge omgivelser.
– Fire av boligene får egne gjesterom for besøkende. Her kan for eksempel barna overnatte, forklarer Nylund.
Slike gjesterom har vært et savn i det kommunale tilbudet. Det er nemlig stadig flere eldre med skrøpelig helse, som ikke har barna sine boende lengre i Åmli. Leilighetene er samtidig så store at de passer for ektepar.
Enhet for helse og velferd har allerede blir kontakta av folk som ønsker å flytte inn i omsorsboligene. Kommunens inntaksteam avgjør hvem som får plass.
I mars 2018 er det duka for stor innflyttingsfest. Ordføren kan bare glede seg til klippe den røde snora.

 

Grisefosterfar

Denne kule karen her heter Stian Finsrud, og i favnen har han en vilter ”sønn” som har fått det treffende navnet; ”Fleskeberget”. Vennegjengen kjøpte en gris hver, 13 stykk skal vokse seg fete her på Gjeruldstad. Formålet er å fostre opp fremtidig kortreist bacon til seg og sine.

Og det blir kjærleik i hver baconskive, for Stian sier natta til dem hver kveld, de får spankulere fritt, har bekk i det grisefine friluftshjemmet og fosterfar skal sågar spille ball med dem for å trimme flesket perfekt! For å unngå eventuelle misforståelser: Familien Finsrud har det like ryddig og pent hjemme som andre barnefamilier. Likevel tør vi påstå at det råder svinaktige tilstander på Gjeruldstad. Stian Finsrud har nemlig blitt fosterfar til tretten nusselige, lyserøde barn som er utstyrt med hver sin kledelige stikkontakt-nese.

Det fleste vet at Åmli har fellesbeiter for kyr. Om sommeren kommer de til kommunen fra gårdsbruk over hele Aust-Agder, for å beite på store jorder med saftig grønt grass.
Nå har oppfinnsomme Stian Finsrud etablert sin egen variant av fellesbeitetradisjonen.

13 forskjellige eiere
– De tretten grisene har tretten forskjellige eiere, forklarer han. Stian lener seg til et solid plankegjerde og skuer stolt ut over innhegningen som han har rigget til i et hjørne av gårdsplassen.
Her tasser, løper, grynter og graver tretten små griser. Skapningene er to måneder gamle og har en snittvekt på 25 kilo.
Stian forteller at denne historia begynte i vinter. En venngjeng var samla til hyggelig lag. Her var de enige om at slike ting som bacon, nakkekoteletter, syltelabber, skinkesteik og svineribbe er sabla godt.
Problemet er bare at mye av dette er svinedyrt i Norge og det er altfor langt å dra på handletur til Svinesund.
Men så oppdaga vennegjengen at en av dem er så griseheldig at han har sin egen gård. Dermed ble ideen født om at Stian Finsrud kunne ta på seg rolla som grisefosterfar.

Den ene heter Bacon, en annen Fleskeberget

Sosialt med gris
– Vi gikk sammen om å kjøpe tretten griser fra samme kull og deler på kostnadene til kraftfor og andre utgifter, sier Stian.
Grisene eies blant anna av foreldrene hans, søstera Helene med familie og flere naboer på Simonstad, Selåsvatn og Flaten.
– Jeg oppdaga snart at det er veldig sosialt med gris. Jeg får stadig besøk av eierne som vil sjekke om grisen deres har det bra. De kommer med matavfall og slår av en prat. For å si det rett ut, så blir det mye griseprat, humrer han.
Selv er Stian absolutt av den mer pratsomme og sosiale typen. Han sier aldri nei til å fortelle en historie og har alltid noen svinaktig gode på lager. Særlig om folk som kjører svinefort med bil, for Stian er veldig glad i motoriserte redskaper.
– Har dere navn på grisene?
– Ja, noen, men navna er ikke så veldig oppfinnsomme. En heter Bacon, en annen Fleskeberget og en tredje Frida. Jeg regner med at alle får navn etterhvert, svarer han.

Stian Finsrud-8-NETT
full fres: Stian prøver seg som grisegjeter. De er egentlig veldig sosiale, men vil ikke bli løfta på

Med badekar og seng
Den firkanta innhegningen har en bekk som renner på tvers. Her er det fuktig hele sommeren. Stian har i tillegg plassert et badekar langs gjerdet. Det blir stadig etterfylt med friskt vann. Det samme gjør trauet med kraftfor.
I motsatt hjørne av innhengingen har Stian bygd et skur med blikktak. Inne i skuret er det rikelig med halm som grisene kan sove på. Skuret gir også skygge for sola.

Skal bli feite og fine
Stian forteller at de har planer om å beholde grisene fram til høsten, før de blir sendt til slakteriet. Da vil de forhåpentligvis ha en vekt på rundt 100 kilo, som er helt perfekt.
For to år siden hadde Stian to griser som han eide sjøl. Den gangen grudde han seg så til slaktinga, at grisene ble hele 150 og 161 kilo, før han orka å sende dem avgårde.
Egentlig var det grisene sjøl som besegla sin skjebne. De stakk av fra innhegningen, rota rundt på gårdsplassen, skremte de andre kjeledyra og gravde opp plenen så den så ut som en potetåker.
Etter dette lærte Stian å spikre plankene på innsida av gjerdestolpene.
– Jeg synes griser er koselige dyr. Det kan være veldig underholdene bare å sitte å se på dem. Det gir ro i sjelen, sier Stian og blir veldig filosofisk:
– Jeg tror egentlig at griser har et godt liv. Dagene går med til å sove og grise med maten.

Satser på ballspill
– Men får de nok mosjon?
– Ja, jeg har tenkt på dette med mosjon. Det er viktig å trimme flesket. Derfor vil jeg kjøpe en ball som de kan leke med. Jeg har oppdaga at griser er veldig glad i ballspill.
Under samtalen med Stian har vi hele tiden betraktet livet i grisebingen. Vi blir slått av at grisene gjør sitt ytterste for å leve opp til sitt litt tvilsomme rykte.
For snutene er konstant skitne på grunn av all gravinga i jorda. Og de har samme forhold til vann som unger. De liker å plaske søla og grise seg noe skikkelig til.
Reporteren prøver å klø en av dem bak øret i all vennskapelighet, men skjønner at griser ikke er katter. Grisen rister fornæma på hodet og kaster seg voldsomt rundt.
Men dette betyr ikke at grisene er folkesky. Da vi setter oss ned i grasset på innsiden av innhegningen, kommer hele flokken løpende i fullt firsprang og begynner å dra i armer og buksebein. Den våte, varme, skitne stikkkontakt-snuten blir veldig nærgående. Griser har tydeligvis sin egen kose med mennesker logikk.
Stian er litt bekymra for at det skal bli en varm sommer med stikkende sol. Derfor er han forberedt på å måtte smøre dem inn med solkrem. Ellers blir de enda mer lyserøde.
Om kvelden spaserer grisene automatisk inn i skuret for å sove på halmen. Der ligger de på rekke og rad og snorker som noen griser. Stian har for vane å si go`natt til ”ungeflokken” sin Så kan han samtidig sjekke at alle er på plass og har det bra.
Og skulle de få problemer med å sove, så kan han fortelle eventyret om Storeulv og de tre små grisene. Griser elsker nemlig denne historia fordi de alltid er lure og kloke, mens Storeulv tabber seg ut.

 

Se flere bilder i dagens papirutgave og les leder

Stipend til Åmli-stjerner

Snowboardkjører Markus Olimstad og volleyballtalent Mathias Bentsen mottok forrige uke Sparebanken Sør sitt idrettsstipend på 45.000 kroner.

Og, slik lyder altså omtalen av snowboardhelten i Åmli: Markus Olimstad er medlem i K-Town Brettgruppe i Tveit IL, Kristiansand. Han er den høyest profilerte snowboardkjøreren fra Sørlandet, og er en av Sørlandets stoltheter når det kommer til vinter sport. Markus har medaljer i nasjonale og internasjonale mesterskap, pallplasser i Worldcup-konkurranser og vinner av prisen «Årets gjennombrudd» under årets Snowboard-Award i regi av Snowboardforbundet. Han har vært med som hjelpetrener i Tveit skisenter, og han har deltatt på de lokale treningene. K-Town brettgruppe er stolte over å ha en så positiv og hjelpsomt forbilde på laget. Det var far til Markus som tok imot stipendet under utdelingen.

mathias berntsen
INSPIRASJON: Mathias er en utøver som inspirerer og motiverer både barn, unge og voksne. Når han er hjemme, stiller han gjerne opp som trener for de minste og deltar aktivt på treninger for de som er litt eldre.

Ung lovende
Mathias Berntsen, Dristug IL et ungt lovende talent fra Åmli. Han har vært aktiv både på fotballbanen og volleyballbanen, men satser nå for fult på sandvolleyball. Av resultater kan nevnes gull i nasjonale mesterskap, pallplasser i andre nasjonale konkurranser, toppet med gull i EM for juniorer. Mathias er en utøver som inspirerer og motiverer både barn, unge og voksne. Når han er hjemme, stiller han gjerne opp som trener for de minste og deltar aktivt på treninger for de som er litt eldre. Han er god til å videreformidle sin kunnskap og tanker om teknikk og spillet, i tillegg til at han inkluderer alle, uavhengig av alder og nivå. Hans seriøsitet, fokus og gnist på volleyballbanen er med på å løfte kvaliteten på treningene og prestasjonsnivået til de andre utøverne. Mathias er god til å gjøre medspillerne gode. Mathias viser mye idrettsgleden på banen, ikke bare etter seier men også etter gode prestasjoner. Dette er svært gøy å se. Selv om Mathias elsker å vinne, er han veldig opptatt av rettferdighet og fair play, og han kan applaudere gode handlinger fra motstanderen, står det i omtalen av talentet fra Åmli. Han var selv til stede for å ta imot stipendet.
Juryens begrunnelse
Sparebanken Sør Idrettsstipend er tiltenkt utøvere innen individuelle idretter med tilknytning til Agderfylkene og Telemark. Utøvere i idretter som utøves i par vil også kunne inkluderes. Utøveren må utmerke seg i sin idrett og ha potensiale og vilje for nå et nasjonalt/internasjonalt nivå i sin idrett. Utøveren må være mellom 18 og 25 år. Og slik lyder juryens begrunnelse for Markus;
Sparebanken Sør Idrettsstipend for 2017 går til idrettsutøver Markus Olimstad. Han er den høyest profilerte snowboardkjøreren i landsdelen og har medaljer i nasjonale og internasjonale mesterskap, pallplasser i Worldcup-konkurranser og vinner av prisen «Årets gjennombrudd» under årets Snowboard-Award i regi av Snowboardforbundet. Markus har vært med som hjelpetrener i Tveit skisenter, og har deltatt på de lokale treningene. Med sin hjelpsomme og positive måte å være på er han et forbilde for laget i K-Town Brettgruppe.
Og dette er begrunnelsen for stipendet som gikk til Mathias; Sparebanken Sør Idrettsstipend for 2017 går til idrettsutøver Mathias Berntsen, et ungt lovende volleyballtalent som satser for fullt på sandvolleyballen. Han har mottatt gull i nasjonale mesterskap, pallplasser i andre nasjonale konkurranser, toppet med gull i EM for juniorer. Mathias inspirerer og motiverer både barn, unge og voksne og han er god til å videreformidle sin kunnskap om teknikk. Hans seriøsitet, fokus og gnist på volleyballbanen er med på å løfte kvaliteten på treningene og prestasjonsnivået til de andre utøverne.

Jury; Trond Skjæveland (markedssjef, Sparebanken Sør), Terje Larsen (organisasjonssjef, Vest-Agder idrettskrets), Svein Lien (organisasjonssjef, Aust-Agder idrettskrets), Sondre Fjelldalen (organisasjonssjef, Telemark idrettskrets) og Øystein Sylta (fagansvarlig, Olympiatoppen Sør).

Historielag feiret 50 år

Torild Fossnes, Olga Maria Breivik og Egil Fiane ble med stor applaus  kåra til æresmedlemmer i Åmli historielag under jubilumsfesten på Hillestad. De tre er kjente fagfolk på sine områder og har lagt ned en stor dugnadsinnsats for laget.

Leder Anne Tone Aanby var i perlehumør da hun ønsket over 40 gjester velkommen til fest på galleriet. De benka seg rundt to langbord som fylte hele rommet.

Bunader som kulisse
Åmli historielag seiler i medvind for tiden med stor aktivitet på flere områder. Akkurat nå er det mest fokus på gamle folkedrakter og bunader, som en opptakt til den nye permanente utstillinga på Elvarheim Museum.
Derfor kunne ikke jubileumsfesten blitt arrangert på et bedre sted enn nettopp Hillestad-galleriet. Tittelen på vårutstillinga er nemlig ”Gamle skattar i ny støyp”, der en viser pryd på bunader og festdrakter.

Nylund slo an tonen
Jubileumsfesten starta med at Rune Nylund framførte stevet ”Friarvise” frå Telemark. Den milde, klare stemmen hans, er kjent fra CD`en med Engvald Bakkan trilogien og ”Spelet om Inger og Knut”.
Så kom det en bolk med litt kjedelige – men dog nødvendige – årsmøtesaker. Her kunne Aanby fortelle at laget har 71 medlemmer.
I årsplanen for 2017 blir det blant anna lagt opp til høytidelig åpning av utstillinga ”Bær og bærplukking i Åmli” på Elvarheim i juni, LOS-tur i samarbeid med Froland historielag i august, kulturkveld i november og julemarknad på Grånheia.
Årsmøtet vedtok enstemmig å beholde kontingenten på dagens nivå, nemlig 150 kroner for enkeltpersoner og 200 kroner for par.
Da valget skulle arrangeres, måtte Rune Nylund trå til igjen, denne gang som leder av valgkomiteen. Han hadde en enkel jobb. Samtlige tillitsvalgte sa ja til gjenvalg.
Dette betyr at Anne Tone Aanby ble gjenvalgt som leder. Resten av styret er sammensatt av nestleder Bjørg Krog Kleivene, kasserer Gjertrud Halvorsen, samt medlemmene Terje Steinsland og Karen Theresie Andersen.
Rune Nylund, Scott Aanby og Kjetil Dukane får fortsatt ansvar for bladsuksessen ”Jol i Åmli”.

Historielaget-2-NETT
stillferdiGe fest-deLtakere: Disse tause og ranke damene hadde tatt på seg finstasen for delta i jubileumsfesten til Åmli historielag.

Tre æresmedlemmer
Aanby var så stolt at hun nesten stanga i gallerifjøstaket, da hun kunngjorde at 50 års jubilanten ville utnevne tre nye æresmedlemmer. De fikk etter tur et skriftlig bevis på medlemskapet og en god klem av lederen.
Torild Ankersdatter Fossnes, Olga Maria Breivik og Egil Fiane bruker ikke bare kunnskapen sin til å forske på historia. Damene er nemlig eksperter på gamle draktradisjoner, mens Egil er bygdebokforfatter.
De har også lagt ned en stor ulønna dugnadsinnsats for Åmli historielag. Felles for de tre er at de har gjort lidenskapen til jobb og livsstil.
Selv om Olga Maria Breivik nylig rundet 90, er det full fres i dama. Den store kunnskapen om gamle drakttradisjoner kom tydelig fram under jubileumsfesten, hvor hun stadig hadde innsiktsfulle kommentarer.

Også mat er kultur
Neste post på programmet var Hillestad-suppa og Hillestad-kringla, servert av Barbro og Inga Hillestad. Begge matretter er nesten like berømte som galleriet.
Når lokalhistorikere møtes, er det tett mellom de gode historiene. Derfor var matpausen både lang og pratsom.
Det var imidlertid seks bunadkledte ”damer” som ikke tok seg tid til å spise. De stod i stram givakt som tinnsoldater langs tømmerveggen.
”Damene” er en del av utstillinga ”Gamle skattar i ny støyp” med undertittelen ”Pryd på bunad og høgtidsdrakt til kvardag og fest”.
I tillegg til søljer og tilbehør i glassmonter, omfatter utstillinga flere flotte bilder signert Tovdals-fotografen Eirin Rauø.

Smykker i messing og sølv
Fossnes og to blad Hillestad i form av Barbro og Inga fortalte etter tur om utstillinga. Barbro har ansvar for alle utstillingene på galleriet, mens Inga driver Hillestad Smykker.
De tre kunne fortelle at det i Tovdal og bygdene rundt finnes mange gamle skatter i form av drakter, belter, søljer og tilbehør. Mye av dette ble støpt i messing og sølv.
Hillestad-galleriet har plukka fram noen av disse skattene og kopiert enkelte av dem i ny støp. Det dreier seg om pryd på bunader fra 1800-tallet, 1700-tallet og enda lengre tilbake i tid.
Selv om Inga Hillestad har erstattet tidligere tiders sandstøp med moderne ovner og silikon-gummi, er håndverket fortsatt stort sett det samme, og like krevende. Og det flotte resultatet fikk deltakerne på jubileumsfesten til å måpe av beundring. Hun understreka at det kun er snakk om å kopiere umerka smykker av ukjent opphav.
– Dette dreier seg om kultur på vandring. Vi vet ikke hvem som har skapt smykkene, men ser variasjoner over samme tema i andre landsdeler, kommenterte Aanby.
Orienteringene og samtalen om gamle folkedrakter og pryden på disse, var preget av et meget høyt nivå. Her var det mange med mye detaljkunnskap. Denne lidenskapen blir viktig når man skal etablere utstillinga ”Mangfald og mote” på Elvarheim i 2018.

Se flere bilder i dagens papirutgave

Nytt trippel-ja for Biozin

ARENDAL BLAR OPP OVER 750 000: Så ble Arendal også med på spleiselaget til slutt. Bystyret vedtok nylig med 33 mot fem stemmer å bidra med sin andel på 758.000 kroner. I tillegg til standarformuleringen om at Arendal bystyre vedtar å bli med i etableringen av et regionalt tomteutviklingsselskap, Jordøya Tomteutvikling AS, for etablering av en biodrivstoffabrikk, gjorde politikerne følgende vedtak:

”Arendal bystyre vedtar å opprette et nytt investeringsprosjekt for interkommunalt Tomteselskap Åmli med 758.000 kroner.
Arendal velger å ta pengene fra et fond som er øremerka ”Sikring av friområder”. Her har det i noen år stått ubrukte midler.
Også Arendal har valgt å sende selveste ordfører Robert Cornels Nordli (Ap) til stiftelsesmøtet i Jordøya Tomteutvikling AS, mens Morten Kraft (Ap) er kandidat til styret.
Vedteket ble altså fatta mot fem stemmer. Av disse kommer fire fra Fremskrittspartiet og en fra Høyre. De stemte for følgende alternative forslag fra Anders Kylland (FrP):
”Arendal bystyre sier nei til å etablere et tomteutviklingsselskap på Jordøya i Åmli, med formål å produsere biodrivstoff, inntil det kan gis en garanti for at drikkevannskilden for Arendal og Grimstad ikke står i fare ved en eventuell etablering av biozinanlegg.”
SV-politiker Einar Krafft Myhren hadde større suksess med et tilleggforslag hvor det heter at en eventuell avkastning fra eiendomsselskapet, skal settes inn på et fond som har til formål å sikre friområder i byen. Man tilbakefører i så fall pengene til budsjettposten de ble henta fra. Dette ble vedtatt med 25 mot 13 stemmer.
Som den største og mektigste kommunen i Østre-Agder samarbeidet har det positive vedtaket i Arendal bystyre – ikke bare en økonomisk – men også stor politisk betydning for Åmli.

 

GRIMSTAD BIDRAR MED OVER EN HALV MILL: Grimstad er med på spleiselaget. Kommunestyret vedtok nylig enstemmig å bevilge 596.000 kroner.Vedtaket har følgende ordlyd:”Grimstad kommune blir med i etableringa av et regionalt tomteutviklingsselskap, Jordøya Tomteutvikling AS, for etablering av en biodrivstoffabrikk. Kommunen går inn med et kontant aksjeinnskudd på 596.000 kroner i selskapet.  Det forutsettes at Jordøya Tomteutvikling AS innhenter tilstrekkelig finansiering til erverv og opparbeidelse av næringsareal til biodrivstoffabrikken. Aksjeinnskuddet belastes et regnskapsmessig mindreforbruk i 2016.”

Aksjeinnskuddet på 596.000 kroner er akkurat det Åmli bad om i invitasjonen til Grimstad.
Rådmann Tone Marie Nybø Solheim innledet debatten med å orientere om status for prosjektet. Grimstad prioriterer denne saken så høyt at ordfører Kjetil Glimsdal (KrF) ble valgt til å delta på stiftelsesmøtet.
Grimstad er sammen med Risør den kommunen som ligger geografisk lengst fra den planlagte biozin-fabrikken på Jordøya, når man ser på Østre-Agder samarbeidet. Det er derfor en ”fjær i hatten” for Åmli at begge disse kommunene gir sin fulle støtte til prosjektet

 

«FATTIGE», MEN MED:  Tvedestrand er den eneste kommunen i Østre Agder – samarbeidet som ikke går inn med fullt aksjeinnskudd i eiendomsselskapet. Kommunestyret vedtok nylig med 14 mot 11 stemmer at Tvedestrand skal delta i opprettelsen av Jordøya Tomteselskap AS, med et redusert beløp. Begrunnelsen er at kommunen har en vanskelig økonomisk situasjon.
Tvedestrand går dermed inn med et kontant aksjeinnskudd på 200.000 kroner. Aksjeinnskuddet finasieres med momskompensasjonsmidler i investeringsregnskapet, som igjen medfører økt bruk av lånemidler med 200.000 kroner.
Mindretallet på 11 støtta et forslag fra Morten Foss (Sp) om å gå inn med 423.000 kroner i selskapet, som er den summen Åmli søkte om i invitasjonen.
Ordfører Jan Dukene (TTL) skal delta i stiftelsesmøtet i Jordøya Tomteutvikling AS, mens Kåre Haugaas (Sp) er kommunens kandidat til styret.
For Åmli kommune er suksessen nesten fullkommen. Mankoen på 223.000 kroner fra Tvedestrand – i forhold til invitasjonen til de åtte kommunene i Østre Agder – er for småpenger å regne i store sammenheng.

Latterlig god revy

Åmlifolk elsker denne gjengen. De ler så de holder på å ramle av stolene og klapper av vill begeistring. Åmli revy- og teaterlag har klart det igjen. Forestillingen ”Sandslott i det blå” ble vist på Elvarheim torsdag og fredag. Det ble to latterlig gode kvelder.

”Sandslott i det blå” hadde alt man kan forvente av en revy. Den var lokal, aktuell og urkomisk. Det ble en revy med mange høydepunkter og få dødpunkter.

Revy 2017-3-NETT
ULVEDEBATT: Oppfinnsomme Sjot Gråbein (alias Arnt Olav Tveit) kler ulven i fåreklær, holder opp et speil og vips er ulven snill som et lam.

– Vi parodierer bare folk vi liker, sa revysjef Torhild Juva på forhånd. De levde opp til målsettingen. Kjente personer og aktuelle hendelser ble skildret med et skeivt og lunt humoristisk blikk.
Oppskriften bak en god revy er gjenkjennelse, identitet og kjærlighet til heimbygda. Alt dette lykkes Åmli revy- og teaterlag med.
Det har ikke gått upåakta hen at Esso-stasjonen har fått en ny automatisk vaskehall. Heller ikke at det har blitt færre frisører i sentrum. Revylaget fant løsningen i form av kombinert bil-og hårvask med polering og deretter ”sjølvklypp” til redusert pris.
Det politiske liv engasjerer innbyggerne, selv om de av og til synes politikerne oppfører seg litt rart. Revyen avslørte hvorfor ordfører Saga begynte å grine da han fikk høre musevisa til jul (hei-sand og hopp-sand) og hvordan ansettelser i kommunen egentlig skjer (pilkast).
Revyen var ellers prega av en god del sprø og lite selvhøytidelig fokus på legekontor, sjukeheim og alt som har med kroppslige skavanker å gjøre.

Revy 2017-5-NETT
huttetu: Arnt Olav Tveit beviser at mannfolk kan tenke på mer enn en ting av gangen. De fleste damene er tydelig imponert. Dommerpanelet består av rådmanna Christina Ødegård (alias Anlaug Askland), ordfører Reidar Saga (alias Arvid Engenes) og ”helseminister” Laila Nylund (alias Ingeborg Espeland). Trine Krossbekk Agersborg er alltid glamorøs og veldig følsom på scenen.

Hva var så høydepunktene?
Vel, det var kanskje da man arrangerte en talentkonkurranse, med kjente skikkelser i dommerpanelet.
Her skulle Arnt Olav Tveit bevise at menn kan tenke på mer enn en ting av gangen. Resultatet var at han klatra opp på ei gardintrapp, stod på ett bein, las Åmliavisa og spilt munnspill samtidig. Ute i salen fikk publikum latterkrampe.
Arvid Engenes er den typen revyartist som fremkaller latter bare han viser seg på scenen. I år var han ordfører med kraftige øyenbryn, hardt skadd mann og konsulent-spesialist på unnaluring.
Revyen kunne også avsløre at det pågår doping i det lokale langrennsmiljøet og hvem som egentlig er Åmlis ”Mr. Husband”.
Nå som årets revy er over, er det bare en ting som er fryktelig trist: Vi må vente et helt år til neste forestilling. For det blir vel ny revy i 2018?

Arrendondo og Sødal ga alt

Det slo høystemte gnister i taket på Åmli Menighetssenter da Maria Arrendondo og Torstein Sødal opptrådte sammen med Simonstad Sangkor, Kor Unik  og KorForAlle. Den fullsatte salen fikk en varm, ikke minst mektig konsertopplevelse.

Det er torsdag kveld. Klokka passerer nitten og publikum venter på at det skal skje noe oppe ved den tomme scenen.

Setter stemningen
Øystein Lund Olafsen setter seg stilleferdig på pianokrakken. Helt bakerst i salen hører man plutselig de første strofene til ”You rise me up”.
Torstein Sødal kommer gående oppover midtgangen i selskap med den kjente låten som ingen tolker bedre. En mer majestetisk åpning kan man vel knapt tenke seg.
Så overtar den lyse, myke stemmen til Maria Arrendondo. Hun framfører ”Musikk skal bygges ut av glede..” like frydefullt som selve sangen.
Så står paret der foran scenen, side om side, og stråler. De forteller stolt om klatreturer og sykkelturer og ser riktig så forelska ut, nygifte som de er. De er på samme tid personlige og profesjonelle. Man kan se at de liker seg i Åmli.

– Bare fine sanger
– I kveld har vi bestemt oss for en ting. Vi skal bare synge fine sanger. Den neste er skrevet av Ole Paus, sier Sødal og drar i gang ”Det begynner å ligne et liv dette her, det begynner å ligne en bønn.”
Akkurat som Paus, klarer Sødal å formidle den såre, skjøre følelsen av menneskelig utstilstrekkelighet, som diktet formidler.
– Det er så utrolig koselig å komme tilbake til Åmli. Denne konserten har vi gleda oss til, sier Arrendondo og foretar et musikalsk taktskifte til ”Det hender så mangt på Hovedøen”. Her er det bare å lukke øynene og drømme seg vekk.

Sound of Music
Arrendondo har fått mye ros for hovedrolla i ”Sound of Music” som ble satt opp på Edderkoppen i Oslo.
I Åmli framfører hun ”Edelweiss”, før hun sammen med Sødal klatrer opp alle fjell eller ”Climb every mountain” som sangen egentlig heter.

Korsang ganger tre
Så blir det bokstavelig talt liv i salen. En masse mennesker reiser seg fra de bakerste stolene og går fram til scenen. Det dreier seg om medlemmene av Simonstad Sangkor, Kor Unik og KorForAlle.
Sammen med Arrendondo og Sødal framfører de ”Amazing Graze” så taket nesten løfter seg.
Konsertens hovedpersoner kan endelig ta seg en velfortjent pause, mens de tre korene sammen framfører et potpurri av sanger, med Tore Konnestad som oppglødd pianist og dirigent.
I siste del av konserten varter Arredondo og Sødal bl.a. opp med ”Anthem” fra musikalen ”Chess” og salmen ”Navnet Jesus blekner aldri”. Nå med hele salen som kor.
De er tydelig at de to trives på Misjonssenteret. Arrendondo og Sødal ler, plystrer og gjør spillopper foran scenen. De gir publikum en følelse av at akkurat denne konserten er spesielt vakker.
Og publikum er hjertens enig. Ved utgangsdøra får alle som vil en god klem av artistene.

Sandslott i det blå

Gledelig melding til alle Åmlifolk. Torsdag 23. og fredag 24. mars er det klart for en ny runde med revy på Elvarheim. Årets utgave har fått den megetsigende tittelen ”Sandslott i det blå”.

Vi treffer en gjeng teatralske og fornøyelige damer i storsalen på Elvarheim. De er i full sving med å øve på numrene til årets revy.

Gal, galere, galest
Ingeborg Espeland kommer fykende tvers over gulvet i voldsom fart med ski og staver, ryggsekk og flagg. Vi hvisker forsiktig at det er dårlig med snø foran scenen, men hun bryr seg katta. Vi frykter doping, men tør ikke antyde noe.
Anlaug Askland er voldsomt opptatt av å svare på telefonen, men vil ikke røpe hvem som ringer. Elisabeth Vangen Olsen går rundt i lokalet med kledelig reveskinnskrave og tviholder på ei gammel skinnveske. Hun vil ikke avsløre innholdet i veska. Vi kan bare ane det verste
Rebekka Emily Grashei klimprer søtt på en rød liten gitar. Siv Anita Grashei ligner på en bortkommen kommunebyråkrat, Reidun Valle er fargerik og trendy mens Torhild Juva er bonde med en fryktelig rar sveis.

Revy-2-NETT
skiløper: Ingeborg Espeland krysser gulvet i storsalen i frisk stil.

Sketsjer om aktuelle saker
– Så alt dette er pekepinn på hva revyen skal inneholde, spør jeg forsiktig.
– Nei, du har ingen anelse. Dette er bare spill for galleriet, svarer teaterinstruktør Torhild og ler så hentesveisen rister. Hun sitter ved et lite bord bakerst i salen.
Vi prøver desperat å få noe fornuftig ut av skuespillerstaben, men de bare ler og tøyser, vimser rundt på gulvet og er helt sprø.
– Jeg kan røpe at det blir en Åmlirevy etter god gammel oppskrift, med mye humor, sang og sprelske sketsjer om aktuelle saker i bygda, fortsetter Torhild.
Hun forteller at revyen vil bestå av et preludium og postludium, 19 sketsjer og pause med servering av kaffi og kaker.

– Paroderer bare de vi liker
– Har noen framstående Åmlifolk grunn til å grue seg, fordi de blir parodert på scenen?
– Nei, absolutt ikke. Vi paroderer bare folk vi liker, svarer hun. Vi føler ikke at uttalelsen er spesielt betryggende.
Foruten personene som allerede er nevnt skal Trine Krossbekk Agersborg, Arvid Engenes og Arnt Olav Tveit opptre på scenen. Det kan muligens komme flere navn. Kristian Valle er ansvarlig for lyssetting, Even Aaser Tveit for lyd og Heidi Halvorsen er trofast scenearbeider.
– Åmlirevyen er gøy å være med på og gøy å lage, sier jentene med overbevisning i stemmen.
Publikum må kjøpe billetter på Esso-stasjonen. Det kan lønne seg å være raskt ute, for det blir trolig rift om disse billettene!

 

Gaupe påkjørt av toget

Fredag kveld blir en gaupeunge påkjørt av toget ved Nelaug.  Vi blir med kommunens fallvilt-ansvarlig Geir Moe.

Fredag kveld er NSB regiontog 729 på vei fra Oslo til Stavanger, med ankomst Nelaug klokka 18.04. Toget er i rute og har akkurat begynt å bremse forsiktig ned før det ruller inn på stasjonen.
Ved utgangen av en tunnel like øst for Nelaug får lokføreren plutselig øye på et gulbrunt lite dyr, som blir truffet av toget og kasta ned i ei steinur.
Vel framme på Nelaug tar lokføreren kontakt med betjeningen og forteller om hendelsen. Betjeningen varsler i sin tur Åmli kommune.
Geir Moe har ansvar for å ta hånd om alle ville dyr som blir drept eller kommer til skade i Åmli. I fjor skjedde det 59 ganger. Nå måtte han rykke ut igjen.

Gaupe-2-NETT
Geir Moe viser fram gaupeungen som fredag kveld ble påkjørt av toget like øst for Nelaug.

Tråkka nesten på gaupa
Det går bare noen minutter før den rutinerte jegeren er framme på Vestre-Vimme. Her blir han møtt av en jernbane-ansatt. Det er nemlig forbudt å bevege seg på eller i nærheten av jernbanespor uten avtale med Jernbaneverket.
– Jeg begynner å lete etter gaupa i ei steinur like ved Majorbrua. Det er tydelige blodspor etter påkjørselen, sier Geir og fortsetter:
– Plutselig stikker det opp et hode like ved beinet mitt. Jeg kvekker og hopper tilbake..
Gaupa er så alvorlig skadd at den ikke kan reise seg. Moe er glad for å han kan gjøre slutt på dyrets lidelser. Gaupa blir avliva bare 15 meter fra jernbanesporet.
Geir kan raskt konstatere at det er snakk om en gaupeunge som ble født i fjor. Dyret er så hardt skadd i bakenden, at han ikke kan se hvilket kjønn det er.

Grepet av ærbødighet
På dette tidspunktet har også Åmliavisa kommet fram til Vestre-Vimme. Gaupa ligger i snøfonna et hundretalls meter fra der påkjørselen skjedde. Geir forteller om hendelsen.
Pluselig får vi høre noen høye, ville skrik nede fra jernbanesporet. Vi tror først det er en rovfugl, men Geir vet bedre:
– Jeg er nokså sikker på at det familien til gaupa som leter etter ungen. Gauper opererer gjerne i familiegrupper, sier han.
Selv om gaupa er et rovdyr som effektivt og nådeløst dreper andre dyr, kan vi ikke unngå å føle sympati for slekta som leter etter den ”bortkomne sønnen”.
Geir legger gaupeungen i en fiskekasse og plasserer den bak i bilen. Dagen etter blir den gitt videre til rovviltkontakt Lars Johan Skjeggedal i Statens Naturoppsyn.

Sjeldent men ikke uvanlig
Gaupa er et sjeldent, men ikke uvanlig dyr i Åmli. Den 21. februar fikk Geir sjøl øye på ei gaupe på Hovdeheia, mellom Selåsvatn og Simonstad.
Åmli tilhører den såkalte Rovviltregion 2 sammen med flere andre kommuner, blant anna i Telemark. Her ble det åpna for kvotejakt på totalt åtte gauper (pluss to i reserve) i to måneder fra 1. februar.
Geir Moe opplyser at kvota nå er oppfylt slik at jakta er avslutta. De fleste gaupene ble skutt i høyereliggende områder av Telemark hvor det har vært fin sporsnø.
Den 17. februar 2016 ble en voksen hanngaupe på 15,4 kilo felt på Gangsei i Åmli, som en del av fjorårets kvotejakt. Dyret hadde begynt å spise på et reveåte.