Rekord på Gjøvdalsdagene

Stamgjester: Kjell Audun Ålandsli hadde vond rygg og kunne ikke traktere trekkspillet i år. I bakgrunnen Asbjørn Nordskog

117 vogner og bobiler, massevis av utstillere, rundt 700 dagsbesøkende lørdag (basert på antall parkerte biler) og 200 danseglade publikummere fredag og lørdag kveld. Dette er fasiten etter årets Gjøvdalsdager.

– Det gikk kjempebra. Jeg tror folk koste seg, oppsummerer Eldbjørg Smeland i arrangementskomiteen.
Nå kan hun endelig ta en pust i bakken. Det samme gjelder de andre funksjonærene. Et så stort arrangement krever nemlig et stort apparat av frivillige. Over 50 personer jobba dugnad.
Det åpna for innkjøringen til campingen klokka 14 torsdag. Men de ivrigste kunne ikke vente.

blinkskudd: Jan-Harald Helledal er leder i Åmli JFF. Her hjelper han unge Noa med å skyte villsvin på standen deres.
blinkskudd: Jan-Harald Helledal er leder i Åmli JFF. Her hjelper han unge Noa med å skyte villsvin på standen deres.

På Lykketoppen
– De første campingvognene og bobilene kom allerede på onsdagen. Vi kunne til slutt telle 117 stykker, forteller Eldbjørg.
Dette er ny rekord. For å få plass til alle, måtte de etablere to nye campingplasser på øvre side av veien. Den ene ligger på en høyde med flott utsikt. Den har fått navnet Lykketoppen.
Fra striregn til sol
De første campistene fikk forøvrig en våt start. Torsdag striregna det i Gjøvdal. Noen målte 40 millimeter. Men vannet rant fort unna, fredag var det oppholdsvær og lørdag smilte sola.
Eldbjørg har ikke det nøyaktige tallet på antall utstillere, men Åmliavisa telte rundt 40 med smått og stort. I tillegg til den asfalterte parkeringsplassen, ble det etablert en ny handlegate på jordet nedenfor veien.
Her var det lang kø foran det store ”loppeteltet” i minuttene før klokka 11 lørdag. Mange ville sikre seg en godbit.

Gjøvdalsdagene-2-NETT

Makrellboks til 75 kr.
Kenneth Lunden debuterte som kremmer under Bagasjeromsmarkedet på Simonstad i fjor. Her fikk han blod på tann. Nå er han stadig på farten med et rikholdig utvalg antikviteter:
– Ja, interessa har eksplodert. Jeg synes det er fryktelig moro. I år kommer jeg til å besøke 7-8 forskjellige salgsmesser, forteller han.
– Hvor får du alle varene fra?
– Noe finner jeg heime på loftet eller i uthuset. Andre ting kjøper jeg på Finn.no. Jeg gjorde nylig noen interessante funn i en søppelkontainer i Skien, avslører han.
Kenneth opplever at folk er helt ville etter alt som er gammelt, sært og rart. Resultatet er at han har fylt en tilhenger med antikk emballasje. Kenneth forteller at noen er villig til å betale 75 kroner for en utdatert makrellboks.

lykkemannen: Oddbjørn Haugli svinger på lykkehjulet og deler raust ut twistposer og kaker til heldige vinnere.
lykkemannen: Oddbjørn Haugli svinger på lykkehjulet og deler raust ut twistposer og kaker til heldige vinnere.

Skryt fra Dølemo
Blant kremmerne finner vi også Dølemomannen Ole Hægestøyl. Han selger eksklusive kjøkkenkniver og bestikk. Som en av ildsjelene bak Dølemo-marknaden, lurer vi på om Ole egentlig har forvilla seg opp i Gjøvdal ved en feiltakelse.
– Neida, som funksjonær, kan jeg ikke ha egen salgsbod på Dølemo, men det er OK her i Gjøvdal, forklarer han.
– Hva synes du egentlig om Gjøvdalsdagene?
–Veldig trivelig. Jeg synes gjøvdølene er flinke. De har akkurat den samme dugnadsånden som oss. Og begge plasser opplever vi at det har tatt helt av med campinggjester.
– Har du noen råd å gi til gjøvdølene?
– Alle salgsbodene betaler den samme avgiften til arrangøren her i Gjøvdal. Jeg tror de etterhvert vil oppdage at det er fornuftig å innføre en ”meterpris”, slik at de største salgbodene, betaler litt mer enn de minste, svarer han.
Ingen behøver å være sultne på Gjøvdalsdagene. Her serveres det er rikholdig utvalg av god og rimelig mat. Det hele ble avslutta med 150 Herefoss-komper som søndagsmiddag til campinggjestene.
Fredag kveld spilte Hauglis Orkester opp til dans og lørdag kom turen til Big B, alias Bjørn Vidar Amdal. De samla begge rundt 200 danseglade publikummere og stemningen var på topp.

HEIMELAGA: Her kunne man få kjøpt heimelaga snadder i form av saft, karamell og elge-godt av Anders Rønning Smeland, Stian Hansen Smeland, Arne Hansen Smeland og Anja Rønning Smeland. Sjekk den tøffe saftkassa.
HEIMELAGA: Her kunne man få kjøpt heimelaga snadder i form av saft, karamell og elge-godt av Anders Rønning Smeland, Stian Hansen Smeland, Arne Hansen Smeland og Anja Rønning Smeland. Sjekk den tøffe saftkassa.

Vel 280.000 kroner
Eldsbjørg Smeland forteller at 2017-årgangen hadde en brutto omsetning på vel 280.000 kroner. Overskuddet går til drift av Valhall, vedlikehold av butikklokalet og andre positive tiltak som komme alle gjøvdøler til gode.
– 22. september arrangerer vi et møte hvor vi avgjør bruken av årets overskudd, avslutter hun.

Campingsommer på Dølemo

7. juli blir en historisk dag på Dølemo. For første gang siden 1980-tallet kan man få kjøpt bensin i bygda. Dette skjer samtidig som butikken fyller to år og campingplassen blir stadig mer populær. Det spirer og gror i Vestbygda.

Åmliavisa dro egentlig til Dølemo for å skrive om det nye tankanlegget. Men vi oppdaga snart at denne historia henger nøye sammen med to andre fortellinger.

Nemlig fortellinga om butikken til Daniela og Bernd Plozicki som nå har klart seg i to år og en campingplass som kommer med stadig nye tilbud til gjestene.
For dette er egentlig tre sider av samme sak, eller som man sier i ordtaket: Alt henger sammen med alt.

Dølemo-7-NETTHistorisk begivenhet

– Ja, det er virkelig historisk. Med god støtte fra Merkur-programmet til Roy Michaelsen og en positiv uttalelse fra kommunen, kan vi endelig fylle drivstoff i heimbygda, sier Bjørn Gunnar Baas. Han er styreleder i Dølemo Vekst.
Bjørn Gunnar kan huske at han i ungdommen fylte bensin for 5 kroner til plenklipperen, fra ei pumpe i veikrysset. Det var like før den forsvant på 1980-tallet.
Siden den gangen har innbyggerne dratt til Åmli sentrum, Froland eller Birkeland for å fylle bensin.

– Pluss for Dølemo
– Det er et stort pluss for Dølemo at vi nå får vår egen bensinstasjon. Ikke bare for bilistene. Men tenk på alle traktorene og andre maskiner som folk har. Jeg tror også turistene får mye glede av dette, mener Bjørn Gunnar.
Dølemo-folk er ikke Dølemo-folk uten grunn. Området rundt tankanlegget ble selvfølgelig klargjort på dugnad.
Det 13 tonn tunge tankanlegget får ikke akkurat noen pris for arkitektonisk skjønnhet. Det har form av en nokså kjedelig, firkanta grå sementkasse, som innholder separate tanker for 95 oktan bensin, vanlig diesel og avgiftsfri diesel.
Tankanlegget har tidligere blitt brukt på Tingvatn i Hægebostad og ble frakta med trailer til Dølemo.
Anlegget blir ubetjent. Kundene bruker bankkortet når de skal fylle bensin.
Som leder av Dølemo Nærmat, får Daniela Ploziki ansvar for å holde daglig oppsyn med tankanlegget.

Høytidelig åpning
7. juli blir det altså høytidelig åpning av tankanlegget. Dølemo Vekst har invitert en prominent person til å klippe snora. Blant gjestene finner man politikere, Roy Michaelsen i Merkur-programmet og banksjef Hans Fredrik Tangen.

Dølemo-3-NETT

Blomster og klem
Åmliavisa la merke til at Bjørn Gunnar Baas hadde en søt blomsterbukett under armen da vi først møtte han.
– Han er nok en uhelbredelig romantiker, tenkte vi uten å gjøre noe poeng av det. Men det skulle snart vise seg at Bjørn Gunnar hadde en plan med blomsterbuketten.
– Jeg vil gjerne gratulere Daniela og Bernd Plozicki med at de nå har drevet butikken i akkurat to år, sier han og overrekker blomsterbuketten til de to, sammen med en god klem.
Selv feirer de jubileet med marsipankake, hoppeslott og ballonger.

Stusselig uten butikk
– Hva betyr butikken for Dølemo?
– Den betyr alt! Jeg vil si det så sterkt at uten butikken, så hadde vi ikke vært ei bygd. Dette handler ikke bare om å kunne kjøpe dagligvarer. Det er her folk møtes i hverdagen. Det hadde vært fryktelig stusselig uten butikken, svarer Bjørn Gunnar.
Daniela er stolt og glad for at Dølemo-folk er så flinke til å bruke nærbutikken.
– Vi hadde aldri overlev uten denne solidariteten. Vi blir ikke akkurat rike av å drive butikk på Dølemo, men vi klarer oss, sier hun.
Med sin oppvekst i Tyskland har Daniela og Bernd et spesielt forhold til pølser. Og da snakker vi om skikkelige, smakfulle gourmetpølser.
Resultatet er at butikken nå har begynt å selge noen spesielle eksemplarer av arten. Og gourmetpølsene faller i smak hos kundne.
I tillegg til butikken driver Daniela og Bernd gatekjøkken og pub i nabolokalet. Her er det åpent med jevne mellom. Det er ikke uvanlig med 90 gjester i pub`en.

Campinggjester
Så har vi kommet fram til siste tredjedelen av denne fortellinga, nemlig Dølemo Camping- og Bobilparkering.
– Ikke kall meg camping-general, utbryter Bjørn Gunnar. Som styreleder i Dølemo Vekst er det likevel han som har oppsyn med campingplassen, mens butikken fungere som resepsjon og servicesenter.
– Campingplassen holder offisielt åpent fra 1. mai til 1. oktober. Her kan vi tilby strøm, kjøkken, dusj og toaletter. Akkurat nå er vi i ferd med å lage en lekeplass på dugnad, forteller Bjørn Gunnar. Antall campinggjester øker for hver år som går. I sommer er det rundt 15-16 vogner som har fast tilhold på Dølemo.
Willy Sigvaldsen fra Froland er innehaver av plassens største og flotteste spikertelt Han slapper av på verandaen og har full kontroll over hva som skjer rundt på plassen.
– Jeg elsker Dølemo, Det er så trivelig her, Også så fredelig. Skal vi lage bråk, så må vi gjøre det sjøl, sier han og ler så magen rister. Willy er pensjonst etter 43 år på sjøen.
– Kjenner du naboene?
– Ja, alle sammen, Vi er en fin gjeng. Vi liker trekkspill. Det er det som gjelder.
Willy tilbringer nesten hver helg på Dølemo.
– Jeg ringer til Daniela og ber henne om å legge av et brød og noen varer til jeg kommer. ”Til Willy” skriver hun med rød tusj på bæreposen. Det gjør det ekstra hyggelig å komme hit, sier han.

Motorsagjentene

– Jeg kan ikke huske at jeg tidligere har hatt så mange jenter med på et kurs. Det viser at de er på full fart inn i skogbruket, stråler instruktør Jannicke Modell Røhmen.

Vi treffer henne på Vestre Fiskvatn sammen med seks elever fra 10. klasse ved Åmli skule. På tampen av skoleåret har ungdommene meldt seg på et kurs i stell og bruk av motorsag, felling av trær, planting og anna kulturarbeid i skogen.
– Dette er himla kjekke ungdomer. De er kjempemotiverte. Det er en fryd å undervise dem, fortsetter Jannicke.

Aktiv skogbruk
Etter to dager med teori innendørs, har gjengen endelig kommet seg ut i skogen. Kjedene er filt og motorsagene har fått olje og bensin. Hjelm, visir og og verneutstyr er på plass.
Nå gjelder det å starte sagene på en sikker måte. Snart brummer det hissig i skogen. Elevene får tildelt hvert sitt område hvor de skal øve.
Jannicke bor på en gård i Skjeggedal og er autorisert instruktør i ”Aktivt Skogbruk” som kursene formelt heter. I mange år har hun også vært daglig leder i organisasjonen ”Jenter i Skogbruket”.
Jannicke elsker jobben sin og synte det er fint å kunne formidle gode holdninger til nye generasjoner.

klassebilde: Dette er gjengen som har deltatt på kurset i ”Aktivt Skogbruk” med Jannicke Modell Røhmen som instruktør. I første rekke fra venstre Ingrid Jørundland, Thea Helgesen og Solveig Føreland. I andre rekke Eivind Riisland, Håvard Dølemo Gauslå og Guttorm Oland.
klassebilde: Dette er gjengen som har deltatt på kurset i ”Aktivt Skogbruk” med Jannicke Modell Røhmen som instruktør. I første rekke fra venstre Ingrid Jørundland, Thea Helgesen og Solveig Føreland. I andre rekke Eivind Riisland, Håvard Dølemo Gauslå og Guttorm Oland.

Ekte interesse
Etter en økt med motorsag-jobbing, er det tid for matpause. Ungdommene setter seg i grasset med hver si nistepakke.
En rask opptelling viser at halvparten av de seks ungdommene er jenter.
– Hvorfor har dere meldt dere på kurset? spør vi.
– Fordi dette er kunnskap som vi regner med å få bruk for. Dessuten er det deilig å komme seg ut av klasserommet, svarer elevene.
– Skal dere overta en gård?
Noen nikker bekreftende. Andre svarer med et ”kanskje”, eller ”vi får se”. Vi finner ut at slike ting er litt komplisert i våre dager. Men felles for alle elevene er en ekte interesse for skogbruk.
Jannicke forklarer at kurset er på sju skoledager med litt teori og mye praksis. Her får de en innføring i aktivt skogbruk, med spesielt vekt på sikkerhet, felling av trær, planting og ungskogpleie.

Vant EM-sølv

Lokale volleyballspillere har gjennomført en ny sportsbragd. Mathias Berntsen og hans fetter Anders Mol vant sølvmedalje i EM sandvolleyball i helgen. De tapte knepent for Russland i siste sett.

– Det er selvsagt litt surt at seieren glapp på målstreken, men vi er likevel godt fornøyd med innsatsen, kommenterer trener Jetmund Berntsen.
Vi treffer han på telefon fra Østerrike. U22-EM i sandvolleyball ble nemlig arrangert i byen Baden.
CEV U22-European Campionships – som arrangementet offisielt heter, gikk av stabelen fra 14. til 18. juni. Her deltok de 32 herrelag og 32 kvinnelag fra 30 europeiske land (Arrangørlandet kan delta med flere lag)

Vant 12 sett på rad
Mathias Berntsen og makkeren Anders Berntsen Mol er profesjonelle spillere i teamet ”BeachVolley Vikings”.
Jetmund forklarer at laget spilte sju kamper i løpet av mesterskapet.
Den norske duoen feide alle motstandere av banen helt fram til finalen. I gruppespillet hadde de tre strake seire mot lag fra Østerrike, Bulgaria og Danmark.
I åttendedelsfinalen vant de over Latvia og i kvartfinalen over Finland.
I semifinalen møtte de Frankrike som ”BeachVolley Vikings” slo ganske lett 2-0, med settsifrene 21-18 og 21-7. Dermed ble det finalekamp mot Russland.

Nervepirrende finale
Det russiske laget var sammensatt av Oleg Stoyanovskiy og Artem Jarzutkin.
De møtte sine norske kolleger i en forrykende spennende duell. Russerne vant 2-1 i finalen som varte i 43 minutter. Settsifrene var 14-21, 21-17 og 17-15.
På den engelsk-språklige hjemmesiden til CEV U22, kan man lese følgende om finalekampen: ”Herrefinalen var toppen av kransekaka. To meget sterke team møtte hverandre i et gigantisk sammenstøt”.
Man kan også lese at det var fullt av folk på tribunen og at publikum var i ekstase fordi kampen var så nervepirrende spennende.

From russia with love
I andre sammenhenger har russiske idrettsfolk gjerne fått et dårlig rykte, ikke minst innen fotball og håndball.
Men når det gjelder volleyball lever sportsånden i beste velgående. Den russiske motspilleren Oleg Stoyanovskiy hadde følgende hilsen til sine norske motstandere etter finalekampen:
”Det var en fantastisk kamp, takket være Anders Mol og Mathias Berntsen, de spilte helt utrolig bra. Men så har de tre europeiske titler allerede”.
Det russiske herrelaget har bare vunnet EM en gang før, men blir rangert som nummer 14 i hele verden. Det hører med til historia at det russiske kvinnelaget også vant mesterskapet.
Det norske laget med Kristine Larsdatter Garder og Live Lunde Fossdal klarte ikke å hevde seg i toppen.

Tre gull og ett sølv
– På fire forsøk siden 2014 har de norske lagene vunnet tre gull og ett sølv. Jeg synes det er en flott innsats, mener Jetmund. Innsatsen er desto mer imponerende siden Anders Mol har vært plaga av skader den siste tiden.
– Nå blir det vel en velfortjent sommerferie på Mathias og Anders?
– Nei er du helt tullete, svarer Jetmund og smiler av journalistens manglende volleyball-kunnskaper:
– Nå går de to inn i sin aller travleste sesong. De skal deltar i en ny turnering allerede torsdag. Det blir kamper i Verdensserien i Østerrike, Kroatia, Sveits og flere andre land.
Tokyo-OL i 2020
”BeachVolley Vikings” ble grunnlagt sommeren 2015 av Mathias Berntsen og Anders Mol.
Året etter ble teamet utvidet til å inkludere Christian Sørum og Hendrik Mol.
I tillegg til å gjøre det best mulig i internasjonale turneringer, har disse fire et hårete felles mål om å delta i kampen om OL-medaljer i Tokyo 2020. Prosjektet er foreløpig ”i rute”
Foruten de fire spillerne er Jertmund Berntsen trener, Anette Berntsen organisator/koordinator, Merita Mol mental trener/rådgiver, mens Kåre Mol er teamleder/trener.

Vågan og Thorsen til Simonstad

To eminente herrer med mange år bak seg i rampelyset, er på vei til Åmli. I morgen, lørdag blir det konsert med Eldar Vågan og kåseri med Øyvind Thorsen på Simonstad.

Først kom hvitveisa. Så nasjonaldagen. Og lørdag er det igjen konsert ved Vanntårnet på Simonstad. Tre bevis på at sommeren står for døra.

Kulturpersonene som har opptrådt ved Vanntårnet de siste åra har en viktig ting til felles. Det dreier som om godt voksne folk, med en spesiell appell til nettopp et voksent publikum.
Men dette betyr ikke at det er noe gammelsdags over arrangmenta. For maken til vågale, sprø og spudlende mennesker skal man lete lenge etter, jamfør Thorvald Stoltenberg og GT Sara (Gerd Miriam Thoreid) på 92. Sistnevnte var så frekk i kjeften at ungdommen rødma.
Lørdagens artister har også levd i noen år. Rockabilly-veteranen Eldar Vågan er mest kjent som låtskriver og gitarist i Vazelina Bilopphøggers siden 1979. Han er også billedkunster og spilte karakteren Torstein i Karl & Co, i tillegg til å være en stor Saab-entusiast. Vågan har de siste åra gitt ut tre soloplater og ble tidligere i år hyllet av artistkolleger i TV2-showet ”Hver gang vi møtes”. Eldar Vågan kommer til Simonstad med eget band.
Øyvind Thorsen er journalist, kåsør og forfatter fra Tvedestrand. Han har besøkt Simonstad før, nemlig i august 2012. Åmliavisa skrev den gangen:
”Thorsen tok publikum med latterstorm. De lo så tårene trilla. Da han avslutta kåseriet, var de fleste i ferd med å ramme av stolene av krampelatter”.
Konserten blir arrangert av en solid dugnadsgjeng i Vanntårnets Venner og Simonstad Vel. Ingeborg Espeland forteller at opplegget blir som tidligere år med bl.a. servering av mat og drikke. Hun oppfordrer folk til å ta med stoler. Publikum kan kjøpe billetter ved inngangen.
Denne gangen blir det dessverre ikke noe besøk av veterantoget fra Arendalbanens Venner, men tett av folk blir det nok likevel.

Slik blir de nye omsorgsboligene

De gamle lokala til teknisk etat og plan- og næringsavdelinga er historie. Bygget er ferd med å bli jevna med jorda for å gi plass til seks flunkende nye omsorgboliger, som skal stå ferdig i mars 2018.

Åmliavisa har ikke klart å finne noen som står med tårevåte øyne langs gjerdet til Århuskleiva 35.

Ikke akkurat pent
De fleste er derimot glade for at bygget forsvinner. De gamle lokala med maling som flassa, knuste takstein og svarte vinduer, var ikke akkurat noe pent syn i sentrum.
Bygget hadde heller ikke noen antikvarisk verdi. Det var et lappverk av moderniseringer og påbygg, uten noen felles stil. Og de som jobba der var sjeleglade for å kunne flytte inn i Rådhuset.

Entreprise med riving
Skjebnen ble besegla den dagen politikerne vedtok å bygge seks nye omsorgsboliger på tomta, som regnes for være blant de mest attraktive i Åmli sentrum.
– Det ble bestemt at rivinga skulle inngå som en del av totalentreprisen, forteller Sigmund Tveit. Han er prosjektleder for utbyggingssaker.
Vi sitter på en benk foran rådhuset, med utsikt mot gravemaskina som fyller kontainere med opprevne planker.
Tveit opplyser at det var Grimstad-firmaet Wari-hus Norbohus som fikk oppdraget å sette opp omsorgsboligene til et anbud på 15,9 millioner kroner. Dette firmaet har så i sin tur overlatt selve rivinga til Midtstøl Transport.

Jobb for fagfolk
– I gamle dager kunne hvem som helst rive et hus, sier Tveit og minnes at han sjøl svingte hammeren som aktiv i idrettslaget. Rivinga var en kjærkommen ekstrainntekt for spreke ungdommer.
– Den gangen var det ingen som tenkt på asbest og miljøfarlig avfall. Det er nesten rart vi overlevde, smiler han.
Tveit forklarer at riving i dag er en jobb for fagfolk. Arbeidet skal utføres etter bestemte regler, både for å beskytte de ansatte og hindre forurensing av naturen.

60 siders rapport
Tveit plukker fram en murstein av en ringperm som tar for seg byggeprosjektet og viser oss et 60 sider langt dokument som heter ”Rapport Miljøkartlegging Århuskleiva 35”.
Her blir alt som finnes av materialer i det gamle bygget kartlagt i detalj. Man kan blant anna lese at det var noe asbest i belegget bak de elektriske tavlene og under gulvflisene.
Prosjektleder Øyvind Ravnåsen og maskinfører Tom Grostøl i Midtstøl Transport AS, forteller at de har lang erfaring med denne typen arbeid.

etter boka: Prosjektleder for utbyggingssaker Sigmund Tveit sørger for at rivinga av det tidligere kommunehuset skjer etter boka, eller rettere sagt en detaljert miljørapport på 60 sider. – Dette er en jobb for fagfolk,  sier han.
etter boka: Prosjektleder for utbyggingssaker Sigmund Tveit sørger for at rivinga av det tidligere kommunehuset skjer etter boka, eller rettere sagt en detaljert miljørapport på 60 sider. – Dette er en jobb for fagfolk, sier han.

Svensk biovarme
– Bygningsmaterialene blir sortert i sju ulike kontainere. Det meste blir kjørt til anlegget vårt på Stoa utenfor Arendal. Her blir mye av det kverna opp og transportert videre til Sverige, sier de og kommer med en interessant opplysning.
Svenskene betaler bedre for bygningsavfall enn norske kjøpere. Resultatet er at at bygningen som nå blir revet i Åmli, ender opp som råstoff i et biovarmeanlegg utenfor Stockholm.
– Noen synes sikkert at det virker veldig miljøfiendtlig å kjøre dette helt til Sverige, men da må vi forteller at de samme trailerne returnerer til Sørlandet med varer til Biltema, Jula og Ikea, tilføyer Ravnåsen.
Sigmund Tveit opplyser at Midtstøl Transport også har fått tillatelse til å deponere en viss mengde ren betongmasse på kommunens gamle grustak på Seljås.
De gamle flotte kampesteinene i grunnmuren, skal heldigvis brukes om igjen i nybygget.

Som å felle trær
De fleste vil vel tro at når man river hus, så må man alltid begynne på toppen, uansett hvor høyt bygget er. Tom Grostøl vet bedre:
– Jeg ”gnager” meg inn fra en kant med gravemaskina og lar huset ramle kontrollert sammen, omtrent som når en tømmerhogger feller trær, sier han.
Tidligere denne uka kunne man skue en hel vegg som lå på ”halv åtte” innenfor nettinggjerdet. Gropstøl hadde full kontroll på hvordan veggen skulle ramle.

45 % statstilskudd
Straks folka fra Midtstøl Transport er ferdig med å rive huset, overtar håndverkerne i Wari-hus Norbohus. De skal altså sette opp seks omsorgboliger til en prislapp av 15.886.219 kroner, for være nøyaktig. Av denne summen får kommunen tilbake et statstilskudd på 45 prosent, samtidig som de får refundert momsen.
– Her får vi mye hus for en billig penge. Det er en meget gunstig finansieringsordning. Resultatet er at husleia også blir lav, kommenterer Sigmund Tveit.

Får egne gjesterom
En opprømt leder av helse – og velferd, Laila Nylund, gleder seg til å ta omsorgsboligene i bruk:
– Ser ikke tegningene flotte ut. Dette blir bra! Omsorgsboligene vil løfte det kommunale tilbudet enda noen hakk, stråler hun.
Nylund opplyser at boligene i første rekke skal være et tilbud til folk som har lettere stadier av senil demente. Dette er personer som i stor grad kan stelle seg selv, men trenger tilsyn i trygge omgivelser.
– Fire av boligene får egne gjesterom for besøkende. Her kan for eksempel barna overnatte, forklarer Nylund.
Slike gjesterom har vært et savn i det kommunale tilbudet. Det er nemlig stadig flere eldre med skrøpelig helse, som ikke har barna sine boende lengre i Åmli. Leilighetene er samtidig så store at de passer for ektepar.
Enhet for helse og velferd har allerede blir kontakta av folk som ønsker å flytte inn i omsorsboligene. Kommunens inntaksteam avgjør hvem som får plass.
I mars 2018 er det duka for stor innflyttingsfest. Ordføren kan bare glede seg til klippe den røde snora.

 

Grisefosterfar

Denne kule karen her heter Stian Finsrud, og i favnen har han en vilter ”sønn” som har fått det treffende navnet; ”Fleskeberget”. Vennegjengen kjøpte en gris hver, 13 stykk skal vokse seg fete her på Gjeruldstad. Formålet er å fostre opp fremtidig kortreist bacon til seg og sine.

Og det blir kjærleik i hver baconskive, for Stian sier natta til dem hver kveld, de får spankulere fritt, har bekk i det grisefine friluftshjemmet og fosterfar skal sågar spille ball med dem for å trimme flesket perfekt! For å unngå eventuelle misforståelser: Familien Finsrud har det like ryddig og pent hjemme som andre barnefamilier. Likevel tør vi påstå at det råder svinaktige tilstander på Gjeruldstad. Stian Finsrud har nemlig blitt fosterfar til tretten nusselige, lyserøde barn som er utstyrt med hver sin kledelige stikkontakt-nese.

Det fleste vet at Åmli har fellesbeiter for kyr. Om sommeren kommer de til kommunen fra gårdsbruk over hele Aust-Agder, for å beite på store jorder med saftig grønt grass.
Nå har oppfinnsomme Stian Finsrud etablert sin egen variant av fellesbeitetradisjonen.

13 forskjellige eiere
– De tretten grisene har tretten forskjellige eiere, forklarer han. Stian lener seg til et solid plankegjerde og skuer stolt ut over innhegningen som han har rigget til i et hjørne av gårdsplassen.
Her tasser, løper, grynter og graver tretten små griser. Skapningene er to måneder gamle og har en snittvekt på 25 kilo.
Stian forteller at denne historia begynte i vinter. En venngjeng var samla til hyggelig lag. Her var de enige om at slike ting som bacon, nakkekoteletter, syltelabber, skinkesteik og svineribbe er sabla godt.
Problemet er bare at mye av dette er svinedyrt i Norge og det er altfor langt å dra på handletur til Svinesund.
Men så oppdaga vennegjengen at en av dem er så griseheldig at han har sin egen gård. Dermed ble ideen født om at Stian Finsrud kunne ta på seg rolla som grisefosterfar.

Den ene heter Bacon, en annen Fleskeberget

Sosialt med gris
– Vi gikk sammen om å kjøpe tretten griser fra samme kull og deler på kostnadene til kraftfor og andre utgifter, sier Stian.
Grisene eies blant anna av foreldrene hans, søstera Helene med familie og flere naboer på Simonstad, Selåsvatn og Flaten.
– Jeg oppdaga snart at det er veldig sosialt med gris. Jeg får stadig besøk av eierne som vil sjekke om grisen deres har det bra. De kommer med matavfall og slår av en prat. For å si det rett ut, så blir det mye griseprat, humrer han.
Selv er Stian absolutt av den mer pratsomme og sosiale typen. Han sier aldri nei til å fortelle en historie og har alltid noen svinaktig gode på lager. Særlig om folk som kjører svinefort med bil, for Stian er veldig glad i motoriserte redskaper.
– Har dere navn på grisene?
– Ja, noen, men navna er ikke så veldig oppfinnsomme. En heter Bacon, en annen Fleskeberget og en tredje Frida. Jeg regner med at alle får navn etterhvert, svarer han.

Stian Finsrud-8-NETT
full fres: Stian prøver seg som grisegjeter. De er egentlig veldig sosiale, men vil ikke bli løfta på

Med badekar og seng
Den firkanta innhegningen har en bekk som renner på tvers. Her er det fuktig hele sommeren. Stian har i tillegg plassert et badekar langs gjerdet. Det blir stadig etterfylt med friskt vann. Det samme gjør trauet med kraftfor.
I motsatt hjørne av innhengingen har Stian bygd et skur med blikktak. Inne i skuret er det rikelig med halm som grisene kan sove på. Skuret gir også skygge for sola.

Skal bli feite og fine
Stian forteller at de har planer om å beholde grisene fram til høsten, før de blir sendt til slakteriet. Da vil de forhåpentligvis ha en vekt på rundt 100 kilo, som er helt perfekt.
For to år siden hadde Stian to griser som han eide sjøl. Den gangen grudde han seg så til slaktinga, at grisene ble hele 150 og 161 kilo, før han orka å sende dem avgårde.
Egentlig var det grisene sjøl som besegla sin skjebne. De stakk av fra innhegningen, rota rundt på gårdsplassen, skremte de andre kjeledyra og gravde opp plenen så den så ut som en potetåker.
Etter dette lærte Stian å spikre plankene på innsida av gjerdestolpene.
– Jeg synes griser er koselige dyr. Det kan være veldig underholdene bare å sitte å se på dem. Det gir ro i sjelen, sier Stian og blir veldig filosofisk:
– Jeg tror egentlig at griser har et godt liv. Dagene går med til å sove og grise med maten.

Satser på ballspill
– Men får de nok mosjon?
– Ja, jeg har tenkt på dette med mosjon. Det er viktig å trimme flesket. Derfor vil jeg kjøpe en ball som de kan leke med. Jeg har oppdaga at griser er veldig glad i ballspill.
Under samtalen med Stian har vi hele tiden betraktet livet i grisebingen. Vi blir slått av at grisene gjør sitt ytterste for å leve opp til sitt litt tvilsomme rykte.
For snutene er konstant skitne på grunn av all gravinga i jorda. Og de har samme forhold til vann som unger. De liker å plaske søla og grise seg noe skikkelig til.
Reporteren prøver å klø en av dem bak øret i all vennskapelighet, men skjønner at griser ikke er katter. Grisen rister fornæma på hodet og kaster seg voldsomt rundt.
Men dette betyr ikke at grisene er folkesky. Da vi setter oss ned i grasset på innsiden av innhegningen, kommer hele flokken løpende i fullt firsprang og begynner å dra i armer og buksebein. Den våte, varme, skitne stikkkontakt-snuten blir veldig nærgående. Griser har tydeligvis sin egen kose med mennesker logikk.
Stian er litt bekymra for at det skal bli en varm sommer med stikkende sol. Derfor er han forberedt på å måtte smøre dem inn med solkrem. Ellers blir de enda mer lyserøde.
Om kvelden spaserer grisene automatisk inn i skuret for å sove på halmen. Der ligger de på rekke og rad og snorker som noen griser. Stian har for vane å si go`natt til ”ungeflokken” sin Så kan han samtidig sjekke at alle er på plass og har det bra.
Og skulle de få problemer med å sove, så kan han fortelle eventyret om Storeulv og de tre små grisene. Griser elsker nemlig denne historia fordi de alltid er lure og kloke, mens Storeulv tabber seg ut.

 

Se flere bilder i dagens papirutgave og les leder

Stipend til Åmli-stjerner

Snowboardkjører Markus Olimstad og volleyballtalent Mathias Bentsen mottok forrige uke Sparebanken Sør sitt idrettsstipend på 45.000 kroner.

Og, slik lyder altså omtalen av snowboardhelten i Åmli: Markus Olimstad er medlem i K-Town Brettgruppe i Tveit IL, Kristiansand. Han er den høyest profilerte snowboardkjøreren fra Sørlandet, og er en av Sørlandets stoltheter når det kommer til vinter sport. Markus har medaljer i nasjonale og internasjonale mesterskap, pallplasser i Worldcup-konkurranser og vinner av prisen «Årets gjennombrudd» under årets Snowboard-Award i regi av Snowboardforbundet. Han har vært med som hjelpetrener i Tveit skisenter, og han har deltatt på de lokale treningene. K-Town brettgruppe er stolte over å ha en så positiv og hjelpsomt forbilde på laget. Det var far til Markus som tok imot stipendet under utdelingen.

mathias berntsen
INSPIRASJON: Mathias er en utøver som inspirerer og motiverer både barn, unge og voksne. Når han er hjemme, stiller han gjerne opp som trener for de minste og deltar aktivt på treninger for de som er litt eldre.

Ung lovende
Mathias Berntsen, Dristug IL et ungt lovende talent fra Åmli. Han har vært aktiv både på fotballbanen og volleyballbanen, men satser nå for fult på sandvolleyball. Av resultater kan nevnes gull i nasjonale mesterskap, pallplasser i andre nasjonale konkurranser, toppet med gull i EM for juniorer. Mathias er en utøver som inspirerer og motiverer både barn, unge og voksne. Når han er hjemme, stiller han gjerne opp som trener for de minste og deltar aktivt på treninger for de som er litt eldre. Han er god til å videreformidle sin kunnskap og tanker om teknikk og spillet, i tillegg til at han inkluderer alle, uavhengig av alder og nivå. Hans seriøsitet, fokus og gnist på volleyballbanen er med på å løfte kvaliteten på treningene og prestasjonsnivået til de andre utøverne. Mathias er god til å gjøre medspillerne gode. Mathias viser mye idrettsgleden på banen, ikke bare etter seier men også etter gode prestasjoner. Dette er svært gøy å se. Selv om Mathias elsker å vinne, er han veldig opptatt av rettferdighet og fair play, og han kan applaudere gode handlinger fra motstanderen, står det i omtalen av talentet fra Åmli. Han var selv til stede for å ta imot stipendet.
Juryens begrunnelse
Sparebanken Sør Idrettsstipend er tiltenkt utøvere innen individuelle idretter med tilknytning til Agderfylkene og Telemark. Utøvere i idretter som utøves i par vil også kunne inkluderes. Utøveren må utmerke seg i sin idrett og ha potensiale og vilje for nå et nasjonalt/internasjonalt nivå i sin idrett. Utøveren må være mellom 18 og 25 år. Og slik lyder juryens begrunnelse for Markus;
Sparebanken Sør Idrettsstipend for 2017 går til idrettsutøver Markus Olimstad. Han er den høyest profilerte snowboardkjøreren i landsdelen og har medaljer i nasjonale og internasjonale mesterskap, pallplasser i Worldcup-konkurranser og vinner av prisen «Årets gjennombrudd» under årets Snowboard-Award i regi av Snowboardforbundet. Markus har vært med som hjelpetrener i Tveit skisenter, og har deltatt på de lokale treningene. Med sin hjelpsomme og positive måte å være på er han et forbilde for laget i K-Town Brettgruppe.
Og dette er begrunnelsen for stipendet som gikk til Mathias; Sparebanken Sør Idrettsstipend for 2017 går til idrettsutøver Mathias Berntsen, et ungt lovende volleyballtalent som satser for fullt på sandvolleyballen. Han har mottatt gull i nasjonale mesterskap, pallplasser i andre nasjonale konkurranser, toppet med gull i EM for juniorer. Mathias inspirerer og motiverer både barn, unge og voksne og han er god til å videreformidle sin kunnskap om teknikk. Hans seriøsitet, fokus og gnist på volleyballbanen er med på å løfte kvaliteten på treningene og prestasjonsnivået til de andre utøverne.

Jury; Trond Skjæveland (markedssjef, Sparebanken Sør), Terje Larsen (organisasjonssjef, Vest-Agder idrettskrets), Svein Lien (organisasjonssjef, Aust-Agder idrettskrets), Sondre Fjelldalen (organisasjonssjef, Telemark idrettskrets) og Øystein Sylta (fagansvarlig, Olympiatoppen Sør).

Historielag feiret 50 år

Torild Fossnes, Olga Maria Breivik og Egil Fiane ble med stor applaus  kåra til æresmedlemmer i Åmli historielag under jubilumsfesten på Hillestad. De tre er kjente fagfolk på sine områder og har lagt ned en stor dugnadsinnsats for laget.

Leder Anne Tone Aanby var i perlehumør da hun ønsket over 40 gjester velkommen til fest på galleriet. De benka seg rundt to langbord som fylte hele rommet.

Bunader som kulisse
Åmli historielag seiler i medvind for tiden med stor aktivitet på flere områder. Akkurat nå er det mest fokus på gamle folkedrakter og bunader, som en opptakt til den nye permanente utstillinga på Elvarheim Museum.
Derfor kunne ikke jubileumsfesten blitt arrangert på et bedre sted enn nettopp Hillestad-galleriet. Tittelen på vårutstillinga er nemlig ”Gamle skattar i ny støyp”, der en viser pryd på bunader og festdrakter.

Nylund slo an tonen
Jubileumsfesten starta med at Rune Nylund framførte stevet ”Friarvise” frå Telemark. Den milde, klare stemmen hans, er kjent fra CD`en med Engvald Bakkan trilogien og ”Spelet om Inger og Knut”.
Så kom det en bolk med litt kjedelige – men dog nødvendige – årsmøtesaker. Her kunne Aanby fortelle at laget har 71 medlemmer.
I årsplanen for 2017 blir det blant anna lagt opp til høytidelig åpning av utstillinga ”Bær og bærplukking i Åmli” på Elvarheim i juni, LOS-tur i samarbeid med Froland historielag i august, kulturkveld i november og julemarknad på Grånheia.
Årsmøtet vedtok enstemmig å beholde kontingenten på dagens nivå, nemlig 150 kroner for enkeltpersoner og 200 kroner for par.
Da valget skulle arrangeres, måtte Rune Nylund trå til igjen, denne gang som leder av valgkomiteen. Han hadde en enkel jobb. Samtlige tillitsvalgte sa ja til gjenvalg.
Dette betyr at Anne Tone Aanby ble gjenvalgt som leder. Resten av styret er sammensatt av nestleder Bjørg Krog Kleivene, kasserer Gjertrud Halvorsen, samt medlemmene Terje Steinsland og Karen Theresie Andersen.
Rune Nylund, Scott Aanby og Kjetil Dukane får fortsatt ansvar for bladsuksessen ”Jol i Åmli”.

Historielaget-2-NETT
stillferdiGe fest-deLtakere: Disse tause og ranke damene hadde tatt på seg finstasen for delta i jubileumsfesten til Åmli historielag.

Tre æresmedlemmer
Aanby var så stolt at hun nesten stanga i gallerifjøstaket, da hun kunngjorde at 50 års jubilanten ville utnevne tre nye æresmedlemmer. De fikk etter tur et skriftlig bevis på medlemskapet og en god klem av lederen.
Torild Ankersdatter Fossnes, Olga Maria Breivik og Egil Fiane bruker ikke bare kunnskapen sin til å forske på historia. Damene er nemlig eksperter på gamle draktradisjoner, mens Egil er bygdebokforfatter.
De har også lagt ned en stor ulønna dugnadsinnsats for Åmli historielag. Felles for de tre er at de har gjort lidenskapen til jobb og livsstil.
Selv om Olga Maria Breivik nylig rundet 90, er det full fres i dama. Den store kunnskapen om gamle drakttradisjoner kom tydelig fram under jubileumsfesten, hvor hun stadig hadde innsiktsfulle kommentarer.

Også mat er kultur
Neste post på programmet var Hillestad-suppa og Hillestad-kringla, servert av Barbro og Inga Hillestad. Begge matretter er nesten like berømte som galleriet.
Når lokalhistorikere møtes, er det tett mellom de gode historiene. Derfor var matpausen både lang og pratsom.
Det var imidlertid seks bunadkledte ”damer” som ikke tok seg tid til å spise. De stod i stram givakt som tinnsoldater langs tømmerveggen.
”Damene” er en del av utstillinga ”Gamle skattar i ny støyp” med undertittelen ”Pryd på bunad og høgtidsdrakt til kvardag og fest”.
I tillegg til søljer og tilbehør i glassmonter, omfatter utstillinga flere flotte bilder signert Tovdals-fotografen Eirin Rauø.

Smykker i messing og sølv
Fossnes og to blad Hillestad i form av Barbro og Inga fortalte etter tur om utstillinga. Barbro har ansvar for alle utstillingene på galleriet, mens Inga driver Hillestad Smykker.
De tre kunne fortelle at det i Tovdal og bygdene rundt finnes mange gamle skatter i form av drakter, belter, søljer og tilbehør. Mye av dette ble støpt i messing og sølv.
Hillestad-galleriet har plukka fram noen av disse skattene og kopiert enkelte av dem i ny støp. Det dreier seg om pryd på bunader fra 1800-tallet, 1700-tallet og enda lengre tilbake i tid.
Selv om Inga Hillestad har erstattet tidligere tiders sandstøp med moderne ovner og silikon-gummi, er håndverket fortsatt stort sett det samme, og like krevende. Og det flotte resultatet fikk deltakerne på jubileumsfesten til å måpe av beundring. Hun understreka at det kun er snakk om å kopiere umerka smykker av ukjent opphav.
– Dette dreier seg om kultur på vandring. Vi vet ikke hvem som har skapt smykkene, men ser variasjoner over samme tema i andre landsdeler, kommenterte Aanby.
Orienteringene og samtalen om gamle folkedrakter og pryden på disse, var preget av et meget høyt nivå. Her var det mange med mye detaljkunnskap. Denne lidenskapen blir viktig når man skal etablere utstillinga ”Mangfald og mote” på Elvarheim i 2018.

Se flere bilder i dagens papirutgave

Nytt trippel-ja for Biozin

ARENDAL BLAR OPP OVER 750 000: Så ble Arendal også med på spleiselaget til slutt. Bystyret vedtok nylig med 33 mot fem stemmer å bidra med sin andel på 758.000 kroner. I tillegg til standarformuleringen om at Arendal bystyre vedtar å bli med i etableringen av et regionalt tomteutviklingsselskap, Jordøya Tomteutvikling AS, for etablering av en biodrivstoffabrikk, gjorde politikerne følgende vedtak:

”Arendal bystyre vedtar å opprette et nytt investeringsprosjekt for interkommunalt Tomteselskap Åmli med 758.000 kroner.
Arendal velger å ta pengene fra et fond som er øremerka ”Sikring av friområder”. Her har det i noen år stått ubrukte midler.
Også Arendal har valgt å sende selveste ordfører Robert Cornels Nordli (Ap) til stiftelsesmøtet i Jordøya Tomteutvikling AS, mens Morten Kraft (Ap) er kandidat til styret.
Vedteket ble altså fatta mot fem stemmer. Av disse kommer fire fra Fremskrittspartiet og en fra Høyre. De stemte for følgende alternative forslag fra Anders Kylland (FrP):
”Arendal bystyre sier nei til å etablere et tomteutviklingsselskap på Jordøya i Åmli, med formål å produsere biodrivstoff, inntil det kan gis en garanti for at drikkevannskilden for Arendal og Grimstad ikke står i fare ved en eventuell etablering av biozinanlegg.”
SV-politiker Einar Krafft Myhren hadde større suksess med et tilleggforslag hvor det heter at en eventuell avkastning fra eiendomsselskapet, skal settes inn på et fond som har til formål å sikre friområder i byen. Man tilbakefører i så fall pengene til budsjettposten de ble henta fra. Dette ble vedtatt med 25 mot 13 stemmer.
Som den største og mektigste kommunen i Østre-Agder samarbeidet har det positive vedtaket i Arendal bystyre – ikke bare en økonomisk – men også stor politisk betydning for Åmli.

 

GRIMSTAD BIDRAR MED OVER EN HALV MILL: Grimstad er med på spleiselaget. Kommunestyret vedtok nylig enstemmig å bevilge 596.000 kroner.Vedtaket har følgende ordlyd:”Grimstad kommune blir med i etableringa av et regionalt tomteutviklingsselskap, Jordøya Tomteutvikling AS, for etablering av en biodrivstoffabrikk. Kommunen går inn med et kontant aksjeinnskudd på 596.000 kroner i selskapet.  Det forutsettes at Jordøya Tomteutvikling AS innhenter tilstrekkelig finansiering til erverv og opparbeidelse av næringsareal til biodrivstoffabrikken. Aksjeinnskuddet belastes et regnskapsmessig mindreforbruk i 2016.”

Aksjeinnskuddet på 596.000 kroner er akkurat det Åmli bad om i invitasjonen til Grimstad.
Rådmann Tone Marie Nybø Solheim innledet debatten med å orientere om status for prosjektet. Grimstad prioriterer denne saken så høyt at ordfører Kjetil Glimsdal (KrF) ble valgt til å delta på stiftelsesmøtet.
Grimstad er sammen med Risør den kommunen som ligger geografisk lengst fra den planlagte biozin-fabrikken på Jordøya, når man ser på Østre-Agder samarbeidet. Det er derfor en ”fjær i hatten” for Åmli at begge disse kommunene gir sin fulle støtte til prosjektet

 

«FATTIGE», MEN MED:  Tvedestrand er den eneste kommunen i Østre Agder – samarbeidet som ikke går inn med fullt aksjeinnskudd i eiendomsselskapet. Kommunestyret vedtok nylig med 14 mot 11 stemmer at Tvedestrand skal delta i opprettelsen av Jordøya Tomteselskap AS, med et redusert beløp. Begrunnelsen er at kommunen har en vanskelig økonomisk situasjon.
Tvedestrand går dermed inn med et kontant aksjeinnskudd på 200.000 kroner. Aksjeinnskuddet finasieres med momskompensasjonsmidler i investeringsregnskapet, som igjen medfører økt bruk av lånemidler med 200.000 kroner.
Mindretallet på 11 støtta et forslag fra Morten Foss (Sp) om å gå inn med 423.000 kroner i selskapet, som er den summen Åmli søkte om i invitasjonen.
Ordfører Jan Dukene (TTL) skal delta i stiftelsesmøtet i Jordøya Tomteutvikling AS, mens Kåre Haugaas (Sp) er kommunens kandidat til styret.
For Åmli kommune er suksessen nesten fullkommen. Mankoen på 223.000 kroner fra Tvedestrand – i forhold til invitasjonen til de åtte kommunene i Østre Agder – er for småpenger å regne i store sammenheng.