Frimerkefrelst hekta på Åmlibanen

 

SAMLEREN: Odd Arve Kvinnesland under en tidligere utstilling av frimerker. Nå ber han leserne gi beskjed hvis de har noe med frimerker fra Åmlibanen.

Det var egentlig litt tilfeldig, men frimerkesamler Odd Arve Kvinnesland har blitt hekta på Åmlibanen. I 10 år har han lett etter nye objekter til samlingen. Han har ingen plan om å slutte. 

Har du noen gang hørt frasen; Vil du være med hjem å se på frimerkesamlingen min? Vel, det kan Odd Arve Kvinnesland spørre om, uten baktanker. For han er helfrelst på «sporten». Kvinnesland bor i Lyngdal, men han er blitt helt «hekta» på Åmlibanen og har en samling med blant annet sjeldne brev, kort og frimerker stempelet med «Aamlibanen» sitt stempel på toget. Kvinnesland sitter også i styret for Norsk Filatelistforbund og er kontaktperson for distriktene i Agder.

RAMSE:  Porto-kart  avstemplet «Aamlibanen» 24. mars 1928  og sendt til poståpneren i Ramse på grunn av et feilfrankert verdibrev fra Ramse som har manglet 20 øre i porto.
RAMSE: Porto-kart avstemplet «Aamlibanen» 24. mars 1928 og sendt til poståpneren i Ramse på grunn av et feilfrankert verdibrev fra Ramse som har manglet 20 øre i porto.

Bitt av basillen
Samlegleden for Åmlibanen begynte for om lag 10 år siden, for på tur videre til Vrådal fikk Kvinnesland øya på de vakre bygningene og de tydelige sporene etter jernbanen som slynger seg her og der – oppover. Han begynte å lese og lete. Det ble en spennende historie og Kvinnesland ble «bitt» av Åmlibanebasillen.
Men det skulle ikke bli en lett affære å få tak i objekter stemplet med Åmlibanen. Men han har ervervet seg en hel del gjennom årenes løp, både gjennom auksjoner på hjemmebane, men han har også fått tak i «Åmlibanen» objekter gjennom EBay. (verdens største loppemarked på nett. Red.anm.)
-Hvis jeg er heldig så får jeg tak i 1 objekt fra Åmlibanen i året, men jeg er selvfølgelig veldig interessert i å høre fra lokalbefolkningen om de kan ha noe fra den tiden i loft eller kjeller, smiler han.

Lakksegl
Vi skriver 1910. På stasjonene ble det opprettet poståpnerier og Åmlibanen hadde egen postvogn om bord, her var også en egen postfunksjonær og posten ble stemplet med «Åmlibanen».
Toget tøffer oppover fra Nelaug, vi skal innom mange stasjoner og stoppesteder, blant annet Simonstad, Straumen, Måmoen, Vallekilen og Åmli. Videre bærer det forbi både Ferjesundet, Epletveit, Bjørnebakk, Liskjeringa, Øy, Bjorevja, Høgefoss bru, og til slutt er vi i Treungen.
Fra 1910 var det postkontor på toget fra Arendal til Åmli, og fra slutten av 1913 på hele strekningen til Treungen. Det var det frem til november 1935, da ble postkontoret på toget nedlagt. Den ble gjenåpnet i desember 1942 til juni 1948 men da kun på strekningen Arendal-Nelaug. I postvognene kom det både pakker, julekort, og brev som ble sendt til og fra det store utland og til andre deler av landet. Brev fikk ikke bare stempel, men ble også forseglet med lakksegl.

FULGTE MED:  Ved sortering av posten på ruten fra Bøylefoss Stasjon til Arendal har postekspeditøren sett at verdibrevet ikke har påført forsegling og tatt seg av dette med to avtrykk med signeten til Aamlibanen og avstemplet det før ankomst til Arendal.
FULGTE MED: Ved sortering av posten på ruten fra Bøylefoss Stasjon til Arendal har postekspeditøren sett at verdibrevet ikke har påført forsegling og tatt seg av dette med to avtrykk med signeten til Aamlibanen og avstemplet det før ankomst til Arendal.

100-år i 2010
Jernbanestrekningen mellom Arendal og Åmli i Aust-Agder ble vedtatt bygd i 1894. Den ble fullført etter planen i 1910. Strekningen fra Arendal til Froland kunne tas i bruk allerede i 1908 og i 1910 ble det vedtatt å forlenge banen til Tveitesund eller Treungen i Telemark. Banen fikk navnet Treungenbanen. 100-års jubileum for åpningen av Arendal-Åmlibanen ble markert i desember 2010 med et arrangement i Åmli stasjon som i dag de fleste kjenner som Åmli bibliotek.

Debuterte
Kvinnesland debuterte med samlingen i år på en utstilling i Fredrikstad i sommer. Men for å kvalifisere til utstilling må samlingen være stor nok til å møte ustillingsrammene som det heter, og for å bruke litt av «stammespråket» nå, så betyr det at han måtte ha en samling på 16 ark i A4-format.
-Jeg har akkurat nok, men vil gjerne ha mer, sier Kvinnesland.
På utstillingen scoret han 74 av 100 mulige poeng for samlingen.
-Jeg er fornøyd, for det var første gang jeg viste den frem offentlig. Men for å komme ennå høyere må jeg ha en større variasjon i samlingen. Derfor er jeg alltid på jakt etter nye objekter, sier han.

SENSUR:  Brev til Danmark avstemplet 15.juli 1943 fra Nelaug med tog til Oslo, her ble det åpnet for sensur og påført sensurtape og sensurstempel i rødt for videresending til Fyn.
SENSUR: Brev til Danmark avstemplet 15.juli 1943 fra Nelaug med tog til Oslo, her ble det åpnet for sensur og påført sensurtape og sensurstempel i rødt for videresending til Fyn.

Feil porto
En postal nyskaping i annen halvdel av århundret ble kalt brevhus. De utførte enkle posttjenester og ble utført av privatpersoner og forretninger uten godtgjørelse. I 1910 fantes det 714 brevhus i Norge. Ett av disse lå for øvrig på Øy i Åmli.
Foruten frimerker, stempler og illustrerte brevkort er samleren også i besittelse av et «porto-kart», avstemplet 24. mars 1928. Dette er sendt til Ramse poståpneri i Tovdal. Postekspeditør Hansen på «Aamlibanen» har rettet opp i feil. Saken gjelder et verdibrev på 700 kroner, som for øvrig var en klekkelig sum den gang. Her mangler 20 åre i for lite påsatt porto. Korrekt frankering skulle nemlig være 90 øre. Og det er denne manglende portoen som er blitt påsatt på ruten fra Åmli til Arendal, for her har postekspeditør Olav Hansen sendt krav om den manglende portoen til Ramse Poståpneri. Og det var ikke greit å ha manko i frimerkekassen den gangen, forklarer Kvinnesland. Dokumentet viser at det er påsatt et 20 øres frimerke med T stempel som står for skatt, I tillegg er det avstemplet med stempelet til Ramse, og porto-kartet er signert av postekspeditør Hansen på denne turen.

Pengelotteri og aviser
I 1933 foreslo hovedstyret imidlertid å legge ned strekningen Nelaug – Treungen, men det kom sterke protester og nedleggingen ble ikke noe av. Det var en betydelig transport av tømmer og malm fra Søftestad gruver i Nissedal som utgjorde det meste av godstransporten på banen, men det var også behov for toget til transport og passasjerer, forteller Kvinnesland. Morgentoget fra Treungen hadde postekspedisjon, og en egen vogn for post og reisegods som ble trukket av en motorvogn for passasjerer. Ole Kristian Hansen var postekspeditør på Aamlibanens Postekspedisjon og foruten å håndtere posten, solgte han også ukeblader, aviser og lodd i pengelotteriet fra postkupeen. Ikke minst utførte Hansen småærend for folk langs banen mens han var i Arendal. Men på slutten av 1930 tallet ble det så lite behov for postekspedisjon på strekningen at det hele ble nedlagt 10.november 1935, sier Kvinnesland.

 

5 ØRE:  Brevkortet er avstemplet 21.juli 1911 på ruten fra Åmli til Arendal. Datoen er den første kjente avstemplingen med stempelet til «Aamlibanen». Brevkortet ble sendt videre med båt til Brevik og derfra med tog til Kristiania. Det kostet 5 øre å sende et brevkort fra sommeren 1877 til sommeren 1919.
5 ØRE: Brevkortet er avstemplet 21.juli 1911 på ruten fra Åmli til Arendal. Datoen er den første kjente avstemplingen med stempelet til «Aamlibanen». Brevkortet ble sendt videre med båt til Brevik og derfra med tog til Kristiania. Det kostet 5 øre å sende et brevkort fra sommeren 1877 til sommeren 1919.

Levende historie
Vi skal tilbake til nåtiden. For kort tid tilbake hadde samleren et foredrag der han både fortalte om arbeidet i forbundet og hvor han viste frem den omtalte utstillingen sin i Grimstad.
-Det var stor interesse fra de som hadde møtt opp, objektene forteller en spennende historie, og jeg synes det er veldig gøy å holde på med dette, avslutter frimerkesamleren som på sin måte holder historien om Aamlibanen levende på ark mellom permer i plast.

Se flere bilder i papirutgaven.

FAKTA:
Norsk Filatelistforbund organiserer ca 3.500 frimerkesamlere i over 100 foreninger spredd over hele landet.
Avholder blant annet medlemsmøter med kåseri om frimerker og frimerkesamling. Frimerkebytte, kjøp og salg samt klubbauksjoner. Publiserer også Norsk Filatelistisk Tidsskrift 8 ganger i året.
Norsk Filatelistforbund forsøker å legge til rette for frimerkesamling i Norge. Både gjennom god kontakt med Posten, ved å spre informasjon om forfalskinger, ha kontakt med frimerkehandlere og utgi litteratur som ”Filatelistisk Årbok”.

Kilder; Norsk Filatelistisk forbund, Wikipedia/nett.

Sammen for ungdommen

ENGASJERTE: Bildet er tatt under forrige kommunestyre og viser de to kommunestyrerepresentantene Anja Mogensen Mølmen og John Lien. Lien og kona Ruth er initiativtagere til ungdomsarrangementet på Menighetssenteret onsdager og fredager, sistnevnte når ikke skolelagssamlingen foregår i Åmlihallen. Nå har han fått med seg Anja på frivillighetslag.

 

De har fått 10.000 fra fattigdomsprosjektet, resten drives av midler fra menighetssenteret, frivillige krefter og gavemilde Åmlifolk. Nylig mottok de 50.000 kroner fra et anonymt ektepar. Men de kan ifølge John Lien, ikke søke kommunen om mer penger – for de er ikke en medlemsorganisasjon.
-Jeg skal ikke frelse en kjeft, og ikke skal jeg innføre medlemskontigent for ungdommene heller. Hele poenget er at alle- også de fra familier som ikke har så mye å rutte med skal kunne komme og være helt lik de andre. Nei, da får vi heller klare det selv, sier Lien som i en årrekke har driftet ungdomstilbudet på Menighetssenteret sammen med kona Ruth.

Forrige ukes kommunestyre startet med orientering om bedre levekår blant barn og unge i Åmli, strategiplan 2017 – 2020 ved Siri Beate Stensland.

Universelle tiltak
Hun begynte i stillingen i sommer som arvtager etter Anne Marit E. Bilstad. Og hun hadde mye godt å si om sin forgjenger.
-Hun har lagt ned en vanvittig innsats for barn og unge i Åmli, og jeg har prøvd å videreføre dette prosjektet. Kartlegge familier og få en oversikt over utfordringsbildet, utarbeidet en strategiplan for barn og unge med kortsiktige og langsiktige tiltak, sa hun og listet opp alle de gode tiltakene kommunen har gjort for barn og unge. Blant annet en bedre tverrfaglig innsats, gratis fritidsaktivitet, kulturkarusell, tilbud til familier om å dra til dyreparken og utstyrsbank, for å nevne noe.
-Skole og barnehagen er også snart ferdig med sine handlingsveildere for hvordan man skal handle når du er bekymret for et barn, sa hun og roset det gode samarbeidet hun mente kommunen har med lag og foreninger i kommunen.
-Universelle tiltak som retter seg mot barn og unge er de tiltakene som har størst innvirkning over tid, sa hun.
Å leve i fattigdom som barn vet vi har konsekvenser, barn med familier med svakere inntekt opplever mer psykiske og fysiske plager, det kan føre til dårligere skoleprestasjoner, skam, mobbing og en mer usunn livstil. Barns hverdag utspiller seg på arenaer utenom hjemmet, og en viktig del av arbeidet er å rette tiltak mot disse arenaene. De reduserer ikke fattigdommen, men det har en stor betydning for barn her og nå, sa hun.
-Det er nå 106 elevplasser på kulturskolen, dette er et universelt gratistiltak som er helt unikt for Åmli kommune. Andre kommuner har innført et såkalt opplevelseskort, men man opplever mye stigma ved å dra frem kortet, så de velger heller å la være. Vi opplever at vi i stor grad treffer den målgruppen vi skal, fordi tilbudet er for alle, sa hun.

Ungdom og info
Utstyrsbanken rommer blant annet skisko, ski, støvler, sykler og hjelm på skolen, i Beverborga har man kjøpt inn dresser, regntøy og jakker. Det er en universell utstyrsbank med flott nytt utstyr, og mange bruker dette, særlig ski. Det er greit for alle å låne der, spesielt når barn fra ressurssterke familier bruker det, slik som i Åmli. For det gjør det enklere for de barna som ikke har utstyret hjemme. Vi har lyst til å lage en plan for utstyrsbanken videre, slik at vi på sikt kan tilby familier å låne utstyr fra banken også på fritiden, men vi må ha noen til å kvittere ut og inn ting som lånes, per nå har vi ikke den tjenesten, sa hun.
Stensland delte også ut et hefte til kommunestyret som skal sendes ut til husstander. «Oppvekst i Åmli, informasjonshefte 2017-2020»
-Dette heftet er også trykket opp på for eksempel arabisk, slik at vi skal treffe ulike målgrupper, sa hun.
Vi går gjennom heftet som inneholder en rekke gode tiltak for barn og unge, men under gratis aktivitetstilbud, er det ikke listet opp noe aktivitetstilbud for ungdom. Vi ringer til Stensland.
-Dette er en folder som tar for seg de tilbudene som kun er i regi av kommunen. Vi har valgt å satse mest på barn og unge fra 1-10 klasse, men vil gjerne utvide dette tilbudet videre og dersom vi får mer midler kan vi rette tiltak direkte mot ungdom også, sier hun.
Men, hvis kommunen ikke selv har et ungdomstilbud, hadde det da vært klokt å liste opp andre tilbud som finnes utenom kommunal regi hvis målsettingen er at kommunen skal nå ut med informasjon, også i en flerspråklig folder – slik at de som har ungdommer i hus kan bli opplyst om mulighetene i kommunen?
-Jo, det er kanskje noe vi kan se på ved en senere anledning, svarer hun.

Begynte å grine
Menighetssenteret i Åmli har et svært populært ungdomstilbud hver onsdag der det serveres gratis varm mat. Her tilbys det også henting og hjemkjøring for de som måtte trenge det. De har også åpent alle fredagene utenom annenhver fredag når skolelagssamlingene avholdes i Åmli-hallen.
Men ifølge frivillig John Lien kan de ikke søke om mer midler fra kommunen fordi de ikke har medlemmer eller kontingent på «klubben».
-Jeg vil ikke at det skal være en kontingent, ungdommene skal få komme uansett hva, og få gratis mat og kunne stikke ned for å spille og hygge seg på klubben i kjelleren etterpå, være helt lik alle de andre, sier han.
Men de har ifølge Lien mottatt 10.000 kroner fra fattigdomsprosjektet i kommunen som tilskudd til driften.
-Vi kjører dette på dugnad med hjelp fra menighetssenteret, men det koster å lage til arrangementer. Jeg vil gjerne at tilbudet skal omtales i en slik folder som går ut til husstander. Tilbudet er veldig populært og vi ser at ungdommene kommer gang etter gang. Det er mellom 30-40 ungdommer både på onsdager og fredager her, det utgjør en stor prosent av ungdommene i kommunen, sier Lien.
Men det koster å kjøpe inn mat, selv om ekteparet Lien gjør dette på frivillig basis.
-Vi fikk nylig 50.000 kroner fra et anonymt ektepar. Jeg begynte nesten å grine, så rørt ble jeg. På grunn av dem kunne vi derfor arrangere ”Hallo Venn” på menighetssenteret nylig, og det møtte over 170 personer til arrangementet. En suksess. Men vi kunne ikke ha gjort dette uten lokale velgjørere som ser at tilbudet favner om folk, vi er utrolig takknemlige for det og takkekortet til ekteparet ble signert av 46 ungdommer på klubben, det sier sitt kommenterer Lien.
Han har nå fått med seg Anja Mogensen Mølmen på frivillighetslaget, og sammen med kona Ruth ser de nå på muligheter for å gjøre ennå flere tiltak til det beste for ungdommen. For under ”Hallo Venner” fikk de en ny anonym gave på 10.000 kroner.

”Jeg skal ikke frelse en kjeft, dette skal være gratis og åpent for alle»

For alle
12.desember inviterer de derfor alle til å komme og pynte pepperkakehus gratis på menighetssenteret.
– Det er ikke sikkert alle får julestemning hjemme, men her kan de komme å høre på julesanger og pynte mens vi alle er her sammen.
Han er imot å ta betaling fra ungdommene.
-Det kan ikke være slik at hvis du betaler 150 kroner i medlemskap så kommer du til «himmelen», jeg skal ikke frelse en kjeft jeg, dette skal være et åpent tilbud for alle og ingen skal betale noe som helst. Slik når vi de som virkelig trenger det. Men vi er avhengig av midler for å få dette til å gå rundt, derfor er jeg veldig glad for alle privatpersoner som har valgt å støtte dette initiativet, og jeg håper kommunen ser verdien av dette tilbudet for ungdom som er en veldig viktig gruppe og tar det med i informasjon som skal ut til det de refererer til som målgruppa i prosjektet, for vi treffer dem virkelig gjennom ungdomsklubben, sier Lien.

Tunge vekter
En annen som vender nesa mot ungdommen er losen i Åmli. Nils Kåre Håkedal er ansatt i stillingen som los i 75 %, resterende 25 % er han miljøarbeider for VGS skole.
-Tilbudet vi har på onsdager er lite brukt, dagen valgt var etter innspill fra elevrådet – men dette bør omorganiseres både med en annen dag og i en annen form, sier han.
Men på tirsdager når han en større gruppe.
-Vi begynner med aktivitet i hallen fra klokka 17, til nå har det vært fotball. All ungdom fra 10.klasse og oppover har også anledning til å komme til Åmlihallen samme dag for å spille biljard, eller bare henge sammen. Dagen avsluttes med styrketrening, sier han.
Sistnevnte aktivitet har ført til oppslutning.
– Her kommer det mellom 6-8 personer hver gang, og dette er nye ungdommer, sier Håkedal.
Håpet er å bygge en fast arena for ungdom her, sier han.
Men Håkedal har liten tro på at det er hensiktsmessig å jobbe som miljøarbeider i skoletiden, der friminuttene er på 10 minutter og storefri på en halvtime.
– Det er etter skoletid vi må lage et tilbud for ungdommen, og dette skulle jeg gjerne ha vært med på å utforme, sier han.
Håkedal mener det er viktig å se alle.
-Det er viktig å ikke ha på seg skylapper og tro at all ungdom vil drive med idrett, derfor er det viktig med variasjon for å nå alle, sier han.
En av de varierte aktivitetene er Bingo-kveld med gratis brus og potetgull noe som første til at 25 ungdommer kom, forteller han. Bingokvelden ble arrangert i Oasen sammen med miljøterapeut Ada Tegnander.
-Dette vil vi gjøre igjen. Målet er å bygge opp et fast tilbud for ungdom. Når vi har gjort dette hadde det vært fint å komme med på en informasjonsfolder, slik at ungdommen får vite om tilbudet.
Han mener det er svært viktig å satse på ungdom i kommunen.
Håkedal viser også til tilbudet som Åmli og Nissedal motorklubb står for, som favner en annen gruppe ungdom.
Vi tar en telefon til Viggo Hansen som både er politiker i kommunestyret, men som også sitter i styret for motorklubben.

Kjøreglad klubb
-Jeg er veldig gira på å være med i en informasjonsfolder fra kommunen. For det er klart vi gjerne vil vise ungdommen hva slags tilbud vi har her. Nå er vi i en brytning mellom høst og vinter. Men så fort vi får nok snø og kjørt opp løyper, kan ungdommen komme hit for å kjøre snøscooter frem til våren. Det er bare å ta kontakt, sier Hansen.
Det er ikke organisert kjøring for ungdom ennå, men dette er noe klubben vil få på plass.
-Til våren asfalterer vi bilcrossbanen og klubbhuset vil komme på plass. Da er det åpent hus for ungdom, men de må bare komme nå også. Vi har lavvo og her griller vi pølser og har sosialt samvær utover. Vi vil legge til rette for en arena som passer både gutter og jenter, her kan de kjøre og henge i mekkeverkstedet, når alt kommer på plass i det nye anlegget vil det bli et utrolig godt tilbud og allerede nå har vi 40-50 ungdommer som medlemmer og vi ønsker alle nye velkommen.
-Det er ikke alle som springer fortest, eller er best på volleyball. Vi tilbyr noe annet, og det er viktig å ha et variert tilbud slik at vi kan nå flest mulig, avslutter Hansen.

 

LISTE: Dette er den komplette listen over lag og organisasjoner som ligger på Åmli kommune sin hjemmeside. Her finner man navn og kontaktperson, men ikke hva de ulike lagene og organisasjonene tilbyr. (Er du glemt på listen? Ta kontakt med oss i avisa!)

Barnas turlag (DNT)
Bever Mc. Bønner og Bacon Countryklubb. Dølemo IL . Dølemo Skyttarlag. Dølemoklubben. Flaten Vel. Folkeakademiet i Åmli. Gjøvdal Friluftslag. Gjøvdal og Åmli husflidslag. Gjøvdal Skyttarlag. I.L. Dristug. I.L. Varild. Kor unik
KRIK Åmli (Kyrkjebygda Søndasskole. Mosberg Vel
Nelaug Paintballklubb.
Nelaug Vel. Norsk Folkehjelp. Simonstad Sangkor.
Simonstad Vel. Skogly 4H. Skytehusrabben Vel.
Sprø Frø. Toradargruppa
Tovdal Bygdelag. Trogfjellduren. Tveit Vel.
Vanntårnets Venner.
Øvre Tovdal Fiskelag.
Øvrebygda Vel. Åmli Bygdekvinnelag. Åmli Hagelag. Åmli Jeger- og Fiskeforening. Åmli Kristelige Skulelag. Åmli menighetsklubb. Åmli Mållag. Åmli og Nissedal motorklubb. Åmli Pensjonistlag. Åmli Pistolklubb
Åmli Revy- og Teaterlag
Åmli Skyttarlag. Åmli Speidergruppe. Åmli Trav- og hestesportlag.
Åmli Ungdomslag.

Søndag åpner julegata

INVITERER ALLE: Kom til julegateåpning søndag 3.desember oppfordrer duoen som i år leder det hele. F.v. Eva Bjørnbakk og Bjørg H. Tveit.

Eva Bjørnbakk og Bjørg H. Tveit er klare for julegateåpningen søndag 3.desember. Nå tar de også initiativ til å revitalisere Åmlidagen.

Eva Bjørnbakk og Bjørg H. Tveit utgjør nå lederduoen som organiserer årets julegateåpning.

Gratis grøt
Den tradisjonsrike eventen foregår søndag 3.desember. Her er nesten alle butikkene og spisestedene med og de holder åpent samme dag. En rekke utstillere kommer også for å selge stort og smått fra boder i Gata.
– Det blir tenning av julegrana på Torvet foran Joker. Nisser kommer fra Trogfjell, det blir eventyrstund og gratis grøt til alle barna på Waldemars Børs, sier Bjørnbakk og Tveit.

Lotteri og munker
En rekke utstillere kommer med bugnende boder.
– Her kan man få kjøpt litt av hvert. Munker, lefser, kransekake, Orriflameprodukter, småkaker, tupperware, vårruller, hjemmesydde kjoler, trebenker, håndarbeid og vevde produkter. I tillegg kommer Tovdal Streetfood med smørbrød, og Barnas Turlag med bålpanne og stand. Kommer, gjør også Dristug som skal ha kakelotteri i Gata.
Alle butikkene bidrar med en gave, og det blir trukket vinnere i et felles lotteri på slutten av dagen.
– Og alle barna får en godtepose, sier Bjørnbakk.

Positiv utvikling
Men engasjementet til de to blide damene slutter ikke med julegateåpningen, de har flere planer for vekst.
– Hvis ikke folk stiller opp og bidrar, blir det jo ingenting ut av noe. Derfor håper vi alle vil være med å bidra slik at vi kan mane til aktivitet og en positiv utvikling i bygda, sier Tveit.
For Åmlidagen som tidligere var en suksess av en tradisjon, ser duoen for seg og revitalisere og få til i løpet av neste år.
– Tidligere var det jo en rekke aktører som slo et slag for å få dette til i bygda. Det var billøp, rebus, konsert på bakeritaket og handelsstanden deltok. Det hadde vært skikkelig gøy å få til noe slikt igjen på våren eller sommeren. Det ville skapt liv i bygda, mener de to.

Samarbeid gir vekst
Nå oppfordrer de aktører og eventuelle investorer til å åpne både lommebok og vise engasjement, for å få det hele til å bli noe av igjen.
– Lag, foreninger og andre som ønsker å få noe til, må gjerne ta kontakt med oss slik at vi kan planlegge sammen. Hvis mange deltar, kan vi få dette til igjen, sier Bjørnbakk og Tveit.
Tidligere var det Lions som sto for mye av arrangementet.
– Vi som handelsstand kan ikke få dette til alene, men hvis vi kan få til et samarbeid med flere aktører, kan dette bli win win, ikke minst skape en hyggelig dag for de som bor i bygda, avslutter de engasjerte kvinnene.

Hva er planen for Åmli VGS?

FREMTID: Det pågår nå et arbeid for å konkretisere mulige aktører som etter planen skal munne ut i et stort og robust prosjekt som skal sikre arbeidsplasser og som skal ha evnen til å vokse inn i fremtiden i Åmli. Prosjektleder John Salve Sigridnes fortalte om prosessen til den politiske styringsgruppen forrige uke. Trolig ble også mulige aktører nevnt, siden møtet ble lukket. Til våren ser han for seg et folkemøte, der folk i Åmli får presentert noe konkret som de kan mene noe om.
( Bilde av skolen) 

 

Det skal handle om planene for den videregående skolen i Åmli, for hva gjøres egentlig i prosessen for å få nye aktører på banen frem til nedleggelse i 2020?

 

Sola blinker i elva under brua, nysnøen har så vidt lagt seg i Åmli. Vi skriver 13.november. Inne i rådhuset har politikerne akkurat avsluttet Formannskapet. På dagsorden står nå «Styringsgruppemøte Prosjekt Åmli Videregående», møtet er offentliggjort på kommunens hjemmeside og på innkallingen. Men det står ingenting om at møtet skal lukkes.

Lukker møtet
Inn av døra kommer leder for prosjektet, John Salve Sigridnes. Ordfører Reidar Saga reiser seg og kommer bort.
-Dette møtet blir dessverre lukket, sier han.
Hvorfor, spør vi.
-Dette er første møte i styringsgruppa, og vi vil ikke ha ideene i avisen, sier han.
Vi ber om en lovhjemmel, noe vi ikke får. Det ender med at vi motvillig, må gå.
Kommunen har tidligere gjennomført uofesielle møter mellom formannskap og administrasjon i forkant av utvalgsmøtene, denne praksisen ble avviklet etter at avisen omtalte saken i flere artikler.
LES TIDLIGERE SAK; Prater bak stengte dører

Nå er det også slik at møter i folkevalgte organer i kommunen som hovedregel alltid skal holdes for åpne dører og annonseres på forhånd. 13.november var det også representantene i et utvidet formannskap som samlet utgjorte styringsgruppa sammen med leder av prosjektet for å snakke om Åmli skoles fremtid. At man kaller dette en styringsgruppe, betyr ikke at man automatisk har anledning til å lukke dette møtet, noe vi også informerer medlemmene til stede om i en klage per epost kort tid etter at vi forlater rådhuset.

Det er mange kloke hoder i Åmli som kan være med å tenke høyt rundt dette

Kartlegging
Men en uheldig begynnelse, skal vise seg å munne ut til dialog. Avisen har tidligere presentert leder av gruppen og hans vyer for skolen i avisen. Vi har også ved flere anledninger blitt informert om et folkemøte av ordføreren selv, hvor formålet var å inkludere befolkningen i prosessen, men et slikt møte har aldri blitt gjennomført. Når man nå skal gjennomføre første møte, og man velger å unnlate dette fra offentligheten slik at innbyggerne ikke får anledning til å følge med i prosessen er dette uheldig hvis det ikke foreligger spesielle årsaker til dette om er reelle. Så hvorfor lukke møtet?
Men vi får svar på klagen. Ordføreren beklager at møtet ikke ble varslet lukket på forhånd. Han beklager også hele måten det ble gjort på.
Vi får skriftlig svar på klagen vår av ordfører. han forteller at møtet ble lukket i henhold til kommuneloven § 31-5 og forvaltningsloven § 13-2. For å forklare hva dette betyr, så står det følgende i lovbestemmelsen; Et folkevalgt organ kan vedta å lukke et møte når hensynet til tungtveiende offentlige interesser tilsier det, og det vil komme fram opplysninger i møtet som kunne ha vært unntatt offentlig innsyn etter lov 19. mai 2006 nr. 16 (offentleglova) dersom de hadde stått i et dokument. Og; 2)tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår.” Det er med andre ord, noe som foregår i kulissene.
Men både ordfører og prosjektleder selv, bedyrer at ønske om å informere befolkningen absolutt er til stede. Man er bare varsom nå i en karleggingsfase, sier Sigridnes selv, som slår på telefonen til avisen.

Skal inkluderes
Medfører paragrafene ordføreren her viser til, en realitet i forhold til hva du nå vet om prosjektet?
– Ja. Men jeg har stor forståelse for at befolkningen lurer på hva som skjer i prosjektet, og de skal selvfølgelig inkluderes i prosessen. Men vi er ikke kommet dit ennå. Det var ikke ideer som skulle presenteres i møtet. Vi må ha en forankring først, og nå holder jeg på med en strategisk tilnærming i prosjektet. Det betyr at en rekke ulike aktører blir kontaktet og per nå er det veldig vanskelig å dele denne informasjonen i et åpent møte, for vi har ikke et konkret spor ennå. Det er derfor flere mulige aktører i denne prosessen når vi nå posisjonerer oss, som ikke ville satt pris på å bli omtalt så tidlig i prosessen, sier han.  Samtidig uttrykker Sigridnes en forståelse for avisens rolle med hensyn til åpenhet.
Folkemøte
Det handler slik han forklarer, om å forme rammene for prosjektet og Sigridnes reiser nå rundt, planen er å treffe mellom 50-60 aktører. Formålet er å se på mulighetene i tråd med visjonene for prosjektet, slik at han til slutt kan single ut de mest aktuelle i en sluttfase.
-Det blir sikkert over 100 møter, 95 prosent blir antagelig ikke noe av, sier han.
Men han ønsker befolkningen med.
Så det blir et folkemøte?
-Når vi har konkrete ideer vil jeg gjerne ha innspill – både på epost og gjennom besøk. Samtidig føler jeg at vi som kommune har et ansvar for at et folkemøte er en arena hvor reelle problemer og alternativer drøftes. Vi må spille innbyggerne gode og har også ansvaret for at et folkemøte blir godt fulgt opp i etterkant. Det er mange kloke hoder i Åmli som kan være med å tenke høyt rundt dette, men de fortjener en skikkelig presentasjon av hva de skal mene noe om og komme med ideer rundt, og der er vi ikke helt enda. Men til våren håper jeg at vi har noe konkret.
Da håper vi på «stinn brakke» når vi ber om hjelp fra innbyggerne, for det trenger vi, sier Sigridnes.

Involvering
– Når vi ser konturene av retningen, kan vi presentere dette og få til et folkemøte med verdi og involvering. Det vil også være aktuelt å legge til rette for en digital portal for innbyggerne der de kan komme med innspill, sier han.
Det vil i løpet av vinteren komme opp politiske saker som vil danne noen av byggesteinene for dette prosjektet, ifølge Sigridnes. Han ser for seg at en mulig løsning skal være skissert i løpet av fjerde kvartal 2018.

Stort og robust
-Dette er en liten kommune som nå skal ta fatt på et stort utviklingsprosjekt. Vi har et stort ønske og behov for å være i dialog, og vi skal dele så mye som mulig med befolkningen underveis, lover Sigridnes.
Spillet er altså på flere hester. Målet er at det skal munne ut i seier.
-Det som kommer der oppe skal være stort og robust nok til å erstatte den funksjonen Åmli videregående hadde. Vi må satse på noe med varig verdi, som kan stå på sine egne bein og vokse inn i fremtiden med arbeidsplasser. Det er høy risiko i prosjektet, for det er ikke investert i eksisterende bygningsmasse på mange år. For å selge en slik pakke til en aktør uten følelsesmessige bindinger til Åmli, må man tenke et prosjekt inn i nye rammer. Jeg har lyst til at vi skal lykkes, og dette er en kjempespennende utfordring.
Er styringsgruppen beredt til å være med på å tenke utenfor disse rammene?
-Ja. Det er de, avslutter Sigridnes.

Åmlijenter til semifinale i NM

 

ÅMLI I TET:   Det er Merethe Fogh Lund som har tatt dette bildet av jentene til KSK (med 3 Åmlijenter på laget) De vant, og er dermed kvalifisert til semifinale om 2 uker. Det er Frida Berntsen, Emilie Olimstad og Elise Lund Saga som er fra Åmli. Herrene tapte 3-1 mot Viking og er dermed ute av årets NM.

Jentene til KSK med 3 Åmli-jenter på laget spilte seg videre til semifinale for NM i seniorer i Åmlihallen i helgen. Finalen i Oslo er innen rekkevidde.

I helgen ble det altså spilt to cupkamper i volleyball i Åmlihallen.

 
Markerte seg
De beste norske innendørs spillerne fra Viking i Bergen møtte de beste norske sandvolleyballspillerne fra Beachvolley Vikings, sammen med Dristugs beste juniorer til kvartfinale i NM. Dristug-Viking på søndag og KSK-NTNUI på lørdag. Jentene til KSK hadde med seg tre Åmli-jenter på laget og de spilte svært godt, vant og er nå klare for semifinale i NM for seniorer.
Medtrener på jentelaget, Jostein Olimstad er imponert over jentene sin innsats.
-De hadde greit tak fra første stund. De har vært heldig med trekningen i cupen, for det er ingen garanti at man ikke møter det beste laget tidlig. De spilte en svært voksen kamp i helgen, og de tre åmlijentene markerte seg alle sammen, sier han.

Spennende lag
-De var gode i angrep og mottak og i de viktige fasene av spiller. Det er spennende å jobbe med et lag der ulike personligheter skal fungere sammen. Åmli-jentene trener allerede sammen 25 timer i uka, og spiller kamper sammen. De kjenner hverandre både på godt og vond, men mest godt. De er rett og slett flinke, skryter Olimstad.
Nå var det også slik at KSK vant 3-0 på bortebane og trengte derfor ikke vinne mer enn to sett under helgens kamp.

Valgte Åmli
Mandag denne uken var det ny trekning, og i semifinalen møter KSK laget fra Førde.
– Det blir en bortekamp og en hjemmekamp, det betyr at en av helgene i desember blir det kamp i Åmlihallen igjen, for KSK har valgt å spille cupen i Åmli.
– Dette kommer til å bli en skikkelig spennende kamp, de skal møte ett av de beste lagene i eliteserien. Men jeg tror de har en mulighet til å klare seg. Kommer de videre blir det Cup-finale i Oslo som går direktesendt på TV, det hadde vært skikkelig moro, sier Olimstad.

Flere fra bygda
Mange av spillerne er unge. De fleste er 99 eller fra 2000-kullet.
– Det er en sterk generasjon og jeg har stor tro på dem, sier Olimstad.
Han er også glad for å se at andre folk fra Åmli hevder seg.
-Gina Riisland fra Åmli spilte også i helgen, men hun spilte for NTNUI. Hun studerer i Trondheim og vi volleyballentusiaster i Åmli synes naturligvis det er kjekt å se at Åmli-ungdom fortsetter med volleyball selv om de flytter ut av bygda. Veldig morro at Gina spilte på det tidligere 1.divisjonslaget til Dristug, men at hun nå har tatt steget opp til eliteserien, sier Olimstad.

Tøft for gutta
Det gikk ikke like godt for gutta sin del.
-Vi tapte 3-.1, men nå spilte de også mot Norges beste innendørsspillere. Vi visste det skulle bli tøft, men vi klarte ikke å slå dem denne gangen. Nå blir det heller Tenerife i 3 uker, så vi griner ikke, sier landslagstrener Jetmund Berntsen til Åmliavisa.
Han håper man kan få til cupfinaler fremover i Åmli i årene som kommer.
– Det er stas å avholde dette i Åmlihallen, det kom vel om lag 100 publikummere og dette er et samarbeid vi ønsker å ha fremover med Dristug og Beach Volley Vikings. Det er fantastisk at de yngste juniorspillerne får muligheten til å spille sammen med toppspillere på denne måten, avslutter en positiv Berntsen.

Politiet etterlyser mer tips

 

POLITI:  Margrethe Solvang er politikontakt i Åmli frem til mars. Hun skal være bindeleddet mellom kommune og politi. Hun ber også publikum om å ta kontakt dersom de vet om noen forhold som bør sjekkes ut lokalt. 

-Vi har få registrerte saker på familievold i Åmli. Men det er ingen tvil om at det er misvisende tall her, for med utfordringene i forhold til svekket beredskap ser vi at tallene for rus og psykiatri øker generelt i både Tvedestrand, Vegårshei og Åmli. Mange er også redde for å melde fra til oss når de er bekymret i et lite samfunn, sier lokal politikontakt Margrethe Solvang til Åmliavisa. Nå ber hun publikum om tips.

I den interne statistikken kommer det frem at Åmli har registrert 105 straffesaker i 2016. Hittil i år er tallet 95.

Sola står lavt i Åmli. Inne på lensmannskontoret i sentrum kommer en kvinne med en utstrakt hånd som hun klemmer akkurat passe hardt og ser med et klart blikk inn i mitt.
2-barns moren Margrethe Solvang er egentlig fra Jæren, 37-åringen tok politihøgskolen i Bodø, og har jobbet som politi i Stavanger før hun i 2010 begynte i Tvedestrand. Hun har bakgrunn som både lærer, fengselsvokter, vekter og har utdannelse innen psykiatri. Hun begynte som politikontakt i Åmli i våres, og fyller stillingen til Magne Rønningen i et vikariat frem til mars. Hun dekker både Åmli, Vegårshei og Tvedestrand ut perioden, til vanlig er hun ansatt som politiførstebetjent i Tvedestrand.

Familievold
-Vi har få registrerte saker på familievold i Åmli, dette gjelder også Vegårshei. Men her er det trolig mørketall, for bygdene er ikke annerledes enn andre steder, men det er vanskeligere å få «øye på». Mange er også redde for å melde fra til oss når de er bekymret i et lite samfunn, sier Solvang.
I den gamle straffeloven kunne man maksimalt få seks års fengsel for familievold. I den nye straffeloven, ble straffen langt strengere. Såkalt grov mishandling i nære relasjoner skal kunne straffes med fengsel i inntil 15 år.
Etter den eldre loven var det for en del forhold påkrevd med påtalebegjæring fra fornærmede. Dette har man nå gått bort fra og innført en regel hvor utgangspunktet er at straffbare handlinger skal påtales. Politiet har etterforskingsplikt når det er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold som forfølges av det offentlige. Politiet har full adgang til å anmelde et forhold av eget initiativ når overtredelsen er undergitt offentlig påtale. Noen straffesaker starter med en undersøkelsesrapport som har avdekket en mulighet for straffbare forhold og så blir det skrevet anmeldelse. Politiet kan derfor innlede etterforskning også uten at fornærmede i saken har anmeldt forholdet, men det forutsetter selvsagt at politiet er kjent med det straffbare forholdet.
-For å si det enkelt, så er det politiet som avgjør om det skal opprettes sak eller ikke på forholdet. Før var det ikke valgfritt at fornærmede anmeldte gjerningspersonen, det er det nå. Man kan fortsatt bli innkalt til avhør og som vitne, men det er likevel politiet som er beslutningsmyndighet hvorvidt det skal opprettes sak. Det håper vi kan føre til at flere våger å si ifra, kommenterer Solvang.

Tyveri og nark
I Åmli er det registrert noen voldssaker, tyveri i hytter, men mest går på trafikkforseelser, det er også flere narkotikasaker.
Det ble flere endringer i den nye straffeloven (2015), blant annet er medvirkning til promillekjøring nå straffbart.
Politikontakter i hver kommune er en del av den nye politireformen. Hovedoppgaven til politikontakten er å være bindeledd mellom kommunen og politiet i det forebyggende arbeidet. Det er altså Solvang som skal jobbe tettere og mer systematisk med kommunen. Inngå forpliktende avtaler med kommunen om beredskap og forebygging og ha ansvaret for faste møtepunkter mellom kommune og politi.
Det er hun som nå er bindeleddet mellom politi og kommunen, et felles og systematisk samarbeid skal det være. Tirsdag og torsdag er hun i Åmli, hun er en dag i Vegårshei og resterende tid tilbringer Solvang i Tvedestrand. Som politikontakt må hun legge vekk noe av den vanlige etterforskningen for å være til stede i de kommunene hun server. Hun har besøkt skolen hvor hun har holdt foredrag om nettvett og mobbing, Nav, psykisk helse, helsestasjonen, og voksenopplæringen. Hun skal også holde et foredrag for russen lokalt i Åmli og var også involvert i punktet med radikalisering og terror i forbindelse med den nye planen for folkehelse og levekår som er lagt frem for politisk behandling.
-Jeg synes samarbeidet fungerer bra lokalt, sier hun.

Psykiatri og rus
Solvang har tidligere vært mye i Åmli på patrulje, og hun kjenner en del i den langstrakte kommunen. Så hva er egentlig utfordringene til Åmli kommune sett med politibriller?
-Rus og psykiatri, samt uvettig kjøring er det som er mest merkbart her, sier hun.
Men i den nye planen for folkehelse og levekår, nevnes det ikke at man har innhentet nye tall fra politiet siden sist korsvei da den gamle planen ble lagt. Fra 2013 til 2017 har antall brukere på psykisk helse og rus i Åmli økt fra 30 til 70 personer, samtidig skriver man i planen at det ikke er noen grunn til å tro at det kriminelle miljøet har økt i Åmli. Er dette reelt?

LES ; Plan for et friskere Åmli 
-Det er ingen tvil om at det er noe misvisende tall her, for med utfordringene i forhold til svekket beredskap ser vi at tallene for rus og psykiatri øker generelt i alle de tre kommunene. Politiet er mer sentralisert og ressursene går til de store byene. Åmli hadde et større tilbud før, men vi er bevisst på å oppsøke bygdene i helger, sier hun.
Det er kjente adresser i Åmli som besøkes i forhold til utfordringer med rus og psykiatri.
-I Åmli er det både trafikkforhold, rus og psykiatrirelaterte saker spesielt. Men også vold. I Tvedestrand er det mye tyveri, rus og voldssaker. Hvis man skal rangere de tre kommunene vil trolig Tvedestrand komme på topp i forhold til straffesaker, etterfulgt av Åmli og med Vegårshei på tredjeplass, sier hun.
Utrykningspolitiet (UP) har også sine ansvarsområder, og det er en del saker i forhold til kjøring i utmark, at man rett og slett kjører for fort, og det har også vært ødeleggelser på skolen i forhold til kjøring med ATV og mopeder lokalt.
-Vi har tatt dette opp med ungdommene på skolen i forbindelse med foredraget vi hadde der, for når man må bruke penger på å utbedre skader, så går dette av budsjettet som skal gå til felles goder for alle på skolen. Bevisstgjøring og konsekvenser av handlinger er også viktig å snakke om, sier Solvang.

– Ta kontakt
For å drive sin jobb som politikontakt på en god måte, er tilbakemeldinger og kontakt med befolkningen i kommunene hun server alfa og omega.
-I Tvedestrand har vi gode tilbakemeldinger fra publikum, det gjør også at vi har skjellig grunn til å oppsøke adresser. Vitner melder seg og vi får ofte bedre grep om situasjonen. I bygdene er dette vanskeligere, og jeg ønsker at publikum skal kontakte oss oftere dersom de sitter på informasjon som kan bedre vår tilstedeværelse og involvering, sier hun.
I planen for folkehelse og levekår står det at kommunen kan henvise voldsutøver til Alternativ til vold (ATV), og familier til Familiekontoret i Aust- Agder som er lokalisert. Men til tross for
høye tall på landsbasis var det i 2016 ingen henvisninger til ATV fra Åmli. Vi spør; Hva med vold i nære relasjoner, har man hatt eksempler på at dette er meldt inn i Åmli.
-Ja, det har vi. Men vi håper flere kan ta kontakt dersom de sitter inne med informasjon om forhold som bør ses på. Det kan være alt mulig, men vi er avhengig av tips fra publikum for å rykke ut. Noen er redde for å bli involvert, å blande seg, eller bli vitne i en rettssak, men vi er helt avhengig av at publikum tar kontakt med oss, for det er vanvittige mørketall når det gjelder familievold, og dette gjelder ikke bare Åmli men generelt, sier hun.

”Bygdene er ikke annerledes enn andre steder når det gjelder familievold, men det er vanskeligere å få øye på”

Tidlig innsats
-Publikum kan gjerne ta kontakt selv om det er små saker også, det gjør oss i stand til å se nærmere på vedkommende og gjøre et søk, vi kan også dra på besøk for å sjekke forholdet nærmere ut og da tilfaller det oss gjerne en bedre innsikt, sier hun.
Men Solvang reiser allerede rundt i bygda, ofte som sivil når hun for eksempel skal forkynne rettslige dokumenter for privatpersoner og firma.
-Jeg trives godt i Åmli, og blir godt mottatt. Jeg er en åpen person som vil komme i kontakt med de menneskene jeg skal serve, sier hun.
For at tidlig innsats skal nytte er ungdommen nødt til å ha et godt tilbud, mener Solvang. Det gjelder også de nye flerkulturelle som kommer.
-Hvis ikke blir de bare gående hjemme og rundt omkring. Man må ha mulighet til å involvere seg i lokalsamfunnet. Bli sett. Det er forebygging som er PRI 1 for oss som er politikontakter, og ungdommer må gjerne komme innom lensmannskontoret bare for å slå av en prat de dagene jeg er her, inviterer hun.
Solvang får allerede besøk av folk i Åmli på lensmannskontorets åpningsdager, og det kan være litt av hvert de spør om, alt fra våpensøknad, til råd om sivile rettslige gjøremål.

Nærpoliti i praksis
Denne måneden ble også status for politinærreformen i Agder sendt ut til kommunene. I brevet går det frem at Agder politidistrikt ikke vil være ferdig med omorganiseringen før 2018. Det er også nokså ullent formulert; Konkrete detaljer rundt tjenestetilbudet i den enkelte kommune vil bli utformet av lokalt politi i nær dialog med vedkommende kommune. Lederne av de ulike lensmanns- og politistasjonsdistriktene og lensmannskontorer og politistasjoner i Agder politidistrikt vil være på plass fra 1. mars 2018. De nye lederne vil etter tiltredelse, sammen med politikontaktene, ta kontakt med vedkommende kommune med
tanke på å opprette et godt og forpliktende samarbeid, der det blant annet skal inngås en skriftlig og forpliktende samarbeidsavtale mellom politi og kommune. Forarbeidet til denne samarbeidsavtalen skal politikontaktene være i gang med sammen med kommunene.
Vi spør derfor Solvang; Tror du det er behov for mer politiressurser i Åmli?
– Jeg tror befolkningen lokalt hadde vært tjent med et lensmannskontor som var åpent flere dager, men vi må forholde oss til reformen og gjøre så godt vi kan utfra de ressurser vi er blitt gitt. Denne veien går videre til Telemark, og hvis nå Vegårshei blir lagt ned som en konsekvens av reformen vil det bli store avstander som skal dekkes med få ressurser. Publikum fortjener å ha oss til stede, og jeg er innstilt på å gjøre en god jobb mens jeg er her, avslutter hun.

Les også ukas leder i papirutgaven

FAKTA:
Politiets straffesaksregister (STRASAK). Viser at det per andre tertial 2017 er det anmeldt 211 860 lovbrudd i 2017. Dette er en nedgang på 6,1 prosent i forhold til samme periode i 2016, og en nedgang på 17,6 prosent i forhold til 2013.
Tallene for etterforskede lovbrudd publisert av SSB i oktober i år, viser at det i 2016 ble 319 403 lovbrudd etterforsket, men bare 166 175 lovbrudd ble etterforsket og oppklart. Antallet oppklarte lovbrudd er det minste siden slutten av 90-tallet. Det har også vært et langvarig fall i uoppklarte lovbrudd, da først og fremst lovbrudd som blir henlagt på grunn av manglende opplysning om gjerningsperson.

Kilde SSB/STRASAK

Sykler for livet!

 

Jan i farta: Folk som bor på Nelaug har blitt vant til å møte denne karen i farta. Jan Jørgen Lavransen sykler flere mil hver eneste dag, så sant det ikke sprutregner. Det som tidligere var et ork, har nå blitt lysbetont. Og sjekk det smilet! Jan er gjerne blid som ei fele, der han kommer susende på sykkelen.

Sommeren 2015. Han faller sammen i gangen på Nelaug. En nabo finner ham og med blålys og sirener fraktes han til sykehuset i Arendal. Hjerteinfarktet dreper nesten Jan Jørgen Lavrantsen. Han bestemmer seg. Jan vil leve, ikke dø. Nå begynner kampen og viljen mot et nytt og sunnere liv. Sykkelen fra kona blir redningen. 

I august 2015 var Nelaug-mannen Jan Jørgen Lavrantsen noen få minutter fra å dø. Han fikk en kraftig hjerteinfarkt. Jan reddet livet takket være snarrådige naboer. Dersom ambulansen hadde kommet ti minutter senere til sjukehuset, hadde han trolig avgått med døden. Slik opplevelser gjør noe med folk. Jan har begynt å sykle for livet.

– Det føles som om jeg har fått livet tilbake i gave. Nå vil jeg ta godt vare på det, smiler han. Vi treffer den pensjonerte sjømannen heime i stua på Nelaug en litt grå og kald novemberdag.

Jan sier rett ut at han hadde en usunn livsstil tidligere. Han var så altfor glad i god mat og go`stolen i stua.
– Jeg veide 116 kilo den gangen. Jeg var overvektig og i dårlig form, innrømmer han.

Til sjøs som 15-åring
Men før vi forteller mer om den dramatiske august-dagen, går vi tilbake til start, eller rettere sagt ungdommen. For denne karen har opplevd mye spennende.
Jan kommer fra Treungen, hvor han ble født inn i en søskenflokk på fire.
– Både pappa og flere onkler var sjøfolk. Sjøl var jeg drittlei skolen. Jeg drømte bare om å komme ut i verden, forteller han.
Vi sitter med hver vår kaffikopp i den koselige stua på Nelaug, omgitt av familiebilder og minner fra et begivenhetsrikt liv som sjømann.
Jan var bare femten og et halvt år gammel da han i 1969 dro til sjøs. I første omgang som elev på skoleskipet Sørlandet. Her var han i tre måneder.
Så ble han dekksgutt på M/T Cardo, et skip på 40.000 bruttotonn som ble eid av Arendals-rederiet Jan P. Jørgensen.
– Det var et eventyr. Hele verden lå for mine føtter. Vi seilte mellom Europa og Den persiske gulf. Suezkanalen var stengt, så vi måtte seile rundt hele Afrika. Vi var borte to måneder i slengen.

verden rundt: Jan Jørgen Lavrantsen jobba i maskinen på oljetankeren Navion Oceania i 2010 og -11. Slike skip var arbeidsplassen i 44 år.
verden rundt: Jan Jørgen Lavrantsen jobba i maskinen på oljetankeren Navion Oceania i 2010 og -11. Slike skip var arbeidsplassen i 44 år.

Beskytta av de eldre
– Men var du ikke redd? Etter dagens målestokk, var du bare en guttunge.
– Både ja og nei. Jeg var vel mer oppspilt enn redd. De eldre sjåfolka var flinke til å ta vare på oss førstereisgutter, sjøl om miljøet kunne være tøft noen ganger. Sjømannskirken ble en trygg havn for mange av oss, svarer han.
Jan hadde sjøen som arbeidsplass helt til han runda 60 og ble pensjonist i 2013. Han jobba de første åra på dekk, deretter i maskinrommet. Det skulle bli mange båter og mange seilaser til fjerne strøk på kloden.
Jan viser fram den blå Sjøfartsboka som er full av stempler fra diverse rederier. Boka framstår som et dokument fra den tiden hvor skipene hadde norske flagg og norske sjøfolk. Som et tegn i tiden, slutta han samtidig som supplybåten han jobba på i Nordsjøen, ble flagga ut.
Jan gifta seg med Ellen i 1979. Paret bodde et par år i Treungen, før de flytta til Åmli sentrum og deretter til Nelaug.
– Det er tredve år siden vi bygde hus på Nelaug. Jeg måtte reise til sjøs da grunnmuren var reist og kom hjem da huset stod ferdig bygd, minnes han.
Jan ble altså pensjonist i 2013. Nå skulle han endelig får tid til å nyte livet heime på Nelaug, stelle i hagen og gjøre det han hadde lyst til.
– Den gangen hata jeg alt som hadde med trening å gjøre. Det var nærmest et skjellsord. Jeg hadde også røykt som en svamp, men klarte å slutte for ti år siden, forteller han.

Jan svimte av i ganga ved utgangsdøra. Her ble han liggende hjelpeløs på gulvet, badende i sin egen svette.

– Som et hestespark
Jan hadde ingen grunn til å tro at denne augustdagen i 2015 skulle bli et vendepunkt i livet.
Han stod opp som vanlig, spiste frokost og sa farvel til Ellen, som dro på jobb i Åmli sentrum. Siden det var fint vært, bestemte Jan seg for å klippe plenen.
– Plutselig kjente jeg en voldsom smerte i brystet. Det var som om jeg skulle ha blitt sparka av en hest. Jeg kaldsvetta og heiv etter pusten, forteller han.
Jan la seg på en seng i kjelleren for å hvile. Han trodde det skulle gå over, men opplevde i stedet at smertene bare ble verre. Jan gikk derfor over til naboen Willy Ellingsen.
– Jeg føler meg uvel. Kan du kjøre meg til Åmli legekontor, spurte han. Willy svarte at det skulle han selvsagt gjøre.
Jan ringte så til Åmli legekontor. Her skulle de stå klar til å ta i mot han. Jan ringte også til kona for å fortelle at han var blitt dårlig.
Tilbake i huset ville han finne seg en passende jakke og sko til Åmli-turen. Men så skjedde det fryktelige. Jan svimte av i ganga ved utgangsdøra. Her ble han liggende hjelpeløs på gulvet, badende i sin egen svette.
Da Willy kom opp til huset, fikk han se at Jan lå livløs på gulvet.
– Jan har besvimt. Ring etter ambulanse, ropte han til Øyvind Jomås som tilfeldigvis befant seg i nærheten. Øyvind bor i det andre nabohuset.
Snart dukka Ellen også opp. Hun var livredd for at ektefellen skulle dø.

Jan Lavrantsen-5-NETT

Til Arendal med blålys
Ambulanspersonellet skjønte straks at dette var veldig alvorlig. EKG-undersøkelsen bekrefta at Jan hadde fått en kraftig hjerteinfarkt.
– Jeg husker ikke så mye av det som skjedde. Bare at jeg hadde store smerter og ble sendt med blålys til sjukehuset. Da vi kom ned til Fianesvingen og skulle ut på E18, hørte jeg at de satte på sirena. Da skjønte jeg at det fryktelig dramatisk, minnes Jan.
Vel framme på sjukehuset, ble han sendt rett inn til intensiv-avdelinga og tatt under behandling. Her fikk han blant anna fire stent, det vil si sylindre som føres inn i pasientens blodårer for å åpne innsnevra vev.
– En lege fortalte at jeg trolig ikke ville ha overlevd, dersom jeg hadde ankommet ti minutter senere, sier han.
Jan ble på sjukehuset i fem dager. Så dro han heim igjen. Her fikk han først beskjed om å ta det med ro. Deretter begynte opptreninga etter et program, som han fikk utdelt på sjukehuset.

 
Starten på et nytt liv
– Jeg begynte forsiktig med å gå langsomt opp til Nelaugdammen. Deretter gikk jeg langs tjenna til Vimmeveien, sier han og fortsetter:
– Etterhvert som formen ble bedre, økte også appetitten på å gå lengre og raskere. Jeg gikk runden opp til Øynes eller ned til Flaten.
Det som tidligere var et ork, ble nå lysbetont. Med formen stiger også humøret og overskuddet. Først går han på bilveier, så går han i skogen og så jogger han. Det blir etterhvert lange turer fra Nelaug til Hovdefjell.
Under åpninga av julegata i sentrum i fjor, kunne Åmliavisa`s utsendte med egne øyne observere en svett og blid Jan komme løpende gjennom gata.
– Jeg har jogga fra Nelaug, forkynte han stolt.
For tre måneder siden fikk Jan en strøken sykkel i gave fra Ellen. Det skulle bli starten på en ny epoke i livet som en stadig sprekere pensjonist.
Jan starta med å sykle runden ned til Flaten, opp til Selåsvatn, over til Nelaugkrysset og heim igjen. Så utvida han turen til å omfatte Stavheia.
Men dette var bare starten på en lidenskap, som skulle øke i omfang. I høst har 64-åringen hatt enkelte dagsturer på inntil 10 mil hvor han besøker Tvedestrand og andre steder ute ved kysten.
– Jeg har ikke følt meg så sprek og opplagt siden jeg var en ung mann. Treninga har blitt en viktig del av livet. Men angsten for at det skal skje noe, ligger fortsatt i bakhodet. Derfor har jeg blitt flinkere til å lytte til signalene fra kroppen, avslutter han.

Dette er planen for et friskere Åmli

ÅMLI:  I plan for utvikling av folkehelse og levekår i Åmli  pekes det på både utfordringer og allerede gjennomførte tiltak. (illustrasjonsfoto)

Fra 2013 til 2017 har antall brukere på psykisk helse og rus i Åmli økt fra 30 til 70 personer. Det er mer enn en dobling. Politikerne banket enstemmig gjennom ny plan for utvikling av folkehelse og levekår 2017-2021.

 

Psykisk helse
Det er kommunen som etter folkehelseloven har et ansvar for å fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold. Kommunen skal også etter loven sette i verk de tiltak som er nødvendige for å møte kommunens folkehelseutfordringer.
Ved utarbeidelse av ny plan for 2017-2021 er det tatt utgangspunkt i den gamle planen, men det er også tatt inn egne punkt på vold i nære relasjoner og forhold knyttet til radikalisering og ekstremisme. Men hvordan utjevner man sosiale helseforskjeller, hvordan skal kommunen tenke helse i alt de gjør. Hvordan skal man sikre bærekraftig utvikling og føre-var prinsippet, ikke minst drive holdningsskapende arbeid? Alle disse punktene har man påpekt er bærende elementer for suksess.
Åmli har også en ambisjon om å tydeliggjøre det psykiske helseperspektivet, både i det forebyggende arbeidet i helsetjenesten og i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet, som det heter. Men hvordan skal man få dette til?

Det finnes ingen statistikk for hvordan det er med vold i nære relasjoner i Åmli”

Tilbud
For det første vil man erverve seg en oversikt over helsetilstanden i Åmli og drive tverrfaglig fora for drøfting av aktuell statistikk. Folkehelseprofilen som utarbeides ved Folkehelseinstituttet er et slikt bidrag. Det samme er fylkesmannens kommunebilde, og Ung-data.
Så hvordan står det til i Åmli?
I Åmli kommune er det 460 barn og unge under 20 år. Bred satsing i denne aldersgruppa er vesentlig for å lykkes i folkehelsearbeidet. Og hva har man av tilbud nå? Jo, her listes det opp et variert tilbud av fritidsaktiviteter innenfor kultur og idrett, og et mangfoldig organisasjonsliv. Festivaler, arrangementer og toppturer. Sykkelløypa som planlegges utbedret mellom Åmli og Treungen nevnes som et bidrag hvor man får både fysisk aktivitet og en naturopplevelse. Dølemomarknaden, Heimoverfestivalen, Gjøvdalsdagene, Kulturskulen og aktiviteter i regi av lag og foreninger, er andre positive tilskudd.

 
Unge uføre
Men folkehelseprofilene for 2017 viser at det lyser noen varsellamper. For å måle omfanget av barnefattigdom bruker Åmli kommune lav inntekt som mål. Det vil si husholdninger med en inntekt som er lavere enn 60 % av medianinntekten i Norge. Flyktninger som mottar intro kommer automatisk under denne grensen. Tall fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet viser at Åmli ligger på 14,4 % i 2015. Folkehelseprofilen viser også at kommunen har mange unge uføretrygdede. Tallene på uføretrygdede mellom 18-44 år i Åmli er på 6,3 %, i fylket er tallet 4,5 % og for hele landet 2,6 % Her tilbyr kommunen; næringsutvikling, arbeid og velferdstjenester.

 

Rus
Folkehelseprofilen for Åmli viser også at kommunen har utfordringer innen psykisk helse og rus. For kommunen ligger over landsgjennomsnittet når det gjelder utskriving av legemidler til personer med psykisk lidelse. Dette er utfordringer kommunen har hatt over tid. Resultatene fra Ung-data undersøkelsen 2016 viser at kommunen scorer bra på flere områder, men Åmli ligger høyere enn fylket og landet som helhet på bruk av alkohol og snus. Bare 33 % av ungdommene syns de har et «svært bra» eller «nokså bra» kulturtilbud mot 54 % i fylket og 57 % i landet. 22 % syns de har et «svært bra» eller «nokså bra» kollektivtilbud i Åmli mot 54 % i fylket og 60 % i landet. Det er også en økning innenfor psykosomatiske plager hos barn og unge.
Tjenesten psykisk helse og rus i Åmli har for tiden om lag 70 personer oppført som brukere av tjenesten (tall fra mai 2017). Av disse brukerne er det 43 kvinner og 27 menn. 16 brukere har et rusproblem. Av de 70 er det 18 brukere som er i, eller som skal ut i vanlig arbeid. Det er brukere som har psykisk lidelser og/eller rusutfordringer. Dette har vært et økende antall brukere fra 2013 da antallet brukere lå på om lag 30 personer.
Noe av årsaken kan være at tjenesten er mer kjent og at det er et lavterskeltilbud. Tjenesten oppgir at litt under en tredel av brukerne har rusavhengighet som tilleggsproblem til psykiske lidelser.

 
Vold
I helhetlig rusmiddelpolitikk handlingsplan 2012 – 2016 for Åmli kommune, uttalte politiet ifølge planen at de ikke har holdepunkter for å si at det er verre eller bedre i Åmli enn andre steder når det gjelder alkoholvaner hos ungdom. Det er ikke noe som tyder på at det er noen store endringer nå, står det i planen. Men det foreligger ikke nye tall eller uttalelser fra politiet i saken til ny plan.

SE NY SAK: Dette er status for Åmli; Politiet ber publikum om tips
Etter alkoholloven er kommunen pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Staten anbefaler at kommunen utarbeider en Helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan hvor den alkoholpolitiske planen inngår.
Åmli har en gruppe som sliter med ulik form for rusproblem, og noen av disse har et miljø hvor de ruser seg sammen. Andre ruser seg alene. Barnevernet arbeider i forhold til rusproblematikk knyttet til omsorgssvikt i barnefamilier. De melder at det er forekomsten av saker med utøvelse av vold som har økt mest generelt i landet. Det betyr ikke nødvendigvis at det utøves mer vold nå enn tidligere, men at temaet har hatt stort fokus i det offentlige rom og at anmeldelser og etterforskning av slike saker har økt som et resultat av etableringen av barnehusene, står det videre.
Det finnes ingen statistikk for hvordan det er med vold i nære relasjoner i Åmli, men barnevernet opplever at barns helse blir negativt påvirket av blant annet foreldrekonflikter og vold, står det.

 
Overgrep
I Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2014-2017 beskrives det at det anslagsvis er mellom 75 000- 150 000 mennesker som årlig blir utsatt for vold i nær relasjon. Hvert år oppsøker mellom 6-8 000 mennesker krisesentertilbudene. I 2012 overnattet 1929 kvinner og 117 menn på landets krisesentre. I 2014 bodde 1507 barn på krisesenter, halvparten av barna var under fem år. 59 prosent av barna hadde innvandrerbakgrunn.
Åmli har hatt informasjonsmøte med Senter mot Seksuelle Overgrep- Agder (SMSO), og kommunen gir tilskudd til Aust-Agder krisesenter. Kommunen kan henvise voldsutøver til Alternativ til vold (ATV), og familier til Familiekontoret i Aust-Agder som er lokalisert i Arendal. Men til tross de høye tallene på landsbasis var det i 2016 ingen henvisninger til ATV fra Åmli.

Melder saker
For å bekjempe vold i nære relasjoner i årene som kommer ønsker man i Åmli å øke kompetanse i barnehage, skole, helsestasjon, helsetjeneste- og omsorgstjenestene, samt voksenopplæringen. Ikke minst utarbeide rutiner på hvordan man melder saker til barnevernet. Man skal ha på plass det som kalles tidlig intervensjon og forebygging som kan søkes om via familiekontoret eller som et tiltak innen barnevern eller helsestasjon. Ikke minst henvise kvinner og menn som har vært utsatt for vold til krisesenter. Henvise voldsutøver til ATV eller sinnemestringstilbud og arbeide med holdningsskapende arbeid, informasjon og foreldreveiledning. Dette ønsker man også å få inn som jevnlige drypp på aktuelle arenaer i kommunen.

Planer fremover
Så hva har vi, og hva er det vi skal ha på plass?
I Åmli arbeider man allerede med prosjektet ”Tidlig innsats og trygg oppvekst” for barn (0-18 år) i familier med levekårsutfordringer. Man arbeider også med BTI – Bedre tverrfaglig innsats ovenfor barn, unge og familier som bekymrer. Dette er en samhandlingsmodell for å bedre den tverrfaglige innsatsen i og mellom tjenester. Babysvømming og massasjegrupper for de aller yngste eksisterer også allerede. Det samme gjør Los-prosjektet som skal øke gjennomføringen i videregående opplæring. Åmli har arbeidsrettede tiltak i regi av NAV, samt varig tilrettelagte arbeidsplasser på Proflex. Åmli er også en AV-OG-TIL kommune og en røykfri kommune. Åmli har frisklivssentral og frivilligsentral.
I tiden fremover vil kommunen ifølge planen, arbeide for å forebygge alkohol, narkotika og tobakksbruk blant innbyggerne. Man vil ha fokus på fysisk aktivitet, tilrettelagt arbeid, hjelp fra ungdomsarbeider, miljøterapeut eller boveileder. Man skal videreføre stillinger innen kommunalt rusarbeid ut over tilskuddsperioden i 2017. Man skal ansette en kommunepsykolog (man har allerede fått midler til dette i 2017 Red.anm.) og drive forebyggende tiltak i regi av frivillige lag og organisasjoner. Man vil utarbeide brosjyre til befolkningen. Opprette en felles stilling som LOS og SLT koordinator og fortsette med frisklivssentra.

Ekstremisme
Når det gjelder ekstremisme og radikalisering vil man arbeide videre med å implementere BTI modellen i barnehage, skole og andre tjenester som har kontakt med barn, unge og deres familier slik at risikoutsatte familier fanges tidlig opp. Prosjektet «Kompetanse for mangfold» som er igangsatt i samarbeid med UIA, der barnehage, skole og voksenopplæring deltar – skal videreføres.

 
Kokk i barnehage
Andelen tospråklige barn i Beverborga barnehage er ifølge planen på 39 %. Dette er en berikelse for barnehagemiljøet, samtidig møter de tidvis store utfordringer i forhold til språk og kulturforskjeller, står det. Barnehagen ønsker å ha en kokk som kan legge til rette for ernæringsmessig fullverdige måltider hver dag.
Planen kom opp til behandling i Formannskapet tirsdag forrige uke, onsdag denne uken gikk også planen enstemmig gjennom i kommunestyret.

DETTE ER IKKE GJORT: 

Man har ikke fått ekstra oppfølging på helsestasjonen, det er ikke blitt en åpen barnehage slik at man kan komme sammen med foreldrene to ganger i uka. Det er ikke opparbeidet en stilling for miljøarbeider på skolen. Det er ikke skolelege. Det er ikke opprettet en arbeidsgruppe for å utvikle det tverrfaglige samarbeidet rundt barn og unge. Det er ikke innført barseltrim eller organisert eldretrim for hjemmeboende. Det er ikke innført tilbud om måltid i skoletiden. Det er ikke gitt kostholdsveiledning til barn og voksne og det er ikke lagt til rette for en aktiv skolevei og utarbeiding av ny stoppeplass for buss og bil.

DETTE ER GJENNOMFØRT:
I forrige plan ble det laget en liste over tiltak. Dette skriver kommunen at de har gjennomført:
Foreldreveiledningskurs, prosjekt tidlig innsats. Full barnehagedekning, 5-dagers skoleuke. Uteområde på skolen er styrket, og det er innført mer lavterskelpreget aktivitet i skolehverdagen, De har videreført kurset; Kjærlighet og grenser. Skolen gir pedagogiske tiltak som fremmer skoleprestasjonene høy prioritet. Ansvarliggjøring av foreldre ved å informere om skolens forventninger til deres oppfølging av skolearbeidet. Frisklivssentralen er åpnet, men har ikke fast drift og har foreløpig et lite tilbud. Har opprettholdt gode eksisterende tilbud for fysisk aktivitet. Kommunen har gitt høy prioritet til frivillige lag og organisasjoner som har et inkluderende fysisk aktivitetstilbud. Har videreført sunne matvaner i barnehagen som følger anbefalingene fra Statens ernæringsråd. Har tilrettelagt for arbeid med felles sosiale møteplasser gjennom hele livet.

HVA HAR VI? 
Psykisk helse/rus har totalt 3,6 årsverk fordelt på fem personer. Tre av disse har relevant videreutdanning innen psykisk helse eller rus. Psykisk helse og rus får veiledning fra DPS ca. hver sjette uke, mest i forhold til psykiatri. Det er behov for mer veiledning i forhold til rusproblematikk. Psykiater er i Åmli om lag to ganger i halvåret for å veilede legene.

BEHANDLING: 
Alle kan henvises til kommunal psykisk helse og rustjeneste, eller brukere kan ta kontakt selv. Eget søknadsskjema ligger på kommunens hjemmeside. Brukere i Åmli som har behov for poliklinisk oppfølging må reise til Tvedestrand eller
Arendal.

 

Vil fremme lokalkokker med matsalg

ETTERLYSER LOKALE KOKKER: Viggo Hansen utenfor Proflex i Åmli, han har flere ideer på hvor man kan etablere et utsalgssted for lokal produsert mat i Åmli som kan selges til både turister og fastboende. Nå etterlyser han lokale kokker som ønsker å være med på prosjektet.

Viggo Hansen har en idé, han håper på å kunne få matglade lokalkokker til å lage heimelaga mat som kan selges i Åmli.

Han har en tanke, men så er det dette med tiden som ikke strekker til… Men han klarer ikke å legge bort planen, den rugende ideen om å få noe ekte og heimelaga til i bygda.

 
Gørrgod mat
Så er du en som elsker å lage mat, som har noen gode oppskrifter som venner og familie «kyter» av. Eller kjenner du noen som er gørrgode til å lage mat, så vil han gjerne høre fra deg.
-Karis kaker, Tordis komper, Knuts fiskekaker, Karls saft, Anjas brød og Gerds kjøttkaker. Mulighetene er mange, mener Hansen.
Han tror mange kunne tenkt seg lokalprodusert mat i bygda.
-God heimelaga mat vil ha et marked uansett, tror jeg. For hvis den er god, vil folk ha den. Jeg kan ikke skjønne at det ikke skal være mulig å få solgt den lokalt, sier Hansen.
Men hva med retningslinjene for hva Mattilsynet setter for håndtering av mat som skal selges?
-Vi har i mange tilfeller før vært i kontakt med Mattilsynet da vi drev kantine, og de har vært veldig hjelpsomme. Vi har bedt dem opp på et møte, og de kommer med råd og retningslinjer for hva vi må ha på plass for å følge reglene. Vi må sende inn søknad og rådføre oss, sier han.

 
Fremme lokalmat
Formålet med eksperimentet er ikke å bli rik, men å få til noe positivt i bygda.
– Jeg tror det finnes flere eldre, både menn og kvinner som er pensjonister som er aktuelle. Folk som er gode til å lage mat, er ofte glad i å lage den også. Så hvis man har tid, og lyst til å være med å fremme lokalmat, er det bare å si ifra, kommer det fra Hansen.
Det passer kanskje ikke så dårlig nå som boka; ”Mat og tradisjoner i Åmli – med oppskrifter, har kommet i nytt opplag heller, smiler Hansen.
Han understreker at planen er i tenkeboksen ennå, men uten planer – ingen realisering heller, som han sier. Og han ser for seg flere løsninger som kan være mulig.

 

”Lokale matvarer tilvirket med omsorg og kjærlighet”

Lokalisering
– Enten kan man lage et koselig hjørne i gjenbruksbutikken, der vi selger lokalvarene. Men først må vi få på plass en frys, kjøl og fine hyller slik at vi kan presentere varene på en riktig og god måte. Et annet alternativ er å snakke med huseier som eier bygningen Gjenbruksbutikken ligger i, der er det også et lokale i kjelleren med vindu mot elva. Her kunne vi også innredet et utsalgssted. Det er også en mulighet å snakke med huseier der Piano Interiør nå ligger, innenfor der er det slik jeg forstår et kjøkken, og mot «Living Water», var det tidligere et gatekjøkken. Der kunne man også brukt kjøkkenet, og det er plass til et par bord, og det er luke ut mot Gata, hvor kunder kunne hentet mat, eller satt seg inn for lunsj. En siste mulighet er at de som ønsker å lage mat, kommer for å lage den på kjøkkenet der, eller borte på Proflex, når vi har hatt en oppussing på kjøkkenet her. Alt må godkjennes av Mattilsynet selvfølgelig, men da kunne vi fått til en møteplass for folk som ønsket å lage mat sammen, samtidig som vi fikk solgt ut lokalmat i bygda. Jeg tror ikke vi ville blitt rike, men vi skulle nok fått det til å gå rundt, mener Hansen.

Turistvennlig
Det viktigste for meg er ikke at det er meg som gjør dette, for vi har da nok å henge fingrene i, ler han. Men hvis andre interessenter som allerede har kjøkken og vil gå inn i et samarbeid for å få realisert dette, er jeg positiv til å begynne en dialog.
Det er med andre ord en del arbeid som gjenstår, men Hansen har trua på prosjektet.
Tror du dette er noe som vil appellere til turister og hytteeiere?
– Det er ikke fritt for at mange hyttefolk og turister også setter pris på å kunne ta med seg hjemmelagde kjøttkaker på fjellet fredags ettermiddag, istedenfor boksmat. Vi har jo åpent til 5, og da er det god trafikk gjennom her, smiler han og legger til;
– Jeg tror lokale matvarer tilvirket med kjærlighet og omsorg, mat som er godt – vil fenge mange. Jeg ønsker også å merke matvarene med hver enkelt kokk sitt navn, det skaper identitet og man vet hvem som har laget den, avslutter han.

Kan Branntilsynet stenge kirken?

SENTRUMSKIRKA:  Åmli Fellesråd har kommet med sin årsmelding. Her påpeker de dårlig økonomi, manglende brannsikring, dårlig vei opp til kirken som ikke er tilfredstillende og at rydding og hogst langs veien fortsatt ikke er gjort. 

Østre Agder brannvesen hadde tilsyn med Åmli kirke allerede i 2012. I Fellesrådets årsmedling som kom som referatsak til kommunestyret før potten av penger skal fordeles, skriver de at et pålegg fra Branntilsynet kan føre til stengt kirke. Men stemmer egentlig det?

 

Vi skal altså til årsmeldingen for Åmli Fellesråd. Etter et branntilsyn i 2012, kom det altså en henvendelse fra Østre-Agder brannvesen der Fellesrådet skriver at de ble utfordret på å styrke kirkenes brann- og tyverivarslingsanlegg senest i 2014, dersom ikke dette ble gjort – ville det komme pålegg. Til nå er dette gått gjennom som avvik i rapporten, og det er ført på Fellesrådets handlingsplan.
Tiltaket var på agendaen etter innhenting av tilbud i både 2014 og i 2015, og det ble søkt om midler av Åmli kommune. Men dette er ifølge årsmeldingen til Fellesrådet ikke innvilget, og kirkene står fortsatt uten brann – og tyverisikring. Kirkevergen regner med at det vil komme et pålegg fra Branntilsynet i nærmeste fremtid.
-Dersom det ikke vil bli installert godkjent brannsikring, kan vi risikere at Branntilsynet stenger kirkene for arrangement, det gjelder både gudstjenester og gravferder, står det i årsmeldingen som derfor også kan danne grunnlag for en sak til budsjettet.

Minsterkrav
For å luke bort en ting med en gang, Branntilsynet har ingenting med tyverivarsling å gjøre. Dette får vi oppgitt når vi tar kontakt med Østre Agder Brannvesen for å høre hva de har å si om saken. Vi spør rett og slett hvor lenge Fellesrådet kan føre dette som avvik, og om utsagnet om at Branntilsynet vil stenge kirken er reelt?
-Nei, vi kan ikke stenge en kirke så lenge de oppfyller minstekravet i forskriftsteksten. Det skal være fare for liv og helse hvis vi går til dette steget. Åmli kirke har installert røykvarslere og har dermed oppfylt minstekravet om brannvarsling i forhold til byggteknisk forskrift. Det som står i rapporten fra 2012 er et krav om brannvarsling, ikke brannalarmanlegg. Men vi anbefaler kirkene, uansett størrelse, å installere automatisk brannalarmanlegg med direktekobling til 110 sentral for tidlig varsel av et branntilløp. En kirke har svært høy kulturhistorisk verdi og en tidlig innsats ved brann vil øke mulighetene for å berge kirken betraktelig. Det vil også øke personsikkerheten under bruk, sier branningeniør og verneombud i Østre Agder Brannvesen, Jan Erik Øygarden til Åmliavisa.
Øygarden forklarer at det i forhold til brannvarsling i kirker, går et skille på 600m2 på om du kan ha røykvarslere eller brannalarmanlegg. Forskriftsteksten sier følgende; «Byggverk i risikoklasse 5 med samlet bruttoareal inntil 600 m2, og hvor rømningsveiene er oversiktlige og fører direkte til terreng. Røykvarslere må plasseres i alle rømningsveier og fellesarealer.» Samme regler gjelder altså for de to andre mindre kirkene i Tovdal og Gjøvdal. Røykvarslere er minstekrav.
Så er det også slik at det i kirkeloven står følgende; Kirkene er soknets eiendom. Forvaltningen av kirkene hører under kirkelig fellesråd, med mindre annet er bestemt av departementet. Kirkelig fellesråd har dermed ansvaret for bygging, drift og vedlikehold av kirker, og dermed også for brannsikringsarbeidet.
Det er også laget en veileder til sikring av kirkebygg, denne veilederen er introdusert til alle kirkevergene i Østre-Agder fra Østre Agder Brannvesen, til hjelp i arbeidet med å sikre kirkene.
-Når det kommer til sitatet stenging av kirken så er dette tatt fra brann og eksplosjonsvernloven. Det er et tiltak vi kan bruke hvis objektet ikke oppfyller pålegg gitt av myndighetene, eller hvis det er fare for liv og helse. Åmli kirke har som sagt installert røykvarslere og oppfyller minstekravet for brannvarsling, sier Øygarden.

Dersom det ikke vil bli installert godkjent brannsikring, kan vi risikere at Branntilsynet stenger kirkene for arrangement, det gjelder både gudstjenester og gravferder

Hva med veien opp?
Men utfordringene som påpekes i årsmeldingen, stopper ikke der.
Det ble i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel, sendt et opprop fra Åmli Fellesråd i 2006 for å markere at adkomstvegen til Åmli kirke var utilfredsstillende. Ingenting skjedde. Men i 2012 kom saken atter på banen i forbindelse med et forslag til planprogram for kommunedelplan for Åmli kommune — der man skulle se på en mulighet for utviding av Åmli kirkegård og ny adkomstvei til kirken. Kirkevergen sendte dermed et nytt opprop på at veien ikke er tilfredsstillende. Men, dette er ikke kommet inn på kommunedelplanen for Åmli kommune, ifølge årsmeldingen.
Hvorfor, lurer vi på?
Enhetsleder Kristin Mood i Åmli kommune får spørsmålet. Hun sender oss saksutgreiing for kommunedelplanen datert oktober 2014. Her står det; «Det har opp gjennom åra vært arbeidet med å finne en god vegløsning for kirken, ingen har så langt funne et “colombi egg”. Vi har derfor måttet slite med eksisterende veg med sine svakheter som vi alle kjenner. Det har heller ikke i arbeidet med denne kommunedelplanen lyktes å finne en trace som løser problemet uten at nye vanskeligheter oppstår.»

Hva med lovet hogst?
Så skal vi til rydding og hogst. Kirkevergen skal også ha meldt fra til Opplysningsvesenets fond (OVF) hvor man ba om rydding av skog og kratt langs vegen til Åmli kirke allerede i 2013. OFV skal ha vært på befaring i 2015 sammen med kommunen og grunneier, og det skal ha blitt planlagt hogst og rydding, men i følge fellesrådet er ingenting gjort her heller, ennå. Og vi skriver 2017…
Vi tar derfor en telefon til Åmli kommune og skogbruksrådgiver, Olav Vehus for å høre hva som har skjedd.
-Hvis OVF vil påta seg å rydde i området, må de kontakte entrepenør og bestille arbeidet. Dersom de gjør sin del av arbeidet, blir det vanskelig for kommunen og ikke ta sin del. Men det ene avhenger av det andre, svarer Vehus.
Vi snakker med representanten for OVF i Aust-Agder, Fredrik Lindemann som er leder for Clemens skog.
-Vi har hatt et skifte av forvalter hos oss, og da kan det hende at denne saken har falt mellom to stoler. Vi tar kontakt med kommunen nå for å få på plass en ny konklusjon, svarer han. Så vil tiden vise om øksa faller i kirkens favør og at det skjer noe snart.

 
Mindre folk
Så skal vi over til deltagelse på kirkebenkene. Fra 2015 til 2016 har antall deltagere på gudstjenestene i Åmli sunket med over 1000 personer.
Tallet listet opp i statistikken for hovedgudstjenester i 2015 viser 2774, mot 1757 i 2016. Men nå er det også avholdt 7 færre hovedgudstjenester i samme periode (46 mot 39) noe som gjenspeiler tallet. Det var 17 gudstjenester med nattverd i 2015, og 16 i 2016. Det var 10 familie og barnegudstjenester i 2015 og 8 i 2016. Det ble døpt 10 barn i Åmli sokn i 2016 og 12 i 2015. Tallene for Gjøvdal sokn er 4 i 2016, og 6 i 2015. Det ble viet 4 i Åmli sokn i 2015, og ett i 2016. Begravelser holder seg jevnt med 20 i 2015 og 21 i 2016. Men når det gjelder deltagere på musikk og kulturarrangementer er det en økning i Åmli sokn med 385 i 2016, mot 262 i 2015. I Gjøvdal ser vi av statistikken at det er 60 i 2016, mot 0 i 2015. Det var 10 personer som melte seg ut av kirken i 2016 tilhørende Åmli sokn, mot 2 i 2015. Tallene for Gjøvdal sokn viser 0 begge år.

 
Stram økonomi
I denne årsmeldingen til Åmli Fellesråd kommer det også frem at tema for 2016 har vært arbeid med en stram økonomi og reduserte budsjetter, der fellesrådet har måttet gå til oppsigelse og reduksjon av stillinger.
Kirkevergestillingen er redusert fra 100 % til 80% ,organiststillinga fra 60% til 55%. Sommerhjelpsstillinga er blitt fjerna, og driftsavtale på Tovdal kirkegård er redusert. Sekretærstillinga ble redusert i 2014 og eksisterende driftsavtale på Tovdal kirkegård ble sagt opp, og det ble lyst ut på ny.
En ny forenkla driftsavtale ble avtalt med færre oppgaver og det ble inngått en forenklet avtale med sommerhjelp i ferier, står det.
Kirkevergen har også inngått en avtale med Nav om arbeidstrening på gravplassene, i tillegg er det kommet på plass en avtale med Kriminalomsorg i frihet, der Åmli kan tilby arbeid og aktivitet til personer som skal sone samfunnsstraff. Men begge disse avtalene er ustabile, fordi avtalene går over korte perioder og det kan gå lang tid mellom hver avtaleinngåelse. Til tross for nedbemanning, skrives det i årsberetningen at det er et godt og positivt arbeidsmiljø i staben. Tilbud om jevnlig kompetanseutvikling og faglig påfyll er derimot blitt veldig redusert som følge av stram økonomi. Nedbemanningen har også resultert i at gjerdene rundt kirkegården, som har behov for å bli malt – er blitt nedprioritert.
Likevel skrives det i årsmeldingen at kirkegårdene er svært pene og ordentlige. Og at mange brukere kommer gode tilbakemeldinger.

Slitt og kald
Det er omlag 70 verna gravminner på Gjøvdal kyrkjegard. Disse er enten i privat eller i fellesrådets eie. Kapasiteten på kirkegårdene er ok, men det nye feltet på Åmli kirkegård minker fort og en utviding av kirkegården er meldt inn til Åmli kommune i sammenheng med kommunedelplanen og denne er i motsetning til den dårlige veien, tatt med. Man ser dermed for seg en utviding i løpet av en 10 års periode.
Fellesrådet mener også at maskinparken begynner å bli slitt. Det har ifølge årsmeldingen vært mange år siden det er investert i noe. Når det gjelder kirkene i bygda, så ble Tovdal kirke restaurert og malt i 2014. Det samme var tilfellet med Åmli kirke i 2012. Nå er det Gjøvdal kirke som trenger både rehabilitering og utvendig og innvendig maling.
Åmli kirke har også et slitt gulv som trenger maling, det samme gjelder noe av veggene. Kirken er også kald, men ved å bruke elektrisk vifte klarer man å heve temperaturen i forkant av gudstjenester så ikke folk skal fryse.